Vinnerliste

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Sirdalsheiene helgen 09 - 11 august Etter å ha brukt endel timer over kartet den senere tid var området øst for Rosskreppfjorden ganske langt fremme i pannebrasken. I løpet av timene over kartet hadde det i mitt stille sinn oppstått en teori. Teorien dreide seg om noen blå felter på kartet jeg mente det var stor sjanse for huset enda større ørret. Det var fredag. Arbeidsdagen nærmet seg slutten. Jeg bestemte meg for å legge i vei innover Sirdalsheiene denne helgen. Det var bare å komme seg hjem for å pakke sekken. Jeg hadde dårlig tid. Etter å ha kastet det mest nødvendige i sekken, plassert meg selv i cockpit og henvist Lopi til sin faste plass var vi klar for avgang. Vi ankom parkeringsplassen øst for Rosskreppfjorden ca 1930 tror jeg. Denne parkeringsplassen er et fint utgangspunkt for folk som enten vil nordover mot Svartenut eller sørover mot Øyuvsbu. Dette vitnet også alle bilene som sto parkert da jeg ankom parkeringsplassen om. Jeg hadde tenkt vi kunne gå inn til Buhellertjørnin. Disse "tjørnin" ligger ca halvveis til Svartenut. Distansen er altså ikke lengre enn en liten mil sånn omtrentlig. Vi passerte Kyrkjenostjørnin før vi gikk den lille stigningen over Svarteløkfjellet. Herfra har du fin utsikt både sørover og nordover.  Utsikt sørover ved Svarteløkfjellet. Vannene er Kyrkjenostjørnin.  Evardalen etter å ha passert Svarteløkfjellet. Vi ankom Buhellertjørnin akkurat tidsnok til å få opp teltet før det ble mørkt. På vei innover var det ingen folk å se, men desto mer fe (i form av sau). Etter å ha fått opp teltet ble det til at vi tok en tidlig kveld. Lørdagen meldte sin ankomst med glitrende vær og steikende sol. Da var det fint å ligge i lyngen med Lopi, kaffe og "noe" under leppa. Det tok allikevel ikke så veldig lang tid før vannkanten var inspsisert og fluestanga montert. Fisken vaket. Det så smått ut, men en Griffiths Gnat var allikevel montert i enden av fortommen og suste nå over vannet. Etter noen få kast hvor fisk hadde tatt flua uten at de ble kroket skjønte jeg at dette så langt kun dreide seg om småfisk. Etter et par nye kast fikk jeg også opp en bekkerøye i miniklassen. Når folk skryter over å ha fått stor fisk snakker de ofte om at den var så og så stor mellom øynene. Den bekkerøyen jeg nå hadde foran meg var av en slik størrelse at øynene gikk vel mer i ett. Etter å ha lagt fra meg stanga og speidet videre på vannet kunne jeg ikke se fisk av ok størrelse. Mini som hopper her var representativ Buhellertjørnin har nok sitt navn etter Buhelleren som finnes ligger under Kverevasstøylen. Så etter å ha sett nok på småfisken som til stadighet brøt vannflaten ruslet vi nedover for å se på denne helleren. Dette synes jeg var en riktig fin heller og ved neste helgebesøk i området så spørs det om ikke teltet får ligge hjemme. Da vi var ferdige med helleren og hadde mesket oss med litt multer ( Lopi likte også multer) tenkte jeg det kunne være verd å titte litt etter vak og eventuelt større fisk ved denne tjørnin. Disse tjørnin henger sammen så sjansen for at det var en markant forskjell så jeg på som liten. Svaret fikk jeg uansett ikke. Det endte med at vi la oss i lyngen for å speide etter vak, men før to minutter var unnagjort var gluggene lukket. Vi sovnet rett og slett på vakt! Ikke bare sovnet vi, men vi sov i hele to timer. Da vi omsider glimtet med øynene igjen hadde vinden tiltatt og eventuelle vak var vanskelig å få øye på. Buhelleren midt i bildet Da fadesen med å ha sovnet på vakt var fordøyd luntet vi opp på kollen som ligger sør og vest for de to tjørnin. Jeg kunne her konstantere at vinden satt en stopper for den videre planen som omhandlet teorien min. Vi ruslet derfor tilbake til teltet og ble her frem til retur søndag. Teltplassen var midt mellom de to vannene midt i bildet På vei tilbake til parkeringsplassen søndag formiddag tenkte jeg litt over området. Det var overraskende grønt og frodig til å ligge så høyt, det var et lett terreng, det var mye fe og lite folk (møtte et par på vei tilbake) og det ble for lite fisking. Jeg hadde jo en teori før jeg dro opp. Den fikk jeg aldri satt på prøve. Teorien dreide seg ikke om Buhellertjørnin, men det blå feltet på kartet som teorien dreide seg om er lokalisert ikke veldig langt unna disse tjørnin. Jeg var altså ikke så mye klokere da jeg vandret hjemover... men... teorien lever fremdeles, så jeg kommer nok tilbake! http://teltlivet.blogspot.no/

Du sier du har erfaring med at det billigste ofte blir det dyreste tilslutt. Samtidig sier du at du vil du begynne med korte weekendturer. Dersom du ser for deg at du etterhvert kommer til å dra på lengre turer, vil du måtte bære mer mat etc. Da kommer ønsket om lettere utstyr. Det kan være lurt å ta dette i betraktning nå, når det gjelder valg av sovepose og liggeunderlag. Utstyret du nevner er tungt. Et komfortabelt 7cm oppblåsbart liggeunderlag bør veie under 500g. Sovepose i dun veier 1000g for 3-sesongs bruk. Skal du bruke samme utstyr hele året, så vil du ende med å bære betydelig tyngre i sommerhalvåret enn det du strengt tatt må.

Den perfekte 'Beef and Ale stew' laget og spist med glede i ly av en hyttevegg nord for Hyddsjøen i går. Regn, tåke og vind. Redder meg til Femunden i morgen.

Skittfiske er en knakende bra nettbutikk med flott service. Det er min erfaring etter mange kjøp der

Jeg har kjøpt en del på nett med Skittfiske og har bare gode erfaringer. Lave priser, kjapp levering og når jeg måtte bytte ei lue som var for liten gikk det veldig fort uten noe problemer. Skittfiske er etter min mening veldig seriøs. Venter selv på utstyr fra Amfibi.no. For en elendig nettbutikk! Blir provosert over så dårlig og useriøs service..

Reiser til Sørøya om en uke, men skal ikke gå på langs, blir mest vandring sentralt på øya. Hvis du er interessert i kontakter der, så kan jeg sende deg kontaktinformasjon til en som kan hjelpe med båttransport.

Martin sitt underlag ovenfor er et ypperlig valg. Selv har jeg brukt et Neoair Xlite fra Therm-A-Rest på alle overnattingsturene denne sommeren: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/03/god-komfort.html Jeg er veldig fornøyd med dette og det veier under 500g.

En kjapp tur inn og ut. Denne helga vil det være vanskelig å komme innover til hytta, om det ikke ble etter arbeidstid torsdag. Bestyrerinnen hadde andre planer for helga. Onsdag ble det en runde med telefoner, men bare broderen ble med. Jeg snek meg ut rett etter lunch og gjorde de nødvendige innkjøpene. Det er greit å handle på KIWI'en på Ålgård, men de har ikke skogsbacon og pepsi Max 1/2 liter i 6 pack. Helt nødvendige ting på en slik kjapp tur. Vi kom oss av gårde rundt 15:00 (litt tidlig i forhold til ordinær arbeidstism, men... Værmeldingen var egentlig ikke så veldig god, men varsel om store nedbørsmengder på fredagen. Det kunne også bli noe regne på veien innover heia. Men denne gangen tok meterologen heldigvis feil. Vi fikk overskyet og nesten ikke vind. Det var tørt i bakken, og egentlig svært gode forhold for en tur. Vi traff en mann som kom i mot. Han hadde ligget i telt oppe ved Jomfruvannet. Han hadde truffet to personer på vei innover. Det var greit å gå. Vi holdt et bra, men "rolig" tempo- Det gled fint, og det tok ikke mye over to timer inn. Vi gikk og lurte på hvor mange som ville være på hytta. Det var en del folk, men denne gangen var det bare vi som var norske. Utenom oss var det 4 + 3 fra Tyskland og to fra Polen. Det ble en rolig og hyggelig kveld. Men vi gikk tidlig til ro. Det regnet "katter" om natten, og det var stort sett regn og yr hele morgenen. Vi kom avgårde rundt 10, og hadde nokså nær opphold til halvveis tilbbake. Bekker og vaet hadde steget mye i løpet av natten. Det regnen til vi var kommet over Fossebekken. Den var stri og vi måtte ned i bekken med skoene. Etter Fossebekken var det ikke regn, men hele elver som kom ned. Det tok bare noen minutter før det fosset og randt over alt. Det må ha kommet mye vann ned i den ene bøya. Bekken nede ved hyttebyen gikk stri, og yppet seg. Den brummet godt, og det rant mye vann.Vel nede ved bilen var som vanlig våte til skinnet (av svette), og skiftet inne i bilen.Nedover Hunnedalen til Øvstebødalen, randt det vann nedover hele fjellsidene. Det er skjelden jeg har sett så mye vann i fjellsidene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Finnes det noen annen butikk en Skittfiske Alt jeg eier og har iform av friluftsutstyr og fiskeutstyr er handla hos Skittfiske, noe av grunnen er at jeg bor 10 minutter unna selve butikken og at de har noen sinnsykt gode tilbud der til tider utenom de normalt lave prisene sine på kvalitetsprodukter. Veldig god service og hyggelig karer!

Hehe godt observert! Ja, Arnulf fra Nrk P1 kom å slo an en prat før vi gikk ombord på Fjellvåken II - jeg fikk det med meg jeg og faktisk og hadde nesten glemt det, tidlig på jobb med tolv timers formiddagsskift i helgen

TAKKER FOR grundig svar!!! DET var også på din blogg jeg fant posen første gang i fjor,KJEMPEBRA blogg er ofte innom den FLOTTE bilder og veldig inspirerende og grundig tekst fin blogg og besøke om en har en dårlig dag,kan ikke gå ut av den bloggen uten og bli i godt humør og med lyst til turut!!!! igjen takk for hjelpen da blir det VM pose på meg også. ha en fin høst

OK, det var da fært til mas da Jeg har dyppet min sovepose, for jeg har denne, i vann i morges kun for å kanskje tilfredsstille deg Med kompresjonstrekket til en Helsport Lom sovepose komprimerte jeg WMU-posen til ganske nøyaktig 5 liter. Kan kanskje klare litt til, men jeg har brukt litt krefter her altså. Turte ikke ta i mer egentlig. Soveposen anbefales på det varmeste og jeg har brukt den på alle turene i sommer. Her er bilde med litt størrelsesforhold. Posen ligger her oppå et A4-ark.

Syntes det var noe "kjent" jeg hørte på radioen i morges (Friluftsmagasinet)

Har handla noen ganger fra skittfiske, og har vært fornøyd hver gang. Anbefales.

Har selv kjøpt sovepose der, veldig fornøyd !

Nubuck er akkurat det samme læret som glatt lær - men her er den glatte overflaten rett og slett børstet opp. Dette for å gi læret enda bedre pusteegenskaper. I tillegg vil smårifter o.l. ikke synes like godt. Lærtypen har tradisjonelt sett vært vanlig i mellomeuropa og andre tørrere strøk, men har nå også blitt svært vanlig i Norge - spesielt i kombinasjon med Gore-Tex membran. Nubuck krever mer vedlikehold enn glatt lær dersom man ønsker å ta vare på skoens utseende og pusteegenskaper. Det finnes spesielle børster til å rufse opp læret med. Smøres dette læret med voks vil det med tiden se mer og mer ut som, og fungere som glatt lær. Gore-Tex eller andre lignende membraner stopper vann som vil komme inn i skoen. Det transporterer også fuktighet fra foten din ut av skoen - ikke som vann, men som damp (vannmolekylene er for store). Når du går avgir føttene dine både svette og salter. Dette tetter Gore-Texen fra innsiden av skoen, og vanndampen i svetten hindres i å komme ut. Derfor vil du kunne føle at sokken din blir fuktig - dette er ikke fordi skoen lekker, men fordi dampen ikke slipper ut. For at Gore-Texen skal kunne fungere riktig, og puste godt er det derfor viktig å vaske skoen innvendig innimellom. Dette gjør du med litt lunket vann og en liten dråpe zalo. Gni med hendene eller forsiktig med en myk børste (tannbørste el.l.) Spray/flytende impregnering brukes også på lærstøvler - mest brukt på nubuck, men også på støvler med glatt lær. Denne behandlingen bør brukes ganske ofte. Skal imidlertid læret få næring slik at det holder seg mykt og smidig, og ikke tørker ut og sprekker - da er det voks som gjelder. Voks er et must å bruke på reversert lær og glatt lær, men også å foretrekke på nubuck etter at skoen er brukt over en tid. Når du ser og kjenner at nubucklæret ikke er like smidig og "sunt" lenger kan du behandle skoen med voks. Vi vil imidlertid fraråde deg å bruke voks til daglig, da denne mykner opp læret mer enn flytende impregnering. Passende voksbehandling kan være for eksempel før og etter langturer. Og eventuelt når læret ser tørt ut - om støvelen står over lengre tid uten å bli brukt tørker læret litt etter litt. Både ved bruk av voks, spray eller flytende impregnering skal skoen normalt være tørr. Det finnes unntak, da skal skoen kun være litt fuktig i læret, ikke gjennomvåt - fukt det tørre læret litt med en våt klut før påføring. Det er viktig at skoen er renest mulig før den behandles - da trekker impregneringen best inn i læret. Nubucklær vaskes med litt lunket vann, og børstes opp med en nubuckbørste om du ønsker å beholde utseende og pusteegenskaper. Glatt lær vaskes med litt lunkent vann. Husk også å vaske skoene innvendig! Ref. www.Oslosportslager.no

Etter å ha mottatt en mail fra XXL om 25% rabatt på alle ordinære priser, gikk jeg til innkjøp av et par Lundhags Syncro. I over et år hadde jeg gått og sett på dem, og siden mine Alfa Hjerkin pro aldri hadde klart å gjøre meg fornøyd og mine gamle lave Salomon fjellsko fremdeles var litt for smale over tærne så benyttet jeg anledningen til å gjøre et godt kjøp. Søndag morgen ble de snøret på og så satte jeg meg i bilen for å komme meg til fjells. Erfaring numer en er helt grei. Disse skoene er ikke egnt for bilkjøring, i hvert fall ikke når de er nye. Så var turen kommet for å teste dem ut i terrenget. De første to timene gikk stort sett i steinete, bratt motbakke og eter ca. en time slo det meg at jeg fremdeles ikke kjente antydning til gnagsår. Skoene var stive og stødige, overraskende lette og ganske behagelige på det steinete underlaget. Når terrenget flatet ut gikk jeg ca. en time i lyng og noen få steder var det litt myret. Så ble det en mat og fiskepause. Etter å ha sittet i ro en liten time startet jeg på hjemturen. Nå var jeg ganske spent på om jeg skulle merke noe ubehag i beina etter å ha sittet i ro en stund, og litt var det, men ikke mer enn at det forsvant etter hvert som jeg gikk meg varm. Da jeg kom tilbake til bilen kunne jeg bare konstatere at jeg hadde gått på tur i fjellet i ca. fem timer med helt nye sko uten å få så mye som antydniner til gnagsår. Skoene føltes fremdels litt stive, men behagelige og stødige på føttene. Vel hjemme ble skoene tatt av og da oppdaget jeg at rødfargen på innsiden av læret under snøringen hadde flyttet seg fra skoen og over på mine grønne lange sokker, og til og med etter en omgang i vaskemaskinen så var sokkene ikke bare grønne, men også brunrøde på hele fronten. Det var også tydelig at fargen på innsiden av skoene hadde endret seg fra sterk "okseblod" til en blass falmet versjon av fargen. Konklusjon etter en dag med nye sko: Dette må nok være den beste opplevelsen jeg har hatt med nye fjellsko noen gang. jeg får bare håpe at det fortsetter slik, for neste helg blir det en tredagers tur i terrenge rundt Nilsebuvatn nord for Lysebotn.

Tja min favoritt på Laks er jo 40gr gull møresild med sort stripe da, den har tatt mangen laks for meg. Jeg kjører i 900 omdreininger på påhengsen som er vel rundt 3 knop, du ser ikke den farten noe nøyaktig på min båt da den ikke viser noe før du holder omtrent 10 knop. Men en meget god måte er å slenge sluken over siden og studere møresilden, om den går ujevnt i vannet rett før den går jevnt da har du rett fart. Husk at dorging etter laks er kun en eneste ting tålmodighet, tror jeg dorger over 100 timer i året og på et meget godt år drar jeg 20, et dårlig drar jeg 2 - 3 men det er veldig mange timer på rett plass for å si det sånn. Dra langs land, om du ser strømskiller gå frem og tilbake på hver side da laksen ofte står på en side av skillet. Men når du går å dorger ser du jo laks som hopper og det gir jo en god pekepinn på hvor de er. Sjøørret er så nærmed land som du våger med lettere sluker 7 grams er fine, sølv med blå rygg eller de nye fine UV malte slukene til sølvkroken er gode. Legg sluken rett i propellvannet fra påhengsen og gå så fort at det er rett før sluken går jevnt da tar du sjøørret på dorg. Nå er det ulovlig å fiske sjøørret hvor jeg holder til nå så ikke noe i år, men i fjor tok jeg mange på denne måten.

Er på telttur oppi Sona Litt vind og noen regndråper

F/8 1/8 sek ISO 100 10mm I Kvennadalen på Hardangervidda

Idag gikk jeg på min andre topp. Gikk opp alpinbakken i Surnadal, til Dalsnibba på 667Moh. Startet på 54Moh. Kjenner jeg ikke er kommet i noe særlig form til å gå i motbakke, så toppturer er ikke det jeg prioriterer mest. Måtte prøve meg på å tenne ett lite bål med tennstål også. Selv om det var regnvåt skog, fikk jeg ett lite kaffebål, dog uten kaffe.

GPS-spor fra Endomondo: http://www.endomondo.com/workouts/229051623/2505796 Jeg tok en tur til Kvistingen (vann) i bymarka i Trondheim i dag. Formålet var bare å vase rundt i skogen og la tankene flyte, gå ut de nye Crispi-skoene mine, samtidig som jeg ville speide etter framtidig mulig teltplasser. En liten digresjon, jeg har akkurat fått meg bil, og det gjør det så utrolig mye lettere å komme seg ut i skauen, har fått mye ut av den de månedene jeg har hatt den til nå. Uansett, jeg kjørte opp til Skistua, og labba i vei. Det var en del folk i dag, jeg antar det alltid er slik i marka på en søndag. Det dabba raskt av da jeg tok av fra hovedstien mot Storheia, som er høyeste punktet i marka tror jeg, alle skal visst dit. Jeg dro mot Kvistingen, og det var utrolig pent synes jeg. Været i dag må jeg si var ganske bra, det var akkurat passe varmt, og av og til litt regn, noe jeg faktisk setter pris på. Jeg kom meg under et tre i ly fra regnet og inntok lunsjen min som jeg hadde laga på rekordtid: tortillalefse, ost, tomat, agurk og grønn te. Herlig stemning. Etter lunsj ble jeg sittende og leke med mobilkamerafunksjoner, og tok panoramaen over pluss bilde i vedlegg, se lengre ned. Etterpå gikk jeg rundt hele vannet. Jeg fikk sykt lyst til å hoppe uti og ta meg en svømmetur, men jeg var litt kald etter å ha sittet i ro i lunsjen, så jeg tenkte jeg bare skulle gå meg varm først. Jeg hadde ikke akkurat planlagt å ta med meg badeshorts, dermed måtte det bli uten klær. Når jeg endelig ble varm nok var det imidlertid full utsikt alle veier fra der jeg stod, og i stedet for å forskrekke forbipasserende, utsatte jeg det heller til neste gang. Men neste gang, da skal jeg sannelig uti! Ellers hadde jeg et par "jeg fant jeg fant"-hendelser, hvor jeg fant et elastisk tau med kroker i begge ender, og ett sett med fat, lokk, kopp, kniver og gafler. Tok med meg begge deler hjem Edit: Ja forresten, Crispi-skoene var helt knall for mine føtter! Jeg hadde ikke antydning til gnagsår, og det er andre gangen jeg går i de.

Jeg har nok mer enn basis-kunnskap vedrørende orientering, som turleder i DNT og Fjellgruppa ved UIO er dette ikke bare kjekt å ha, men et krav. Jeg har dog ikke gått over innlandsisen på Grønland før og mener det er en styrke å rådføre seg med andre som har vært i samme situasjon, uansett hvor kompetent man anser seg selv for å være. Det eksisterer ofte flere tilnærmingsmåter til samme problemstilling, de gangene vi har krysset Hardangervidda har vi eks. sjelden brukt GPS. Det var første setningen i posten til Walkabout jeg var ute etter: å orientere kompassretningen etter GPSen, for så å ta noen løpende dobbeltsjekker. Takker, og bukker med kneis! qwer993: vi er to stykker, som nok vil ha større problem med papirarbeid, finansiering og permisjonssøknad enn den faktiske kryssingen Som Raven1 så riktig påpeker må det søkes, og kravene for innvilgelse er visstnok blant annet forsikring, våpentillatelse, VHF-radio og lisens, satelitt-telefon og PLB.