Vinnerliste

For en uke siden flyttet jeg opp til Svalbard. Har enda ikke funnet sted å bo så inntil videre er det teltiv som gjelder. Her er litt bilder fra mine første dager rundt Longyearbyen. Skal på mange lange turer i løpet av året som om du vil følge med på eventyrene er det bare å klikke her http://www.stianmedsekken.net

Maur! Som relativt nybakt pappa for 16 -17 år siden tok jeg min lille sønn med meg ned til fiskeplassen hvor jeg, som barn, tilbrakte veldig mange timer med fiskestang og markboks. Været var bra og poden var kun ikledd bleie, kortbukse og T-skjorte. Poden ble satt på kanten mens far skulle fiske. Etter en kort stund gikk alarmen. Poden skrek om en stukket gris og da jeg hentet ham opp for å se hva som var galt så var hele bleia hans full av små røde illsinte maur. Jeg hadde satt ham rett over åpningen til tua deres som lå godt skjult under bakken. Ikke akkurat den beste starten på en fiskerkarrière. Kanskje derfor at han i dag er mer interessert i PlayStation enn i Abu og Sølvkroken.

Deler samme erfaringen som Vagvær. Har brukt multi siden det ble tilgjengelig i norske butikkhyller. Jeg for min del liker ikke Fireline. Har brukt PowerPro i mange år, og Nanofil de siste to sesongene. Husk å legge isolasjonstape eller noen titalls meter med mono i bunn av spola. Multi'en er så glatt at den ofte ikke får feste dersom den ikke har et underlag. I tillegg må den legges hardt på spola så den ikke skjærer seg ned i underliggende snøre. Bruker alltid minst en meter vanlig monofil i enden av multi'en. Dette fordi nylon fjærer litt ved bunn-napp, har høyere mekanisk slitestyrke, samt at jeg er overbevist om at fisken kan se multilina under optimale forhold. Fisker jeg i strie, steinete storørretelver bruker jeg fremdeles mono. Skitt fiske!!

http://norgeibilder.no/ har knasende gode bilder i enkelte områder... Der jeg bor har de både beste og nyeste bildene.. Android Appen "Norgeskart" er jo et must. Nettsider for å handle utstyr til turbruk ? http://www.prisjakt.no/ og ta den som har en fin pris som du har hørt om... Tror de fleste her inne har handlet på de fleste nettbutikker.. Bare amfibi som ikke har klart å levere av de jeg har handlet fra... komplettfritid, outnorth, xxl, oslosportslager, fjellsport, magasinet med flere, alle er flinke.

Hei igjen! I dag fikk jeg med meg en venn opp Losvarkollen som ligger i Kaiskuru 150 moh. Var 700 m per vei og en ypperlig topp å gå på i fint vær. Vi tok det rolig slik at vi begge skulle få tatt bilder, og tatt igjen pusten Så byttet jeg ut vennen min med en annen venn og dro han med opp på toppen i Hjemmeluft. 182 moh og 900m som vi brukte 30 minutter på. Det morsomste med begge turene var at de likte det, og som han ene sa: "Æ e gla for at du ikke sprang fra mæ". Taktikk kalles det, for da fikk jeg lokket de begge med på andre topper i nær framtid. Suksess! Det første bildet er fra Lorsvarkollen, og i 3. rute kan du faktisk se Komsafjellet helt øverst til høyre:) Da må jo det andre bildet være fra Hjemmeluft. Omtrent midt i bildet kan du se Alta Museum tydelig. Der er det mye helleristninger og historie å få med seg.

Bruker Berkley Trilene mono og ingenting annet. Multi har jeg forsøkt (Fireline), og falt ned på å ha det på saltvannssnella mi som jeg bruker på stor torsk, sei og annen større havfisk. Der funker det fint. Kun mono i ferskvann.

Jeg sverger til PowerPro og Nanofil. Nanofil hele denne tursesongen. Benytter 0,16 til fjellfiske og sjøørretfiske. Monofortom. Nanofilsnøret er glattere enn PP og noe stivere synes jeg. At Nanofil er stivere gjør at snøret sjelden vaser seg pga. for lett legg på spolen (tror ikke det har skjedd hos meg ennå). På PP er min erfaring at dette skjer oftere. Store fordelen med multisnøre mener jeg er at det er dødt og du får kontant kontakt med fisken, nesten for god hvis man ikke benytter monofortom. Mindre vindfang også i snøret, sammenlignet med mono hvor man gjerne må ha noe tykkere dimensjon for samme knutestyrke/bruddstyrke.

Jeg er ingen moralens vokter, men det er verdt å merke seg at nedbrytingstiden for fireline o.l. er veeldig lang. Standardnscene brytes ned på relativt kort tid. Fisker man på steder hvor det er mye fiske, så kan det være greit å ikke etterlate seg line i naturen som kommer til å være igjen i generasjoner.

Er en dame på 45 som nylig har kjøpt meg et enkelt tomannstelt og et såkalt "gapahuk" telt (litt redd tomannsteltet blir for tungt å bære...), en god sovepose og et underlag. Fra før har jeg stormkjøkken som jeg håndterer riktig så bra . Jeg bor i Bergen og drømmen er iblant å kunne å ta enkle turer i egnen / byfjellene, og overnatte i telt en natt. Vil gjerne hente frem kart og kompass også, prøvde det i min barndom, bare for moro skyld igrunnen. Elsker freden og roen i naturen, men en travel jobb og hverdag har gjort at jeg hittil har skygget unna å våge å ta denne drømmen på alvor. Men..., jeg har altså aldri prøvd dette før og lurer rett og slett på hvordan man begynner... Ser for meg at jeg vandrer prøvende omkring med sekk på ryggen seende småfåret ut, og at jeg våkner opp om morgenen med en bekk rennende inn i teltet og en haug japanere stående utenfor teltdøren. Så! Hvordan begynne for å komme over nybegynner angsten? Noen gode tips til den lysegrønne settes umåtelig stor pris på

norgeibilder.no er knallbra. Alternativ er atlas.no, men de har dårlig og noe treg zoomfunksjon synes jeg.

Jeg er også helt på mono, slik jeg sa i trådstarten. Men når jeg leser innleggene over blir jeg jo litt stressa for at jeg sier fra meg de ekstra meterne ut til storfisken, for ikke å snakke om de jeg kanskje har mista pga monosnøret? Jeg merker dog at jeg er litt for "lat" til å begynne å knyte fortommer etc når jeg fisker. Vi får sjå, kanskje prøver jeg nanofil neste sesong!

Ok, men jeg vil nok teste dette

17.08.2013 - 18.08.2013 "Jeg ser du enda ikke har fått dusse i sommer, jeg vet om et hemmelig ørretvann der det skal være fin fisk, men du får ikke lov til å røpe navnet i bloggen din" Ja vel, jeg måtte bare gå med på det. Den litt beskjedene fiskesommeren så langt hadde gjort meg desperat. Siden turen i Femundsmarka hadde jeg ikke fått en eneste fisk, krise! Det var bare å pakke sekken, hente pappa og min søster Sara, og sette kursen mot det hemmelige vannet. Det har vært labert fiske for meg så langt denne sommeren. Det var ikke lange kjøreturen før vi parkerte og kunne begynne å gå. I bratt oppoverbakke, slik de fleste turene her på Sunnmøre har startet i sommer. Vi brukte ca 1,5 time før vi var fremme. Et lite vann som så ut til å være dypt, bratt terreng så og si rundt hele vannet. Vi slo opp telta på ei høyde slik vi fikk utsikt over det vannet vi skulle fiske i og et vann som lå lenger nede i dalen som vi hadde gått forbi. Drikkevannet til innbyggerne i bygden her. På et skilt var det informert om at det var forbudt å fiske å telte ved selve drikkevannet, men også områdene i nærheten. Noen sjanser må man ta her i livet, kan ikke si at jeg fikk så dårlig samvittighet for det. Pappa og Sara er klar for tur til "det hemmelige vannet". Som de fleste andre turene i sommer starter det med oppoverbakke. Vi brøt to av fire forbud. Drikkevannet. Vi begynner å nærme oss. Utsikt mot drikkevannet. Sara og pappa er straks oppe. "Det hemmelige vannet" Etter litt mat og kaffe var fiskestengene montert. Jeg hadde tatt med mark denne gangen og ei feit mark-klyse ble plassert et godt stykke ut i vannet, før jeg tok meg en runde med slukstangen. Da kvelden begynte å sige på hadde det enda ikke blitt noe fangst på noen av oss. Vi skulle til å lage oss middag da jeg tok meg en tur bort til mark-stangen for å se om det hadde bitt på noe. Da så jeg at duppen lå mistenkelig nært land, vindretningen skulle jo ha presset duppen vekk fra land? Jeg ante hva som hadde skjedd og røsket tak i stangen og kjente at der var fisk, fin fisk. Jeg fikk dratt den rolig inn til land og fant frem håven. Da ørreten lå på land ropte jeg på pappa og Sara som kom med vekten. Den viste 6 hekto, toppers! Selv om jeg ikke synes det er like stas så få fisk med mark og dupp, må jeg ærlig innrømme at denne ørreten gjorde meg svært glad, jublende glad. En sommer nesten uten ørretfangst kan gjøre det med deg. Vi fikk ikke mer fisk denne kvelden, men både Sara og pappa kunne melde om at de hadde hatt napp, men fisken hadde dessverre kommet seg unna. Leir etabler på en liten høyde, vakker utsikt i alle retninger. Sara er ivrig etter å få fisk. Turglede. To generasjoner Eriksen ser spent etter tegn på liv i vannet. Pappa er en ivrig fisker som gjerne tar med fluestangen og haspelutstyret. Så satt den! Sommerens første fisk på Sunnmøre for min del. 6 hekto. Kveldsfiske. Avslappende å fiske med mark og dupp. Den var ikke rød i kjøttet, men smakte godt. Da de andre hadde lagt seg satt jeg ute og så på måneskinnet som speilet seg i vannet, magisk. God morgen! Ikke like god plass her som i Allak-teltet. Da jeg våknet på morgenen var allerede Sara og pappa i gang med fiskingen. Dagen etter da vi var på veg ned igjen traff vi på en kar som var på molteplukking. Han fortalte at det vart satt ut 200 ørreter i dette vannet for 25 år siden som nå hadde vokst seg store og feite. Der skulle ikke være gode gyteforhold, så det var nok ikke mye fisk i dette vannet. Skal tro om den ørreten jeg fikk kunne ha vært 25 år? I så fall fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for at den ikke fikk leve videre, men heller endte i stekepannen. På veg hjem. Du får ikke lov til å røpe navnet det hemmelige vannet! Klar beskjed fra pappa. Det hemmelige ørretvannet til Pappa innfridde, det vi jeg si. Å få ørret på den størrelsen er ikke hverdagskost i "nærfjellene" her, derfor blir det viktig å holde på hemmeligheten. Vil tro at dette er et lite og sårbart vann, og hvis fisken ikke gyter der skal det ikke mye til før dette vannet blir tomt. Jeg får håpe at noen setter ut 200 nye ørreter der, så kan jeg komme tilbake om 25 år og prøve lykken på nytt. Takk for turen til papsen og Sara. Vis artikkelen på bloggen

Følger spent med i denne tråden, og håper du vil fortelle om din første tur når du har hatt den. Jeg er som deg ganske ny her, og jeg er veldig imponert over kunnskapen og erfaringene til de fleste her inne.

jeg fyller ikke spolen med lim et drypp ved knuten! det løsner greit når sene fjernes

har brukt nanofil isommer og er veldig fornøyd slitesterkt glatt gir gode kast ingen floker,det følger med teip til og bruke på spolen eller du kan bruke lynlim. google spoleknute og du finner mange tips.(godt sene min menig)

multi snører har sine fordeler og ulemper. det har også mono snører. en må nesten velge det som passer best til jobben. ikke det man helst "ønsker" en får ikke i pose og sekk her heller

http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/?p=262188

Samme mening som Aurivillii, teip i bunn og kjør på. Bruker både Fireline og PowerPro, Fireline til saltvann og Powerpro til ferskvann - hvorfor? Det ble er bare sånn Den gule firelinen syns jeg har en bedre coating enn de andre fargen fks. svart, og fliser seg derfor ikke av erfaring.

Har samme opplevelse av multifilament-snørene som "Kikut". Holder meg til monofilament av flere grunner, selv om det sikkert er greit i litt grovere sammenheng som i sjøen. Men så skal det også nevnes at jeg stort sett fisker med flue.

Har brukt multifilament i minst ti år, og synes selv det fungerer helt strålende. Kastene mine er mye lengre, samt at det virker temmelig solid. Ryker sjelden, og har ikke byttet snøre på 5 år. Legger til at jeg overhodet ikke er profesjonell, og at mitt bruksområde er saltvannsfiske fra båt eller skjær.

Jeg likte det ikke i det hele tatt. Jeg sverger til Fireline. Nano greia røyk 3 ganger under kasting første turen så jeg kasta det rett i søppla.

Eller ta på deg en norsk bunad (nasjonaldrakt), da har du også lov å bære kniv på gaten...

Ja Komsatoppen har jeg vært på! Første gang i 61 da kom jeg dit for å gå på realskolen, nå heter det jo videregående. Siste gang var nå i år først i juni da det var så fint vær. Gammel- skola sto enda, men det som engang var en moderne og fin skole skal visst rives! Håpløst gammeldags og vedlikeholdet skranter, kanskje på samme måte som elevene fra dengang? Ok, nok mimring. Sasjoen vær ekstra forsiktig og sørg for god støtte på føttene så du ikke trør over oftere. Kona gjorde det samme for noen år siden, men hun skulle så visst ikke ha lange og tunge fjellstøvler. Resultatet nå er at hun har forstrukket senene i en ankel, og må være ytterst forsiktig når hun går på tur.

Hei og takk for at du este turrapporten min:) Viktig å presisere at vi ikke fisket i selve drikkevannet, men et vann som lå i nærheten. På skiltet som det er bilde av sto det at det ikke var lov å fiske i selve drikkevannet eller noen vann i nærheten. Uten at jeg er noe ekspert så mener jeg at det kanskje er litt strengt. Men oppfordrer ingen til å forsøpple eller gå på do i nærheten av drikkevann. Bruk sunn fornuft så går det nok bra:)

Et lite bidrag. Opptaket er gjort natt til 15.08.13 på Hardangervidda. Bildet er tatt med Canon EOS 5D MkIII og Tamron SP 24-70mm f2.8 VC. Opptaket er gjort med følgende innstillinger , brennvidde 24mm , Lukkertid 5 sekunder , Blender f2.8 og ISO 100. Har justert litt på eksponering og skarphet i Lightroom 4. Månelys solnedgang i teltlys

Tusen takk for det Jeg er faktisk enig med deg i det med veps. Selv er jeg en kar på 181 cm og 78 kg , har et brunt belte i Jiu Jitsu , trent både karate og judo og føler meg lite engstelig i grunn. Men veps er noe jeg skyr og tar lett beina fatt når de blir for innpåsliten. Jeg ser at vi trenger veps og bier , og tar ikke livet av disse flygende dyrene. Men jeg liker å ha dem litt på avstand , har blitt stukket et par ganger og en gang uten at jeg gjorde noen tegn til trussel

Hei! Jeg har løst det på denne måten. En trekloss festet oppunder ripa, denne har jeg igjen festet en stangholder til. Eneste "skade" på kano er et lite skruehull i ripa pr stangholder. Husk syrefaste skruer! Dette fungerer meget bra, pass bare på å plassere de så ikke stengene kommer i konflikt med åra under padling. Stangholdere av denne typen og lignende vil jeg tro de har i de fleste butikker som selger fiskeutstyr. Her er noen varianter: http://www.elbe.no/fisk/produkter/fisketilbehor/trollingutstyr/no Går greit å dorge med to stenger, padler som regel solo å da bruker jeg flytende agn (flytende wobbler, flue på flytesene ol.) Padler jeg solo og fisker med spinner/sluk bruker jeg bare en stang. Skitt fiske

Det er helt naturlig å være redd for ting man ikke vet hva er, og særlig hvis de kommer flyvende gjennom luften. For mange år siden var jeg leder i Ungdommens Røde Kors. Vi var på landsleir et sted på Østlandet som heter Evenstad. Vi vestlendinger er ikke så vandt med skog og alt det rare som finnes i den, og en dag var det plutselig en unge som satte i et fryktelig skrik. Jeg var borte ved ungen på ca. et mikrosekund for det hørtes minst ut som om det var en tiger som angrep. Det var ingen tiger, men en bille som hadde landet på jakken hennes. Den var ikke så veldig stor, men antennene var så lange at det så ut som om insektet var over 30 cm stort. En "tømmermann", en type trebukk som jeg aldri hadde sett før i levende live, men jeg visste hva det var. Jeg har et ganske innholdsrikt bibliotek. Helt ufarlig selvfølgelig, men det kan man jo ikke vite når man bare er 10 -11 år og aldri har sett noe slikt før.

I forgårs hadde jeg besøk rundt teltet på Hardangervidda. Jeg hørte lett tråkk og noe som var borti telttduken et par ganger , en gang gikk dyret under en bardun slik at teltet virkelig ristet. Hadde en liten pose med noe restpapir fra mat i en lomme i yterteltet som var revet ut av lommen. Som dyrevenn jeg var lå jeg stille i soveposen under seansen , for ikke å skremme dyret , hvilket dyr det var fikk jeg dessverre da ikke vite. Kan vel ha vært en rev. Ellers var det bare en fattig grad om natten , jeg oppdaget at det var en dårlig ide å ha med sommerposen som har en limit for menn på 2 grader. Ekstremtemperaturgrensen på -8 kan man bare glemme. Heldigvis hadde jeg en lakenpose som jeg dro frem i løpet av natten. Slik så det ut denne vakre natten :

Bilde av et kjærestepar som spontant tok hverandres hender da de skuet ut over Gjendevatnet og ned mot Memurubu

Nesten så vi burde samle nybegynnerråd i en egen tråd for oversiktens skyld.

Ville, som @Björn sier, tatt en overnatting med mulighet for rask evakuering først. Enten det er i hagen, campingplass, bilen eller en hytte. Det er kjedelig å være langt ute på viddene og oppdage at underlaget er for tynt, soveposen har glidelås som kiler seg dønn fast osv, osv. Kanskje også noen dagsturer med full mundur hvor du øver på å finne leirplass, slå opp teltet og få litt erfaring med hvordan ting virker sammen. Gjerne i dårlig vær på godt merket sti eller grusvei først. Jobb med kart og kompass - det har du mye nytte av. Her som så ofte ellers gjelder regelen om gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør. Har til gode bekk og japanere, men mygg, tunge sekker, våte klær og kalde soveposer har jeg funnet ut av "langt ute på viddene", hvilket altså ikke anbefales. Ingen skam å snu - for å prøve igjen en annen dag.

Hadde ei Norrøna Trollveggen fra ca 1995 og den trengte avløsning. Ble da siste modell Trollveggen. Meget fornøyd med mitt valg. Men mine valg av klær er farget av en forkjærlighet for Norrøna!!

Anbefaler Patagonias hjemmesider, samt denne wikipediasiden: patagonia.com http://en.wikipedia.org/wiki/Yvon_Chouinard#Publications

Yvon Choinard (med fare for skrivefeil), grunnleggeren av Patagonia, har og skrevet en særs leseverdig bok om bedriftsfilosofien sin med tittelen "Let my people go surfing". Har også en etterfølger som nylig er publisert, husker ikke tittelen...