Vinnerliste

Du får masse råd her noe som er bra. Det er bare det at som jeg nevnte i første innlegget mitt her at jeg er opptatt av at man ikke kompliserer og gjør ting mer omstendlige enn hva som er nødvendig. Veldig mange er opptatt av vekt. Jeg selv har også blitt dette mer bevisst med årene. Nå vet ikke jeg hvor langt du går eller skal gå i forbindelse med overnattingsturene dine, men dersom dette ikke er så lange distansen har det etter mitt skjønn mindre betydning. Av og til tenker jeg at dersom man som nybegynner tar til seg alle velmenende råd kan man fort få inntrykk av at man MÅ bare ditt og datt. Jeg vil understreke at disse rådene virkelig er velmente også. Det er dog ikke så veldig mye man MÅ ha for slike turer jeg hadde inntrykk av at det var snakk om her. Hvis utgangspunktet (slik jeg forsto det i første posten din her)er ei helg i telt om høsten har du sikkert det meste du trenger. Du har kanskje ei lue og en gammel ullgenser liggende? Bruk dette! Utvalget ditt kan utvides og fornyes etterhvert. Du ender kanskje bare opp med å måtte kjøpe et sett ullundertøy? Du må jo strengt tatt ikke ha dette heller, men litt mer klær enn om sommeren er nok kjekt. Jeg vil også nevne at det var ikke meningen å være negativ, bedreviter eller trekke noen råd i tvil. Jeg vil bare at det enkle friluftslivet fremdeles skal være enkelt!

https://turhistorie.blogspot.com/ 22.08.2013 - 25.08.2013 Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, er hele 1969 km2 og er den tredje største nasjonalparken i Norge. I tillegg grenser seks landskapsverneområder til Reinheimen og tilsammen er verneområdet på 2600 km2. Så her er det store områder for de som måtte ønske å jakte, vandre eller fiske. En av hovedgrunnene til å opprette nasjonalparken var å ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen. Men denne helgen kunne villreinen leve trygt, vi skulle prøve oss på ørreten. Slik reinjakta forgikk i gamledager. Når jeg ikke er på tur bruker jeg mye av tiden min på internett der jeg ser etter informasjon om nye turmuligheter. Her om dagen kom jeg over noen bilder fra ei hytte som heter Trollbua. Inne i hytta var det papirkopier av fisker som hadde blitt tatt i nærheten, der den største hadde vært 3,5 kg. At den ble tatt i 1943 gjorde ikke så mye. Jeg klarte såvidt å tyde skriften på bildet og kunne lese i hvilket vann den hadde blitt tatt. Da var det avgjort, neste turmål var satt. Kristian som har vært med på et par turer tidligere i sommer var også lysten på å bli med denne gangen. Her snakket vi virkelig om høyfjellsfiske, de vanna som vi skulle viske i lå på ca 1400 meters høyde. Trollørret i villreinens rike. Nok til å få en fjellfisker gira, jeg måtte bare hit. Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i norge. Da vi parkerte i Brøstdalen var det blå himmel og steikende sol. Det var ikke mange bilene som stod parkert her. Dette er et vanlig startpunkt vist du skal rusle til Vakkerstøylen eller Pyttbua og det er godt besøkte områder i disse tider. Vi skulle til et område som ikke var "DNT styrt" og hadde forhåpentligvis ikke den samme trafikken. Da vi begynte å gå mot Trollbua var noe av det første som skjedde at vi skremte opp 8 ryper fra ura, en fin start, men det var ørreten vi hadde kommet for. Det ble et litt svetting i begynnelsen med bratt oppstigning for to slitne vandrere som hadde pakket litt for tungt, ikke noen "gramjegere" på denne turen. Da vi kom frem til Trollbua hadde klokka blitt ca 21.00, solen hadde snart gått ned og vi kunne til vår store glede konstatere at hytta var ledig og stod åpen. Ei lita sjelfull bu med to senger, et bord med noen krakker og en vedovn. Alt som skal til for å gjøre to fjellfiskere fornøyd. For et supert tilbud dette er for friluftsfolk, all respekt til de som gjør dette mulig. Resten av kvelden brukte vi på å blant annet å lese og skrive i hytteboken. Det kunne virke som at Trollhytta til tider var godt besøkt, men det skjedde stort sett i helgene eller fellesferien. Det var tydelig at det var populært å fiske i disse områdene, men der var ingen som hadde skrevet om fangst av fisk av noe særlig størrelse. Ut på natten fikk vi oppleve en nydelig måneoppgang, og det var to fornøyde karer som sovnet i hver sin seng etter et solid måltid og noen kalde pils. Det var jo viktig å lette vekten på sekken så fort som mulig. En godt brukt innfallsport til Pyttbua og Vakkerstøylen. Ikke provoser hunden! Litt for tunge sekker på denne turen. Utsikt mot Ulvådalsvatnet. Så var vi ferdige med de verste bakkene, da er det vel fortjent med en liten pause. Er vi fremme snart? Kristian går de siste meterne mot Trollbua. Å den var ledig! "Skrytefisk" fra 40 tallet. Trollbua. Kveldstemning. Så kom månen. Ikke helt treffsikker. Neste dag stod vi opp i 10 tiden, pakket sekken og gikk den siste etappen mot Heimste og Inste Glupvatnet. Dette var en kort etappe og vi brukte ikke mer enn en liten time før vi fant en duganes plass til å slå opp teltene på. Da jeg tok mitt første kast med haspelutstyret vart det fangst umiddelbart, en ørret på ca 350 gram, en god start. Da Kristian skulle kaste ut endte det hele med ei enorm floke på senen. "Dette gidder jeg ikke" sa han og fant frem oteren, kontroversielt tenkte jeg og så skeptisk bort på han. Vi visste begge hva som var på gang. Det var duket for en god gammeldags kamp mellom oter og fiskestang. Dette skulle jeg vinne. Det tok ikke lang tid før Kristian hadde landet sin første fisk, en fin hallkilos ørret. Mer fisk ble det ikke den dagen, så vi kan vel si at det ble et uavgjort resultat den første runden. Jeg fikk faktisk prøve oteren en runde, men det endte opp med vassing i iskaldt vann for å løsne på våtfluene som hadde satt seg fast i bunnen. Imponerende! Ut på kvelden ble de to fiskene stekt. Med kokt ris og rikelig med krydder smakte det fortreffelig. Vi koste oss her opp i høyden, steinete terreng og krystallklart vann, akkurat slik vi liker det. Jeg har aldri fisket så høyt over havet før, ca 1400 meter er rekord for min del. Vi pakker sammen etter ei herlig natt på Trollbua. Utedass i ordets rette forstand. Panoramabilde av Trollbua. Trollkyrkjetjønna Kristian går mot Glupvatna. Heimste Glupvatnet. Sånn utsikt må nytes. Leir etablert. Så satt den første fisken. Fornøyd! Så ble det en oter mot stang konkurranse. Kristian fisker ivrig med oteren. Første runde endte uavgjort. Oter er tydeligvis ikke helt min greie. Vassing på ca 1400 meters høyde er kaldt. Det viktigste på tur er å slappe av. Kokken. Stekt ørret. Heldigvis var ikke denne måka like truende som den vi traff ved Tjønnebu. Neste dag startet med en solid frokost og flere kaffekopper enn vi strengt tatt hadde godt av. Ut over dagen og kvelden fisket vi oss rundt begge Glupvatna og to navnløse vann ikke så langt unna. Resultatet ble 6-0 i favør oter. Et par napp ble det, men ingen ørreter endte sine dager grunnet meg. Jeg måtte bare innse at tapet var et faktum og kunne bare gratulere Kristian med seieren. Kanskje jeg må kjøpe en oter også? Fungerer tydeligvis veldig bra. Før så vidt jeg har kommet i gang med fiskingen hadde Kristian allerede landet sin første for dagen. Ørret under landing. Ikke av de største, men fin steikefisk. Kristian ser mot Inste Glupvatnet. Oterfiskeren i aksjon. Haspelutstyret var ikke like effektivt. Vi er på veg over en liten høyde for å komme til to navnløse vann. Utsikt mot Inste Glupvatnet. Vi hadde sol og blå himmel hele turen. Så høyt oppe ligger det snø enkelte steder så og si hele året. Navnløst vann nummer 1. Oteren leverer igjen. Her var fisken tynn. Den fikk leve videre. Ørret trygt i håven. Nærmest er navnløst vann nummer 2, lengst vekke er Heimste Glupvatn. Leiren. Enda mer hviling. Pølselunch er luksus. Måtte vasse denne kvelden også, for å redde en Panther Martin. På søndagen strålte fortsatt solen og vi pakket sammen sakene etter frokosten var fortært. Vi brukte ca to timer tilbake til bilen og når vi gikk forbi Trollbua stod den fortsatt ledig. Da vi kom til parkeringsplassen var det betraktelig flere biler enn da vi kom. Sikkert mange av de som skulle på tur til Pyttbua eller Vakkerstøylen. I løpet av disse dagene hadde vi ikke møtt en eneste person siden vi forlot parkeringsplassen. Selv om det alltid er kjekt å møte likesinnede friluftsfolk, gir det en ekstra dimensjon med turen å være helt alene. Det å føle at man har all denne naturen helt for seg selv i noen få dager er særdeles tilfredsstillende for to fjellfiskere som oss. Vi var hvert fall veldig fornøyd med vår tur, og vi kunne absolutt tenke oss å ta turen hit igjen ved en annen anledning. Om det fortsatt finnes stor ørret i disse områdene er uvisst, vi så vertfall ikke noe til den. Men det er vel lov å håpe at det fortsatt svømmer rundt noen rugger som kan bli opp til 3 kg, akkurat slik det var på 40 tallet. Om det er så veldig realistisk er jeg nok tvilende til. Klar for turen tilbake. Solen skinte denne dagen også. Jo da, fikk tatt et "jeg ser på utsikten" bilde denne gangen også. Stein og snø. Typisk for høyfjellet. Mektige fjell rundt oss. Ulvådalsvatnet. Dit skal jeg og Kathrine ta med kanoen om et par uker. Endelig tilbake på parkeringsplassen. Takk for turen til Kristian og takk for at jeg fikk bruke alle de fine bildene han tok Vis artikkelen på bloggen

Folk har så mange oppfatninger om hva man trenger og ikke trenger på tur. Noen er besatt av vekt, både den ene og den andre veien. Jeg har erfart at min sekk veier 16-17 kg uansett om det er sommer eller vinter og om det er mange eller få dager. Mengden klær man trenger er den samme for 2 dager eller en uke. Ved kun en overnatting kan jeg la telt og vanntette klær bli hjemme om det er spådd bra vær, det reduserer vekta på sekken endel, men så havner det i gjengjeld mer "kos" oppi og det veier litt. Kanskje jeg lar hunden slippe kløven fordi det kan være mer pes enn moro å pakke den for kun en natt. På lengre turer havner mye av min mat i kløven og noen ganger må kløven i sekken (har en hund som takler veldig dårlig varme). Enkelte ting bør i sekken uansett, noen av disse tingene lærer man etterhver og man forstår plutselig uttrykket "klok av skade". På min første lengre tur hadde jeg ikke noe spesielt utstyr. På dag 2 oppdaget jeg at en hurtigtørkende bukse hadde vært kjekt (måtte vaske bikkja etter at han hadde funnet noe deilig menneskebæsj, resultat: kliss våt bukse som ikke tørket før jeg kom hjem 5 dager senere), lærte også at shorts og stilongs fungerer omtrent som bukse, senere på dag 2 oppdaget jeg at jeg trengte en ordentlig sekk, på dag 3 oppdaget jeg at at noen bedre støvler hadde vært lurt, ev satt på gnagsårplaster før gnagsåret faktisk kom (visste fra før at jeg fikk gnagsår etterhvert av de støvlene). Etter det har jeg lært at spinnville hunder ikke hører sammen med pinglete oppblåsbare underlag, ble en kald natt. Funnet ut at det er lurt med et romslig og et lett telt, hadde jeg bare dratt på tur alene hadde det holdt lenge med det lille (som i noens øyne her er blytungt, men som jeg syns er helt greit ). Kunne sikkert holdt på med mine personlige lærdommer til det uendelige, men poenget er at det kun er du som kan finne ut av hva du trenger. Noen sverger til lett utstyr, noen til solid utstyr, noen går helst i sandaler mens andre vil ha høye fjellstøvler, noen vil ha ull andre mener ull er tull. Det eneste vi alle kanskje er enige om er lue, men det finnes sikkert noen luemotstandere også Mitt beste tips er: kom deg ut og lag erfaringer. Det finnes så uendelig mye "kjekt å ha" men det er nesten ingenting du trenger Og om eller når du vil, kjøp de tingene du synes er kjekt å ha God tur

Det florerer jo av gode svar her, TS har mer enn nok å ta av for å komme seg ut. Den største forskjellen på sommer og høst er behovet for litt varmere klær om høsten og mere farger i terrenget. Mitt råd er å stoppe nå, ta det du har og komme deg ut. Hvis du så ser at dette er noe du definitivt ønsker å gjenta flere ganger i høst eller neste år og året etter der, DA begynner du å se på vektbesparelser. Hvis vektbesparelsene skal tas før du kommer skikkelige igang, ender du fort opp med utstyr til mange tusen som ikke er verdt den bruken det får. Bli trygg på det du har, lær av egne feil og se om turiveren fortsatt er der. Hvis den fortsatt er tilstede, da kan du begynne med utstyrsoppgraderinger. Men vær advart: Friluftsliv kan fort blir en rimelig dyr hobby!

Ikke bare det, ditt telt er jo kvalitetstelt som har kommet bra ut i tester ser jeg. Ha en fin dag

Litt tungt telt ja. Men om du i starten skal gå turer med maks en-to overnattinger på samme sted fungerer det kanskje greit nok likevel. Jeg har telt som veier 1 kg, men om jeg skal gå 5 km og slå opp teltet velger jeg likevel gjerne det som veier 3,5.

En tarp veier meget lite og tar også forholdsvis liten plass i sekken. Den spenner du over teltet på en slik måte at den går over inngangspartiet på teltet. Da har du alltid et tørt område som du kan oppholde deg på også utenfor teltet. For å spenne ut en tarp er det helt klart en fordel med trær eller i det minste kratt. Du har snøre i alle festepunktene, og fester tarpen skrått over teltet, og forankrer den i krattet/trærne. Du kan også slå snøret fast i litt større steiner som ligger på bakken, men da må du gjerne reise to raier opp ved inngangen på teltet for å få tarpen opp. Alternativt kan du bruke gåstaver hvis du bruker slike (noe jeg ikke gjør). En annen fordel med tarp, er at den lager skygge for solen slik at du ikke blir stekt inni teltet av mårrasola hvis du setter den opp i riktig retning (gjelder spesielt på sommeren). Lakenpose i silke får du kjøpt i diverse butikker og nettbutikker som forhandler sportsutstyr. Søk "lakenpose silke", så får du opp flere alternativer. Selv har jeg en fra Ajungilak som jeg er veldig fornøyd med. Bruker den året rundt, sommer og vinter. Beskytter soveposen, holder den ren lengre, øker komforttemperatur i de kalde årstidene med flere grader, og virker også kjølende i heten på sommeren. Her er en variant fra Norheim: http://www.gmax.no/produkt/718953(BC_7)/norheim-lakenpose-silke/ Her er en fra Sea to Summit (m/integrert pute..) : http://www.fjellsport.no/sts-sleepliner-silk-pillow-travel.html Her fra Ajungilak: http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=67645

Siden jeg synes dette høres helt idiotisk ut skulle jeg gjerne blitt med å testet. Liker idioti. Men februar passer dårlig. Om noen har lyst til å prøve tidlig i desember er jeg med.

Prøver igjen....

Min Ally er også skrukkete når den ligger opp ned og er bøyd feil vei. Når du legger den på vannet og får i litt vekt, bøyer kanoen seg riktig vei. Da strammes duken. Så dette hadde ikke jeg brydd meg om.

Jeg pleier bare krysse fingrene og satse på at jeg havner på et fint sted. Ser meg ut et sted på kartet, et vann eller annet som gjør at jeg får lyst til å utforske stedet. Så drar jeg dit. Har alltid klart på et eller annet vis å få opp teltet. Vet noen gjerne tar en dagstur først for å sjekke området. Det er sikkert ikke så dumt. Mitt "problem" er at jeg ofte glemmer å tenke på høyder når jeg finner et sted jeg vil til og ganske ofte finner jeg ut at det var litt for strabasiøst å gå dit så da finner jeg et sted på veien til stedet og telter der istede

Mitt tunge 3,5 kg telt er i samme prisklasse og produsent. Det er helt supert i regn og har masse plass. Det var noe kluss med tidligere modeller, men har bare sett positive erfaringer fra de som har kjøpt i senere år.

Når jeg telter, og jeg telter vår, sommer og høst, både i lavlandet og på fjellet, har jeg med med greit med utstyr, og jeg har erfart at grunnen til at man ofte reiser hjem igjen fort er mangel på utstyr. Kan jo vise deg utstyrslista mi som jeg alltid pakker i sekken når jeg skal på fjellet, den veier da ca 16 kg, på en regn sommertur i lavlandet blir den blir den litt lettere. Når det gjelder soveposen, mener jeg din sovepose er god nok, har samme komforttemperatur som min, men vær heller mer nøye på liggeunderlaget.. Det er der den meste kulda kommer fra. Utstyrsliste for fjellet: På kroppen: · Garmont Syncro Plus II GTX. Fjellstøvler. · Fjellreven G-1000, Fjellbukse med belte. · Fjellreven Fjellskjorte. · McKinley Yukon 65 10. Ryggsekk. I sekken: · Nanok DomusDuo 2. Helårstelt. · Jotunheim. Sovepose. 3- sesongs. · Trangia stormkjøkken. Gass! · Primus EasyLight. Gasslykt. · LMF MealKit 2.0. Komplett tallerkenboks med bestikk. · Black Diamond Gizmo. Hodelykt. · Morakniv. Jaktkniv med slire. · Swiss Army. Lommekniv. · Silva Ranger S. Kompass. · Sea to summit. Vanntett Kartmappe. 2 stk. · McKinley Emerson UX. Lett regn og vindjakke. · McKinley Ull. Stillongs og trøye. · Ulvang ullgenser. · Ulvang lue. Ull. · Bula Fleece hansker. · Skogstad Fritidsbukse + shorts. · Undertøy, t-skjorter, toalettsaker. · Lommebok, mobiltelefon og nøkler. · Helsport. Vanntette pakkposer. 10 og 20 Liter. På sekken: · Bergans Sleeping Mat Exstrem. Liggeunderlag. · Kaffekopp av tre. ”Vidar” I tillegg mat og noe drikke.

Innlandet har fått oppdatert fører ved Lars Audun Nornes. Den forrige var fra 2005. "Vertikale Innlandet" inneholder oppdateringer på eksisterende felt og har med nye felt som buldreområdene på Stange med flere hundre ruter, det nye taufeltet på Ring, nye linjer på Flaggsvaet og isklatring. Føreren kommer også i mer tidsriktig format, med googlemaps kjøreanvisninger, fotos av felt med inntegnede ruter og "boltestatus" m.m.. Sjekk lokale klatrebutikker, eller på nett f.eks http://www.oslosportslager.no/produkt/-klatreforer-vertikale-innlandet-31216.aspx

Vet ikke om det er noen som har tipset om dette allerede, men her er noe som funker for mange. Lag en komplett liste over det du har tenkt å ha med deg på tur (hvis du vil være avansert så lager du regneark med vekt på alt). Når du kommer hjem så stryker du ut alle tingene du brukte. De tingene som ikke er strøket ut tar du ikke med deg på neste tur. Unntaket er sikkerhetsting slikt som førstehjelp.

Enig, Dette teltet bør stå på listen til å byttes ut med et lettere telt så snart du har mulighet. Jeg synes personlig at et 1-mannstelt ikke bør veien mer enn 2,5 kg og et 2 mannstelt ikke mer enn 3 kg om du skal bære det på ryggen. Dette teltet er mer egnet til bilferie eller kanotur. Oh, da glemte jeg at du var den lysegrønne fjellvandreren som nettopp har begynt. Da er det bra at du bruker det du har. Bare husk at hvis du synes sekken er litt tung, er det noe å gjøre med det på sikt hvis du vil. Jeg vil tro de fleste her har begynt med veldig tunge sekker og byttet til dyre lettvekttelt etterhvert...

Nå var jeg nettopp i kontakt med et firma som leverer tynnplateprodukter til ventilasjonssystemer etc. De var veldig interesserte i å vise oss hva de kunne levere, og siden vi kanskje kan være en åpning for dem inn til oljeindustrien så var de veldig imøtekommende. Selvfølgelig nevnte jeg da også kaffekjelen min og det var bare å ta den med bort på verkstedet deres så skulle de se hva de kunne gjøre. Kaffe skulle vi også få. Kanskje det nå skal vise seg at løsningen er nærmere enn jeg trodde i utgangspunktet.

Da er det ikke rart at sekken blir litt tung.

@Björn, jeg ser ikke noen grunn til at det å sette opp en hengekøye trenger å være vanskeligere eller ta lenger tid enn å sette opp et telt eller grave seg ned i snøen, men det kommer helt sikkert an på hva man har av spade, hengekøye eller telt tenker jeg. Når det kommer til det perfekte hengekøyeoppsett så er det vanskelig å si. Noen liker bridge- og noen liker asymhengekøyer. Noen liker hengekøyesokk og noen liker over og underdyne. Dette blir mitt oppsett for vinteren: BIAS WeightWeenie hengekøye whoppies og 2m trestropper (bestilles med nanobugsock for sommeren) DutchWare Dutch Clip for å enkelt henge stroppen rundt treet DutchWare Dutch Buckle for å henge whoopies på trestroppene HammockGear Incubator 0'F UQ HammockGear Burrown 0'F TQ HammockGear Cuben tarp med dører. Tror det var alt. Bestill gjerne vinterdyner med "overstuff" slik at man ikke trenger å kåle så mye med utjevning av dun. Kunne gjerne tenkt meg å bestilt den vintersokken, men synes det blir litt vel mye penger. Jeg har forresten tarpen på en hel line festet fra tre til tre hvor tarpen er festet til linen med glideknuter(?) slik at jeg lett kan tilpasse den. Da kan jeg henge tarp først hvis det regner og så tilpass den etter at jeg henger opp hengekøya.

Dividalen i indre Troms.

Du har fått godt svar fra "Linap" allerede. Alternativt (eller i tillegg) kan dere løfte konoen i hver ende med kjølsiden ned og gi hele kanoen noen reale rykk. Eller så kan du "photoshoppe" bildet! Lykke til med kanokjøpet, forresten! Du har mange år med stor glede av den foran deg.

Vi har en 16,5 fot. Nå vi setter den sammen, må vi ofte strekke ut midstangen som ligger på bunnens laveste punkt. En av oss holder foten på den ene siden, mens den andre trekkerstangen ut. Dette repeteres flere ganger, siden hver gang du setter inn en ny lengdestang, skyver den opp igjen. Vi har ingen problemer med så store "rynker", men har noen små. Håper denne beskrivelse er til hjelp. Edit: min mann tror det løser seg når du legger båten på vannet og har vekt i båten. Da bøyer den seg andre veien, utover. Nå er det kansje bøyd litt innover.

Flotte bilder, Stianmedsekken ! Artig å se Trollsteinen om sommeren.

Når er Rondane på sitt mest fargerike om høsten? Vil på tur med kamera

Da er dette testet uten suksess, fiska i Bituåi 1 ørret på ca 150g, Bitdalsvannet, Totak og Tansåi, men en fin tur hadde jeg, og så stor fisk som rulla seg i totak

Roman Dial demonstrerer her en teknikk som er effektiv for å få ned pakk-volumet på en packraft. Den siste bretten som får ventilen til å ligge fremst er viktig!

Det blir faktisk ikkje meir enn 40, 5%. Men bra tilbud uansett Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Locus Gear Khufu... Duken veier 290gram. Settes opp med to gåstaver...

Skal ærlig innrømme at passformen for vanlig 1L ziploc ikke er helt genial. Real posen passer som hånd i hanske mens ziploc poser bretter jeg langs låsen og putter den inn på langs mens jeg rehydrerer. Grunnen til dette er at før maten er rehydrert er posen veldig myk og bevegelig, men jeg har ikke hatt noen lekkasjer mens jeg har ristet og klemt på den. Når maten er rehydrert og posen litt mer fast kan man sette den rette veien i cozyen slik at man kan spise rett fra posen uten å brenne fingrene. Edit: driver forresten å sjekker om jeg kan kjøpe noen av disse ziploc posene for kaffe. De er en smule smale, men kan vakuumpakkes over lynlåsen slik at de kan oppbevares lufttette og kan låses med lynlåsen etter åpning.

Lettvekt varm ulljakke (med varm hette) som du enkelt kan ta på i pauser og om kvelden, Bør helst passe inn under regnjakka di. For tørking av telt bruker jeg balkongen vår som taket dekker av. Veldig praktisk.

Ullundertøy er gull. Alltid greit å ha litt ekstra i sekken, og det er fint å ligge i også. Lue, som andre skriver, og noen gode tykke sokker. Har du med en ekstra genser eller jakke, kan de gjerne legges oppå soveposen om det blir kaldt. Det hjelper. Er man tissetrengt fryser man lettere, så det er lurt å tømme før man går i posen.. Og så er det underlaget da. Mye av varmetapet skjer mot bakken, og hvis man har et dårlig underlag fryser man lettere. God tur!

En liten tanke bare til tross for at det sikkert er individuelle forskjeller... Etter x antall turer ut av teltet nattetid er jeg nå forsiktig med å kose meg for mye i teltet rett før leggetid:)

Tenkte det kunne være på sin plass å gi en liten tilbakemelding når første teltturen var unnagjort, jeg vil gi alle de gode tilbakemeldingene og generøse, praktiske rådene fra dere her inne en stoooor del av æren for at dette ble noe av . Med et avklaret turmål ikke altfor langt unna, tok turen fatt i går... Med mange gode pakkeråd fra dere hadde jeg klart å få med meg det jeg trengte og ikke noe unødvendig. Det ble nok litt tung sekk allikevel ettersom jeg skulle bære alt alene, men det gikk fint siden turen til "teltbasen" ikke lå altfor langt avgårde. Med stormkjøkken og bål ble det gode matopplevelser, ei lita LED lampe i taket ga passe leselys om kvelden, ei lita radio bidro med lun og lavmælt selskap når jeg ville ha det. Jeg tok meg selvsagt noen lengre turer i fjellet også, og syns det var fantastisk å komme "hjem" til teltet og basen min etterpå. Duftene fra nedbrent bål og natur var fantastisk å sovne til, og surr fra insekter, fugler og ikke minst sildring fra en liten elv, var vidunderlig å våkne til. Jeg kom hjem med masser av ekstra energi, og ikke minst veldig glad for å ha kommet over "førstegangskneiken" uten å måtte snu og vende hjem uten å ha "lykkes". Slike "husmorferier" blir det garantert flere av, selv om høsten nå står for døren. Takk igjen folkens, Den lysegrønne fjellvandrer er herved igang .

Går vel ca 3/4 av turene alene. Så jeg vil heller snu på flisa. Hva er så gjevt med å alltid gå på gruppetur ?

Husk: Det er ikke kamera som skaper fine bilder, men fotografen!

Jeg går alene med en hund eller to. Gjerne i flere dager og helst med telt, ikke hytte. I love it.

Litt mer info om Skylark B --> http://opptur.net/Skylark/SkylarkB.htm Kordinatene i rutenett -> UTM, dato -> WGS 84 er 32 V 561867 7034378 da står du ved tavla, men er litt kronglete opp til selve tavla. Teksten på tavla... Åge

Har alltid dratt på tur alene, man finnner alltid selskab i naturen.

I psykoligien heter det at introverte lader batteriene alene, mens ekstroverte lader batteriene sammen med andre. Det er ingenting som lader meg bedre opp en tur alene !

Hva kan egentlig gå galt på tur alene? Beinbrudd kan spjelkes og man kan humpe til mobildekning eller sti, om ikke veldig øde. Hjerneslag eller infarkt er litt verre for da klarer du ikke å ringe, men hva er sannsynligheten? Olaf Thommesen fikk jo det på joggetur. Spørsmålet er likevel hvorfor man skal bry seg om alt som kan gå galt. Av og til kan en like gjerne la det stå til.

Foreldre venner seg vel til det. Dessuten er du nå voksen, så de må uansett venne seg til at du ikke lenger er et barn. Dette er en stor overgang i tenkemåte for noen foreldre (jeg har også en slik mor). Det går sikkert bra. Ta turer etter evne og ha det gøy. Kondisjonen blir også bedre om du går turer regelmessig (flere ganger i uken).

Ja, jeg har også undret meg over hvorfor enkelte reagerer på at kvinner ønsker å tilbringe tid alene. Mulig noe ligger i at manges erfaringer med damer i fjellet består i venninnegjenger på turisthytter med hver sin kartong med vin Det virker som det er "allment akseptert" at menn legger ut på tur alene, siden Bear Grylls tross alt har bevist at det går an( sarkasme). Det jeg fikk høre i begynnelsen når jeg begynte å gå alene, var bekymringene for alle farene der ute. Det være seg faren for skader, manglende mobildekning, været og ikke minst enslige menn som har forflytet seg fra bygden og opp i fjellet for å leve som einstøinger. Min kjære far ba meg endatil bære håndvåpen på turene mine... Jeg fikk også kommentarer som "oi, du er tøff" "at du tør!" med en noe skeptisk undertone som kunne indikere at det spredte seg bekymring om min mentale helse. Når jeg la ut på min første ukestur alene, hadde jeg ingen erfaring med friluftsliv annet enn dagsturer til mine nærmeste fjell. Erfarne fjellfolk ville kanskje sagt at det var tåpelig og utrygt. Jeg valgte å gjøre det slik fordi jeg ville trene meg på bruk av kart og kompass etter et kurs jeg tok, uten å støtte meg på andre. Jeg ville også gjøre det bare fordi jeg ville ut på langtur, og jeg ville være fri til å gå akkurat der jeg ville. Turen gikk fra Aurlandsdalen til Flåm via Kongshelleren og Rallarvegen bare så det er sagt Og det var en nydelig tur! Selvsagt er faren til stede for å skade seg, alene og sammen med andre, men jeg sier til de som bekymrer seg, at om jeg dør på fjellet, så dør jeg lykkelig. Men jeg er mye mer forsiktig på aleneturer enn sammen med andre, så sånn sett anser jeg det som tryggere på alenetur. Det jeg er mest redd for når jeg er på tur nå, det er å kjøre anleggsveier til stistart... :/ Reaksjonene jeg får nå når jeg takker nei til bytur og fyllakalas med begrunnelsen: "Jeg skal på fjellet", er stort sett; "Du er en rar dame". Min omgangskrets synes altså å ha akseptert min livsførsel, uten helt å begripe den. Men så vet de også at når vinteren kommer eller været er for utrivelig for tur, er jeg gjerne med på byn. Kanskje vi kvinner som liker oss ute alene burde trykke opp noen flyers til å dele ut når folk uttrykker skepsis over våre fritidsvalg med teksten: "Jeg er en kvinne som er glad i å nyte naturen, både alene som nå, og sammen med andre. Jeg har venner. Jeg har jobb. Jeg er i mental balanse. Jeg trenger ikke ipad for å føle meg vel." Uff

Kelpies trenger mye mosjon.... de har utrettelig energi, livlig og våken, en riktig outdoor hund etter mye mosjon, med tunga utenfor munnen, vil min hund alltid sove og hvile på hennes favoritt teppe. Jeg har i tillegg funnet gode tepper til hus og hjem og for min hund i denne nettbutikk http://www.klingel.no/hus-hjem/ det er min Kelpie's favoritt tepper

Jeg har vært en del i Femundsmarka, både vinter, vår og sommer. Men aldri om høsten eller opp mot jul. Det er noe jeg virkelig ønsker. Å se frosten en hustrig morgen i oktober, november der inne, virkelig noe jeg får lyst til. Kan hende med kano... Takk for inspirerende bilder!

Vi snakker om fastlandsNorge. På samme måte som ulv dreper folk i andre land enn Norge. Her i landet er det ikke noe problem fordi vi ikke har så mange ulv. Men: Viten: Er ulven farlig? Lærer Candice (32) drept av ulver. Det har altså skjedd. Derfor er det farlig å lulle seg inn i den tro at det aldri vil skje her. Det VIL neppe skje med vår lille ulvestamme, men å være så bombastisk NEI, det vil jeg ikke være med på. Vi skal kose oss på tur i teltene våre uten å være redd for rovdyr, men vi skal også ha litt omtanke dersom vi oppholder oss i rovdyrsoner. Reiser man med hund kan man være ekstra utsatt, men vi vil vel ikke slutte hundehold av den grunn? God tur!

Det er vel større fare for å bli angrepet av elgen, enn av rovdyr....