Vinnerliste

Fjordutsikt. Bakkanosi, 1398m over Nærøyfjorden 11/07. Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Rondane, Illmanndalen juli 2013.

Finnes det andre telt enn NorthFace ve25 da? ​

Jeg har vært på to flotte turer, begge stedene er nok ukjent for de fleste av dere her inne. Lyst til å gjette hvor i landet dette kan være fra? Første bildet tatt fra en alenetur på åtte timer, en av de fineste turene jeg har hatt. Andre bildet med meg og barna, på en kortere, men fin og opplevelsesrik tur. Begge bildene er fra omtrent samme område.

For en liten tid tilbake hadde jeg 5 fantastiske dager langs Nærøyfjorden. Turen startet i Jordalen, gikk via Bakkanosi, Skarsnosi, Rimstigfjellet, Breiskrednosi, ned til Hjølmo, opp Handadalen, ut til Svamsnosi for så å gå via nydelig furuskog i Lærgdende og avslutte i Fresvik. Min egen konklusjon når turen var over var at turen ble som en Best of plate, perlene kommer helt uavbrutt på en snor. Mer utsikt, villere stup, smalere fjord og finere terreng for vandring skal man leite lenge etter!! Ligger en film fra turen på denne linken: http://vimeo.com/71354761 (får ikke lagt filmen inn direkte her OK admin) http://www.stianmedsekken.net Utsikt fra Bakkanosi Teltplass på kanten av Breiskrednosi

Var på tur i helgen og da turen stort sett skulle gå over tregrensa så tok jeg med en liten turkjele og min kjære Omnifuel. Jeg var tom for gass og svingte innom en bensinstasjon for påfyll. Her hadde de to typer gassbokser. En liten blå uten ventil og en noe større blå med ventil og grønn kork / lokk over ventilen. Boksen var fryktelig dyr til å være en gassboks, men jeg hadde ikke tid til å gå til andre butikker og da ble det en slik boks til noe over hundrelappen. Denne boksen viste seg å være en, for meg, helt ny type med noe som kalles "Easy Clic", http://www.gmax.no/produkt/710309(BC_7)/campingaz-cv-300-gassboks/ og det er det veldig kjekt å oppdage når man sitter i nesten 800 meters høyde og har ca en og en halv dagsmarsj bak seg i fjellet og primusen har skrukobling. Det blir ikke bedre at jeg var guide for 12 personer som stod klar med koppene sine og forventet at kaffen skulle være ferdig om få minutter. Hvorfor i HE. . . . . ..! er det nødvendig å endre på noe som fungerer så bra fra før. Det ble en en "Mann mot natur" oppvisning med bål av lyng og delvis tørr einer, og kaffen ble ferdig, om kanskje litt forsinket.

Det er ikkje skilta sykling forbudt, så det er nok lov. Sjølv ville eg følt meg mykje tryggare på den lite trafikkerte fv50 enn den overfylte rv52. Det er særleg tungtrafikken som gjer rv52 veldig lite freistande å sykle for min del. Låvisberget og Stondalstunnelen kan du omgå ved å ta traktorvegen frå Vassbygdi til Stondalen. Trafikken er ikkje større enn at du greit kan trekke deg til sides når du høyrer og ser at det kjem bilar. Så lenge du i tilleg sørger for å bli sett, er det ikkje mykje som kan gå gale. Men å vurdere kva ein sjølv er villig til å kaste seg uti, må sjølvsagt kvar enkelt gjera sjølv.

Hm.. Dere gjør det ikke til et lett valg. The North Face VE 25 var et godt innspill, disse teltene koster under halvparten av et hvilket som helst Hillebergtelt dersom man kjøper fra en amerikansk selger, og etter litt research virker det som et førsteklasses telt.

Sosiale forpliktelser burde ikke ha høyere prioritet enn tur, men jeg har "slått ganske kraftig på stortromma" i forbindelse med at min søsters mann kutter ut familiesammenkomster av alle slag på grunn av en hest, og min niese's mann som lett går fra alle typer sammenkomster, til og med min mors begravelse, på grunn av fotballkamper som han kun ser på. (Dette må vel kunne karakteriseres som en psykisk lidelse, eller . . . ?) Derfor står jeg litt for lagelig til for hugg hvis jeg prioriterer slik jeg skulle ønske.

Jeg kjøpte meg Hilleberg Saivo for ikke så lenge siden. Noen grunner for at jeg gikk for dette telte. 1: innertelt og yttertelt er montert sammen. Dette gjør at det er et raskt telt å sette opp å innerteltet blir ikke vått under oppsetting i dritt-vær. 2: Det er 2 innganger. En på hver kortside, veldig kjekt å ha hvis været snur retning, du slipper å fylle telte med snø, regn osv 3: Det er meget godt med luftekanaler. ( hjelper å få kondens ut av telte ) 4: Det tåler mye vind / vær. Blir vist brukt mye på sydpolen og på storefjellsklatring, dette på grunn av et teltet er så vind sterkt og solid. 5: Det er et kuppeltelt, så man kan slå det opp på så og si alt underlag. Jeg sier ikke at Saivo er det riktige telte for deg. Men dette er noe av grunnene for at jeg falt for Saivo. Både Hilleberg og Helsport er kvalitets telt, så det kommer mere ann på hva du liker. Lykke til med valg av telt! Noen av Forsvaret elite kompanier bruker Hilleberg. Hmm..Det er vel en grunn til det

Min personlige favoritt er The North Face VE25. Det brukes på ekspedisjoner i Himalaya, funker fint i norske forhold også. Har ikke prøvd de teltene du nevner.

Jeg har Hilleberg Keron 3. Det har overlevd både viltre unger og full storm på 1200 m høyde. Jeg ser ikke poenget med stormmatter når ett telt som Keron fint klarer å ri av storm uten. I de 2 stormene jeg har opplevd med mitt Keron har teltet stått meget stødig, det eneste man merket av stormene var blafring i teltduken. Til sammenligning kollapset 2 andre telt i den ene stormen, og en stor speiderlavvo i den andre. Det ene teltet og lavvoen hadde stormmatter med store steiner oppå stormmattene, når det blåser hardt blir teltdukken litt etter litt bare rykket løs fra steinen, min konklusjon er derfor at stormmatter har minimal effekt. Når det er sagt, er det neppe noen stor ulempe heller, bortsett fra at teltet blir litt tyngre, men altså ikke noen nødvendighet dersom teltet ellers er godt konstruert. For øvrig er alle teltene du har i listen din svært bra telt, men jeg syns duken i Light versjonene til Helsport er noe i tynneste laget, jeg stoler derfor ikke på at den holder i lengden ved høye vindstyrker.

Jeg kjenner bare til hilleberg Saivo av de nevnte teltene, og har mye godt å si om det. Hilleberg Saivo er et flott telt, du vil ha mulighet til å sette inn dobble stenger for ekstra forsterkning. Teltet har mange gode løsninger og store yttertelt. Det er vindstabilt med topp karakter, men borgern har et godt poeng med stormklaffer. Hilleberg er avhengig av gode pluggfester til både telt og barduner (kan bruke stein som nødløsning, men synd å mulig ødelegge det). Ett annet telt som også kan stille i samme klassen er Terra Nova Duty med stormklaffer. Har brukt de på mange fjellturer sommer som vinter, og det virker som gode telt. Eneste som er kjipt er at duken krymper under tørking. Det gjør at stengene har litt tregt for å komme på plass. Lykke til

Takk for det, veldig hyggelig å høre. Helt klart min luftigste teltplass så langt

Dette tror jeg er utrolig viktig. Det er mange i dag som har utviklet en redsel for å slite litt og ha det litt vondt mens det står på. På samme måten som folk er redde for å bli sultne eller tørste.

Synes denne var ekstra morsom da jeg mistenker at det egentlig ligger veldig nær sannheten.

Under Grønlandsisen, tatt 12 Juli.

Tydligvis to selvskrevne kandidater til Lars Monsens nye konsept, På Villspor...........

Personlig tips. LM blir flydd med helikopter ut i ødemarka med bind for øynene. Uten kart eller GPS. Kun med GPS sender på seg. Så skal han finne fram til sivilisasjonen og på vegen tippe hvor han er. Når han kommer fram står Anne Rimmen der og smiler...

Etter å ha vært helt og delvis sykemeldt etter et flåttbitt i fjor høst kjennes formen nå noe bedre, og legen mente at en rolig Sydentur ikke var skadelig. Syden er som kjent et land som består av mange land, i mitt hode ferielandene rundt Middelhavet, samt Kanariøyene. En overkommelig nasjonstopp er jo greit å ta med seg på en slik tur, og valget falt på Tunisia denne gangen. En kjapp beslutning rett før påske og billigtur til Monastir nør Sousse ble bestilt. Etter en dags akklimatisering i Sousse var jeg klar for tur. Egentlig tenkte jeg å leie bil innover i landet, men slo det fra meg etter en seriøs prat med en seriøs reiseleder fra charterbyrået Detur. I dette landet var leiebilselskapene heller tvilsomme, leiebilene fikk ingen sørvis før de stoppetav seg selv, og jeg kunne fort havne ut i trøbbel. Dessuten var det en del illegale personer, blant annet fra Libya, som leide bil, så derfor ble alle leiebiler stoppet ved politikontrollpunkter, som det er mange av. Leiebiler har blå skilt i Tunisia, så de er lette å plukke ut. Generelt fikk jeg også i klartekst at i dette landet kunne man ikke stole på noen! Alternativet som ble foreslått er Louage, det vil si minibusser som starter fra faste steder og går til faste steder, og som kjører når de er fulle, dvs 8 passasjerer. Jeg startet tidlig med å ta en drosje til Station Louage i Sousse, og der ble jeg plassert i en minibuss som skulle til Sbetla, ikke langt fra Kasserine som ligger ved foten av Tunisias høyeste fjell Djebel Chambi. Etter en lang venting kom minibussen endelig av gårde, og i Sbetla sto ny minibuss klar. Et par passasjerer manglet på full buss, men her kom jeg greit videre til Kasserine, der jeg fant en drosje. Drosjesjåføren snakket mindre engelsk enn jeg kan fransk, og det er ganske lite, så konversasjonen ble litt vrien, men vi kom da oss frem til inngangen til Chambi nasjonalpark. Her kom vi ikke inn, parken var stengt i dag, og det var nødvendig med en autorisasjon fra kontoret i Kasserine, kom tilbake i morgen var beskjeden. Tilbake til Kasserine fant vi kontoret, men fikk ingen autorisasjon. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde, men det var noe med en president. Var presidenten i Tunisia på nasjonstoppen i dag, slik at vanlig dødelige ikke kom til? Forklaringen var en annen. Det var presidenten for nasjonalparken eller skogbrukssjefen som ikke var på kontoret, så noen autorisasjon fikk jeg ikke. Men det er jo alltid en løsning. Vi kjørte hjem til presidenten, han kikket på meg og sa OK, vi fikk nummeret hans og kjørte tilbake til inngangen til nasjonalparken. Intet papir, kun en muntlig godkjenning Portvakten fikk en kort prat med presidenten da vi igjen var tilbake ved inngangen og da var alt greit. Det eneste jeg ikke likte var at portvakten beholdt passet mitt mens jeg var inne i nasjonalparken, men noen sjanser må man jo ta. Inngangen lå på ca 900 moh og det er asfaltert vei til topps. Sjåføren var redd for fjellveien, og i en sving på ca 1100 moh turte han ikke mer, men det var i grunnen helt greit. Jeg ruslet oppover veien som ikke var så bratt egentlig, og etter tre kvarters vandring langs godt merket vei var jeg oppe ved halvmånesymbolet som de tunisiske speiderne har satt opp. Her står høyden på 1544 moh, men min GPS var ikke enig, og det så betydelig høyere ut oppe ved antennemasten lenger bort. Jeg hadde lest meg opp på forhånd og fått med meg noe om militært område på toppen, men så ingen militære, skilt eller gjerder, så her var det bare å gå på og spille dum om noen skulle dukke opp. Helt oppe ved masten var en liten oppmurt firkant i betong, som definitivt er høyest. Herfra er fritt utsyn i alle retninger, bortsett fra den stygge masta da. GPS viste korrekt høyde 1544 moh, så her var ingen tvil, jeg var på toppen! Jeg fikk tatt et bilde av toppen, før 2 karer kom etter meg opp her, en av dem virket litt brysk, mens den andre gikk og plukket blomster. De var ikke uniformert og snakket stort sett fransk. Passet mitt fikk de ikke se, for det var igjen ved inngangen, men de kikket gjennom sakene mine, men uten at noe mer skjedde. Jeg bare fortet med ned igjen for å møte drosjesjåføren, men han var ikke til avtalt sted på avtalt tid. Ingen grunn til å stå der og vente, så jeg gikk videre nedover veien og traff han ved gaten, der jeg fikk passet mitt igjen. Tilbake i Kasserine fant jeg en minibuss som gikk direkte tilbake til Sousse og denne ble full og gikk etter bare 2 minutter, så avslutningen på denne dagsturen fra Sousse gikk på skinner. Tilbake på hotellet i Sousse, var jeg vel fornøyd med dagens fangst til en nasjonstopp med svært lite turrapporter å finne på nett, og så vidt jeg kan se ingen som har notert en bestigning av det aller høyeste punktet, kun noen få bilder å finne fra juksetoppen med halvmånen som er ca. 20 meter for lav. Det var godt å sette seg i baren på hotellet med et par øl og høre på vestlig musikk etter mange timer i minibuss med tunisisk musikk på full speaker. Nå skal det bli godt med noen late dager ved Middelhavet før jeg reiser hjem igjen til kalde Noreg. Egentlig er det ikke så varmt her i Tunisia nå, ca 20-25 grader ved sjøen og noe lavere i høyden, så april er en ypperlig tid her. Om sommeren er det for varmt for mange, og i perioden desember-mars kan det ligge vedvarende snø i området rundt nasjonstoppen, så det kan skape komplikasjoner. For øvrig vil jeg tilføye at toppen ble besteget med min nasjonstopp-klatresandaler kjøpt i Oman.

Turen startet litt ploms på, da skoleundervisning ble avlyst i siste øyeblikk. Jeg visste at en kompis av meg og en av hans kompiser skulle på tur samme dag. Jeg ringte og lurte på hvor langt de hadde kommet, men fikk til svar at de ikke hadde dratt enda fordi kompisen til kompisen min måtte på sykehuset med høygravid kone. Så jeg pakka sekken i hu og hast og ble med kompisen min på tur. Komplisert, men starten på på tur! Vi kjørte så langt det gikk vei til vår destinasjon, parkerte bilen der, fikk utstyret ut av bilen og noe av de tyngste av mine saker ble pakket i pulken hans som isbor og sovepose (Denali 5-season, 21 liter og 3.8kg). Stor sak som han fikk ta, siden jeg enda bare har sekk Dere ser hans sovepose (sorte) og min (den grønne). Størrelsesforskjell, samtidig som min er komprimert fra komprimeringspose XXXL som fulgte med til nylig kjøpt XL! Vesentlig forskjell: Ingen av oss er erfarne skifolk, har vel strengt tatt ikke stått på ski siden jeg var 12-13 og nå er jeg bikka 25... Så skiferdighetene er ikke strålende, men jeg klarer fremdeles å stå oppreist med ski festa til beina : Meg med ski på beina: Vi startet ikke turen før rundt 17:00 og vi gikk i rolig tempo i et relativ flatt terreng. Vi kryssa både Gunnarvatnet og Steinvatnet. Steinvatnet i seg selv er et stort vann. Under ser du strekningen vi gikk over Steinvatnet. "Nesten" så langt øyet kan se: Vel fremme slo vi opp telt, gravde oss kuldegroper inni forteltet, pakket på stormmattene og kokte opp hver vår real turmat. Fiskehull ble boret og fiskestenger ble satt. Vi hadde håp om ørret på noen av de 6 stengene til neste dag. Så makk og maggot ble pakket på krokene og sluppet uti. Mens vi gjorde dette var klokken bekket midnatt og himmelen var krystallklar med så mange stjerner man klarte å telle og dansende nordlys i både lilla og grønne farger. Rett og slett helt fantastisk! Camp! (bildet er tatt fra dag 2): Kuldegropa i forteltet: Vi gikk til sengs rundt 01:30 og satte klokkene til ringing rundt 06:00. Vi visste vi ikke kom til å stå opp da uansett, men vi kunne jo håpe Jeg fyrte opp litt varme i teltet, pakket klær i soveposen, snørte igjen halskragen og lukka øynene. Borte på et blunk. Den natten nådde vi ca 15-16 kalde, men sov som en stein den natten, hvis man ser bort fra at jeg våknet en gang og var så varm at jeg måtte løsne litt på halskragen. Neste "morgen" våknet jeg 09:50 av ski som trosset hard skare. 2 venner av turkompisen min hadde tatt veien til vannet for å sjekke fiskeforholdene. Må jo bare si med en gang at tross 10 stenger samlet, ble det bare 2 napp og det var det hele. Skuffende, men fisk på fisketur er bare en bonus Jeg skjønner ikke hvordan det ble blitt skikkelig vått mellom soveposen og liggeunderlaget mitt i løpet av natten, men det eneste jeg kan komme på i farten er at jeg har satt meg opp og "skallet" hodet i innerduken som har vært våt av kondens mens jeg løsnet på halskragen, slik at det har falt ned der jeg i ettertid har lagt meg igjen. Skjønner ikke helt dette heller, da jeg har luftet skikkelig i løpet av natten med alle luftekanaler åpne og begge inngangende til innerteltet har hatt en 30cm glippe for å sirkulere rikelig med luft, men men... Posen måtte rett og slett henges til tørk: Fire mannfolk på et fiskevann, bare uten fisk: Vi lagde frokost. Bacon, pølser, muffins, brødskiver og alt godt som hører med Dagen gikk til å slikke sol, for det var en flott vær mens solen var oppe. Vi satt bare ute og pratet "mannskjit" i flere timer, drakk kakao og sjekket stengene ved jevne mellomrom. Så forlot de 2 som kom og vi begynte smått å pakke ned soveposer og liggeunderlag. Flott vær hvor man bare ligger på expeden med jervenduken trukket rundt og tar livet med kokende ro: Her steikes det bacon for harde livet! Nedpakking av camp foregikk vel over 3 timer, er man på tur så tar man livet med ro Turen hjem gikk greit med bare 1 fall! Begynte å blåse litt opp, men det er bare godt når man bærer tung sekk og er i kontinuerlig aktivitet... Flott tur til tross for at fisken sviktet oss.

Jeg har en trivelig turkompis, oftest omtalt som mini-Monsen, på 9 år som virkelig VIL på tur. Vi har vært på endel turer, fiske, bål og kikkepåsakerogting har vært tema. Masse artig og stadig noe nytt å finne på. Vi hadde avtale om tur i februar men pga jobb ble det kluss og nix tur. En litt vag avtale om tur "senere" ble gjort. Etterhvert kom det klar melding om at "senere" var kommet; logistikken ble ordnet og jeg, miniMonsen og nødvendig utstyr organisert på samme sted. Værmeldingene for nordmøres dype skoger visste at det var et værvindu lørdag-søndag og sekkene ble pakket. Fiskestenger ble tatt med selv om vi hadde lite håp om fangst. MiniMonsen har hatt bursdag siden forrige tur og det har visst vært jul også så turutstyret er betydelig oppgradert med Jerven fjellduk og primus, dermed var turens kokk utvalgt. Lørdag morgen med sekkene fulle og humøret på topp la vi i vei innover og oppover; været var tvilsomt-i løpet av halvannen times marsj (nja-mye å kikke på og prate om underveis, men det tok da 1,5timer å komme seg til leirplass) hadde vi sol, regn og sludd-flere ganger . Forsiktige ymt om at det var både peis og TV hjemme ble avfeid-miniMonsen er vanntett Vel framme på en odde som stikker ut i et lite vann var det enighet om at jo-her kan vi ha leir. Sekkene ble satt inn under en furu og fiskestengene rigget; miniMonsen er stor tilhenger av mark og jeg mente spinner måtte være tingen. Siden det egentlig er vinter enda hadde vi handlet "Gulp", både rød og brun. Markfiskeren hadde liten tro på dette produktet men prøves måtte det jo. Været skikket seg bra, det ble utrolig bra og vannet lå blikkstille Og vi fisket og fisket, men fikk vi noe? Nei da-ingenting-nixognothing. Så et par dvaske vak så fisk er det, kanskje for tidlig og kaldt. vanligvis ligger isen her til påske og vel så det. Fiskingen ble avbrutt da flertallet mente det var på tide med lunsj og siden sekkene da måtte pakkes ut slo vi opp lavoen og rigget oss til MiniMonsen styrte på med primus og kjeler og serverte tomatsuppe og nudler Bål hører med til tur; leirplassen er endel brukt, spesiellt når det er skiføre så det er rimelig rensket for bålved, men noen turer opp i lia så ble det etterhvert en bra vedhaug, nok til fyring hele kvelden. Etter litt peptalk og instruksjon fikk miniMonsen fin fyr på bålet For ordens skyld, joikesabelen er min-mM har øks da hans moderlige opphav mener det er tryggere. Men han har jo bursdagg neste år også... Middagen ble store mengder pannekaker med sukker, igjen tilberedt av miniMonsen på primusen. Så var det bare å finne en behagelig stilling under et tre, se på kvelden som kom, prate om alt og ingenting, pleie bålet, grille noen marshmellows og bare ha det bra. Ingen TV-kanal som kan slå dette! 2 trøtte og fornøyde karer krøp ned i posene og var enige om at dette var livet! Jeg sov med et halvt øye åpent, værmeldingene var litt usikre og jeg minst like usikker på hvordan lavoen ville takle det meldte kulingen om den kom. Noen vindkast var det i løpet av natta men teltet sto bra det. Søndag morgen ble det frokost, risengrynsgrøt med sukker, kanel og smør, mat for menn! I sørvest begynte det å bli rimelig svart men vi tok sjansen på noen timer fisking, samme resultat som lørdagen. Gulp ble erklært som ubrukelig til annet enn å ha med på skolen Leiren ble pakket ned og til tross for at det så ut som en umulig oppgave fikk vi plass til alt i sekkene. Hjemturen gikk greit, traff endel turgåere og en del prating ble det. Rart hvor mye triveligere folk er når en treffer de ute på tur? En liten time etter at vi var kommet oss i bilen brøt møkkaværet ut; en veritabel snøstorm fra vest. Snakk om timing!! Etter ompakking av utstyr, litt sen lunsj og mer prat ble neste tur avtalt; tror nok både jeg og miniMonsen kan se fram til mange flere fine turer.

Sirdal ligger lengst vest i Vest Agder og er liksom rogalendingenes turområde. Men hvor mange av dem har vært på Hest ? Men jeg og Rune (som er rogalending) møttes på Tonstad og kjørte oppover Sirdalen. Ingen som har kjørt opp Sirdal kan ungå å se Hest som ligger som en mastadont og vokter krysset Sirdal - Lilandsdal, ei mil nord for Tonstad. Med sine 819 moh ruver den 600 meter over dalbunnen. Vi gikk opp fra den snille sida inderst i Lilandsdalen, men lovte oss selv å gå opp sydsida til sommeren. http://peakbook.org/peak/6709/Hesten.html Hest. Sett fra dalbunnen: Oppoverbakkene er unnagjort, men mange gjel bortetter som ikke var tegnet på kartet sinket framdriften 20 meters ekvidistanse lurte oss mange ganger i dette opprevne landskapet. Mot Hest fra Myrbærheia Den "snille" sida av Hest nærmer seg. Fortsatt et par tre gjel å krysse. Ute på kanten på Hest. Lilandsdalen inn til venstre: Noen forkrøpla rester etter tre oppunder toppen var supergod ved. Kan de være tre som etablerte seg i den milde starten av 90 årene som har bukket under ? Godt å tilbringe kvelden ved bålet og koke maten Utrulig hvor godt Solo brenner: Mandag morra blues: Å få opp pulken fra disse gjelene er ikke akuratt frøkenkjøring. På de neste fjellskiene mine vil jeg ha ventilerte skitupper. Da går det nok fortere i oppoverbakkene.... Kart over turterreng som vi tror er svært lite brukt:

Laurdag opplevde eg, at sjølvaste Styggegjelet i Utladalen, let meg få komma på besøk. Rune og eg stod tidleg opp, starta heimanfrå kl 07.30, og me tok ein kaffikopp ved Vettifossen ca kl 09.00. Her gjekk me ut på elva, som var dekt av eit fint snølag, så me gjekk eit langt stykke utan piggsko. Etter kvart vart det meir "rotete" underlag, med issvullar, så stegjerna måtte opp or sekken. Ingen av oss hadde peiling på kva som venta oss her inne, så me hadde med klatreøkser og litt sikringsmidlar også. Me rusla vidare med ei øks i handa, og etter ei stund passerte me elvi frå Stølsmaradalen. Den var heilt frosen, breid og kraftig is, og blå. Fantastisk. Men me skulle finne ut kor langt inn me kunne komma, så det blir ikkje klatring her i dag. Men du verden kor fristande..... Dalen, eller elvegjelet, vart trongare og trongare, med høgare og høgare vegger rett opp. Innover bar det, meir og meir andektig bevisst på, at dette som me ser i dag, er det ikkje mange forunnt å oppleve. Her er verkeleg utilgjengeleg. Men slik tilhøva er no, med lite vatn og skikkeleg vinter, går det an å avlegge gjelet eit besøk. Teknisk sett, var me overutstyrde. Me hadde greidd oss med stegjern og ei breøks. Men kven kunne vita det...? Det er ikkje mange å spørje om korleis det er inni her. Største usikkerheitsmomentet i dag, viser seg å vera isen. Den var også til dels sviktande mange stader. Og til slutt var det også det som stoppa oss. Ein heilt åpen høl, og me kan berre gå på vatnet når det er frose..... Men då hadde me gått innover frå Vettisfossen, med fart på minnst 2 km/t, i 2,5 timar. Det skulle bringe oss inn godt forbi Midtmaradalen og Kyrkjestigen. Dette berre trur eg, for GPS'en min fann berre 1 satelitt, og klarde ikkje å gi meg posisjonen vår. Men beregningen min stemmer også bra med eit fantastisk "isslott" me passerte rett før me snudde. Fyrste bekken etter Fleskedøla, som kan ha nok vatn til å lage so mykje is, kjem ned frå Friken, på høgde med, midt mellom Midtmaradalen og Skoddedalen. Me takka Styggegjelet pent for at me fekk komma, og returnerte til bygdi. Måtte sjølvsagt ete opp resten av maten vår under Vettisfossen, som er vakker også om vinteren. Etter denne opplevinga, kjem eg til å vera "høg" i mange dagar, men ikkje verre enn at eg gler meg til helgi att, og kva som kan by seg av spennande ting.... Takk for denne gongen Rune.