Vinnerliste

Jeg synes ikke det er noe problem med internett og telefon på tur. Folk får ha det de vil for min del. Om folk sjekker face, fergeruter, yr, leser ebøker eller hva.....hva betyr det for meg? Alle har sitt tidsfordriv. Om jeg har med meg noen slike som må sjekke nettet konstant.....ok, den telefonen/brettet må vell gå fri for strøm snart, låner jeg bort laddepakken min? Nope . Kansje om det er sol og batteriene kan laddes, ellers så er det uaktuelt. Om vedkommede heller vil være på nett enn å være "på fjellet", så neste tur så kan vedkommede kansje heller være på "nett", så kan jeg være på fjellet. Jeg, jeg fisker, eller jakter, eller planlegger fisking/jakting eller gjør klart for fisking/jakt, eller forflytter meg. Pleier ha med bok på hytta, ellers aldri noe tidsfordriv på tur. Joda en liten dagbok/turbok jeg kan skrible litt i. Har med mobil, og laddepakke, men bruker telefonen mye som kamera (mindre nå som jeg har kjøpt nytt kamera). Synes det er suverent å være i område uten dekning, og bruker å skru av telefonen så jeg er sikker på at det ikke er dekning. Bruker mere batteri på dagsturer og helgeturer på hytta enn på en ukestur, da er telefonen mest av. Bruker gps også, men har alltid med kart og kompass, er vokst opp med det, og føler meg naken uten. Synes det er befriende å være på tur uten dekning/kommunikasjon. Villmarksfølelsen får ikke jeg før jeg er laaangt inne på fjellet og uten dekning. Er jeg på steder med dekning er jeg liksom ikke i "villmarka". Liker ikke tonen på denne tråden, er veldig mange barskinger her som tydeligvis er noen harde fjellfanter (i eget hode ihvertfall). Synes folk får gjøre hva de vil, ikke alle er som meg, jakt og fiske, det er tross alt bedre at folk er på tur, hva de gjør på tur.....? Bryr meg ikke...... (enn sannhet med modifikasjoner, utagerende garnfiske og kjøring med ATV liker jeg ikke, ei heller støvsuging av vidda med 8 jakthunder, hvor alt blir skutt og det ikke er en fjær igjenn)

https://turhistorie.blogspot.com/ 22.08.2013 - 25.08.2013 Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, er hele 1969 km2 og er den tredje største nasjonalparken i Norge. I tillegg grenser seks landskapsverneområder til Reinheimen og tilsammen er verneområdet på 2600 km2. Så her er det store områder for de som måtte ønske å jakte, vandre eller fiske. En av hovedgrunnene til å opprette nasjonalparken var å ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen. Men denne helgen kunne villreinen leve trygt, vi skulle prøve oss på ørreten. Slik reinjakta forgikk i gamledager. Når jeg ikke er på tur bruker jeg mye av tiden min på internett der jeg ser etter informasjon om nye turmuligheter. Her om dagen kom jeg over noen bilder fra ei hytte som heter Trollbua. Inne i hytta var det papirkopier av fisker som hadde blitt tatt i nærheten, der den største hadde vært 3,5 kg. At den ble tatt i 1943 gjorde ikke så mye. Jeg klarte såvidt å tyde skriften på bildet og kunne lese i hvilket vann den hadde blitt tatt. Da var det avgjort, neste turmål var satt. Kristian som har vært med på et par turer tidligere i sommer var også lysten på å bli med denne gangen. Her snakket vi virkelig om høyfjellsfiske, de vanna som vi skulle viske i lå på ca 1400 meters høyde. Trollørret i villreinens rike. Nok til å få en fjellfisker gira, jeg måtte bare hit. Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i norge. Da vi parkerte i Brøstdalen var det blå himmel og steikende sol. Det var ikke mange bilene som stod parkert her. Dette er et vanlig startpunkt vist du skal rusle til Vakkerstøylen eller Pyttbua og det er godt besøkte områder i disse tider. Vi skulle til et område som ikke var "DNT styrt" og hadde forhåpentligvis ikke den samme trafikken. Da vi begynte å gå mot Trollbua var noe av det første som skjedde at vi skremte opp 8 ryper fra ura, en fin start, men det var ørreten vi hadde kommet for. Det ble et litt svetting i begynnelsen med bratt oppstigning for to slitne vandrere som hadde pakket litt for tungt, ikke noen "gramjegere" på denne turen. Da vi kom frem til Trollbua hadde klokka blitt ca 21.00, solen hadde snart gått ned og vi kunne til vår store glede konstatere at hytta var ledig og stod åpen. Ei lita sjelfull bu med to senger, et bord med noen krakker og en vedovn. Alt som skal til for å gjøre to fjellfiskere fornøyd. For et supert tilbud dette er for friluftsfolk, all respekt til de som gjør dette mulig. Resten av kvelden brukte vi på å blant annet å lese og skrive i hytteboken. Det kunne virke som at Trollhytta til tider var godt besøkt, men det skjedde stort sett i helgene eller fellesferien. Det var tydelig at det var populært å fiske i disse områdene, men der var ingen som hadde skrevet om fangst av fisk av noe særlig størrelse. Ut på natten fikk vi oppleve en nydelig måneoppgang, og det var to fornøyde karer som sovnet i hver sin seng etter et solid måltid og noen kalde pils. Det var jo viktig å lette vekten på sekken så fort som mulig. En godt brukt innfallsport til Pyttbua og Vakkerstøylen. Ikke provoser hunden! Litt for tunge sekker på denne turen. Utsikt mot Ulvådalsvatnet. Så var vi ferdige med de verste bakkene, da er det vel fortjent med en liten pause. Er vi fremme snart? Kristian går de siste meterne mot Trollbua. Å den var ledig! "Skrytefisk" fra 40 tallet. Trollbua. Kveldstemning. Så kom månen. Ikke helt treffsikker. Neste dag stod vi opp i 10 tiden, pakket sekken og gikk den siste etappen mot Heimste og Inste Glupvatnet. Dette var en kort etappe og vi brukte ikke mer enn en liten time før vi fant en duganes plass til å slå opp teltene på. Da jeg tok mitt første kast med haspelutstyret vart det fangst umiddelbart, en ørret på ca 350 gram, en god start. Da Kristian skulle kaste ut endte det hele med ei enorm floke på senen. "Dette gidder jeg ikke" sa han og fant frem oteren, kontroversielt tenkte jeg og så skeptisk bort på han. Vi visste begge hva som var på gang. Det var duket for en god gammeldags kamp mellom oter og fiskestang. Dette skulle jeg vinne. Det tok ikke lang tid før Kristian hadde landet sin første fisk, en fin hallkilos ørret. Mer fisk ble det ikke den dagen, så vi kan vel si at det ble et uavgjort resultat den første runden. Jeg fikk faktisk prøve oteren en runde, men det endte opp med vassing i iskaldt vann for å løsne på våtfluene som hadde satt seg fast i bunnen. Imponerende! Ut på kvelden ble de to fiskene stekt. Med kokt ris og rikelig med krydder smakte det fortreffelig. Vi koste oss her opp i høyden, steinete terreng og krystallklart vann, akkurat slik vi liker det. Jeg har aldri fisket så høyt over havet før, ca 1400 meter er rekord for min del. Vi pakker sammen etter ei herlig natt på Trollbua. Utedass i ordets rette forstand. Panoramabilde av Trollbua. Trollkyrkjetjønna Kristian går mot Glupvatna. Heimste Glupvatnet. Sånn utsikt må nytes. Leir etablert. Så satt den første fisken. Fornøyd! Så ble det en oter mot stang konkurranse. Kristian fisker ivrig med oteren. Første runde endte uavgjort. Oter er tydeligvis ikke helt min greie. Vassing på ca 1400 meters høyde er kaldt. Det viktigste på tur er å slappe av. Kokken. Stekt ørret. Heldigvis var ikke denne måka like truende som den vi traff ved Tjønnebu. Neste dag startet med en solid frokost og flere kaffekopper enn vi strengt tatt hadde godt av. Ut over dagen og kvelden fisket vi oss rundt begge Glupvatna og to navnløse vann ikke så langt unna. Resultatet ble 6-0 i favør oter. Et par napp ble det, men ingen ørreter endte sine dager grunnet meg. Jeg måtte bare innse at tapet var et faktum og kunne bare gratulere Kristian med seieren. Kanskje jeg må kjøpe en oter også? Fungerer tydeligvis veldig bra. Før så vidt jeg har kommet i gang med fiskingen hadde Kristian allerede landet sin første for dagen. Ørret under landing. Ikke av de største, men fin steikefisk. Kristian ser mot Inste Glupvatnet. Oterfiskeren i aksjon. Haspelutstyret var ikke like effektivt. Vi er på veg over en liten høyde for å komme til to navnløse vann. Utsikt mot Inste Glupvatnet. Vi hadde sol og blå himmel hele turen. Så høyt oppe ligger det snø enkelte steder så og si hele året. Navnløst vann nummer 1. Oteren leverer igjen. Her var fisken tynn. Den fikk leve videre. Ørret trygt i håven. Nærmest er navnløst vann nummer 2, lengst vekke er Heimste Glupvatn. Leiren. Enda mer hviling. Pølselunch er luksus. Måtte vasse denne kvelden også, for å redde en Panther Martin. På søndagen strålte fortsatt solen og vi pakket sammen sakene etter frokosten var fortært. Vi brukte ca to timer tilbake til bilen og når vi gikk forbi Trollbua stod den fortsatt ledig. Da vi kom til parkeringsplassen var det betraktelig flere biler enn da vi kom. Sikkert mange av de som skulle på tur til Pyttbua eller Vakkerstøylen. I løpet av disse dagene hadde vi ikke møtt en eneste person siden vi forlot parkeringsplassen. Selv om det alltid er kjekt å møte likesinnede friluftsfolk, gir det en ekstra dimensjon med turen å være helt alene. Det å føle at man har all denne naturen helt for seg selv i noen få dager er særdeles tilfredsstillende for to fjellfiskere som oss. Vi var hvert fall veldig fornøyd med vår tur, og vi kunne absolutt tenke oss å ta turen hit igjen ved en annen anledning. Om det fortsatt finnes stor ørret i disse områdene er uvisst, vi så vertfall ikke noe til den. Men det er vel lov å håpe at det fortsatt svømmer rundt noen rugger som kan bli opp til 3 kg, akkurat slik det var på 40 tallet. Om det er så veldig realistisk er jeg nok tvilende til. Klar for turen tilbake. Solen skinte denne dagen også. Jo da, fikk tatt et "jeg ser på utsikten" bilde denne gangen også. Stein og snø. Typisk for høyfjellet. Mektige fjell rundt oss. Ulvådalsvatnet. Dit skal jeg og Kathrine ta med kanoen om et par uker. Endelig tilbake på parkeringsplassen. Takk for turen til Kristian og takk for at jeg fikk bruke alle de fine bildene han tok Vis artikkelen på bloggen

Tenkte det kunne være på sin plass å gi en liten tilbakemelding når første teltturen var unnagjort, jeg vil gi alle de gode tilbakemeldingene og generøse, praktiske rådene fra dere her inne en stoooor del av æren for at dette ble noe av . Med et avklaret turmål ikke altfor langt unna, tok turen fatt i går... Med mange gode pakkeråd fra dere hadde jeg klart å få med meg det jeg trengte og ikke noe unødvendig. Det ble nok litt tung sekk allikevel ettersom jeg skulle bære alt alene, men det gikk fint siden turen til "teltbasen" ikke lå altfor langt avgårde. Med stormkjøkken og bål ble det gode matopplevelser, ei lita LED lampe i taket ga passe leselys om kvelden, ei lita radio bidro med lun og lavmælt selskap når jeg ville ha det. Jeg tok meg selvsagt noen lengre turer i fjellet også, og syns det var fantastisk å komme "hjem" til teltet og basen min etterpå. Duftene fra nedbrent bål og natur var fantastisk å sovne til, og surr fra insekter, fugler og ikke minst sildring fra en liten elv, var vidunderlig å våkne til. Jeg kom hjem med masser av ekstra energi, og ikke minst veldig glad for å ha kommet over "førstegangskneiken" uten å måtte snu og vende hjem uten å ha "lykkes". Slike "husmorferier" blir det garantert flere av, selv om høsten nå står for døren. Takk igjen folkens, Den lysegrønne fjellvandrer er herved igang .

Riktignok gikk jeg opp til Storronden da jeg var 11, Besseggen i forfjor og Hårteigen tidligere i år. Men som tinderangler føler jeg meg fortsatt som nybegynner. Målet var Leirungsdalen. Her er det tusen meter rett opp til toppene. Det hjalp heller ikke at formen var slakk etter mye jobb og lie trening de siste ukene. Jeg pleier jo å gå i dalene. Hva var det nå jeg skulle begi meg i kast med? Men turkompisen er psykolog. "Det er akkurat dette du trenger", insisterte han. Så da ble det tur. Fra teltleiren bar det raskt opp i mer luftige strøk. Opp til Høgdebrotet (2226 moh) gikk det videre over en rygg mot Tjønnsholtind (2324). Vi feiget ut over eggen dit og gikk ned og rundt etter å ha fått forklart ruten av en gammel fjellgeit. Deretter opp til tinden, ned og opp til Tjønnsholsoksle og ned i dalen. 10 timer senere var jeg tilbake ved teltplassen. Jeg pustende bak, Psykologen foran. Sånn var det hele turen. Greit nok det. Greit er det også å fyre bål, koke mat og ta seg en liten dram etter ti timer på tur. Jeg tror ikke jeg vil sette mindre pris på å vandre i dalene eller på viddene etter dette. Eller bålkveldene ved et tjern i marka. For jeg vet at toppene ligger der. Klare til å bestiges, når Psykologen mener det er nødvendig.

Locus Gear Khufu... Duken veier 290gram. Settes opp med to gåstaver...

Vi har en 16,5 fot. Nå vi setter den sammen, må vi ofte strekke ut midstangen som ligger på bunnens laveste punkt. En av oss holder foten på den ene siden, mens den andre trekkerstangen ut. Dette repeteres flere ganger, siden hver gang du setter inn en ny lengdestang, skyver den opp igjen. Vi har ingen problemer med så store "rynker", men har noen små. Håper denne beskrivelse er til hjelp. Edit: min mann tror det løser seg når du legger båten på vannet og har vekt i båten. Da bøyer den seg andre veien, utover. Nå er det kansje bøyd litt innover.

Det blir faktisk ikkje meir enn 40, 5%. Men bra tilbud uansett Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Evt bare skru det av, og bruk ved behov som de aller fleste gjør.

Fordi jeg må til fjerntliggende områder i gokkheimen uten dekning for å virkelig få godfølelsen av å leve det gammeldagse veidemannslivet i ødemarka. Så lenge man befinner seg innfor dekning vil man bli innhentet av sivilisasjonen på sett og vis, feks hvis man sjekker yr.no. Har fine turer i områder med dekning en gang i blant, men jeg synes at det er mye bedre når man er utenfor dekning og alle er helt tilstede hele tida, ingen oppmerksomhet på en skjerm. Man blir rekker alltids å få tilstrekkelig firkantede i øyne all den tid man er i sivilisasjonen. Jeg anser derfor både pc, ipad mini og telefondekning som noe jeg vil flykte fra når jeg er på tur, frihetsfølelsen for min del kommer først skikkelig når man er så langt inne på vidda at folk pent må vente med å få tak i en før man kommer hjem etter ei god uke. Jeg fatter at folk tenker forskjellige rundt dette temaet og det er mange former for tur folk her på fjellforum bedriver. Toppturer i skredustatte områder er et stjerneeksempel på en type tur jeg også har med mobiltelefon på... Jeg påpeker bare at dersom man skal leve "skikkelig" villmarksliv da har ikke hverken dekning, mobil, data eller ipad mini noe på den typen tur å gjøre. Det som er latterlig i denne tråden er ikke at enkelte vil ringe familien og fortelle at de er i live, at noen vil sjekke værmeldinga i ny og ne eller sjekke fergeruter. Det som er latterlig er at mange skriver at de trenger dekning, pc, ipad eller mobiltelefon for å unngå å kjede seg når man er på tur.

Mellom tordenbygene (tatt 12.08.13)

Jeg merket veldig godt at jeg frøs lettere da jeg kom opp mot 3500 på Kilimanjaro. Det er siste natten du må ha i bakhodet når det gjelder skovalg. I teorien kan du sannsynligvis bruke joggesko alle andre dager enn akkurat toppnatten. Toppstøtet startet vanligvis mellom klokken 22-24 og du er på toppen fra klokken 6-8 påfølgende morgen. Du går på velbrukte stier (bortsett fra toppnatten hvor det kan være både snø og is på stien) og det beste er nok lette fjellstøvler, styr unna "tunge beist" som Scarpa Ladkha osv. Får du plass til en liner-sokk pluss en ordentlig tykk sokk f.eks http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=925&cid=437 ser jeg igrunn ikke noe argument mot M77. Er du derimot av typen som kun bruker ett par tynne sokker og holder varmen ved hjelp av fysisk aktivitet ville jeg revurdert det og kjøpt noen nye. Selv brukte jeg Asolo Synchro, trengte ikke lang tid på å gå de inn, og er blitt stor fan av de. Når du kommer ned der og ser hva enkelte av de lokale guidene og ikke minst bærerne har på seg seg av klær og skotøy kan du få deg en aha-opplevelse angående utstyrshysteri osv..

Da er jeg ferdig med denne turen - takker for alle innspill her i tråden - som var veldig nyttig. Av 12 overnattinger ble 3 i hytte (tørke opp) og resten i telt. Jeg kan nevne at jeg fyller 50 år i høst. Jeg ønsket meg kun en ting i presang fra min samboer og det var å kunne ta en slik tur alene i fjellet i høst. Jeg kunne tatt en uke til, men når jeg ringer hjem og jenta på 3 bare vil klemme telefonen var valget lett etter nesten 2 uker Jeg har tatt en del bilder - og er usikker på om jeg skal lage noen turrapport. Det er ikke det mest spennende området - spesielt den svenske Padjelantaleden. Været var også ymse Ruten ble Katterat og Sørdalen og inn på stisystemet via Gautelisområdet, Ivarsteinen, Hukejaure, Ritsem osv - Vaisaloukta osv til Staddajåkkå. Gikk ut fra Staddajåkkå til Ny- Sulitjelma i går. Totalt 230 km ca hele turen. Summa - summarum: Turruten ble som planlagt - jeg visste på forhånd at jeg burde prioritert den norske kuperte fjellheimen - tatt det litt mer med ro, fisket mer. Samtidig så var dette et valg jeg gjorde for å bli kjent med området (Lappland) og det svenske systemet. Mange steder som jeg bare har lest om som jeg nå er litt mer kjent med. Jeg vet nå selv hvor jeg nsker å dra tilbake og hvor jeg ikke ønsker å dra tilbake. Dette var også en test på om kroppen fortsatt fungerer greit, og det gjør den. Ingen lettpakking heller, men kanskje jeg dro på litt for mye mat i starten. . Utstyret fungerte helt fint, og selv med lange dager i regn/vind og svært våte forhold var jeg tørr over alt. Vadet til over kneet ved Ivarsteinen og berget allikevel skoene tørre. Det var mange slike små gleder underveis. Nyttig info kan være at det ikke er lov med hund i Padjelanta NP. Dette blir håndhevet strengt, og folk fikk ikke gå i land med hund i Vajsaloukta. Dette gjelder ikke trekkhunder på vinteren - eller for samene. Hadde inntrykk av at hyttevertene ogsåvar ganke opptatt av dette. Alt i alt en kjempefin tur og jeg skal tilbake, men kanskje ikke akkurat til de svenske områdene, uten at jeg helt har planene klare enda. Får satse på å ta en femtiårsfeiring neste år også

Sirdalsheiene helgen 09 - 11 august Etter å ha brukt endel timer over kartet den senere tid var området øst for Rosskreppfjorden ganske langt fremme i pannebrasken. I løpet av timene over kartet hadde det i mitt stille sinn oppstått en teori. Teorien dreide seg om noen blå felter på kartet jeg mente det var stor sjanse for huset enda større ørret. Det var fredag. Arbeidsdagen nærmet seg slutten. Jeg bestemte meg for å legge i vei innover Sirdalsheiene denne helgen. Det var bare å komme seg hjem for å pakke sekken. Jeg hadde dårlig tid. Etter å ha kastet det mest nødvendige i sekken, plassert meg selv i cockpit og henvist Lopi til sin faste plass var vi klar for avgang. Vi ankom parkeringsplassen øst for Rosskreppfjorden ca 1930 tror jeg. Denne parkeringsplassen er et fint utgangspunkt for folk som enten vil nordover mot Svartenut eller sørover mot Øyuvsbu. Dette vitnet også alle bilene som sto parkert da jeg ankom parkeringsplassen om. Jeg hadde tenkt vi kunne gå inn til Buhellertjørnin. Disse "tjørnin" ligger ca halvveis til Svartenut. Distansen er altså ikke lengre enn en liten mil sånn omtrentlig. Vi passerte Kyrkjenostjørnin før vi gikk den lille stigningen over Svarteløkfjellet. Herfra har du fin utsikt både sørover og nordover.  Utsikt sørover ved Svarteløkfjellet. Vannene er Kyrkjenostjørnin.  Evardalen etter å ha passert Svarteløkfjellet. Vi ankom Buhellertjørnin akkurat tidsnok til å få opp teltet før det ble mørkt. På vei innover var det ingen folk å se, men desto mer fe (i form av sau). Etter å ha fått opp teltet ble det til at vi tok en tidlig kveld. Lørdagen meldte sin ankomst med glitrende vær og steikende sol. Da var det fint å ligge i lyngen med Lopi, kaffe og "noe" under leppa. Det tok allikevel ikke så veldig lang tid før vannkanten var inspsisert og fluestanga montert. Fisken vaket. Det så smått ut, men en Griffiths Gnat var allikevel montert i enden av fortommen og suste nå over vannet. Etter noen få kast hvor fisk hadde tatt flua uten at de ble kroket skjønte jeg at dette så langt kun dreide seg om småfisk. Etter et par nye kast fikk jeg også opp en bekkerøye i miniklassen. Når folk skryter over å ha fått stor fisk snakker de ofte om at den var så og så stor mellom øynene. Den bekkerøyen jeg nå hadde foran meg var av en slik størrelse at øynene gikk vel mer i ett. Etter å ha lagt fra meg stanga og speidet videre på vannet kunne jeg ikke se fisk av ok størrelse. Mini som hopper her var representativ Buhellertjørnin har nok sitt navn etter Buhelleren som finnes ligger under Kverevasstøylen. Så etter å ha sett nok på småfisken som til stadighet brøt vannflaten ruslet vi nedover for å se på denne helleren. Dette synes jeg var en riktig fin heller og ved neste helgebesøk i området så spørs det om ikke teltet får ligge hjemme. Da vi var ferdige med helleren og hadde mesket oss med litt multer ( Lopi likte også multer) tenkte jeg det kunne være verd å titte litt etter vak og eventuelt større fisk ved denne tjørnin. Disse tjørnin henger sammen så sjansen for at det var en markant forskjell så jeg på som liten. Svaret fikk jeg uansett ikke. Det endte med at vi la oss i lyngen for å speide etter vak, men før to minutter var unnagjort var gluggene lukket. Vi sovnet rett og slett på vakt! Ikke bare sovnet vi, men vi sov i hele to timer. Da vi omsider glimtet med øynene igjen hadde vinden tiltatt og eventuelle vak var vanskelig å få øye på. Buhelleren midt i bildet Da fadesen med å ha sovnet på vakt var fordøyd luntet vi opp på kollen som ligger sør og vest for de to tjørnin. Jeg kunne her konstantere at vinden satt en stopper for den videre planen som omhandlet teorien min. Vi ruslet derfor tilbake til teltet og ble her frem til retur søndag. Teltplassen var midt mellom de to vannene midt i bildet På vei tilbake til parkeringsplassen søndag formiddag tenkte jeg litt over området. Det var overraskende grønt og frodig til å ligge så høyt, det var et lett terreng, det var mye fe og lite folk (møtte et par på vei tilbake) og det ble for lite fisking. Jeg hadde jo en teori før jeg dro opp. Den fikk jeg aldri satt på prøve. Teorien dreide seg ikke om Buhellertjørnin, men det blå feltet på kartet som teorien dreide seg om er lokalisert ikke veldig langt unna disse tjørnin. Jeg var altså ikke så mye klokere da jeg vandret hjemover... men... teorien lever fremdeles, så jeg kommer nok tilbake! http://teltlivet.blogspot.no/

Takk skal du ha! Rene nedturen å "bare være hjemme" ..., men gleder meg nå over å legge planer for en høsttur også -, om ikke så altfor lenge

Søndagstur frem og tilbake. Etter nok et opphold i ”syden” og hjemkomst sent lørdag kveld, måtte det bli en kjapp tur inn til Blåfjellenden. Forrige helg ble det ikke noen tur, men i ferieuka gikk jeg hver dag. Litt rart det der, at det skal ta lengre tid å finne fram greier, pakke sekken, og komme seg ut i bilen, etter bare en uke på ferie. Jeg kom derfor ikke av gårde før rundt 10. Været var bra, selv om det var overskyet innover. Værmeldingen lovet bedre vær utover dagen, og det skulle ikke komme en dråpe regn. Det var varmt nede i lavlandet, litt kjøligere oppe i høyden. Jeg hadde på en ekstra trøye de første par hundre metrene. Men etter å ha gått meg varm, gikk trøya i sekken, og det ble en tur i kortbukse og kort ulltrøye. Opp de første bakkene gikk det greit. Det virket som om det var overskudd, og jeg ga litt på. Rett over ”porten” møtte jeg på et lite følge. Med store sekker. Jeg måtte t et bilde – til ”skrekk og advarsel”. Nå hadde disse karene ikke gått langt, de hadde ligget i telt rett inne i heia, og børen inneholdt en båt, men de hadde ikke med fiskestang. Det virket litt rart. Litt lenger oppe i bakken kom det et par karer i mot. Jeg rakk bare å se at dette var karer som gikk fort, før jeg også gjenkjente Olav og Sigmund. Det ble en stopp og en radel. De kunne fortelle at sauesankingen ville begynne om 2 uker. Et sikkert høst tegn. Ellers var det fortsatt en del grønt igjen i heia. Jeg vil kalle det en sensommertur og ikke høst tur. Det kom en del folk i mot. De hadde overnattet på hytta og skulle tilbake til Hunnedalen. De siste helgene har det vært mye folk på hytta. Og de som kom i mot mente det hadde vært fullt fra lørdag til søndag. Ved opptelling, så var det et stykke fra fullt, men alle rom var opptatt, og det må ha ligget en del på hemsene, men ingen i stuene eller på gangen. Det er mangler en del på at jeg vil kalle det fullt. Jeg traff to damer på hytta som også var på dagstur i det fine været. På hytta ble det tid til litt jobb, men jeg hadde ikke anledning til å bli så lenge. Hjemturen gikk greit, men oppover bakkene kjente jeg godt at jeg hadde gitt på innover. Melkesyra kjentes fort om jeg igjen forsøkte å gi på. Turen tilbake gikk likevel på litt under ordinær tid. En grei treningstur og et fin tur over heia i bra gåvær. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Flott bilde REJOHN Minner meg om en svunnen tid, 70-tallet....

Er vel et telt litt utenom det vanlige her til lands Ytterteltet, Khufu CTF3 (cuben), kostet meg vel ~2500kr Har også fått customlagd et 3/4 innertelt i pustende nylon, med dobbel dør i både myggnett og nylon... Innern veier 460gram, så totalen (eks plugger og stav(er)) er 750gram. Lett iforhold til hvor mye plass det gir - såfremt du ikke er veldig lang. Jeg er 185 og det holder sånn akkurat. Kan også settes opp med en enkelt karbonstang på 60 gram

1. En tarp spent ut over teltet 2. Litt ekstra klær (sokker, undertøy, evt varmeplagg) 3. Silkepose inni soveposen (øker komforttemperatur med 3-4 grader)

Bestilt Exped SynMat UL 9 LW via Fjellsports "Ukens tilbud" + Fjellforumrabattkode > til kjæresten, så får jeg kanskje min DownMat tilbake ?? Kjapp service fra Fjellsport, bare hive seg i testinga av SynMat som ser superb, og la kjæresten beholde den gamle DownMat allikevel

Jeg skal se om jeg finner overskudd til å skrive noen ord om turen. Burde gjøre for min egen del også, men det krever noe tid. La ut noen få bilder på facebook - https://www.facebook.com/kjiver/media_set?set=a.10152167621162782.1073741827.654822781&type=3 "Butikken" i Staloloukta var åpen - han skulle ned den 17/9 og regnet med å selge ut resten før han stengte. Flott tilbud i ødemarka. Kan finne mat så man klarer seg. Han selger også røkt fisk - det kjøpte ikke jeg - men røkt/tørket reinkjøtt. Ritsem hadde basisvarer. Vær oppmerksom på at utvalget varierer veldig uken i gjennom. Mener han sa at de fikk inn varer på Onsdager - dvs at det kan være lite på Tirsdag. Edit: Har så vidt begynt på et turrapport http://kjiver.no/langtur13.htm

Skal ærlig innrømme at passformen for vanlig 1L ziploc ikke er helt genial. Real posen passer som hånd i hanske mens ziploc poser bretter jeg langs låsen og putter den inn på langs mens jeg rehydrerer. Grunnen til dette er at før maten er rehydrert er posen veldig myk og bevegelig, men jeg har ikke hatt noen lekkasjer mens jeg har ristet og klemt på den. Når maten er rehydrert og posen litt mer fast kan man sette den rette veien i cozyen slik at man kan spise rett fra posen uten å brenne fingrene. Edit: driver forresten å sjekker om jeg kan kjøpe noen av disse ziploc posene for kaffe. De er en smule smale, men kan vakuumpakkes over lynlåsen slik at de kan oppbevares lufttette og kan låses med lynlåsen etter åpning.

Lettvekt varm ulljakke (med varm hette) som du enkelt kan ta på i pauser og om kvelden, Bør helst passe inn under regnjakka di. For tørking av telt bruker jeg balkongen vår som taket dekker av. Veldig praktisk.

If you can't fix it with gaffa, you haven't used enough. Dette er et telt jeg vurderer også. Lurer derfor på hvordan det ble ødelagt. Har du erfaring med dette teltet i sterk vind.

Du har jo fått mange fine tips her . Er man frossenpinne er ett varmt og energirikt måltid (mye protein/fett) før leggetid bra, da har du en indre radiator noen timer. Det neste er å lukke soveposen godt og gjerne bruke lue eller også ha hodet inni posen. Ha heller ikke for stor pose, da blir det mer å varme opp. Et annet triks er å koke opp vann og tappe det i en 1/2 L plastflaske (forsiktig så du ikke brenner deg) skru godt igjen og legge den inne i posen. Det varmer hele natta, tiner kalde tær og gir tørstedrikke om morgenen. Luft godt, så det ikke blir råere inne enn ute. Ellers hjelper jo trøye dersom arma ikke vil holde seg nedi posen . Våkner du om natta og er kald så sprell og stram alle muskler energisk til du blir varm, også sover man noen timer igjen. Før man står opp, som jeg synes er det kaldeste tidspunkt på turene, hjelper det å fyre opp primusen litt først og bruke mest mulig tørt tøy (eller soveposen) under frokost og ta på seg vått turtøy først rett før avmarsj og da gå seg varm før første pause. I tillegg er det viktig ved nedbør å ha vanntette poser, så du alltid har ett sett med tørt undertøy/genser og sovepose. Lykke til!

Spinnakertape?

Vel gjennomført, Kjell Iver! Sikkert mange som kan tenke seg en liten turrapport med bilder, inkludert meg! Jeg skulle gjerne visst hvor du fikk proviantere på turen. Har hørt at kiosken i Staloloukta nå er stengt. Stemmer det?

Hei Tor Magnues Jo, det vil i den forstand øke til økt blodsirkulasjon. Eller kanskje ikke økt, men en mer forsnevret sirkulasjon hvor kroppen vil prioritere våre vitale organer for å holde oss i live. Og i den forstand vil det da bli mindre blod tilgjengelig til føttene våre, da de ikke vil bli prioritert i samme grad. Ellers er ditt punkt nummer 2 også veldig bra, da dette også er en faktor til hvorfor det føles mye kaldere i høyden selv om det egentlig er samme temperatur.

Hei Fredrik, Jeg ble litt nysgjerrig på dette utsagnet. Vil ikke lavere oksygentilførsel føre til høyere puls, med andre ord økt blodsirkulasjon? Tror gjerne at det kan oppleves som kaldere jo høyere opp man er, men det føles litt intuitivt feil at det skal være på grunn av sirkulasjonen? EDIT: Googlet litt og det ser ut til at kroppens svar på lavere oksygentilførsel er å øke blodtrykk og puls. I prinsippet skulle nok dette øke temperaturen i kroppen men det er to faktorer som likevel kan få deg til å føle deg kaldere på hender og føtter. 1. Ved lav oksygentilførsel strupes kapillærene i huden slik at mer blod går til de vitale organene. Dette kan du for eksempel også se når man røyker. 2. Lavere lufttrykk gjør at luften er tørrere slik at svette fordamper raskere. Ergo vil kroppen kjøles fortere av svetting jo høyere man er. PS: Dette er kun resultat av noen minutters googling så jeg forbeholder meg retten til å ta fullstendig feil.

Jeg har selv vært på Kilimanjaro flere ganger og jeg vil si at M77 skoene ikke er de beste for Kilimanjaro. Dette er enkelt fordi de er ikke forët, så dersom du skal bruke de så må du ha plass til minst 2 par veldig gode tjukke sokker. Men jeg vil absolutt foreslå andre sko, som for eksempel Crispi Besseggen og andre lignende fjellsko. Jeg har vært oppe på Lemosho flere ganger og Machame ruten et par ganger, og hver gang er det utrolig kaldt fra Barafu og opp, og ned til Mweka igjen. Blodsirkulasjonen deres vil synke pga av høyde og mangel på oksygen, og dette fører til at dere vil bli mye kaldere her enn dere er vant til hjemme i Norge, selv om temperaturen viser det samme som dere kanskje er vant til.

Synes ikke det er så stor forskjell på høst og sommer. Dog kreves det at man har med litt mer klær. Selv bruker jeg en lett 3 sesongs pose et godt stykke utpå høsten. Pleiuer bruke en tynn ullue riktignok da jeg er flink til å få hodet ut av hetta på natta. Bruker sjelden klær i posen. Ved fare for nedbør har jeg med tarp for å ha litt mer tørr uteplass. Telttørking kommer vel an på plass man har tilgengelig. Pleier enten å slå de opp i kjellerstua eller henge de over et par egnede stativ jeg har. Har du blitt litt frossen av å sitte ute så gå en tur før du legger deg så du får igjen varmen.

Akkurat fått i hus og prøvesattopp et Big Agnes Fly Creek ul4. Skal bli moro og prøve ul-tur med barna! Teltet veier 2 kg, og med soveposer under kiloen og noen neoair på 400gram kan sherpa-far ta med en ekstra øl til bålkosen

I hvilket område er dette?

Fest bardunene i taket eller veggen og strekk teltet ut.

Ullundertøy er gull. Alltid greit å ha litt ekstra i sekken, og det er fint å ligge i også. Lue, som andre skriver, og noen gode tykke sokker. Har du med en ekstra genser eller jakke, kan de gjerne legges oppå soveposen om det blir kaldt. Det hjelper. Er man tissetrengt fryser man lettere, så det er lurt å tømme før man går i posen.. Og så er det underlaget da. Mye av varmetapet skjer mot bakken, og hvis man har et dårlig underlag fryser man lettere. God tur!

Hei Jeg er opptatt av at man ikke kompliserer det mer enn nødvendig. For meg er overnatting sommer og høst stort sett det samme. Muligens litt mer klær om høsten. Når det er sagt så er det som alltid en ganske stor forskjell på det å overnatte i skogen kontra høyfjellet. Soveposen kan også holde en stund til, avhengig av hvor lett du fryser. Det vet du best selv, og om du ikke gjør det finner du ut av det. En natt hvor du kanskje fryser litt gjør jo ikke så mye. Du lærer i hvertfall hvilken temperatur som skal til før du fryser i akkurat den posen. Som jeg begynte med. La terskelen være lav og begynn i det små. Da vil du lære mye underveis.

Synes @Tor Magne oppsummerer det rimelig godt jeg. Da hadde han sannsynligvis hatt stabil bredbåndslinje tilgjengelig også, og for ikke å snakke om tilgang til strøm/lademuligheter. Fra spøk til revolver - Som det er nevnt ovenfor har man jo forskjellige preferanser, som kom tydelig til syne i denne tråden. Trådstarter har vel nevnt internett og mobil i annethvert innlegg han har her på forumet, så vi kan vel unnskyldes litt for å trekke på smilebåndet ? Dog synes jeg fortsatt det lukter troll.... Kanskje ett lite hint av Raglefant...

I stedet for å le av en usikker ung gutt ville det kanskje være på sin plass at en erfaren friluftselsker inviterte ham med på en tur? Da kunne ha fått masse gode tips direkte. Men det er kanskje morsommere å sitte her på forumet og flire? Utfordring til de som bor i nærheten av ham.

Jobber med å teste Mjölner, og har lyst på Allsvinn. Med Tanke på bæresystemet virker det som et bunnsolid opplegg. Har brukt Mjölner nå i 5 dager på Sognefjell, og er veldig fornøyd med bæresystemet. Skulderreimene på Mjölner og Arvaker er like men ikke hoftebeltet. Vet ikke men tror ikke hoftebeltet på Arvaker er beveglig på samme måte som hos Mjölner. Men du har gode justeringsmuligheter i bredde og høyde. Hvis noen har noe info eller erfaring med Allsvinn så del det gjerne!?

Hahaha. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å ta denne tråden helt seriøst... Dette grenser faktisk til det komiske ;D Stort sett prøver jeg å unngå å ture i fjellområder med dekning.... Ingenting er så deili som å befri seg helt fra sivilisasjonen. For å få til det MÅ man utfor dekning... Det er sykt irriterende hvis man er på tur i et område med sporadisk dekning og en av turkompisene skal springe opp på en bergnabb i tide og utide for å sjekke face! I de tilfellene inndrar jeg vedkommendes telefon og truer med å dryle den uti vatnet. Bortsett fra kamera og gps (evt en spot for å sende nødsignal) har ikke elektronikk (og ihvertfall ikke PC) noe på tur å gjøre. Ingenting forstyrrer ro og fred på tur så mye som en mobiltelefon som plutselig skulle finne på å pipe. Nei Gud i himmelen befri meg... I fjor var det faktisk noen som ble helt forvirret da jeg plutselig ikke var å få tak i under en 10 dagers på fjellet. Jeg håper at det aldri blir dekning der oppe. Den dagen jeg evt skulle være så heldig å ha fjernkontor i en gamme inne i fjellheimen skal jeg revurdere mitt standpunkt. Hvis man kan bo inne i fjellet over lengre perioder og jobbe på pcen da hadde det vært greit med dekning. Men når man er på tur for å slappe av er det virkelig befriende å slippe å stirre på en skjerm.

Ikke alle er av typen "Lars Monsen". La gutten få lov til å dele sine tanker uten spark. Slik jeg oppfatter det er han ensom og usikker, men har lyst til å teste ut friluftslivet i forsiktige skritt. Til slutt ender han kanskje opp med lengre turer uten internettabstinenser. Eller han føler seg ledd av her inne hos de mer erfarne, forlater forumet og setter seg foran PC'n igjen. Det siste kan vel ikke Fjellforum være bekjent av??

Klattermusen Brede med pansret skall er nok det rette tipset. Men den veier deretter. http://klattermusen.se/produktsida.php?lang=EN&ID=1025&sex=2&curr=EUR Klattermusen kan å si det!

Hei, Jeg var der i 2011 med Aconcaguaexpeditions.com, og var veldig godt fornøyd! Både utstyr, guider og opplegg generelt var på nivå med andre (dyrere) aktører. Anbefales! Lykke til

Ta med deg en bok neste gang. Paperback er best. Multifunksjon. Da har man dasspapir av de sidene som er lest. Anbefales!

SMD Skyskape Trekker. Ikke stort, men nok.

Om man er avhengig av internett og mobil på tur så tenker jeg at det kanskje er på tide å begynne å bli litt selvstendig. Har en følelse av at endel mennesker er livredde for å kjede seg litt også, men ingen har daua av kjedsomhet enda. Tror faktisk de fleste kunne hatt gått av det. Vi spinner jo bare igjennom livet uten å tenke på hvorfor eller hvordan. Skjønner at man gjerne vil sjekke hjemom om man har familie og gi noen livstegn, men om man ikke klarer underholde seg selv uten elektroniske hjelpemidler er man virkelig ute og kjører.

Uten at du har kommentert hvordan du behandlet kyllingkjøttet før du tørket det så er det kanskje et par håndgrep som kan gi bedre resultat. - Bank likskjiten ut av kjøttet før du steker det. Dette bryter opp fibrene og gir vannet bedre tilgang når du rehydrerer det. - Skjær kjøttet så tynt som mulig. Tenk på at vannet trenger inn fra utsiden og må bløte opp vevet tilstrekkelig til at det kan trenge videre innover. Jo tynnere biter jo kortere vei har vannet. - Fett er ikke vannløselig og fibre som er dekket i fett vil derfor ta lengre tid for å bli bløtet opp. Jo mindre fett som er tilstede på kjøttet jo bedre. (Ta med litt olivenolje og bland inn litt 5 minutter etter vannet er blitt tilsatt for ekstra kalorier.) - Gi maten et ekstra oppkok etter 5-10 minutter. Husk at selv for kommersiell tørrmat kan streve med rehydrering og de vet hva de driver med.

Fy f.... Går det an. Leser et par av innleggene her, og konstaterer at verden så definitivt har endret seg. Og jeg er jævlig usikker på om det er til det bedre, for å si det slik. Når man nå ikke engang kan stikke ut i naturen uten internett, da er det for meg bare et endelig bevis på at vi er på vei uttafor stupet.

Det er jo i realiteten samme temperatur selvfølgelig, men høyden medfører dårligere blodsirkulasjon slik at man fryser lettere i større høyder.

Kjøpte et Hilleberg Allak for en drøy ukes tid. Har gått å siklet på det nå en stund, så når jeg fant det bortgjemt i en krok på Skandinavisk Høyfjellsutstyr på -50%, slo jeg til! Prøvde det i helga, virka som et bra telt! Flere her inne som har det, med evt erfaringer?

sørg for at kniven er skikkelig skarp. det gir mindre skader enn om poden/podinnen må sitte å knote med en sløv en. en god og skarp kniv kombinert med regler og oppsyn går helt sikkert bra!