Vinnerliste

@ veldig bra initiativ. Jeg kan veldig lite om botanikk og fugler selv og har veldig mye å lære - så bare fortsett å post. Veldig lurt å skjule svaret bak en spoiler

Donnerwetter Det var en stund siden jeg hadde vært på Tomannsbu. Det var på tide å ta en tur. Værmeldingen var ikke så hakkende gal lørdagskvelden, men søndagsmorgen var det regn og torden på menyen. Jeg kjørte oppover i kortbukse, og hadde tatt med lett jakke og lett bukse i sekken. For sikker hets skyld hadde jeg også tatt med det ”tunge” utstyret i bilen. (Dovre bukse og Recon jakke, riktignok gammel modell.) Oppe i dalen var det fortsatt sol, men i horisonten mot sør var det tunge skyer. Jeg skiftet til det ”tunge” utstyret. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Yr bestemmer nok besøket. Og det var egentlig dårlig værmelding denne helga. Det var spor oppover Tveitabrekka, og jeg tok igjen et ungt par like over toppen av bakken. De ville innover og bli til mandag. Litt lenger borte på flyene, traff jeg to par som hadde vært på hytta natt til søndag. De fortalte at det hadde vært 6 stk totalt. (Noen hadde gått ned så pass tidlig at jeg ikke møtte de.) Det blir det ikke mange overnattinger av midt i den beste sesongen. De mørke skyen kom stadig nærmere og jeg rykket frem i køen. Et stykke før jeg nådde hytta fikk jeg regnet på meg, men det var bare noen spredde forsøk fra værgudene. Vel inne på hytta, med varm te i koppen og mat i magen, dundret det virkelig. Torden og lyn og masse regn. Jeg ventet til det værste var over. Med erfaring fra regn og vind, kledde jeg meg for uværet. Tynn lang under og et ekstra lag tynn fleece på overkroppen. Hetta på og ut i – oppholdsvær. Det ble en varm og svett tur tilbake. Vinden bakfra og litt sol i bakkene gjorde turen tilbake noe bedre enn hva jeg hadde forventet. Men vann var det. Det som på veien inn hadde vært en liten bekk var nå en elv. Det fosset og rant over alt. Det ble selvsagt sleipt og glatt, og oppover berget og ikke minst ned Tveitabrekka gikk jeg veldig forsiktig. Jeg var glad da jeg endelig sto nede ved bilen uten å ha vært i bakken mer enn en gang. En av de få turene der jeg hadde for mye klær på. En søndagstur som vil bli husket. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En rolig kveldstur inn og en grei tur tilbake. Det er YR som bestemmer. Denne helga var planen å gå til Strandalen. En liten titt på YR, og det ble umiddelbart endringer i planene. Yr meldte om store nedbørsmengder på lørdagen, med torden og lyn. Nå trenger ikke YR alltid ha rett, men denne gangen fulgte vi fjellvettreglene. Værmeldingen lovet at godværet ville vare til ut på kvelden fredag. Og det ville bli en bedring i været lørdag, før det igjen kom et nedbørs-område inn over heiene. Det kunne se ut som om det ville bli en grei tur å gå inn til Blåfjellenden på fredagskvelden og gå tilbake til bilen på lørdagen. Vi hadde ingen planer for lørdagsettermiddag, og kunne derfor justere avgang fra hytta i forhold til været. Bestyrerinnen godkjente planene. Jeg gjorde klar hjemme, pakket sekken og kjøpte inn provianten. Fjordland middag og som vanlig egg og bacon til frokost. Bestyrerinnen stakk av litt tidlig fra jobb, og vi kom derfor av gårde rett over 4. Vi hadde en optimistisk stopp for å kjøpe noen bokser - om vi skulle være så heldig å komme over noen multer som var modne. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Det tydet på at vi kunne bli alene. Rett oppe i bakken gikk vi på kjente - en familie med små barn en på to (og et halvt, - viktig) og en på fire år. De hadde vært inne på hytta for en natt. Vi fikk også greie på at det var en gjeng på fire stk på vei innover. Fredagsturene innover heia er litt spesielle. Det blir litt kveldstemning på slutten og ting roer seg. Det er lite stress på disse turene. Det kan skyldes at jeg går noe roligere enn vanlig. Bestyrerinnen trener på langt nær så mye som meg. På hytta hilste vi på de som var gått innover før oss. Fire nederlendere, som ville ned Fidjadalen på lørdagen. Jeg hentet vann, og satte på middagen. Det ble selvsagt en sen middag, men sånn er det med de “fine”. Kvelden gikk som vanlig med sudoku Max og peanøtter. Det ble tidlig kveldsmørkt. Været som var meldt kom innover heia med bulder og brak. Vi slukket lysene, og satt og så på lynet og hørte på tordenet. Det smalt skikkelig et par ganger, men egentlig var det værste været et stykke unna. Det ble en lummer og varm natt, og vi lå litt utpå. Sto ikke opp før nærmere ni. Det tar et par timer å få orden på hytta. Men da vi var klar for avgang kunne vi ønske de neste gjestene velkommen til nyvasket hytte med pussete vinduer . Bortsett fra at vi ikke traff noen nye gjester. YR bestemmer antakelig. Med dårlig værmelding, færre eller ingen på hytta. Hjemturen gikk i jevnt og rolig tempo. Helt nede ved hyttebyen ble vi forbiløpt av tre karer fra stølen på Blåfjellenden. De hadde vært inne og sett etter sauene. En litt uvanlig tur i og med at bestyrerinnen var med. Det var første tur på beina innover i år for henne. Vi gamle holder fortsatt koken. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Har nå lagt til "fasit" til plantene og fuglene. Det var fortsatt labert engasjement rundt tråden, men jeg kjører bare på, om enn for meg selv. Orkidéfamilien er verdens største plantefamilie (>20.000 arter), men i Norge vokser det kun rundt 50 arter. De fleste har mange blomster per plante, og ligner lite på det du får kjøpt i blomsterbutikken. Den orkidéen som sees oftest i Norge er flekkmarihånd, og kan blant annet kjennes igjen på sine mørkflekkede blader og store underleppe. Relativt mange orkidéer i Norge er fredet og sjeldne. Denne, som jeg møtte på i Selbu, er ikke veldig uvanlig, men sees ikke like ofte som flekkmarihånd: Vet du hvilken det er? Svaret finnes her: Til sammenligning ser flekkmarihånd slik ut:

En liten frimodig ytring tidlig en søndag morgen. Jeg har tidligere mange ganger klaget over at naturkunnskapen hos den oppvoksende slekt er elendig, at speideren mange plasser kan sammenlignes med en misjonsforening og at skolens naturfagundervisning er redusert til under et minimum. Jeg har vert leder i en speidergruppe som kuttet ut alt snakk om religion, var åpen for alle, ikke bare for Gud, og kun konsentrerte seg om friluftsliv. Men da ble vi boikottet, nektet medlemskap og frosset ut av speiderforbundet så nå har vi lagt denne aktiviteten litt på is for en stund. http://www.dagen.no/2013/07/13/samfunn/speider/ateisme/stevne/150622 Jeg opplevde som leder i denne gruppen at barn opp til 12 - 13 års alder ikke visste navnet på de vanligste fuglene, trærne eller blomstene rundt i området hvor de bor og de hadde også ofte store problemer med å ta seg frem i naturen utenfor asfaltert vei eller godt opparbeidet tursti. Nå ser jeg at det heldig vis ikke bare er meg som reagerer. http://www.aftenbladet.no/familie-og-oppvekst/--Organisert-vanvidd-tar-over-for-fri-lek-3225548.html#.Uf3qk5J7Kmg Over alt blir grøntanlegg og friområder dekket av asfalt og betong, og det lille som blir igjen blir enten tilrettelagt for rullator og barnevogn eller så fjernes trær og steiner som så erstattes av stålrør, støtabsorberende gummiplater eller EU-godkjent myk sand. Nå så jeg også nettopp på tv at kjendisen Herborg Kråkevik kunne fortelle at noen "syke" mennesker i maktposisjoner vil omgjøre deler av naturen langs Hardangerfjorden til et pukkverk. http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/import/pukkverk-blir-nasjonal-sak-article13325-1009.html Jeg oppfatter denne tendensen som en "kreftsykdom" som sprer seg i samfunnet og skal vi ha en liten mulighet til å få vernet gjenværende natur i dette landet så må vi engasjere oss og oppdra kommende generasjoner til å forstå verdien av dette. Jeg tror faktisk at en del mennesker i dag ikke er i stand til, eller rett og slett ikke har evne til å forstå verdien av slik natur og dette må vi forsøke å gjøre noe med. Jeg har derfor engasjert meg litt lokalt i et grønt politisk parti, ikke med troen på at jeg vil kunne påvirke så mye, men da har jeg i hvert fall en stemme og kan også i verste fall melde meg ut i protest. Det kan som kjent være vanskelig å lære en gammel hund å sitte, men vi kan begynne med de som er små og som kanskje en gang skal overta plassen til noen av de vandalene som sitter og styrer i dag. (Ref f.eks. Ola Borten Moe.) Er det andre her som ser den samme tendensen og hva gjør dere med det?

Takk for alle svar og tilbakemeldinger! Setter stor pris på å lese om andres nybegynner erfaringer. Godt å høre at det er andre som har startet med litt for mange kilo. Jeg har ikke tenkt å begynne med de aller lengste turene, men det frister veldig med typiske dagsturer. Er veldig innstilt på å bruke tiden til hjelp og ta pauser der det behøves. Samt puste & pese en hel del. Så langt, til tross for overvekt, har jeg vært så heldig at jeg ikke har hatt noen problemer med belastningsskader av noe slag, men jeg er veldig obs på at jeg har mange kilo å dra på. Har faktisk begynt så smått å ta litt enkle knebøyinger for å bedre forutsetningene mine når jeg om noen uker prøver meg på en topp.

Hei, Dette er en veldig flau måte å ramle inn på dette forumet, men jeg er klar for å blottes for den verste sjenansen og hopper i det.. Jeg lurer rett og slett på om det finnes noen tommelfingerregler for hvor overvektig man kan være og likevel våge seg ut på fjelltur. Litt bakgrunnshistorie ettersom jeg føler det kan være noe relevant. Jeg er ikke nybegynner ettersom jeg har gått noe i fjellet da jeg var yngre, men de siste 15 årene han jeg forfalt både fysisk og mentalt. Nå prøver jeg å finne tilbake til glede over natur, fjell og gode friluftsopplevelser. Jeg føler meg i relativt god form i forhold til hvor overvektig jeg faktisk er (BMI > 35). Har den siste tiden (1-2 mnd) begynt å gå turer som er kategorisert som "lette" med en stigning på ca 200 høydemeter over 3 km. Det går greit, selv om jeg selvsagt blir sliten. Nå har jeg derimot lyst å komme meg opp i fjellet, men er redd for å gjøre noe som kan betegnes som uforsvarlig. Noen som kan komme med råd eller som har erfaring? Hvor bør jeg sette grensen? Jeg burde selvsagt bruke tiden til hjelp, men problemet er at jeg er veldig utålmodig og føler motivasjonen daler dersom jeg må holde meg til "lavlandet". Er redd for å miste interessen helt om jeg ikke får prøvd meg på noen topp-turer snart. Har aldri vært topptrent, men hadde en aktiv ungdomstid og var den gang relativt lett-trent. Nærmer meg nå 40-årene med stormskritt. Takknemlig for alle mulige svar og råd.

Fant plass til en boks med #fjellforum bilder på forsiden. Enkel kode og lite fancy men det funker greit nok

Jeg har 2 ukers ferie om en uke, og har veldig lyst til å gå en 10dagers tur i fjellet. Jeg har erfaring med å være alene i fjellet (dagsturer), men har aldri gått med tung oppakning over flere dager (med unntak av en ekspedisjon til Aconcagua, men det blir på en måte litt annerledes). Vil at dette skal være en strabasiøs kosetur, uten å ta meg for mye vann over hodet i forhold til valg av rute/tidsperspektiv/pakke med for mye/lite mat osv. Kom gjerne med gode turforslag. Jeg tar offentlig transport til og fra. Jeg har ikke bestemt meg enda for om jeg skal gå fra hytte til hytte eller telte, men heller veldig mot sistnevnte. Har lyst å kjøpe et Ringstind 2, men sekken blir jo dertil mye tyngre med mer utstyr. Likevel dras jeg mot friheten til å gå akkurat hvor jeg vil. Når man går alene, vet jeg ikke helt hvordan man gjør det i forhold til sikkerhet og det å melde fra at man er trygg? Det er jo ikke dekning i fjellet, i hvertfall ikke om jeg velger Hardangervidda eller Jotunheimen. De gangene jeg har gått dagsturer, har jeg alltid returnert til en hytte med mobildekning. Noen med gode turforslag? Kan gjerne være utenfor allfarvei slik at jeg stort sett er alene i fjellet, eller møter noen få. Vil for all del slippe unna det å gå i kø eller vasse i barnefamilier. Er det pent vær, liker jeg å nyte utsikten, stoppe opp underveis for å bade osv. Er det regn, går jeg gjerne på, eller leser i teltet. Lurer på hvordan jeg bør beregene tid i forhold til rutevalg, samt evt. om jeg bør legge inn plan B og C. Er redd for å pakke med for mye mat i forhold til hvor lang tid jeg kommer til å bruke. Ser f.eks. at folk beregner å bruke 4-7 dager på å krysse Hardangervidda, mens jeg ville tenkt minst 10 dager. Føler meg ellers i passe god form (som referansepunkt syklet jeg i dag 25km på 1t 15min, eller løper 10km på ca. 55min). Hvor mange gassbokser vil jeg behøve? Slik jeg har beregnet i forhold til vekt, tror jeg at sekken vil bli minst 25kg med campingutstyr. Hva er vanlig vekt på en 10dagers tur? Har forresten også lyst å ta med fiskestangen (har null peiling på å fiske da)...er det lett å få fisk? Og hvordan gjør jeg med fiskekort/tillatelse? Tenker å kjøpe gåstaver også. Gode tips på den fronten?

Jeg tipset noen familiemedlemmer om et meget godt fiskevann her forleden. De troppet opp etter mine annvisnnger, men oppdaget at vannet ikke stod på fiskekortet de hadde kjøpt. De hadde kjøpt statskogkortet, men det er tre andre grunneierlag i området her med egne kort. Dette vannet ligger på et av de. Så hva gjorde de? Eller hva burde de gjøre? Fiske alikevel, eller ikke fiske? Lovlydige som de er lot de være å fiske, og gikk seg heller en tur å kikket etter multer i området. Jeg mener de begikk en stor synd som ikke fisket alikevel med god samvittighet, og hisset meg selvfølgelig opp i kjent stil. Når mennesket opplever å bli begrenset på denne måten langt inn i skauen i Norge, da er det noe alvorlig galt et sted spør du meg. Det er rett og slett tragisk, og et godt bilde på hvordan systemet slik det er i dag hemmer naturopplevelsene. Jeg fisker mye, og de beste områdene i Norge er ikke forvaltet i det hele tatt. Slik er det og slik vil det alltid bli. Der det ikke er folk er det best. Der det er mye folk kan man kultivere å styre på alt man bare orker, men det skal ikke mange uvitende sjeler til for å ødelegge det atter en gang. Meningsløst spør du meg. Mye fiskeforvaltning i innlandet i dag er bare tull. Det fiskes alt for lite mange steder, og fiskekortene burde fjernes mange plasser for å få folk ut i skauen. Sett heller maksmål på fisk som takes ut, og opplys godt om det. Folk/mataukere trenger å opplyses om generell fiskeforvaltning. De trenger ikke å bli belastet med avgifter. Jeg synest også det er litt irriterende å måtte ha en tusenlapp i mynt liggende i bilen for å betale på alle fjellvegene jeg kjører, men det er jo lett å forstå at det koster å bygge veg. At jeg må innom verkstedet med bilen nå og da for å ta unna skadene den får på disse vegene er jo en annen sak. Nå når alle kjører suv'er synest jeg å merke at ikke all utbedring av vegene jeg betaler på er like godt vedlikeholdt også. Det er dog en annen sak. Men hvorfor skal jeg først betale bomvegagift, og så fiskekortavgift til same grunneigerlaget? Nei, jeg synest det er forringende for naturopplevelsen. Å få fri fra mas og kjas, regler og byråkrati er noe av det som lokker med villmarken. Det skal være enkelt. Det enkle bekymringsløse livet. Da blir det et lite paradoks at det første en møter er avgifter, som igjen utløser tanker om valg og vurderinger av typen som man helst vil komme seg vekk ifra. Vi må da klare å gjøre det litt enklere for de som vil ut å "rulle seg i lyngen". Jeg skulle ønske det var en lisens for hele landet. La oss si 250 - 400,- for et sesongkort. Fisk hvor du vil, etter gjeldene bestemmelser. Kanskje med unntak for de grunneierene som driver aktiv produskjon og næring av f.eks rakfisk. Ellers ville jeg opphevet grunneierens rett og hevd til vannene. For mitt vedkommende hadde det vært topp. For andre igjen som gjør seg tolv kast i løpet av et år, blir det litt i overkant. Og sikkert politisk umulig. Men akk så bra det hadde vært for meg!

Dette er nok et spørsmål av typen, "hva er best av eple og pære" @oddeiste. Når det kommer til vekt og pakkvolum er dun helt klart vinneren. Men selv da er det ikke så enkelt. Kvaliteten på ull, dun og fiber samt stoffet plagget er laget av påvirker også resultatet. Ethvert plagg er laget for et temperaturområde, aktivitetsnivå og type aktivitet. Å sitte ved et bål i et dunplagg laget av nylon er for eksempel en dårlig idé. Dun er best ved lav aktivitet hvor det er liten sjanse for skade på plagget. Liker du å sitte nær et bjørkevedbål er nok en tykk ullgenser best. Skal du holde høy aktivitet hvor du regner med å svette en del når det er kaldt i været så er helt klart merinoull best.

Så bra at du vil begynne å gå på tur igjen. Å få vondt i knærne har ikke nødvendigvis med overvekt å gjøre. Også tynne personer som ikke er vant til å gå kan få problemer i nedoverbakken. Så trening er tingen. Jeg har selv begyntå gå med staver pga at knærne begynte å gjøre veldig vondt for 2 år siden. De er utrolig gode å gå med i oppoverbakken. De gir 1 eller 2 ekstra gir. Og på siste langtur med stor sekk holdt også knærne seg fint i nedoverbakkene. Når du tenker sikkerhet, tenker jeg på telt. Hvis man har telt, liggeunderlag, sovepose, mat og primus, kan du alltid slå deg ned når du ikke kommer videre. Det kan være fordi du er sliten eller fordi det er tåkete. Nå er dette selvfølgelig litt tungt, men du kan vurdere å ta med en vindsekk og sitteplate og litt ekstra klær. Dermed kan du ka deg en lengre pause når behovet oppstår. Men ellers gjelder det jo å ta tur etter evne. Prøv deg gjerne med en hytte til hytte tur, der hyttene står ikke altfor langt fra hverandre. Til og med en helgetur er ofte veldig inspirerende.

Tviler på at jeg kjøper fiskekort neste gang jeg skal på tur. Særlig ikke etter sommerens opplevelse med en grunneier som spør om fiskekort allerede på parkeringen ved Hardangervidda. Jeg vet ikke om de driver noen kultivering eller noe, men tror vel at de tar så mye fisk de kan med garn og ellers gir blanke. Stangfiske så langt fra folk og vei burde være langt rimeligere, særlig med tanke på alle pengene grunneieren (bønder) får fra staten. Ingen kan egentlig eie et fjell eller en elv i min verden.

Jeg forsøker å holde de tyngste elementene nærmest kroppen. Hvor i høyden det plasseres avhenger av behov for tilgjengelighet, men aldri over skulderhøyde.

Media kan også være flinke til å gjøre naturen mer farlig/ekkel enn den virkelig er. Vi lever bylivene våre så langt fra naturen at vi mister forholdet til den. Jeg blir flau, litt trist og passe oppgitt når jeg ser saker som dette, og det er ikke sjeldent de dukker opp: For Guds skyld, hold dere innendørs!

Ved å ha tyngdepunktet høyt oppe i sekken trenger du ikke gå så foroverbøyd for å opprettholde balansen.

Takk for fine betrakninger om rekrutering til friluftslivet. Jeg tror en del kvier seg for å gå turer på fjellet. Ser vi på TV er det stort sett ekstremt friluftsliv som vises. Alle er ikke som Lars Monsen og Børge Ausland. Jeg tror terskelen til å ta turen ut er blitt for stor. Friluftsliv er også den korte turen og de små gledene. Det er fint med dere som har barna med ut på 50 telt døgn i året, men dere skremmer kanskje de foreldrene som har lyst på en tur i året eller en halvdags tur til en lokal topp. Barn må få friluftsliv inn fra de er små og turene må være tilpasset alder og motivasjon. Hva om lørdagsgodt kun serveres i friluft rundt bålet året rundt? Alle mensker trenger en gulrot å strekke seg etter og en ungdom kan kanskje få ekstra spilletid ved ekstra lange turer eller hva med å betale overpris for fisk som poden kommer hjem med. Er det moralsk å gjøre det slik?

Hei Hyggelig å høre fra noen som har vært innom. Håper alt var i orden. Ja brua er helårs (heldigvis, en jobb mindre å tenke på)

Bushbuddyn dök upp med posten i fredags. Provade den idag. Häpnadsväckande vad effektiv den är. Och liten! Väger nästan inget (150 gram) så man kan ha med den som "reserv" och för att spara bränsle på turer. Skojigare att använda än gas och bensin och sånt också. Eld är ju alltid kul, även i en plåtburk.

Enkelte gonger kan ein få langt meir ut av turen dersom ein har god grunn til å tru at veret vert bra dei neste dagane, enn dersom ein må ta alle forholdsreglar i tilfelle dårleg ver. Andre gonger kan ein korte inn turen eller legge ruta til mindre utsatte område når vermeldinga seier at vinden og nedbøren er på veg. Dette handlar både om komfort og om sikkerheit. Så lenge FM-sendaren på Lønahorgi er i drift skal eg i alle fall bruke den radioen eg har, og som eg veit at fungerer. Når tida kjem, må eg sjølvsagt sjå meg om etter ein DAB-radio som både har god antenne og god batterikapasitet i ein liten og lett utføring. Så for tida vise kor langt det går mellom kvar vermelding. Men dette ventar eg med til eg må, og utvalget forhåpentlegvis har vorte litt større enn i dag.

Dagdrømming høres veldig kjent ut! Bruker veldig store deler av dagen til å lese om andres erfaringer nå. Holder meg fortsatt til relativt enkle dagsturer og nyter de opplevelsene de gir meg. Kommer nok ikke til å vurdere å gå med annet enn dagssekk på en god stund enda, neste sommer kanskje! Må bare si at det er utrolig lærerikt å lurke rundt på dette forumet, takk til dere erfarne, for at dere med et smil deler på de mange opplevelsene og erfaringene dere sitter inne med!

Fjordutsikt. Bakkanosi, 1398m over Nærøyfjorden 11/07. Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Rondane, Illmanndalen juli 2013.

Brukte hele forrige uke til å padle Øyarvatn, Sandvatn og Grodvatn. Fantastisk tur i STRÅLENDE vær!! Øyarvatn er litt trafikkert med båter (med motor) så her uteblir den store villmarksfølelsen. I Grodvatn derimot er situasjonen en helt annen. Hadde fantastiske dager der med flotte leiplasser og eventyrlig fiske. ANBEFALES!!

Selv graver jeg meg alltid en grop i skauen. Djupt ned, sommer som vinter. Fyller gropen med granvar. Kommer det folk forbi stikker jeg et par kongler i øra og gjemmer meg under granbara. Så stikker jeg hue opp og skriker BØØØ!!! Dem kaller meg ikke skauskrømten for ingenting.

Takk igjen for alle fantastiske tilbakemeldinger! Er motivert som aldri før nå, og prøver å få inn litt ekstra grunntrening før jeg prøver meg på mine konkrete mål om noen uker!

Du er ikke alene om å være overvektig. Jeg er en av de. Det er bare å komme seg ut på tur og lytte til kroppen. Så går det bra.

Gå i ditt tempo og planlegg turen ut fra ditt tempo. Jeg har bmi på 40 og gikk Sølen rundt med en sekk på over 15kg for noen uker siden. Det gikk utmerket, selv om jeg de første km slet veldig pga stigningen på 300høydemeter på 3km, men med nok hviler og drikk gikk det fint. Det tok 3 dager å gå turen, uten barn hadde jeg nok klart den på to dager, men det hadde vært tøft. Jeg er ikke flau for å si at jeg brukte 3 dager. Hvor mange andre her inne har gått samme tur med så høy bmi, tung sekk og i tillegg ha ME(kronisk utmattelse). Det var verdt slit og strev hele turen. Kunne kanskje gått den på en dag med lett sekk, for tung sekk har virkelig alt å si. Jeg har ekstra vid sovepose, en svadalen fra helsport, selvsagt alt for lang for meg på 160cm, men den veier 1.6kg og har vært brukt i 10 minus og jeg er en frysepinn uten like. Soveposen begynner å bli romslig for meg nå som jeg har gått ned 35kg, men jeg har mange kilo igjen, så den skal nok få kjørt seg siden vi er mye på tur. Ikke vær redd for å dra på tur, bare gjør det i ditt tempo. Om andre klarer en tur på en dag og du ser at det blir for tøft, så pakk heller sekken med utstyr og mat for flere dager og ta turen i ditt tempo. En kommer frem uansett tempo.

Hei! Da jeg begynte å gå i fjellet for et par år siden hadde jeg en BMI på 30-32. Jeg begynte med å gå på tur til skogs og fjells. Til å begynne med hytte til hytte og deretter lengre turer med tyngre oppakning. Etterhvert fikk jeg lyst til å trene mer, blant annet fordi jeg hadde lyst til å gå på lengre og mer krevende turer. Jeg har gått ned mer enn ti kilo siden jeg begynte å dyrke friluftsliv som hobby og er i langt bedre form. Så mitt svar er at du bare kan kaste deg ut i det, så lenge du bruker hodet litt og innser dine egne begrensinger. Det handler først og fremst om å innse dine egne begrensinger og snu i tide. Du starter kanskje ikke med å klatre Hurrungane, men jeg ser ingen grunn til at du ikke kan gå toppturer eller bevege deg i fjellet!

Da får vi gratulere @Knesser som vinner av denne runden med 16 stemmer Hipp Hipp Hurra

Ja nå betaler jeg bl.a skatt, årsavgift, bompenger, tv-lisens og piggdekkavgift. Jeg tar meg friheten å ikke kjøpe fiskekort da jeg ser på dette som nok en "snikskatt" fra staten. Bompenger på skogsveier holder jeg meg også unna. Det bør alle de andre avgiftene jeg betaler til staten dekke gjennom subsidier til grunneier.

Nå har vi planlagt sesongaktiviteten for kultiveringslaget. Totalt er vi 14 mann involvert, organisert i puljer på 3 eller 4. I år skal vi foreta prøvefiske og utfisking av to daler m/totalt tre ørretvann som skal til pers. Den ene dalen ligger på over 400 høydemeter, så det blir litt av en bæring når seildukslavvo, gummibåt, 40 garn, ruser og alt annet man trenger skal opp i høyden. Base skal etableres, prøvefiske skal gjennomføres..Alt av fangst skal måles, og deler av uttaket fra prøvefisket (og seinere utfisking) skal sendes inn til Norsk Institutt for Naturforskning på universitetet for prøvetaking og analyser, for å bestemme alder, hva fisken spiser osv. Når prøvefiske er gjennomført, vil utfisking av småørret foregå ukentlig gjennom hele sommeren og fram til primo september, før basen tas ned, utstyr bæres ned fra fjellet og rapporter skrives. Hele intensjonen med denne jobben er å gjøre området mer attraktivt for friluftsfolk og fiskere, som skal kunne oppleve å komme til vårt område, kjøpe sine fiskekort og ha muligheter til å få stor og fin fisk.

Ja, Ja, Ja, Ja. Det var moro så lenge det varte. Hadde den i lårlommen, tok den opp og fant at glasset lignet utrolig likt Europa kartet anno1938. Glasset var knust. På tro og ære, den ble ikke utsatt for noe trykk eller støt. Kontaktet Elkjøp sentralt, "og det skulle de ordne"!! Men fullt så enkelt var et ikke i returavdelingen i butikken. De sa ikke akkurat noe om julenissen, men de var svært nære. Slukøret gikk jeg ut av butikken, og tok mot til meg og ringte forsikringsselskapet, og der fikk jeg napp på første kastet, jeg mener første forsøket. De dekket ikke lengere tap eller skade av mobiltelefon, men en god innboforsikring uten egenandel reddet dagen. Så nå er jeg tilbake til steinalderen, den gode gamle Nokiaen til kr 149. Med den kan jeg både ringe og SMSe og regndeksel hadde jeg fra før. Så, for andre gang, nå er jeg tilbake til utgangspunktet, med separat mobiltelefon, separat GPS, og separat kamera. Og det er kanskje like bra for Xcoveren slukte batteri. Og nå trenger jeg heller ikke å ta med meg batteriladeren som veier 300 gram, så nå veier sekken bare 24,8 kg, mot 25,1. Og den besparelsen kostet meg bare 800 kroner. På den andre siden 800 kroner for 300 gram blir kanskje litt dyrt i lengden, så jeg må nok finne andre og billigere måter å spare på. Kanskje en ide for Grete Rohde: Vektreduksjon av sekk: 12 uker - 12 kg - 1200 kroner.

My thoughts exactly.. Min påstand er at mange GJØR seg "avhengige" av smartphone. Jeg er fortsatt relativt ung, og jeg bruker en Nokia C2-01.. Klassisk mobiltelefon med taster og knallbra batterikapasitet som holder i MANGE dager med mitt bruk. Jeg ser jo at samfunnet rundt meg preges av disse smarte telefonene. Alle sitter og knotter på de..Uansett hva de ellers gjør, hvor de befinner seg. De gjør sikkert noe....Viktig. Oppdaterer en status eller noe.

Jeg kjøper hverken fiskekort eller betaler bompenger på skogsveier. Betaler nok skatter og avgifter her til lands om en ikke skal få turen i skog og mark ødelagt av avgifter også. Har forsåvidt ikke kjøpt noen av delene på minst 20 år å ikke fått en eneste bot enda.

Har kjøpt meg to sesongkort lokalt i år og bestiller meg nå sesongkort for Femundsmarka, Børgefjell og Hardangervidda til turene i sommer. Jeg er da ikke så gniten....