Vinnerliste

Dette er egentlig en jubileumsgave til en trofast turkompis, så det går ikke på stashbudsjettet mitt. Dvs det egentlig ikke noe jeg har anskaffet meg, så posten er litt OT. Min MSR Whisperlite Internationale er født i juni 1993, og ble adoptert av meg etpar måneder etterpå. Han har en lun og god humor, men er litt sær i kosten til å være multifueletende. F.eks. er ikke parafin noe han liker, da soter han i beste fall og blir direkte grinete om man prøver å servere det på vinteren. Så han har igrunnen stort sett levd på Heptan, og nå i det siste 4-takters miljøbensin fra FK. Og han har holdt vekta si på ca 260 g imponerende konstant. Her er jubilanten, han er jo litt søt når han sover (selv om han begynner å bli litt smårusten)? Dvs. ca nå fyller han 20. Og jeg slår til med en overaskelsespresang: en ny pumpe. Han har hatt mange pumper oppover tidene, men de ditcher ham en etter en. Da blir det innimellom noe grining. Litt avhengig av hvor og hvordan de velger å gjøre det slutt. De tre typene pumpene han har hatt: En grå og svart pumpe var hans første. Han har hatt minst tre av dem. Disse veide ca 50 g. På disse ble justeringshjulet av aluminium skrudd direkte ned i pumpehuset av plast. Når disse gjengene ryker får man fuel overalt og pumpen blir instant ubrukelig. Festet til pumpestangen var to små plastknotter. Disse hadde også en lei tendens til å ryke. Da ble pumpen noe mer krøkkete å bruke, men den fungerte likevel sånn passe. I tillegg var pumpestangen i ett stykke, noe som gjorde at man ofte vridde stangen ut av lås under pumping. Dette kan være en av årsakene til at festene ofte røyk. Warningen er egentlig bare en reklame for MSR fuelflasker. Den neste pumpen var en lekker grå og rød sak. Han har bare hatt en av dem, og de har hengt i hop i åresvis, og den funker helt greit ennå. Mulig det kan bli litt sjau når jeg kommer trekkende med en ny babe til ham. Disse pumpene veier ca 55 g. Forskjellen fra de helt grå er at enden av pumpestangen snurrer fritt. Det gjør at man ikke vrir ut stangen under pumping. De to låseklakkene og de tilsvarende hakkene i pumpehuset er litt feitere enn på de grå. Den beste forbedringen er at justeringshjulet skrus ned i en muffe av metall. Dvs. gjengene blir ikke trashet så fort som på de grå. Denne muffen stopper også åpningen av justeringen (i motsetning til på tidligere pumper, der man maks skulle åpne fire omdreininger, dersom man skrudde mer demonterte man ventilen). Warningen på pumpa har tatt helt av og man trenger ikke lengre ta med noe annet lesestoff på turen. Den er i grøssersjangeren så sarte sjeler bør ikke lese den sent på kvelden. Denne nye pumpa veier rundt 65 g. Jeg sammenlikner med den forrige pumpa, men har en mistanke om at det er en missing link mellom dem. Denne pumpa er en stor endring fra de to forrige, kan vel nesten kalles for en redesign. Jeg har ikke testet den skikkelig, så jeg er litt usikker på hva jeg mener om den, men førsteinntrykket er OK. Pumpestangen og innfestningen av denne har blitt endret. Nå skal det nok mer til for å ødelegge dette festet. Stemplet i enden av pumpestangen er i gummi, mot tidligere lær. Lær funket greit, men kunne tørke ut og krølle seg. Reguleringen har også blitt endret. Fra et tidligere behagelig hjul til en slags flippflopp ståltrådgreie. Denne justerer en ny type ventil (av messing). Messingmuffen som støtter ventilstangen er større og skrus nå på utsiden av pumpehuset. Flaskepakningen har blitt en schvær greie, der man tidligere brukte samme pakning som på flaskekorkene. Lufttilførselen har blitt endret til å være en integrert del av pumpehuset og ventilen for luft har blitt flyttet inn i denne. Det virker som om denne ventilen er lettere å løsne enn før, får håpe at den ikke rister løs av seg selv i flaska under transport. Fuelinntaksledningen har blitt noe lengre og har fått et fancy kunststoffilter istedetfor det ærverdige messingfilteret. Og så virker det som om MSR har resignert når det gjelder advarsler. Selv om de nå skriver på begge sidene av pumpa har de ikke tatt med ordet "warning". Nå er det egentlig bare en trivelig oppfordring. Jubilanten under testkjøring av ny babe: Han rødmer litt, det er sikkert fordi den forrige pumpa ligger og skuler i bakgrunnen:

Den 3/08 gikk jeg og 4 andre opp på Otertind I Storfjord, Troms. Anbefales og ha kjentmann med, ikke helt lett å finne veien hele tiden. Bratt tur fra start til slutt. I begynnelsen er det god sti, men mot sluttn går det over til ei renne med veldig mye løs grus og stein. Vi måtte trå veldig forsiktig for og ikke utløse små steinras. Når vi kom oss opp renna kom vi til et parti med endel klyving og småklatring. Gikk litt feil men til slutt fant vi plassen der vi måtte traverse oss rundt til ei ny renne, er litt luftig ned så tau er ikke dumt. Av vi 5 som gikk opp så kom jeg og en anna kompis oss heilt opp. På toppen så fikk vi virkelig igjen for slitet! rute.tiff

Jeg håper virkelig at alle venner hunden sin til å bære kløv gradvis og over en lengre periode. Jeg møtte en Flat Coated Retriever i fjellet i sommer som ikke hadde gått med kløv før og den ente opp med noe som kalles for "watertail". Det er en halelammelse som kommer av blant annet overbelastning. Eierne, som var utdannet leger, kunne forklare at halerota hadde hovnet opp og at hunden skrek til hvis de kom bort i området som var hovent. De endte opp med å måtte ta en hviledag pga, hunden, men når den var over var det på med kløven igjen. Noe hunden mislikte sterkt.. Det er en grunn til at de fleste dyrleger sier at hunden skal være utvokst før den begynner å bære noe, og det er en grunn til at man bør venne den til det gradvis. Av en eller annen grunn er det noen hundeeiere som tror de vet bedre enn dyrlegene. Synd for hunden. Tur uten hund er såååå kjedelig, og hvem vil vel ikke ha hjelp til å bære? Hunder elsker å jobbe, bruke energi og føle seg nyttige, så om den lærer å bære på den riktige måte får vi glade hunder som gleder seg til tur når de ser at kløven blir pakket.

Vi har praktisert ett par dager slingringsmonn så det burde nok gå bra Sent from my LT26w using Tapatalk 2

Jeg legger sitteplatene (Tradex) opp i kløvrommet. Lagt riktig dekker den siden og bunnen i kløven. Den beskytter bikkjas side samtidig som den gir kløven en noe bedre fassong når du strammer den inn (for å få den vekk fra forbeina) for å forhindre gnagsår. Har bare en hund og pakker maten i halve dagsrasjoner som gjør det enkelt å ta en pose fra hver side og dermed alltid ha lik vektfordeling på kløven. Før avreise har jeg også bestemt meg for hva bikkja skal overta etterhvert som hun spiser seg ned ( ikke overdriv) og vet vekta på dette. Fler dager med tung sekk tar på både to og firbeinte. Dere kjenner hundene deres best og ser fort om ikke alt er som det skal. Blir natta kald og dere ikke har dekken til bikkjene gjør fleecejakka di samme nytten. Ta høyde for at de må ligge i fotenden om natta. Det er også det mest koselige. Ingen ting er som å høre fornøyde lyder derfra når hun krøller seg sammen for kvelden.

Ja, det var kanskje litt lite gjennomtenkt påstått av meg. Jeg har veldig turvante, relativt lydige og håndterbare hunder. Jeg kan ha de med nesten overalt. På utsatte partier bruker jeg en sele for å sikre de. Jeg synes det gikk veldig greit selv om det var noen utsatte partier. Siden jeg virrer rundt mange steder det tradisjonelt ikke er med hund har jeg kjøpt en skikkelig "sikringssele" til hund fra Ruffwear. Det er jo klart hva folk mener er OK og hva forskjellige mennesker er komfortable med før det blir "farlig" er forskjellig fra person til person. Jeg har med hund på klyveturer, bretur, lange skiturer, gåturer og vet at de tar seg veldig godt fram. I tillegg kan jeg be de vente med å ta seg fram til jeg har kommet i posisjon eller bort slik at de ikke velter meg. Jeg svarte på grunnlag av meg selv, uten hensyn til hva dere kan og ikke kan. Jeg leste hovedinnlegget ditt igjen, du skriver ikke spesielt turvant. Så hvis du ikke har hunder som takler bratte greier, og dere selv ikke er komfortable til å føre hunden i bratt terreng burde kanskje en tur til Hårteigen skje neste gang dere går, uten hund. Jeg har hørt det finnes muligheter for å sette hunder igjen i bur på hyttene. Personlig ville jeg ikke forlatt hundene mine på den måten. Men det må dere ta stilling til selv. Dette bildet er på vei ned til Jettegrytene i Åna Sira. Det var to felter som måtte klatres på jerntrinn. Storegutt gikk under armen, og mini'en ble putta i sekken..

Her er mitt bidrag for august:

Hej, Jag ær ny hær och i tillægg svenskspråkig, så jag hoppas med lite øverseende hvis jag ær utydlig på något vis, Vi har 3 barn och ær valdigt glada i att gå turer men har intill nu enbart gjort dagsturer sedan barnen inte varit helt stora (3,7 och 9 (snart 10) år). Nu har vi planlagt vår första hytte- til hyttetur och tänkte då vara på fot i 3 dagar, sova på DNT-hytter på natten och ta med äldste (som är väldigt glad i att gå langt och i tillägg väldigt stark och uthållig). Jag undrar på om någon har ett förslag på en runda vi kan göra? Utgångspunkt: Helst vill vi starta och sluta på samma ställe så vi enkelt kan bruke bilen vår dit och hem. Vi tänkte börja med övernattning och så bruke 3 dagar på att gå och i tillägg köra hem sista dagen (således 3 övernattningar). Vi bor rätt utanför Oslo och jag tänker att kanske 30 mil får vara max för vad vi kan köra en väg? Vi tänkte oss i början av september. Enda rutten jag kan komma på (men vet inte om den verkar "vettig" med tanke på barnets ålder) är att ta utgångspunkt i Liomseter. Övernatta och så gå till hyttene Storkvelbu http://ut.no/hytte/storkvelvbu och vidare till Haldorbu http://ut.no/hytte/haldorbu och så tillbaka till Liomseter igen. Jag tror sträckorna är 20, 13, 20 km. Någon som har andra turförslag kanske? Eller invändningar till turen vi funderar på?

Jeg fant denne nettsiden. Noen folk som er glade i hund og tur har begynt (den er ikke komplett) på en liste over hytter som er tilrettelagte for hund. http://friluftshund.net/dnt.php Kanskje flere finner den nyttig..

Vaskerobot. Nei, jeg tuller ikke. Mitt kjøpsargument er at det blir mer tid til Jotunheimen.

Sko som passer stegjern er så stive at om de ikke passer dine føtter kan de gjøre føttene dine temmelig møre.... Så sørg for å kjøpe sko som passer dine føtter. Vær en "kjiip" kunde som bruker evigheter på å kjenne etter om skoen tar her eller der. "Prinsessen på erten" bør være modus operandi for skotilpassing i alle tilfeller og særlig for stive sko: Er skoene ukomfortable i butikken kan du ta deg f**n på at de er det når du går tur også!

Du kan begynne med å skaffe turkartet til det nærmeste friområdet til der du bor. Og ellers fyller du på med nye kart foran hver tur til et nytt område. Grovplanlegging kan du gjøre på ut.no. Å telte er gøy. Det er ikke alltid det er mulig å finne perfekt underlag. Det er håpløst å stå på skrå sidelengs. Det går evt an å ligge med beina litt nedover, men da ligger du og klamrer deg fast hele natten. Du trenger ikke nødvendigvis mykt materiale som gress eller mose under teltet. Bare det er flat og jevnt er nok. Det er liggeunderlaget som er skal gi nok komfort. Vi pleier å ha en romslig sitteplate i inngangen til teltet, foran innerteltets dør. Da kan du lett gå på knær før du går inn i teltet, også når underlaget er våt. Du kan sitte på platen mens du spiser. Pass på at den ikke blåser bort. Husk å rydde ryggsekken og andre saker under ytterteltet om natten. Da flytter de ikke på seg pga vind og dyr og de blir ikke våte. Mat oppbevares i innertelt pga små dyr som lurer rundt teltet om natten (mus, piggsvinn o.l. ). - se tråden: er det farlig å ligge i telt?

Vi har en Brompton. Det er et godt og etablert merke. Brukes regelmessig av min mann som er 1.92m. Han har nettopp kjøpt en lengre setestang for å få litt bedre sittestilling, men også uten den er sykkelen fullt brukbar. Sykkelen kostet ca. Kr 7000 hos syklistenes landsforbund da de solgte den for noen år tilbake. Den har 3 gir. En venn av meg har kjøpt en Dahon. Den er billigere enn Brompton og han er også fornøyd med den. Han er også over 1.90m. Vi bruker sykkelen ikke ofte, men den er kjekt å ha de gangene du trenger den. Er ikke større enn en medium størrelse koffert.

For en liten tid tilbake hadde jeg 5 fantastiske dager langs Nærøyfjorden. Turen startet i Jordalen, gikk via Bakkanosi, Skarsnosi, Rimstigfjellet, Breiskrednosi, ned til Hjølmo, opp Handadalen, ut til Svamsnosi for så å gå via nydelig furuskog i Lærgdende og avslutte i Fresvik. Min egen konklusjon når turen var over var at turen ble som en Best of plate, perlene kommer helt uavbrutt på en snor. Mer utsikt, villere stup, smalere fjord og finere terreng for vandring skal man leite lenge etter!! Ligger en film fra turen på denne linken: http://vimeo.com/71354761 (får ikke lagt filmen inn direkte her OK admin) http://www.stianmedsekken.net Utsikt fra Bakkanosi Teltplass på kanten av Breiskrednosi

Utvikling: Jeg kom omsider igjennom på telefon. Ble lovet dyrt og hellig at de skulle sende en sms på om varen var på lager. Bergans var vist tomme på noen telt selv... Så nå får vi se. Telefon til butikken (som de ikke svarer på) er 63801234, og tlf til daglig leder Daniel (som unntaksvis svarer) er 90657200. Jeg sa at de begynte å få et dårlig rykte og sa at de i det minste bør svare folk på mail. Daniel sa at de lå på etterskudd med kundebehandling pga sykdom og lite folk. Har inntrykk av at det har vært gjennomgangstema i laaaaang tid. Uansett om jeg får teltet eller ikke vil jeg nok hverken bestille ting der igjen, eller anbefale andre å gjøre det.

Vinneren av denne månedens fotokonkurranse får et gavekort på 500,- fra Oslo Sportslager Må bare gjenta at ved trøbbel med opplasting så bruk den enkle opplasteren (Altså "Bruk full editor" og "Legg ved fil". Skal se på det så snart det byr seg en anledning.

Etter det jeg har forstått på andre som har jakka, så er den meget god til tørre og vindete dager på høyfjellet og ut i naturen generelt. Gode tekniske løsninger og all over en god jakke. Hvis det regner så er det som du sier med buksa, at man bør ha med en overtrekks regnjakke. Jeg har selv buksa og er veldig fornøyd med den, skal også skifte ut jakka mi nå (Hagløfs gore-tex jakke) og vurderer også da Keb jakka pluss en lett overtrekksjakke, koster jo faktisk mindre enn en skikkelig Gore-tex jakke.. Jeg har prøvd og finne Keb jakka i butikk her oppe i Trøndelag, men finner ingen butikker som fører den, kun på nett. Har lyst og prøve den før jeg bestiller.

Hadde to uker ferie i sommer som det måtte gjøres noe med. Etter å ha vurdert litt bestilte jeg flybiletter til Narsarsuaq sør på Grønland etter å ha sett litt på kart. Så for meg ett område nord for flyplassen som var sånn passe distanse, passe ukjent og sånn akkurat passe ekspedisjon uten at jeg måtte søke om det! Å så overtalte jeg en venn om å bli med på galskapen! Gikk ut av flyet til overskyet og 6c i Narsarsuaq. Det lå mye mer snø igjen på fjellet enn jeg hadde beregnet og ifølge de på turistkontoret der var årets vår og sommer uvanlig kald. Men iløpet av timene på ettermiddagen kom sola fram for fullt, og slik ble det de neste 4 dagene, med dagtemperaturer på rundt 15c helt opp til da vi begynte å traske på råttensnøen på 1000m. Målet var å bestige minst en topp i Kornerup land, ett nesten innesperret land mellom brearmer og selve Innlandsisen. Det klarte vi, selv om en real tredagers snøstorm satte stopper for å nå den høyeste toppen på vel 2400m, måtte vi nøye oss med en topp på 1800m. Tilsammen ble det 200km i meget kuppert terreng. Sekken min målte ca. 25kg ved start, men på slutten var den ned på 17kg. Max. distanse på en dag var 25.2km. Under snøstormen gjorde vi ett forsøk på å returnere ut fra Kornerup land. Det ble heller vanskelig da tåke kom inn for fullt på turen ned til den 4km lange brearma som må krysses for å komme inn og ut av Korneruplandet. Vi satte opp teltet å håper på bedre vær til kvelds. Men det fortsatt og fortsatte. I løpet av de neste 60 timene fikk vi en oppholds på nesten 10minutter, men ellers regnet det kraftig (minst 100mm) og snødde, så vi tok ikke sjansen på å krysse før det var over, altså etter 61 timer! Kart med ruta vi gikk. Overnattinger på de hvite dottene. Grønland fra flyet. Rett over Narsarsuaq Airport En del timer etter landing var vi oppe ved isbreen Ser litt trøtt ut, men det er meg med sekken! Bilde tatt av Arne Ranvik Sjekker ut veien i forveien! Bilde tatt av Arne Ranvik Teltleir første natt Utsikt mot fjellene i Kornerup land. Landskapet i Johan Dahl Land. Innsjøen "Hullet", demt opp av smeltende isbreer bryter ut i ny og ned. Sist var i Juli 2012, nå lå isbergene spredd rundt på bakken. Stort Panorama (4Mb) 20m høye isfjell, sinsykt tøft å gå imellom disse! Arkitektur!

Den CR'en av Onkel Jo gir spesielt mening for de som har lest Norway: The Northern Playground av William Cecil Slingsby. Turrapporten finnes åsså på bloggen vår: http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/storen-walkabout-3-4august-2013.html HTHT* - Et hull av første rang *hytte til hytte tur Skrevet av: Onkel Jo På hytte til hyttetur: Kjetil, Dag the Dog og jeg Andre: Svært få S&D: Turtagrø - Klubhytten – Styggedalen –Vormeli – Midtmaradalen - Turtagrø Da vi nærmet oss Turtagrø etter to dager på tur, håpet jeg at noen skulle stoppe oss og spørre om vi hadde vært på Storen slik at jeg kunne svare: Nei. Vi har gått rundt. Yr meldte helt koko sprutregn alle relevante steder på lørdagen, men søndagen skulle være ok. Dårlig vær for klyving, men fint vær for å dramatisere en fottur. Vi gikk opp til Klubhytten fredag kveld, tente peisen og tok plass i sittegruppen under oljemaleriet og museumsgjenstandene. Utenfor herjet møkkaværet og nede ved vannet lå et nedblåst, gjennomvått telt. Ved midnatt så vi to karer som prøvde å reoppsette teltet i kuling og regn. De hadde hatt en lang dag på Storen, og vi inviterte dem til å overnatte på Klubhytten. De takket ja. Styggegdalsbreen. Stor vannføring gjorde at vi måtte krysse breen. Neste dag kledde vi oss for sterk vind og 40 mm nedbør (per time. Red Anm). Vi gikk et stykke tilbake mot Turtagrø før vi fulgte en umerket sti over brinken mot Styggedalen og kom tett innpå tre reinsdyr med svære gevir. Litt syd for stien ligger et eldgammelt fangstanlegg med traktemurer, fallgraver og bogasteller. Tre store reinbukker. Den ene haltet. Håper det går bra med den. Elven som renner ut av Styggedalsbreen på nordsiden gikk hvitt, og vi lette etter krysningspunkter flere steder, før vi fant ut at det letteste måtte være å svinge over breen. Den ytre tungen er slak og sprekkløs, men var helt utrolig glatt i regnværet. Det ble litt slap stick komedie der vi stotret oss over uten steggjern. Kraftige byger, mørke skyer, dystre fjellvegger, morenelandskap og glinsende blåis. Det kan være veldig fint å gå på tur i drittvær. Gjertvassdalen. Eller Wolverine Walley om du vil. Den egentlige Styggedalen er et trangt, steinete gjel som ligger øst for Styggedalsbreen. Kulingkastene dro godt i klærne da vi rundet kanten til Gjertvassdalen og kunne se ned i Utladalen. Hytten som ligger like under Keiserpasset har blitt blåst flere hundre meter ned i lien. Den så underlig ut der den lå, tilsynelatende intakt, i en 30 graders helning. Skybrudd som i Thailand. Dagens kruks lå foran oss. Krysningen av en særdeles flomstor Gjertvasselv. Den beste muligheten var å ta langt oppe i botnen under breen, før sideelvene gjør den for vill. Akkurat da vi sto midt ute i elven, i underbuksen, med iskaldt, fossende brevann vann til knærne, kom dagens aller kraftigste regnskyll. Stemningsfullt. Vormeli. Det tropiske hølet midt i Jotunheimen. Ser du Vormelihytta på bildet? En time senere gikk det bratt ned i Utladalshølet til Vormeli. Bregnejungel, blomster, fossesprut, regnskog. Det har bodd folk her, nede i dette gigantiske gjelet, i bunnen av Jotunheimen. Vormeli betyr den varme li. Frodig, men utilgjengelig og langt, langt unna folk. Korteste vei til sivilisasjonen om vinteren var Fortun. 10 timer. Ingen klarte å bo fast her særlig lenge, men det var lenge støler under gårder i Fortun. Slingsby brukte Vormeli som utgangspunkt for førstebestigningen av Storen, og kun han og svært få andre har klart å ta seg ned juvet til Årdal. Det er ikke langt, men svært farlig om vinteren og om sommeren går må du gå langt oppe i dalsidene. Noen velsignede ildsjeler i Vormelis Venner har satt den ene bygningen i stand for enkel og overnatting. Det finnes ikke merkede løyper i området, men tre til dels utydelige stier leder ned i Utladalshølet. Alle er ganske bratte og gir deg en følelse av at Vietkong kan angripe når som helst. Rustik gentleman i rustik hytte. Til venstre: Originalen til barnebokfiguren Dag The Dog. Til høyre: Originalen til tegneseriefiguren Onkel Jo. Legenden Sulheim. God stemning på tur. Morgenstund i tropene. Fargene er ikke justert på bildet. Orkidé. Multe som trenger litteranne mere tid. Opp Midtmaradalen med Sydveggen på Storen midt i mot. På søndag fulgte vi elven nedover mot Årdal til vi kom til Kirkestigen. Her går stien bratt opp mot en gigaklippe med flotte spir. I følge Marco finnes universets feteste teltplass på toppen av denne klippen. Været var det aller beste da vi entret Midtmaradalen. Naturkjenneren Dag the Dog pekte ut vandrefalk, kongeørn på himmelen og et vell av blomster på bakken som jeg vanligvis ignorant tråkker på mens jeg har blikket rettet mot toppene. Midtmaradalen er vidunderlig. Lettgått mellom vakre buldresteiner. Glemte storvegger på venstrehånd, kultklassikeren Midtmaradalsryggen på høyre hånd og Storen rett frem. Mannen og Kjerringa er lavere enn totusenmeter og T-stien er lagt ned, så her er det tomt for folk og desto mer natur. Klarer du gi navn til alle überklassiske veggene, toppene, ryggene, breene og chausseene i dette bildet? Men det var ikke tomt for folk på Bandet. Vi satt å så litt på joikahælvetet opp mot Storen. Folk i rappell bare hundre meter over hytten. Folk spredt utover på de merkeligste steder. Kaos. Vi ruslet ned til Turtagrø og snakket om at vi var svært fornøyd med å være fotturister i dalene fremfor «tindebestigere» på Storen akkurat denne helgen. Kjetil og Dag har bilder. <CR slutt> Under Storen og Slingsbybreen. Jubileumsveggen. Veggen med blant annet ruta Ny Tid. Sjekk den gylne klippen til tross for drittværet.

Panorama av isbreen, siste bilde i rapporten!

Her har du et Hilleberg Keron (tunneltelt) som settes opp i vind (100 km/t) på Grønland. Virker som at det er uten stormatter også. http://www.youtube.com/watch?v=lFKgMKq9kwc

TS! Uerfarne og legge ut på en 15 dagers tur! Ja... ja, dere er ikke skvetne. Ser du har fått mange bra råd, spessielt fra Ida. Angående hundene. Hvis du skal bruke mye frysetørket vom, bør de bli tilvent dette kraftige foret, så ikke magene seres slår seg vrange, eller helst løs mage. Det består som du sikkert vet, nesten utelukkende av fett og proteiner. De fleste bruker dette kun som tilleggsfor, for hardtarbeidende hunder (jakt, trekk, o.l.) og normalt så er det for "kraftig" for vanlige hunder. En gåtur, er ikke akkurat hardt arbeid for hunder. Uansett om dere bruker mye eller lite vom, bør hundene tilvendes. Tror dere bør måle opp dagsbehovet for hundefor x døgn og se på volumet. En kløv klarer ikke å medbringe så mange liter tørrfor, så prøvepakk. Gjerne alt for/utstyr i god tid, så kan dere planlegge bedre. Angående kløv, så er det viktig at det er en god kløv og at den pakkes riktig. Kjøp riktig størrelse, i terreng er det en uting når kløven ofte subber nedi, på en eller begge sider. Ingen "kanter", mot hundekroppen og kløven må hver dag justeres (i balanse), så den ikke siger over til en side. Har dere bare tørrfor i kløven, er det ikke noe problem med kanter mot hundekroppen og det er lett å justere vekten. Men, husk vanntett innpakkning. Og før turen. Tren hunden på å gå med kløven, så den blir vandt med det og den bør trives med oppgaven. Selv har jeg brukt gamle kløver med Komte, de sitter bra, når de er riktig justert. Har aldri hatt noe problem med at hundeklør skader bunnduk, i mine telt. Et av dem (Helsport- Rundø) ble ca 30 år og det som ga seg til slutt var membranen på teltduken og ikke skader i bunnduken! Men, mine har aldri lange klør.

Vil holde øyne og ører åpne i Biseggen-området. Drar innover på fredag.

Bra du la ut denne - tror det er samme hendelsen som er omskrevet her http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article6785397.ece Har noen bekjente som skal inn dit med hunder som er på vei dit nå - tipset de om denne hunden så de har med ekstra band i tilfelle.

Enkelte gonger kan ein få langt meir ut av turen dersom ein har god grunn til å tru at veret vert bra dei neste dagane, enn dersom ein må ta alle forholdsreglar i tilfelle dårleg ver. Andre gonger kan ein korte inn turen eller legge ruta til mindre utsatte område når vermeldinga seier at vinden og nedbøren er på veg. Dette handlar både om komfort og om sikkerheit. Så lenge FM-sendaren på Lønahorgi er i drift skal eg i alle fall bruke den radioen eg har, og som eg veit at fungerer. Når tida kjem, må eg sjølvsagt sjå meg om etter ein DAB-radio som både har god antenne og god batterikapasitet i ein liten og lett utføring. Så for tida vise kor langt det går mellom kvar vermelding. Men dette ventar eg med til eg må, og utvalget forhåpentlegvis har vorte litt større enn i dag.

Om DAB ikke gir dekning er det jo bare å laste ned værmeldingen som podcast før turen. Ellers så er det et dekningskart på "radio.no/dekning/" som viser beregnet dekning. Om det stemmer vet jeg ikke. Pr i dag har jeg dab dekning på hytta, der netcom ikke leverer signal. Ps: det med podcast var en spøk

Neppe Nyheitene får så vera, men vermeldingane kjem eg til å sakne.

Var nettopp ei god uke på Hardangervidda Vest. Hadde ikke trengt mer en en flue: Daddy Longlegs. Tok riktignok og noen fisk på en CDC Caddis men det var mest for å se om de vile ha den. Tror nok det går ånn å fiske tørt med dupp og, må bare hive ut i banen til en fisk å så være litt mer tolmodig. Så lenge flua fortsatt flyter vil nok fisken ta den når den cruiser forbi.

Støtter alt som blir nevnt her. Bibio kalles også Russerflua, pga at den dukker opp i stort antall når et stabilt høytrykk ligger over Kola-halvøya. Det som skjer er at da er det en lengre periode med stabilt høytrykk, høy temperatur og generelt tørt vær. Dette er det som trigger denne flua igang. Og siden vi er i Norge så skjer ikke dette hver sommer og da er det veldig spennende når den dukker opp, for fisken går helt av skaftet, og tar tilsynelatende ikke annet insektføde til seg. Frustrerende å se storørreten plaske og fråtse i disse hvis man ikke har en i flueboksen. Fjellfisken er kanskje ikke like kresen etter mønsterene som lavlandsørreten. Den er mer oportunistisk og spiser det den kommer over hvis det likner et insekt. Mygg, bibio, Royal Coachman og noen store bustefluer med flash tag (attraktor) fungerer bra for tørt. De tradisjonelle mønstrene er velprøvd for vått; March Brown, Zulu Silver, Greenwell`s Glory og Heckam Peckan Green nevnes i tillegg til de som allerede er nevnt. Disse er typisk oter-fluer, og de er der for en grunn - de funker! Av andre fluemønstre i fjellet er marflo et must! Så er det mus, scud, longlegs som er morsomme å ha i bakhånd. Noe annet som jeg ikke har prøvd, men lest endel om, er harving. Her er det mark som gjelder, men den skal fiskes aktivt. Dette er skumringsfiske, og nattfiske, som virker spennende. Gjør et søk på nett eller les siste Villmarksliv hvis du er interessert.

Jeg laget en gang noen Daddy long legs tørrfluer hvor jeg brukte enkle fibrer fra fasanhalefjær til bein. Knyttet noen knuter på disse og da så de akkurat ut som beina på en slik stankelbein som har krasjet på vannet. Kanskje dette også kunne være en idé for beina på Bibio pomonae. Kanskje rød kalkunhale kunne brukes og så tilleggsfarge med sort vannfast tusj? Jeg synes en del syntetisk materiale ofte blir litt stive. Ref. bilde. Bare en idé som jeg kanskje kunne prøve ut i helgen.

Når man stiller sit telt så tæt på et stup, skal man være sikker på, at hvis man skal op om natten og tisse, er man vågen nok til at vide, hvor man går.

Sett dine egne mål og gå dine egne turer. Det viktigste er at du kommer deg ut på tur. Om du bruker litt lengre tid på å lukte på blomstene enn andre, så er det din sak. Risikoen er i siste instans også din. Du kan enten forsone deg med døden eller kjøpe en SPOT Messenger. Hva jeg ville ha vært forsiktig med, er å starte med blytung sekk. Når du bærer på noen ekstra kilo fra før, blir det ikke bedre av å slenge på 20 kg til. Kanskje vurdere staver for å redusere belastningen på beina. Gikk gjennom Blefjell i år. Her har du korte dagsetapper, fjell, topper, vind og vær i masser: Sigridsbu - Eriksbu - Sigridsbu (evt gå videre nordover til Øvre Fjellstul og Daggrø om du føler for litt skog). Eneste aber er at du må bære maten selv. Apropos mat: glem eventuell slankekost på sånne turer.

Nå blogger jeg får min egen og familien sin del om folk bryr seg eller ei er ikke så viktig, ungene syns det er artig og se på seg selv værtfall og familien som man ikke ser vær dag kan titte og synes sikkert det er morsomt og se. Og vis en og annen detter innom og får et fnugg av insp er det vært det for min del.

Denne tråden er nok tiltenkt som en hyllest til min landsdel ja. Jeg får aldri nok, og blir aldri ferdig å utforske. Naturen, klimaet og lysforholdene i Nord-Norge er avgjørende for min livskvalitet. Du får bare følge med fremover, det kommer mer!

Eg brukar og ta av krokene på kvar enkelt sluk. Ofte hiver eg orginalkroken viss den er av dårlig kvalitet. Så kjøper eg inn kvalitetskrokar som f.eks owner i div str som eg monterar på ettekvart som eg har behov. Som regel brukar eg berre en krok på kvar fisketur, byttar eg sluk, tar eg av kroken og setter den inn på den nye. Etterkvart som den blir uskarp, kaster eg kroken og henter fram ein ny og skrap en. På denne måten har eg altid ein skarp kvalitetskrok i enden på sluken som sikkrar ein betre kroking. Har gjort dette i årevis, og ikkje noke er så kjekt som og sleppe og kjempe med å løsne opp "floken" av slukar når ein skal skifte sluk. Slukskrinet blir også ryddigare, ein slepp at krokane rustar og missfargar både slukar og skrinet. Ofte vert krokane på slukane mindre kvass når dei ligg i ei "klyse" og rustar. Kan anbefale plano sitt dobbelsidige slukskrin, finst i div str. Eg har eit slikt skrin til sjøørret, og eit til av same type berre mindre til fjellfisk. Her har du nok av plass, så kan du la eit par rom stå ledig til krokane. Brukar då ein bit skumgummi som eg har ned i rommet og festar krokane i dette. Eg har somregel med meg krokane i orginalembalasjen, og fiskar fram desse etter behov, men, ein gong gløymte eg og ha med meg krokar, og den fleire timers lange turen til det perfekte fiskevatnet vart ganske kjip der eg sto,med alle mulige slukar, men utan krok Eg tar vekk krokane på spinnerere også, kniper desse av med tang, setter på ein mini splittring slik eg kan sette på krok etter eget ønske. Eit lite tips. Sikkert mange som synast dette vert for mykje styr og bedrive, men det er verdt det.