Vinnerliste

Folk bør være varsom dersom en Jackalope står og tramper utenfor. Så fort du titter ut av teltet vil den være klar til å stange ut øya dine og spise de som apertiff, før den spiser resten av den blinde, fortapte kroppen din. Og dersom du ikke kommer ut, vil den bare stange igjennom teltduken og ta deg uansett. Eneste den ikke klarer å stange igjennom er Kerlon 1800. Med andre ord, så er du ikke trygg med telt lettere enn 3 kilo. Lykke til alle sammen. Jeg håper så mange som mulig overlever denne sesongen. Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Åh, det var på fellesturen? Jeg liker å stirre lumsk på folk som sover.... muhahahaha!

Jeg har en tarp fra Helsport på 3X4 meter (http://www.helsport.no/no/produkter/FJELLUTSTYR/Fjellutstyr_produkter/Tarp). Den har vært en tur hos Helsport for påsying av flere bardunfester, slik at det nå er 16 hull for barduner jevnt rundt hele, mot 8 originalt. Dumme meg likevel, som ikke fikk lagt på to forsterkninger langs etter midtsømmen i tillegg, så dette ønsker jeg å prøve å gjøre selv. Tanken er å ha bardunfester ved meter 1 og 3 midt etter tarpen. Dette for å bruke tarpen som en form for lavvo, eller etter denne modellen: http://www.youtube.com/watch?v=yMAtpWQdVbY Jeg ser for meg at 10x10 cm med forsterkning på innsiden og et bardunfeste/løkke på utsiden må fungere. Er det noens om vet hvor man får tak i teltduk i metervare? En ny tarp koster ikke mer enn 600,-, så jeg er ikke villig til å betale alt for mye for stoffet. I tillegg er jeg nysjerrig på hva slags tråd som benyttes på teltduk, hvis noen kjenner til dette. I tillegg brukte jeg tarpen som presenning for ett tilhengerlass, og fikk et par flenger på 10 cm + i samme slengen. Når jeg søker på nett etter reparasjonssett til Helpsort får jeg bare henvisning til innsending til Helsport, ikke noe sted jeg kan kjøpe teltduk løst. Er det noen som vet hvor man kan få tak i reparasjonssett løst og ikke sammen med et nytt telt?

Spennende med tur ut. Selv sover jeg under åpen himmel, da slipper jeg å tenke på det teltstyret. Vekt og baluba. skal du ha Turmat så er dette min favoritt som anbefales: http://www.gilde.no/poelser/kjoettpoelse-oekonomipakke-nytt-design-article31461-10187.html Da er det bare å finne noe tørr kvast å tenne opp så er pølsa snart klar Husk sennep og ketchup til pølsa, og tenn bålet ved vannet sommerstid. Fiskestang er også ideel turredskap...

Fra 25.-26. juli reiste jeg alene med buss ut av Haugesund for å telte alene på fjellet, men begynte med Tveitalifjellet som er et lavt fjell med tette skoger og enkelt for nybegynnere. Jeg brukte 4. manns telt, men det var så vanskelig å finne god plass til teltet at jeg måtte ligge på midten i teltet. Det var mye veps, flott og mygg der, men jeg la teltet over blomstene og sprayet meg myggspray, men i 50 grader er det begrenset hvor lite jeg svetter. Det har nesten ikke regnet der, mer sannsynlig ikke regnet på lang tid. Jorden var hard, men til slutt fikk jeg løst problemet. Dette bildet tok jeg av leiren min før jeg hadde tørket meg i skyggen. Mygg var irriterende og for å slippe mest mulig unna de, måtte jeg ligge i gangen til kuppelteltet mitt. Jeg var så svett etter å slått opp teltet at jeg ikke visste om det allerede var fiasko eller suksess. Det var ikke en overraskelse, men en plage. Jeg hadde fått langt større problemer uten myggsprayen, så den sparte jeg på utenom nødsituasjoner. Utgangen lå i et stup. Hadde ikke myggen plaget meg så mye, hadde jeg greid å fått inngangen fra bekken, men jeg måtte heller satse på å plassere inngangen vekke fra fjellveggen. Jeg hadde med Åpnespis på turen, men det kjøper jeg ikke igjen. Det smakte lite og polarbrødene mettet mye mer enn Åpnespis, som er hermetikk som er selvkokende. Neste gang kjøper jeg to pakker polarbrød istedenfor en pakke og pålegg. på denne turen brukte jeg smøreost som pålegg. En pakke kjeks og 1,5 liter brus smakte ekstra godt på telttur. Og så hadde jeg vannkanne i teltet til å fylle opp vannflasken på natten og ellers når myggen plaget meg ute. Når jeg var ute fylte jeg vannflasken direkte fra rennende vann i bekken. Dette var en opplevelse som fristet meg lite å reise fra. Jeg har alltid vært sånn at jeg gruer meg til å reise, men når jeg er på tur gruer jeg meg til å reise hjem. Jeg tenkte denne gangen at jeg mange venner reiser på tur, så hvorfor kan jeg ikke gjøre det samme... Av en rar grunn følte jeg at jeg begynte å høre rockemusikk tone inn og ut. Løsningen var radiolytting, istedenfor musikk som var innelåst i hjemlengselen. Nå er jeg imponert over hvor enkelt det er å reise på en billig tur uten å nødvendigvis høre trafikk-støy (unntatt helikopter og fly) eller andre snakke. Men for all del bør man bruke telt som har skikkelige stenger og er vanntett. Det har aldri regnet gjennom teltet mitt, det er minst samme temperaturen i teltet som ute. Jeg hadde med meg værstasjonen som jeg fulgte værsituasjonen direkte på. Grei mulighet når myggen er plage hver gang jeg åpner døren til teltet, men det regnet litt på kvelden og litt på natten, så det var ikke så mye mygg neste morgen. Nå vil jeg imponere venner og andre bekjente og har skrevet innlegg i den personlige bloggen min og lagt ut alle 3 bildene mine fra turen. Der har jeg skrevet om hvordan turen foregikk på torsdag og fredag. Jeg lurer faktisk på hvorfor det er uvanlig å telte i skog og fjell, utenfor der folk bor og bare nyte stillheten. Går an å ta med nettbrett og mobilt bredbånd hvis det er så viktig, eller en bærbar DVD-spiller, radio osv. Link

Det mest farlig vi har vært utfor i sommer var heftig vind og en lavvo som skulle vært bardunert bedre. Problemet var at vi ikke slapp ned alle bardunfestene( kun 2 av 3 rekker) da vi sent en kveld satte opp lavvo i temmelig heftig vind. Stanga på lavvoen vibrerte og det urte i stoffet på duken pga vinden. Muffen og jeg lå våkne halve natta og spekulerte på hvordan vi skulle nå opp til de øverste bardunfestene. På morgenen fikk vi det til ved å fiske tak i de med en pinne og fikk bardunert og lagt steiner på de pluggene også. Og vi fikk en natt med mere søvn til tross for like heftig vind. Det blåste så heftig at det ikke fantes en båt på Sølensjøen på 2 døgn. Det var meldt 5 sekundmeter, men det var nok en god del mere, jeg holdt på å blåse over ende da jeg var ut en tur på natta. Men noe farligere enn faren for å stå uten lavvo den neste uka( jeg og ungene var sluppet av ved Fiskevollen med kano, mat og lavvo for 2 uker og mannen tok bilen hjem) har vi ikke opplevd, med mindre man regner med da vi var yngre og naboens katter hoppet opp på teltet vårt til stadighet.

Det kan skje endel ting dersom overgangen mellom søvn og våken kommer litt ut av lage. "Stiv av skrekk lå jeg i sengen og så den gamle konen komme nærmere." Ganske mange spøkelseshistorier har noe sånt som kjerne. Lammelse fordi deler av kroppen/hjernen sover ennå, drømmer/hallusinasjoner av samme grunn, men bevisstheten er våken nok til å registrere hva som skjer. Har hatt noen sånne selv (særlig i yngre år), og kan ikke si annet enn at @Tiur3 ikke har gått glipp av noe. Folk med litt mer aktiv fantasi enn jeg, kan "se" og "oppleve" (altså drømme i en slags våken tilstand), adskillig mer enn bare en følelse av at noe ondt er i samme rom, rett ved sengen, klar hvis du leer på så mye som et øyelokk... Er du heldig sovner du i lyngen og har et heftig møte med huldra, mindre heldige i moderne kultur bortføres av små, grå vesener. For soldaten som halvsover på post er det nok en kombinasjon av vår vanligvis hyperaktive mønstergjenkjennelse (hvorav venn/fiende no 1: andre mennesker, har topp prioritet), med mer slingring mellom sovende og våken etterhvert som øvelsen skrider frem. @tronn høres edruelig ut i forhold til endel andre historier fra omtrent samme miljø. Utmattelse og mangel på søvn - skikkelig tripp, esse, bare så innmari lang. Nei, det var ikke fellesturen - det var første turen med hengekøye; aldri mer

Gitt mitt søvnmønster på tur (mye døsing og våkne glimt), så skal det ikke mye til før hjerne og virkelighet tar seg noen runder på dansegulvet. Når maren rir i teltet/hengekøya, er det neppe mindre skummelt enn i hjemmets lune, men plutselig farlige, rede. Våknet i hengekøya en gang av at det stod et menneske rett utenfor duken. I stappmørke. I tett regn. Uten en lyd. Vedkommende oppførte seg svært likt en person som ikke var der. Hvilket jeg skjønte da jeg våknet skikkelig... og tok en runde med lommelykta.

Jeg anbefaler en tur til nærmeste bibliotek de kan ha en bok som heter Skikk og bruk.

Helt klart, og nå som jeg har fått nytt kamera håper jeg å fa tatt noen gode bilder etter hvert

Det vil som regel gå godt. Heldigvis. Jeg og en kamerat var en gang på rypejakt. Det var så sent på året at myrkanter og vannseg var begynt å fryse. Vi skulle ned en bratt skrent og kameraten min var kommet seg ned på en berghylle. Herfra krøp han baklengs på alle fire ned en smal kløft på siden av et 10 -15 meter høyt stup som endte i en steinrøys. Jeg kom litt etter ham og da jeg hoppet ned på berghylla som var dekket av gress og mose steg jeg ut på kanten for å se hvor høyt det var ned. På kanten var det frosset en diger issvull under mosen som kameraten min hadde sett, men ikke jeg. Jeg oppfattet bare halve advarselen hans før beina forsvant under meg og inne i hodet mitt så jeg, i brøkdelen av et sekund, et scenario med steinrøys, blod, brekte bein og helikopter før overlevelsesinnstinktet tok over. Jeg vred meg rundt i luften som en katt og landet med knærne inn i berget under kanten og armene og hagla over kanten. Slaget var så hardt at et av skuddene i hagla gikk av, heldig vis i retning bort fra der kameraten min var på vei ned. Litt av treverket på kolben ble slått av mens jeg satt som en krabbe og klamret meg til gress og frosset mose. Med litt hjelp kom jeg meg opp på berghylla igjen, men jeg må innrømme at jeg skalv litt i knærne da jeg forsiktig kravlet baklengs ned kløften som var den eneste farbare veien ned. Ja det fantes en annen vei ned, men den var noe lenger og den gang var det visst viktigere å spare en liten halvtime enn å komme seg sikkert ned. I dag lever jeg stort sett etter mottoet: "Livet er for kort til å ha dårlig tid". Kanskje vi burde si som indianerne: "Tid er ikke noe som går, det er noe som kommer". God tur videre.

Alle hunder svetter gjennom potene, ikke bare polarhundene

Hei! Jeg er hunde eier som har en Breton hann som er fire år gammel. Vi kommer akkurat hjem fra Jotunheimen hvor vi tilbragte to døgn i telt og blant gikk Glittertind. Perfekt og slitsom tur i nydelig vær, med lite negativt. Det negative skjedde på vei ned fra Glittertind, på stien ned mot Glitterheim. Jeg tør ikke annet med både beitedyr og turister i området, så hadde bikkja i lang "strikk" rundt livet mitt både opp og ned. Oppover er det helt topp med drahjelp fra en ivrig fuglehund, nedover til tider litt skummelt med de rykka han gir meg innimellom, selv om han roer seg litt i utforbakke. Jeg ser hundre meter foran oss at det kommer en kar med en enorm vandrerstav og to løse hunder rundt seg(border-collier?). Han ser ikke meg, før den ene hunden hans kommer nysgjerrig travende mot oss. Eieren rekker og rope diverse kommandoer før min i bånd og hans løse barker sammen i en hann mot hann "battle". Jeg drar med min videre unna de løse hundene, minner han om båndtvangen og går litt irritert videre. Ti minutter senere kommer jeg over en kul og ser en gruppe personer, to voksne menn og noen tenåringer, og igjen to løse bikkjer. Jeg stopper litt, men den ene hunden er for lengst på vei opp til oss for å "hilse" ,tross nytteløse rop fra ungdommen.De barker selvsagt sammen. Jeg drar med min videre nedover, slenger noen hint om båndtvang til flaue tenåringer og møter de voksne med hund nr to, en nervøs setter. Dette var tydeligvis forskjellige familier, men spørsmålet jeg får fra den voksne mannen med en padde flat setter, er : " Hvordan gidder du å gå med bikkja de i bånd?" Han kunne fortelle at han hadde så god kontroll på hunden sin,og spurte om ikke jeg hadde det? Jeg ble målløs og mektig forbannet, men styrte meg, diskuterte litt båndtvang og gikk kokende videre. Kom på masse lurt å si nå i etterkant, men man blir helt satt ut der og da. Konklusjonen min er : Ja,uhell skjer med hunder som kommer løs og stikker av.Men ingen eiere har full kontroll på sin løse hund og det er tydeligvis ett stort holdnings problem blant hundefolk.

Så det er bøndene som eier E6? Vel...de sauene vi har møtt har igrunn bare stått og tittet dumt på oss, noen har også valgt å komme bort for å sjekke om bikkja kanskje burde være endel av saueflokken. Ingen tegn til frykt i det hele tatt, ingen løping, ingen panikk, bare dumme blikk. Hadde sauene vært så sarte så ville de jo ha strøket med av gjeterhunder som skal samle dem. Aldri hørt om sauer som har daua under gjeting.

Hvor stor sekk du trenger kommer an på utstyret du har. Du trenger så stor at du får plass til det du skal ha med...

mulig alle tar det som en selvfølge, siden det ikke er sakt her. en slank og veltrent hund tåler varme utrolig mye bedre enn en litt fet hund i dårlig form

Det var litt gjennkjennelig med kone på farten på morgenkvisten. 12 km allerede gjennomført prudlende av energi hele dagen. (Men om kvelden er det lite futt igjen.. )

Jeg er glad i å kose meg på tur, men på lange turer så kan man ikke spise biff hver dag hvis man ikke vil slite seg helt ut Det er mange som prøver å redusere vekten på tur utstyr, men mat er også noe som gjør at sekken blir tung på lengre turer I denne tråden er jeg interesser i å diskutere matretter som veier relativt lite samt måter å tilberede selvfanget\plukket mat, det bør også være mat med lang holdbarhet. Selv har jeg aldri med stekepanne på langtur, enten så koker jeg, eller steker mat i folie på bål. For min del har det gått en del i: REAL selvfølgelig, kom gjerne med forslag til andre produsenter Potetmos(med melk) med spekekjøtt\selvfanget fisk fiskesuppe som jeg sper på med fiskekjøtt om jeg får fisk og evt. sopp Havregryns grøt Diverse Toro retter som tilsettes vann og evt tørrmelk

Ei tskjorte kan være greit å ha med. Den kan bløtes og brukes som kjøledekken, men varmer ikke på samme måte om den er tørr. Også er den nok lettere.

Tror boten for å ha hund løs i verneområde er 7000kr? Vet ikke om det beløpet er generelt eller om hunden må ha gjort noe. Jeg syned dette er som å lage en tråd for å prøve å få alle bilister til å følge alle trafikkreglene... 100% av bilistene i norge har brutt trafikkregler eller bryter trafikkreglene hver bidige gang de kjører bil... Hva skal vi gjøre med bilbistene? 77 drepte i trafikken så langt i 2013. Er alt dette uungåelige ulykker? Hva skal man gjøre? Det koker ned til Enkeltpersoner. Jeg håper og tror at endel er ulykker, uhell. Helgens tur : Når vi skulle til å gå så kom det en hund gående uten eier eller bånd, stanket svett hund å så skremt ut. Vi hadde bånd å slikt i bilen, tok på bånd å gikk ned veien igjen, eierne kom omsider i bil å kunne fortelle at hunden hadde stukket av da noen avfyrte skudd der de var. Brudd på båndtvang eller uhell? Vi tok det som uhell å sa da ikke noe om båndtvangen til disse...

En liten story om mitt besøk på Spiterstulen i Jotunheimen. Det først som møtte meg i resepsjonen var ei sur megge som kunne fortelle meg at Malamuten min ikke fikk være utendørs blandt andre. Verken folk eller hunder. Dette var pga en tidligere hendelse eller noe hun hadde fått for seg at slike "ulver" biter og spiser alt som lever. Jeg siterer: "du kan ha hunden din i skuret nede ved parkeringsplassen (250m fra vårt bosted), den får så absolutt ikke stå utendørs her hos oss uten oppsyn til en hver tid". Dette skuret viste seg å være et roteskur med utstyr og med en liten flekk til hunden min å sove på, og ingen lufteluker. Aldri har jeg vært så forbanna før! For alle malamuter dreper jo.....HALLO. Vi tok det enkle alternativet, tok oss inn på hunderom som var dyrt nok. Dagen derpå under betaling sa jeg ifra om at vi hadde latt vinduet stå åpent for lufting ettersom stanken av en polarhund er og kan være så meget. Da fikk jeg kjeft for å ta med en så illeluktende hund med på et rom, uten at de hadde vært på rommet å sniffet en gang. De bare antok at det måtte lukte drit der inne. På dette tidspunktet var jeg 17 år og usikker, hadde dette vært idag skulle jeg så sannelig gitt kjerringa inn!

Veldig bra !!! Jeg og bikkja holder oss langt borte fra plasser vi ikke er ønsket, og respekterer også at det er noen/mange som ftaktisk er redd for hund. Det verste jeg vet er lause bikkjer som kommer å plager bikkja mi som altid går i bånd da den er farlig for de fleste andre hunder. Respekt for lov og orden gjelder oss alle ! Og det skader ikke med litt høflighet heller ! Hadde dem som driter i båndtvang osv tenkt litt, så hadde dem sett at det er dem selv som ødelgger for oss alle mhp på bla hundehold. Jo mer F dem gir jo mer lovregeler prkakker storsamfunnet på oss. Voff voff.

Fin sykkel. Her er min for noen dager siden. Geilo, ved Grønnebakken Røde Kors hytte. Desember i fjor. Helt sjef å dra på langtur med sykkelen, men det forutsetter at man skaffer seg lettvektsutstyr. (Eller kjøper en sykkelhenger for stasj).

Om det ikke snakkes kun middag her synes jeg det er fint å ha med litt mel. Pannebrød er en fin avveksling. Og kjeks. Melet kan jo også brukes ved steking av fisk, selv om jeg aldri gjør det. Og til jevning av supper. Det er enkelt å lage god fiskesuppe av egen fangst på fjelltur. Og godt. Med tørkede grønnsaker er det dessuten lett. Tørrmelkpulver kan til en viss grad erstatte rømme, fløte og slikt om en overdoserer litt. Det er jo forresten fullt mulig å lage gratenger også. En ny dimensjon over friluftslivet startet da vi begynte å legge større vekt på både leir og måltider. Før dette var fisket i fokus. Eller jakten. Teltet var bare overnatting, mat et nødvendig avbrudd for å fiske eller jakte. Men nå synes jeg det er spennende å ha valg. Sitte å se på vakene og lure på hva vi skal ha til middag. Stekt ørret? Kokt? Fiskesuppe, sashimi, pannekaker osv. Eller prate om dette underveis når en begynner å nærme seg fiskevannet, fjelltoppen eller hva som er målet. Jeg begynte å eksperimentere med å steke potetmos i små "kaker". Husker det smakte godt, men kom ikke helt i mål med konsistens og alt dette. Tror jeg ble avbrutt av andre og mer presserende gjøremål, men får vel forsøke igjen. Inntil brukbart resultat foreligger skal jeg prøve disse fløtegratinerte som hørtes fristende ut Om jeg husker rett, spiste jeg en Adventure Food som Tor Magnus fraråder på tur engang. Lurer på om innholdet skulle være "Pytt i panne", men det var en salt potetmosliknende masse med noen prikker i. Muligens gressløk eller noe slikt. Ingen gastronomisk opplevelse og ikke det helt store energitilskuddet heller, så jeg stiller meg bak frarådingen. Holdbarheten på tørket kjøtt er det vel omtrent umulig å tallfeste, men tenk på at det er to forhold som gjør det holdbart. Krydderet som ved hjelp av marinaden trekker inn i kjøttet og tørkingen som fjerner en vesentlig komponent for bedervelse, nemlig vann. Jeg bruker forresten også hvitløk. Jeg har aldri opplevd at tørket kjøtt har blitt dårlig. Jeg lager også pinnekjøtt og fenalår, og sistnevnte har ved noen anledninger blitt dyktig gammelt uten at jeg har kjent usmak eller har blitt dårlig av det. Tørket kjøtt til turbruk tørker jeg ikke til det blir tørt og sprøtt, men det oppbevares i fryseren til avreise og er kjempegreier å kose seg med underveis. Også på den måten er det veldig mettende, noe vi oppdaget for få år siden ved at vi ikke hadde brukt i nærheten så mye av andre råvarer som vi pleier.