Vinnerliste

Da er det dags for å oppdatere igjen. De nordlige deler av Troms byr på store muligheter for den som er glad i å vandre innover fjellene og leite etter fjellfisken. Etter suksessen i indre Troms satte man kursen ganske straks etterpå nordover sammen med tre andre karer med det samme utstyret; ryggsekk, sotkjele og fiskestenger. Området vi hadde staket kursen ut mot, hadde vi fått littegrann forhåndsinformasjon om. Et fint vassdrag med muligheter for god røyefangst. Rett i underkant av fire timers marsj tok det inn til baseområdet. Første kvelden var det en sabla vind, noe som medførte at vi måtte velge oss teltplass et litt annet sted enn opprinnelig planlagt. Første kveld blei i så måte brukt kun til baseetablering, spising og et lite testfiske rett nedenfor teltene. Andre dag, derimot, kom vi skikkelig i gang. En runde på formiddagen ga oss et tosifret antall røyer i størrelsesorden hektosfisk og opp til 1,9 kilo. En fin håndfull kilosrøyer ble saltet og gravd ned i snøen. Dag 3 ga meg den råeste fjellfiskeopplevelsen noen sinne. Kastet min 25g Jensen-sluk langt ut i medvinden, og hadde knapt fått begynt innsveivingen før det var bom stopp. En skikkelig torpedo hadde lukket kjeften om sluken, og ga meg en 15 minutters lang kamp før den lå i håven. 2,9 kilo veide ruggen. (For øvrig et stykke fra de største individene som er bekreftet tatt i dette vannet: Røye på over seks kilo er ganske nylig landet her). Dag 4 bød på en elleve timers fisketur videre innover fjellheimen. Andre vann ble prøvd, og flere fantastisk fine røyer ble landet. Det gjennomgående med fiskene i dette vassdraget er den fantastiske kvaliteten på fisken. Selv den minste hektosrøye er glinsende rød og delikat i kjøttet. Matforholdene i vassdraget er helt optimale, med krepsdyr og annet snacks som røya kan meske seg med i enorme mengder fram til den blir så stor at den kan gå over til å spise sine egne. Dette var en minneverdig tur, i et område som byr på virkelig store muligheter for oss fjellvandrere med lidenskap for fiske. Nedturen ga oss 10kg ekstra med saltet fjellrøye i sekkene. Disse skal nytes utover vinteren, sammen med minnene etter en fantastisk tur. I tillegg kom selvsagt det vi fortærte på fjellet.

Har gått vestsiden av Hardangerjøkulen de siste dagene, med start på Finse. Dette ble en ren hytte til hyttetur. Tok toget fra Oslo i fire tiden tirsdag, for å overnatte på finsehytta til onsdag. Onsdag morgen gikk jeg mot Rembesdalseter. Det er en tur på 7-8 timer avhengig av hvem du spør eller hvem som går. Som tyskerne spør; Izt it Norwegian hourz? Utsikt mot Finse. Flott turvær denne dagen. Fant meg en gammel murer på veien, den var dessverre tom, men den ble med til hytta: Første syn av det regulerte Rembesdalvatnet Med litt frokostpause, skravlepauser, lunsjpause og tittepauser var jeg på Rembesdalseter etter ca 7.5 timer. Nedstigningen til hytta var tøffere enn jeg trodde, og tok hardt på beina. Men jeg er glad det var fint vær, for i regnvær ville det vært særdeles glatt. Med unntak av hyttevakta var jeg førstemann som kom fram den dagen, og vi endte vel med 3 ledige senger i sikringsbua. Utover kvelden ble det servert skrøner og godt drikke, og folk la seg med godt humør og godt mot for torsdagen. På torsdag sov jeg så lenge som mulig, spiste en minimalistisk frokost i form av kornmo og tubeost. Gikk rundt 1030 mot Kjeldebu, som er enda en 8 timers tur. Starter med å gå nedsiden av Rembesdalskåka før en grei stigning på noen hundre meter. Når jeg var kommet opp i høyden ble det en litt mer duganes frokost samt en liten kaffetår. Er ikke så dårlig utsikt for å være Hardangervidda. Finner en del slike festlige bruer, men det er bedre enn å vade i smeltevann. Over til Kjeldebu må man krysse en slik bro. Det gikk fint for meg, men når to karer kom en halvtime etter meg, forsvant plankeseksjonen under beina på førstemann. Han holdt heldigvis godt i vaierne, og falt ikke ned, men svingte seg fram til neste seksjon. Hyttevakta kom til unnsetning og fiksa biffen. Jeg bruke ca 8.5 timer til Kjeldebu, og var bra sliten i beina. Det ble en sen middag, et glass vin påspandert av hyttevakta og skravling til lenge etter at det var mørkt før jeg fant senga. Hadde alt i alt vært en flott dag både tur og værmessig. Fredagen derimot var litt kjipere. Jeg bestemte meg for å til Krækkja, for å ta en varm dusj og en treretters. Med til tider en del nedbør og litt vind, ble det en våt affære, men det ble den siste hele dagen på tur slik jeg planla det, så jeg ga litt blanke om jeg ble våt. Gikk bare med gamasjer utenpå bomullsbuksa, og det litt vann i den ene skoa etter hvert. Men etter noen timer hadde jeg Krækkja i sikte, og en trivelig kveld med enda mer godt drikke og god mat kunne starte, etter en god dusj selvsagt: Utpå kvelden fikk jeg avtalt skyss fra Halne til Geilo, hvor jeg tok toget hjem. Da rakk jeg akkurat en bedre middag hjemme hos mor på lørdagskvelden

17.08.2013 - 18.08.2013 "Jeg ser du enda ikke har fått dusse i sommer, jeg vet om et hemmelig ørretvann der det skal være fin fisk, men du får ikke lov til å røpe navnet i bloggen din" Ja vel, jeg måtte bare gå med på det. Den litt beskjedene fiskesommeren så langt hadde gjort meg desperat. Siden turen i Femundsmarka hadde jeg ikke fått en eneste fisk, krise! Det var bare å pakke sekken, hente pappa og min søster Sara, og sette kursen mot det hemmelige vannet. Det har vært labert fiske for meg så langt denne sommeren. Det var ikke lange kjøreturen før vi parkerte og kunne begynne å gå. I bratt oppoverbakke, slik de fleste turene her på Sunnmøre har startet i sommer. Vi brukte ca 1,5 time før vi var fremme. Et lite vann som så ut til å være dypt, bratt terreng så og si rundt hele vannet. Vi slo opp telta på ei høyde slik vi fikk utsikt over det vannet vi skulle fiske i og et vann som lå lenger nede i dalen som vi hadde gått forbi. Drikkevannet til innbyggerne i bygden her. På et skilt var det informert om at det var forbudt å fiske å telte ved selve drikkevannet, men også områdene i nærheten. Noen sjanser må man ta her i livet, kan ikke si at jeg fikk så dårlig samvittighet for det. Pappa og Sara er klar for tur til "det hemmelige vannet". Som de fleste andre turene i sommer starter det med oppoverbakke. Vi brøt to av fire forbud. Drikkevannet. Vi begynner å nærme oss. Utsikt mot drikkevannet. Sara og pappa er straks oppe. "Det hemmelige vannet" Etter litt mat og kaffe var fiskestengene montert. Jeg hadde tatt med mark denne gangen og ei feit mark-klyse ble plassert et godt stykke ut i vannet, før jeg tok meg en runde med slukstangen. Da kvelden begynte å sige på hadde det enda ikke blitt noe fangst på noen av oss. Vi skulle til å lage oss middag da jeg tok meg en tur bort til mark-stangen for å se om det hadde bitt på noe. Da så jeg at duppen lå mistenkelig nært land, vindretningen skulle jo ha presset duppen vekk fra land? Jeg ante hva som hadde skjedd og røsket tak i stangen og kjente at der var fisk, fin fisk. Jeg fikk dratt den rolig inn til land og fant frem håven. Da ørreten lå på land ropte jeg på pappa og Sara som kom med vekten. Den viste 6 hekto, toppers! Selv om jeg ikke synes det er like stas så få fisk med mark og dupp, må jeg ærlig innrømme at denne ørreten gjorde meg svært glad, jublende glad. En sommer nesten uten ørretfangst kan gjøre det med deg. Vi fikk ikke mer fisk denne kvelden, men både Sara og pappa kunne melde om at de hadde hatt napp, men fisken hadde dessverre kommet seg unna. Leir etabler på en liten høyde, vakker utsikt i alle retninger. Sara er ivrig etter å få fisk. Turglede. To generasjoner Eriksen ser spent etter tegn på liv i vannet. Pappa er en ivrig fisker som gjerne tar med fluestangen og haspelutstyret. Så satt den! Sommerens første fisk på Sunnmøre for min del. 6 hekto. Kveldsfiske. Avslappende å fiske med mark og dupp. Den var ikke rød i kjøttet, men smakte godt. Da de andre hadde lagt seg satt jeg ute og så på måneskinnet som speilet seg i vannet, magisk. God morgen! Ikke like god plass her som i Allak-teltet. Da jeg våknet på morgenen var allerede Sara og pappa i gang med fiskingen. Dagen etter da vi var på veg ned igjen traff vi på en kar som var på molteplukking. Han fortalte at det vart satt ut 200 ørreter i dette vannet for 25 år siden som nå hadde vokst seg store og feite. Der skulle ikke være gode gyteforhold, så det var nok ikke mye fisk i dette vannet. Skal tro om den ørreten jeg fikk kunne ha vært 25 år? I så fall fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for at den ikke fikk leve videre, men heller endte i stekepannen. På veg hjem. Du får ikke lov til å røpe navnet det hemmelige vannet! Klar beskjed fra pappa. Det hemmelige ørretvannet til Pappa innfridde, det vi jeg si. Å få ørret på den størrelsen er ikke hverdagskost i "nærfjellene" her, derfor blir det viktig å holde på hemmeligheten. Vil tro at dette er et lite og sårbart vann, og hvis fisken ikke gyter der skal det ikke mye til før dette vannet blir tomt. Jeg får håpe at noen setter ut 200 nye ørreter der, så kan jeg komme tilbake om 25 år og prøve lykken på nytt. Takk for turen til papsen og Sara. Vis artikkelen på bloggen

I forgårs hadde jeg besøk rundt teltet på Hardangervidda. Jeg hørte lett tråkk og noe som var borti telttduken et par ganger , en gang gikk dyret under en bardun slik at teltet virkelig ristet. Hadde en liten pose med noe restpapir fra mat i en lomme i yterteltet som var revet ut av lommen. Som dyrevenn jeg var lå jeg stille i soveposen under seansen , for ikke å skremme dyret , hvilket dyr det var fikk jeg dessverre da ikke vite. Kan vel ha vært en rev. Ellers var det bare en fattig grad om natten , jeg oppdaget at det var en dårlig ide å ha med sommerposen som har en limit for menn på 2 grader. Ekstremtemperaturgrensen på -8 kan man bare glemme. Heldigvis hadde jeg en lakenpose som jeg dro frem i løpet av natten. Slik så det ut denne vakre natten :

Det ble Ånderdalen nasjonalpark med tur inn i sør-Kaperdalen. OG så en tur lenger nord for å se på alternativ for toppturer senere i høst. Satte Segla og Barden høyt på lista. Noen bilder kan ses på http://www.tursiden.net/2013/08/senja-og-anderdalen-nasjonalpark/ Da er det bare å starte planleggingen av neste helg med utgangspunkt i Dividalen

Det jeg føler har hjulpet mest, er at jeg har kutta ut fjellstøvlene. Nå går jeg i lette terrengjoggesko fra Merrell eller New Balance som veier mellom 200 og 250g. Nå har jeg ankler som ikke trenger mye støtte. Dette burde være mulig å trene opp mener jeg ved å innføre lave sko gradvis. Å alltid bruke høye støvler med mye støtte blir jo omtrent som å gipse anklene. Muskulaturen får ikke utvikle seg.

Var en rask tur på Komsatoppen i dag da jeg kjedet meg og måtte komme meg litt ut. Tok ikke lange tiden opp, ca 15-20 minutter. Det er 1,5km opp og ligger 213 moh. Var en fin liten søndagstur det, med 15 grader (litt for varmt for meg) og sol. Skal på flere topper, men trødde inni granskauen over på høyrefoten for ca. en måned siden, og foten er ikke god i det hele tatt. Da er eneste medisin å gå forsiktig og ta det med ro. Ha en fin søndag dere!

Hei og takk for at du este turrapporten min:) Viktig å presisere at vi ikke fisket i selve drikkevannet, men et vann som lå i nærheten. På skiltet som det er bilde av sto det at det ikke var lov å fiske i selve drikkevannet eller noen vann i nærheten. Uten at jeg er noe ekspert så mener jeg at det kanskje er litt strengt. Men oppfordrer ingen til å forsøpple eller gå på do i nærheten av drikkevann. Bruk sunn fornuft så går det nok bra:)

Fin fisk. men den er neppe 25 år. Er nok enten gyting der, ørreten kan enkelte steder gyte i stille vann. Eller så blir det satt ut fisk der oftere.

Fint område tronn. Har bare tuslet der om vinteren, men disse bildene fristet til en sommertur en gang.

Blir nok en stund til før jeg tørr å dra på tur alene tror jeg, derfor er det moro å lese om andre som gjør det

Takk for utfyllende info Teedjay! Mange spennende modeller å velge mellom. Kjøpte en billig Craft først, så skal den testes når den etterhvert kommer i posten. Holder ikke den mål så blir det å bestille en mer forseggjort vest. Var innom de lokale sykkelbutikkene her i dag også, men ikke en eneste god vest å se.

Hei! Jeg har løst det på denne måten. En trekloss festet oppunder ripa, denne har jeg igjen festet en stangholder til. Eneste "skade" på kano er et lite skruehull i ripa pr stangholder. Husk syrefaste skruer! Dette fungerer meget bra, pass bare på å plassere de så ikke stengene kommer i konflikt med åra under padling. Stangholdere av denne typen og lignende vil jeg tro de har i de fleste butikker som selger fiskeutstyr. Her er noen varianter: http://www.elbe.no/fisk/produkter/fisketilbehor/trollingutstyr/no Går greit å dorge med to stenger, padler som regel solo å da bruker jeg flytende agn (flytende wobbler, flue på flytesene ol.) Padler jeg solo og fisker med spinner/sluk bruker jeg bare en stang. Skitt fiske

Ved å lage maten ferdig og så tørke den så får du mat ala Real Turmat Ved å blande tørre ingredienser uten å koke disse sammen først så får du mat tilsvarende enn pose Toro. Smaken blir ofte ganske forskjellig, men når du er sulten på tur så smaker kanskje alt like godt? Ikke vet jeg, men så er nå jeg rimelig altetende.

En ørret på 15-20 år regnes som gammel. Har hørt om ørreter på over 30 år men da skal det være gode forhold i vannet (også kaldt). Veldig gammel fisk er ofte "returfisk". Dårlig kondisjon, stort hode. Den fisken du fikk er neppe 25 år gammel.

Flotte bilder og en flott blogg! Jeg hadde også tenkt meg inn i sør-Kaperdalen den dagen, men fra andre siden (altså Giska i Sifjorden). Været satte imidlertid en stopper for det denne dagen.

For noen fisker! Håper jeg får mulighet til å prøve ut noen av disse områdene selv, ser helt fantastisk ut! Takk for fine bilder og tekst....

Så overraskende lite folk, snakket med oppsynet i parken og fikk fortalt at trenden har snudd. Monseneffekten har avtatt og det var mindre folk, noe som passer meg ypperlig La ved nedre Roasten i 2008 og da var det bål på hver en tå rundt vannet, en spesiell opplevelse, men likevel... Kanskje moderator vet om det er det mulig å få gjort noe med bildene? Edit: Ser at bildene ser normale ut med tapatalk...

Nydelig bilde Opas! Jeg er mest redd veps når jeg er ute i naturen. På forrige bærtur hadde jeg akkurat satt meg ned, smurt et par blingser med baconost og syltetøy og var klar for å nyte utsikten da et digert insekt lander på låret mitt. Jeg er så redd veps at jeg ikke tar meg tid til å sjekke hva slags insekt det er, jeg er føre var, hyler til, og begge brødskivene lander selvsagt med påleggsida ned. DØH. Da ser jeg at det ikke er noen veps, men en eller annen nær slektning må det ha vært. Når det gjelder rovdyr, så er det tidvis observert bjørn i de fjelltraktene jeg bruker å oppholde meg. Jeg er ikke redd for den, uheldigvis har jeg selv aldri fått se den. Jeg har stor respekt for dette flotte dyret, og de somrene når dyret er sett, liker jeg å ha med signalhorn i sekken for sikkerhets skyld.

Hvis du plages av overtråkk, kan det være smart å tape foten før turer i ulendt terreng. Det gjør jeg. Liker å gå med lett fottøy, og da er det en risiko for overtråkk. Har vært på Komsatoppen flere ganger i sommer, men mine fine turer i Alta går alltid til Haldde. Gikk opp i vår mens det ennå lå snø i siste bakken opp, men for en flott tur!!

Artig å se dagens utsikt fra Komsatoppen, ble noen turer dit også da jeg bodde der for endel år tilbake. Jeg var omsider i Finnmark/Alta i vår igjen,det var et gledelig gjensyn,- i alle fall fra min side;) God bedring til foten din!

Var på Komsatoppen for noen år siden. Er i Alta-området årlig, er nærmest "oppvokst" der om sommeren, med fisketurer og feltliv. Fantastiske muligheter! Var en uke der nå i sommer.

For en søring ble det en helt magisk tur opp til Skottind i det nydelige været i dag. Knallbra utsikt. Takker så mye for tips. Nå blir det nok å kjøpe denne her 10 på topp blekka å prøve nye plasser.

Det skal jeg prøve neste gang. Sist helg fant jeg ikke så mye kantarell, bare ca. to jordbærkurver fulle. Men jeg gir ikke opp. En helg til med fint vær så er det ut igjen.

Første dehydrering gjort unna, HungryHammockHangers' BBQ Spagetti. Halverte mengdene og gjorde litt flere endringer for norske råvarer. Her kommer oppskriften: Spicy BBQ spagetti 400g kjøttdeig av svin 250ml løk (halv løk) 250ml paprika (en hel paprika) 140g tomatpuré (1 liten boks) 390g hakkede tomater (1 boks) 250ml bbq saus 125ml oksekraft 1 1/2ss Worchestershire saus 1ss flytende røyk (hvis du har det) 2-3ss sukker 1ss sort pepper 1/2ts kayenne pepper (mer eller mindre ettersom du føler for) 1/2ss spisskumen 200g spagetti (vekt tørr) Brun kjøttdeigen lett i en varm teflonkjele uten noe fett. Legg kjøttdeigen i sil og skyll med varmt vann. Sett til side. Skyll kjelen og sett stekeplaten på medium. Svett løken og paprikaen i 5-10 minutter til løken er litt gjennomsiktig men ikke brun den. Sleng oppi alt av væsker og krydder og la det småkoke på middles til lav varme i 20 minutter. Sjekk om sausen er sterk nok for deg og tilpass. Legg kjøttet i gryta og la den putre i ti minutter til. Knekk spagettien i tre og kok den al dente mens kjøttet koser seg i sausen. Etter 10 minutter sett gryta til side og ha spagettien oppi. Rør godt rundt og la det stå i 30 minutter. Mens spagettien ligger å tar til seg smaken fra sausen så klipper du til 3 smultringer av bakepapir til dehydratoren for å legge spagettien på. Spre blandingen på 3 fat, sett dehydratoren på 70 grader og la det stå i ca 12 timer. Roter fatene i dehydratoren omtrent hver 3. time for at fatene skal tørke jevnt. Nå spagettien er tørr nok til at du kan løsne den fra bakepapiret trekker du de av og snur de opp ned (etter 8-10 timer). For meg endte dette med 4 porsjoner på ca 150 gram. Vakumpakk og legg i fryseren.

Ikke overbelast foten, men tren den gradvis opp. Et balansebrett er kjempefint til opptrening. Tro over skikkelig jeg og for 2,5 år siden og det er fortsatt problematisk i ulendt terreng. Til daglig på flate asfalten merker jeg ingen ting. Lykke til med turene.

Jeg har Froste som er den "korte klatrevarianten" av Brede. Er fortrolig med Cutan-membranen fra før da jeg også har Noatun(nå Allgrøn). Froste er genial og har en fantastisk hette. Men, KM-jakkene er vel ikke akkurat i fast n' lite kategorien, hvis det er et poeng. Liker alt ved KM: design, profil, passform. Har dog ikke prøvd Arcteryx, men de er vel med all sannsynlighet like bra på sitt vis. Hvis god hette og klatring er hovedkriterier, er vel full strech-membran og god hette (KM) en no-brainer.

Klättermusen sin membran tek ikkje inn vatn, men etter litt bruk trekkjer alle ytterstoff meir. Dette gjeld alle jakker og bukser. Hetta på Brede er god både med omsyn til vern mot véret og i høve til passform. Designet og gode høve for tilpassing gjer at ho snur seg der du snur deg. Eg har prøvd på Arc'teryx og Brede si hette er langt betre. Brede er best på den kalde sida av kalenderen. Ikkje gløym at gore-tex er miljøsvineri.

Kjekt å se bilder fra Alta

Ja, det går bra. Jag har cyklat hela sträckan, men uppdelat på olika omgångar, så att säga.

GoPro silver edition kamera med litt ekstrautsyr

Jeg går for slå først, spør etterpå

Problemet med bufe (kyr, sauer og hester) rundt teltet er at de ofte er veldig nysgjerrige og har en tendens til å trakke rundt uten tanke for at et lite telt ikke tåler like mye som en traktor. Sauer legger seg ofte helt inn på teltduken og griser til noe fryktelig. Alt som ligger utenfor teltet kan da ofte enten være ødelagt eller trakket langt ned i gjørma som dannes når passe mengde kumøkk blandes med våt jord. Det beste er å unngå å telte på slike steder. Disse dyrene eier ikke respekt for friluftsfolk og har ingen forståelse for at folk som ligger i telt ofte ønsker å være i fred. "De driter stort sett i alt".

Det kan skje endel ting dersom overgangen mellom søvn og våken kommer litt ut av lage. "Stiv av skrekk lå jeg i sengen og så den gamle konen komme nærmere." Ganske mange spøkelseshistorier har noe sånt som kjerne. Lammelse fordi deler av kroppen/hjernen sover ennå, drømmer/hallusinasjoner av samme grunn, men bevisstheten er våken nok til å registrere hva som skjer. Har hatt noen sånne selv (særlig i yngre år), og kan ikke si annet enn at @Tiur3 ikke har gått glipp av noe. Folk med litt mer aktiv fantasi enn jeg, kan "se" og "oppleve" (altså drømme i en slags våken tilstand), adskillig mer enn bare en følelse av at noe ondt er i samme rom, rett ved sengen, klar hvis du leer på så mye som et øyelokk... Er du heldig sovner du i lyngen og har et heftig møte med huldra, mindre heldige i moderne kultur bortføres av små, grå vesener. For soldaten som halvsover på post er det nok en kombinasjon av vår vanligvis hyperaktive mønstergjenkjennelse (hvorav venn/fiende no 1: andre mennesker, har topp prioritet), med mer slingring mellom sovende og våken etterhvert som øvelsen skrider frem. @tronn høres edruelig ut i forhold til endel andre historier fra omtrent samme miljø. Utmattelse og mangel på søvn - skikkelig tripp, esse, bare så innmari lang. Nei, det var ikke fellesturen - det var første turen med hengekøye; aldri mer

Ante ikke at det var så mange lettskremte folk, som var ferdig med barneskolen. Pass dere for trollene også! He....he....

Hei. Jeg har lest denne tråden med Popcorn og Cola , morsom men interessant tråd Tidligere har jeg kun ferdes på Vestlandet og Hardangervidda i telt alene , og har derfor aldri tenkt på fare med dyr og innsekter........før etter denne tråden Nei spøk til side. På Vestlandet og på Hardangervidda finnes meg bekjent ikke rovdyr i den forstand som tråden refererer til. Men jeg vurderer faktisk å telte i bjørn og ulveland nå i sommer , skal muligens få med min kone som virkelig er redd for dette. Så leser jeg at pepperspray og nød pistoler kan være noe å ha med for å få kona til å sove , ja slik at hun får sove fordi hun føler seg tryggere Men er ikke både pepperspray og nød pistoler forbudt uten spesial tillatelse ? Mener dere da forsvars spray av den lovlige typen? Men er de effektive nok mot bjørn og ulv da ? Hvis dere mener ordentlig pepperspray , hvordan kan man få tak i det på lovlig vis ? Og nød pistoler , menes da disse nød pennene som man kan kjøpe i båt og kajakk butikker ? Når det gjelder debatten om bjørn og ulv , så tror jeg ikke disse dyrene er farlige for mennesker som ikke oppfører seg truende. Men jeg har ikke erfaring fra annet en studier og artikler lest på nett , og så bor jeg i byen Når det er sagt så er jeg ikke enig i at bjørn og ulv skal bort fordi vi skal kunne kose oss i teltet og skogen uten fare for å treffe på disse dyrene. Disse dyrene er ville og tilhører den ville naturen faktisk mer enn oss. Hvis vi ikke kan akseptere at disse dyrene bor i villmarken så bør vi holde oss borte. Det er vel ikke slik at disse dyrene ønsker å oppsøke oss og boligområder ? Jeg tror heller at vi oppsøker og bygger nærmere naturen. Dessuten tilbyr vi et matfat fullt av lekkerbiskener (husdyr) som ikke er i stand til å verken løpe eller gå. Vi mennesker er vel også slik , vi liker overfylte matbutikker i nærheten uten å måtte bruke for mange kalorier for å sanke maten. Dessuten liker vi helst indrefileten og kaster gladelig resten i søpla. Villdyrene er vel på samme måten , finner de en inngjerding fylt med sauer som er full av kraftfor som gjør at de ikke kan løpe og knapt kan gå , da er det lett og forsyne seg av flere enn de har behov for. Dessuten kan de driste seg til å ta indrefileten , jurene.... Men nok om det....hvordan få tak i pepperspray eller nød pistoler......og funker dette ?

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

Det er veldig viktig å være taktisk! Jeg er utstyrsfreak og går ikke av veien for en god handel, men jeg handler alltid på tilbud. Dette kommuniserer jeg TYDELIG til min bedre halvdel, når jeg forteller hvor mye jeg faktisk har spart familieøkonomien for. Tilbud og salg er noe de forstår seg på! Jeg leter også aktivt opp gode tilbud til henne. Da er det også verre å kritisere meg når jeg kjøper noe. Ved en anledning hadde jeg utelukkende kjøpt utstyr og klær til henne og jentungen på nettet. Da pakken kom fikk jeg høre den vanlige visa, "Hva er det du har kjøpt nåda?". Da kunne jeg kjapt avvæpne hele debatten;-) Som sagt, taktikk er alfa og omega!

He he, det og gjerne i samme farge som det du bytter ut. Trenger ikke engang å få brukt det, det viktigste er at du kan dokumentere at du har hatt det lenge, da kan hun ikke si at de pengene burde vært brukt på noe annet, for hun har ikke merket at de var borte en gang.

Kunsten her er rett og slett å ha så mye utstyr at hun mister oversikten Ogfså gjelder det å få brukt det noen ganger før hun oppdager at det eksisterer, he he

Når jeg hadde samboer så pleide jeg å smugle inn det nye utstyret og gjemme det innerst i det mørke turskapet. Og så på neste tur så kunne jeg si at dette var noe jeg hadde hatt lenge, og på den måten vise at det ikke hadde gitt utslag på den felles økonomien. Som singel så har det bare tatt helt av, nytt utstyr hele tiden.