Vinnerliste

Hei! Jeg er hunde eier som har en Breton hann som er fire år gammel. Vi kommer akkurat hjem fra Jotunheimen hvor vi tilbragte to døgn i telt og blant gikk Glittertind. Perfekt og slitsom tur i nydelig vær, med lite negativt. Det negative skjedde på vei ned fra Glittertind, på stien ned mot Glitterheim. Jeg tør ikke annet med både beitedyr og turister i området, så hadde bikkja i lang "strikk" rundt livet mitt både opp og ned. Oppover er det helt topp med drahjelp fra en ivrig fuglehund, nedover til tider litt skummelt med de rykka han gir meg innimellom, selv om han roer seg litt i utforbakke. Jeg ser hundre meter foran oss at det kommer en kar med en enorm vandrerstav og to løse hunder rundt seg(border-collier?). Han ser ikke meg, før den ene hunden hans kommer nysgjerrig travende mot oss. Eieren rekker og rope diverse kommandoer før min i bånd og hans løse barker sammen i en hann mot hann "battle". Jeg drar med min videre unna de løse hundene, minner han om båndtvangen og går litt irritert videre. Ti minutter senere kommer jeg over en kul og ser en gruppe personer, to voksne menn og noen tenåringer, og igjen to løse bikkjer. Jeg stopper litt, men den ene hunden er for lengst på vei opp til oss for å "hilse" ,tross nytteløse rop fra ungdommen.De barker selvsagt sammen. Jeg drar med min videre nedover, slenger noen hint om båndtvang til flaue tenåringer og møter de voksne med hund nr to, en nervøs setter. Dette var tydeligvis forskjellige familier, men spørsmålet jeg får fra den voksne mannen med en padde flat setter, er : " Hvordan gidder du å gå med bikkja de i bånd?" Han kunne fortelle at han hadde så god kontroll på hunden sin,og spurte om ikke jeg hadde det? Jeg ble målløs og mektig forbannet, men styrte meg, diskuterte litt båndtvang og gikk kokende videre. Kom på masse lurt å si nå i etterkant, men man blir helt satt ut der og da. Konklusjonen min er : Ja,uhell skjer med hunder som kommer løs og stikker av.Men ingen eiere har full kontroll på sin løse hund og det er tydeligvis ett stort holdnings problem blant hundefolk.

Fra 25.-26. juli reiste jeg alene med buss ut av Haugesund for å telte alene på fjellet, men begynte med Tveitalifjellet som er et lavt fjell med tette skoger og enkelt for nybegynnere. Jeg brukte 4. manns telt, men det var så vanskelig å finne god plass til teltet at jeg måtte ligge på midten i teltet. Det var mye veps, flott og mygg der, men jeg la teltet over blomstene og sprayet meg myggspray, men i 50 grader er det begrenset hvor lite jeg svetter. Det har nesten ikke regnet der, mer sannsynlig ikke regnet på lang tid. Jorden var hard, men til slutt fikk jeg løst problemet. Dette bildet tok jeg av leiren min før jeg hadde tørket meg i skyggen. Mygg var irriterende og for å slippe mest mulig unna de, måtte jeg ligge i gangen til kuppelteltet mitt. Jeg var så svett etter å slått opp teltet at jeg ikke visste om det allerede var fiasko eller suksess. Det var ikke en overraskelse, men en plage. Jeg hadde fått langt større problemer uten myggsprayen, så den sparte jeg på utenom nødsituasjoner. Utgangen lå i et stup. Hadde ikke myggen plaget meg så mye, hadde jeg greid å fått inngangen fra bekken, men jeg måtte heller satse på å plassere inngangen vekke fra fjellveggen. Jeg hadde med Åpnespis på turen, men det kjøper jeg ikke igjen. Det smakte lite og polarbrødene mettet mye mer enn Åpnespis, som er hermetikk som er selvkokende. Neste gang kjøper jeg to pakker polarbrød istedenfor en pakke og pålegg. på denne turen brukte jeg smøreost som pålegg. En pakke kjeks og 1,5 liter brus smakte ekstra godt på telttur. Og så hadde jeg vannkanne i teltet til å fylle opp vannflasken på natten og ellers når myggen plaget meg ute. Når jeg var ute fylte jeg vannflasken direkte fra rennende vann i bekken. Dette var en opplevelse som fristet meg lite å reise fra. Jeg har alltid vært sånn at jeg gruer meg til å reise, men når jeg er på tur gruer jeg meg til å reise hjem. Jeg tenkte denne gangen at jeg mange venner reiser på tur, så hvorfor kan jeg ikke gjøre det samme... Av en rar grunn følte jeg at jeg begynte å høre rockemusikk tone inn og ut. Løsningen var radiolytting, istedenfor musikk som var innelåst i hjemlengselen. Nå er jeg imponert over hvor enkelt det er å reise på en billig tur uten å nødvendigvis høre trafikk-støy (unntatt helikopter og fly) eller andre snakke. Men for all del bør man bruke telt som har skikkelige stenger og er vanntett. Det har aldri regnet gjennom teltet mitt, det er minst samme temperaturen i teltet som ute. Jeg hadde med meg værstasjonen som jeg fulgte værsituasjonen direkte på. Grei mulighet når myggen er plage hver gang jeg åpner døren til teltet, men det regnet litt på kvelden og litt på natten, så det var ikke så mye mygg neste morgen. Nå vil jeg imponere venner og andre bekjente og har skrevet innlegg i den personlige bloggen min og lagt ut alle 3 bildene mine fra turen. Der har jeg skrevet om hvordan turen foregikk på torsdag og fredag. Jeg lurer faktisk på hvorfor det er uvanlig å telte i skog og fjell, utenfor der folk bor og bare nyte stillheten. Går an å ta med nettbrett og mobilt bredbånd hvis det er så viktig, eller en bærbar DVD-spiller, radio osv. Link

Det er bare å kaste seg ut i det Selv startet jeg med kostholdsomlegging, lett styrketrening og lette skogsturer for snart et år siden. Resultatet? Snart 30kg mindre og mye bedre fysikk. Som flere sier her er "hemmeligheten" å starte i det små. Jeg skreiv meg en liten prioriteringsliste over turløyper og toppturer jeg ville klare i løpet av året, med økende vanskelighetsgrad. Det er så gøy å stryke ut en og en tur og kunne si til seg selv at dette klarte man! Det er jo en fantastisk treningsform som pleier både kropp og sjel, i motsetning til å streve seg på treningssenteret (syns jeg da). Man klarer som regel mer enn det man først tror. Jeg har fortsatt noen kilo for mye, men var likevel på toppen av Galhøpiggen sist uke, og en tilsvarende tung topptur helga før der igjen

Hei, Dette er en veldig flau måte å ramle inn på dette forumet, men jeg er klar for å blottes for den verste sjenansen og hopper i det.. Jeg lurer rett og slett på om det finnes noen tommelfingerregler for hvor overvektig man kan være og likevel våge seg ut på fjelltur. Litt bakgrunnshistorie ettersom jeg føler det kan være noe relevant. Jeg er ikke nybegynner ettersom jeg har gått noe i fjellet da jeg var yngre, men de siste 15 årene han jeg forfalt både fysisk og mentalt. Nå prøver jeg å finne tilbake til glede over natur, fjell og gode friluftsopplevelser. Jeg føler meg i relativt god form i forhold til hvor overvektig jeg faktisk er (BMI > 35). Har den siste tiden (1-2 mnd) begynt å gå turer som er kategorisert som "lette" med en stigning på ca 200 høydemeter over 3 km. Det går greit, selv om jeg selvsagt blir sliten. Nå har jeg derimot lyst å komme meg opp i fjellet, men er redd for å gjøre noe som kan betegnes som uforsvarlig. Noen som kan komme med råd eller som har erfaring? Hvor bør jeg sette grensen? Jeg burde selvsagt bruke tiden til hjelp, men problemet er at jeg er veldig utålmodig og føler motivasjonen daler dersom jeg må holde meg til "lavlandet". Er redd for å miste interessen helt om jeg ikke får prøvd meg på noen topp-turer snart. Har aldri vært topptrent, men hadde en aktiv ungdomstid og var den gang relativt lett-trent. Nærmer meg nå 40-årene med stormskritt. Takknemlig for alle mulige svar og råd.

Så flott at du fikk deg ei overnatting i telt da Sindre, det gav vel mersmak kan jeg tenke meg, øvelse gjør mester veit du:-)

Det er lett å bli for fokusert på et enkelt sted når man ser på værvarslingen. Hvis jeg skal gå på fra Dyranut til Haukeliseter, så søker jeg mer overordnet på Hardangervidda, i stedet for på Dyranut. Værmeldingen for det enkelte lille sted blir beregnet ut fra hvordan det ligger i forhold til generell vindretning og kan derfor få været til å se bedre eller verre ut enn det vil om man beveger seg over et større område. Jeg synes også jeg får mer ut av tekstvarslene enn symbolene.

Jeg har så vidt begynt å lære hva som er bratt etter endel spenstige erfaringer. Hodet mitt gidder liksom ikke tenke høyde når jeg ser på kartet, så er først når jeg står midt oppi det at jeg tenker "ehh...pokker, dette var litt bratt". Men det er bare en gang det har vært på grensa til hvor bratt det kan være før man ikke kommer opp uten hjelpemidler. Det var opp til Dovrefjell, 500 høydemeter på 1 km. Sånn kan det fort ende når man nekter å forholde seg til turiststier og folkemengder. Men jeg tar heller en kort og bratt stigning enn lang og slakk. Sånn er vi jo forskjellige. For motivasjonens skyld så kan det jo være greit å gå fra et sted hvor du allerede er høyt oppe og ikke begynne i lavlandet. Topper trenger heller ikke være veldig høye. Det spiller ingen rolle hvor langt man går eller hvor lenge man er borte, bare man har det fint :)Jeg har fått hatbeskjeden fra legen om at jeg ikke skal belaste føttene mer enn til smertegrensa (altså, knapt nok til postkassa)pga betennelse. Hele sommerferieplanen måtte legges om, selvom jeg syns det er drit kjipt så har det dukket opp noen steder som ser veldig fine ut og som ikke er langt å gå til, og kanskje det viktigset, når man ikke er helt sikker på hvor langt man kan gå, det er flere camp-muligheter. Men jeg går ikke i fjellet for trening eller vektreduksjon, kun for å gi meg selv litt ro og mulighet til å rømme fra virkeligheten, så lengden på turen er nødvendigvis ikke så viktig. Men jeg sover bedre om natta om jeg får muligheten til å slite meg litt ut og det er steder jeg vil oppleve som det er et stykke (for meg ihvertfall) å gå til. Lykke til, tror du kommer til å stortrives Ingen grunn til å sitte hjemme om bena klarer gå!

Farlig fristelser på Klättermusen hos Sportsnett med 50% på utvalgte varer: http://www.sportsnett.no/s/c.aspx?cid=1025 (får være glad at en har det en trenger fra KM men ei NOSS jakke hadde vært tingen! XS blir nok i minste laget

Støtter Kjellis på dette. Skal du padle ville jeg ha startet ved Kjerringsjøen. Et glimrende utgangspunkt, og da kan du starte og avslutte turen på samme sted. Du kan lese om min og dama sin padletur i dette området på linken under, vi startet da ved Kjerringsjøen som anbefalt. http://panneband.blogspot.no/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html

Noe så positivt som å kurere 40 års krisa og noen ekstra kilo med fjell og topptur ! Ut på tur, aldri sur... som det heter. Kjempe. Men husk gode fjellsko.

Gå i ditt tempo og planlegg turen ut fra ditt tempo. Jeg har bmi på 40 og gikk Sølen rundt med en sekk på over 15kg for noen uker siden. Det gikk utmerket, selv om jeg de første km slet veldig pga stigningen på 300høydemeter på 3km, men med nok hviler og drikk gikk det fint. Det tok 3 dager å gå turen, uten barn hadde jeg nok klart den på to dager, men det hadde vært tøft. Jeg er ikke flau for å si at jeg brukte 3 dager. Hvor mange andre her inne har gått samme tur med så høy bmi, tung sekk og i tillegg ha ME(kronisk utmattelse). Det var verdt slit og strev hele turen. Kunne kanskje gått den på en dag med lett sekk, for tung sekk har virkelig alt å si. Jeg har ekstra vid sovepose, en svadalen fra helsport, selvsagt alt for lang for meg på 160cm, men den veier 1.6kg og har vært brukt i 10 minus og jeg er en frysepinn uten like. Soveposen begynner å bli romslig for meg nå som jeg har gått ned 35kg, men jeg har mange kilo igjen, så den skal nok få kjørt seg siden vi er mye på tur. Ikke vær redd for å dra på tur, bare gjør det i ditt tempo. Om andre klarer en tur på en dag og du ser at det blir for tøft, så pakk heller sekken med utstyr og mat for flere dager og ta turen i ditt tempo. En kommer frem uansett tempo.

Hei! Da jeg begynte å gå i fjellet for et par år siden hadde jeg en BMI på 30-32. Jeg begynte med å gå på tur til skogs og fjells. Til å begynne med hytte til hytte og deretter lengre turer med tyngre oppakning. Etterhvert fikk jeg lyst til å trene mer, blant annet fordi jeg hadde lyst til å gå på lengre og mer krevende turer. Jeg har gått ned mer enn ti kilo siden jeg begynte å dyrke friluftsliv som hobby og er i langt bedre form. Så mitt svar er at du bare kan kaste deg ut i det, så lenge du bruker hodet litt og innser dine egne begrensinger. Det handler først og fremst om å innse dine egne begrensinger og snu i tide. Du starter kanskje ikke med å klatre Hurrungane, men jeg ser ingen grunn til at du ikke kan gå toppturer eller bevege deg i fjellet!

Det finnes nok ingen "regler" for sånt. Du vet selv best hva du er i stand til og ikke. Begynn forsiktig og øk lengde/belastning etter hvert som du ser hva du klarer. Er man tung så går det selvfølgelig ut over tempoet, spesielt i motbakker. Jeg ville nok sett bort fra tidsangivelser satt på ruter slik f.eks. Turistforeningen gjør. Hvorfor skal det egentlig bety så mye hvor fort man går? Staver for å avlaste knær i tungt terreng er en god idè. Så lenge du ikke er så tung at du rett og slett ikke klarer å gå, så kan du også gå i fjellet. Jeg har besteget Kilimanjaro og Elbrus og vært opp til ca 6200 moh. på Aconcagua. På alle de turene har nok min bmi ligget på mellom 34 og 37. Jeg ferdes også relativt mye i norske fjell og har mye glede av det.

Alle har vel startet friluftslivet sitt et sted og noen starter i speideren eller tilsvarende organisasjoner, men hvis du ikke har gått denne veien så må du nok lære "the hard way". Det er ikke vanskelig hvis du beregner et par overnattinger langs kysten sommerstid. Ta på deg vanlige turklær. Ta et ekstra sett klær i tilfelle du skulle bli våt. Litt ekstra sokker. Det er nok med en ytterjakke / skalljakke og en lett overtrekksbukse kan erstatte ekstra bukse. Ta gjerne med en stillongs og en ulltrøye hvis det skulle bli kaldt om natten. En varm genser er bra. Fleece eller ull. Det kan bli kaldt å sitte foran teltet om kvelden. Mat for den tiden du skal være borte. Ikke kjøp inn mat for ekstreme ekspedisjoner. På en kort nybegynnertur tar du med noe godt som er lett å tilberede. God mat kan berge en ellers lite vellykket tur. (Hermetikk er enkelt, men veldig tungt å bære. Egg og bacon pleier alltid å være godt om morgenen.) En gassbrenner er lett og bra om sommeren. En stekepanne og en kjele til å koke i. Hvis du har god tid så tar du med brødmat, smør og pålegg, men hvis du beregner å tilbakelegge lange distanser med korte pauser så kan matpakker være bra. Sovepose, liggeunderlag og et telt hvis du ikke skal sove ute. Hvis du velger å sove ute så bør du kanskje ta med en "Grevling" eller lignende. http://www.gmax.no/produkt/591106(BC_7)/ajungilak-grevling-trekk/ Vanlig nattdugg kan gjøre soveposen ganske våt. Du kan unngå dugg ved å ligge under et stort grantre, en heller eller en gapahuk. Tenn bål om kvelden hvis dette er mulig og sitt og slapp av og titt inn i flammene når natta kommer sigende på. Dette er bedre enn valium hvis du er litt stresset. Du har kanskje lest "Når villdyret våkner" av Jack London. Her får hunden Buck små "flash backs" fra en tid da mennesket var en kraftig håret skapning som satt foran bålet om natten, med hodet mellom knærne og hendene bak nakken for å få seg noen timers søvn mens han passet ilden, stadig på vakt overfor lyder og tegn på ting som kunne være en trussel der ute i mørket. På en tur med et par overnattinger vil det vanligvis være rom for litt prøving og feiling. Det er bare å "hoppe seg i det" som han sa mannen i postens reklamefilm.

Under Grønlandsisen, tatt 12 Juli.

Utforsket ett fiskevann jeg fikk tips om. Under en time å kjøre, under en time å gå. Tipper jeg blir å dra flere gang til dette vannet. Fornøyd fisker. Det ble to steikfisker. Ett lite vann kan romme pen fisk. Sent from my HTC One using Tapatalk 4 Beta

Er så hjertens enig i det du skriver her. Har selv en blogg men er ikke ute etter å tjene verken penger eller opnå status pga den. Mest for nære venner og familie, og som du skriver finner noen andre siden lesbar er det bare morro det. Det finnes hav av friluftsblogger, og starter man dette for å få mye oppmerksomhet og tjene penger må man by på laaaaaangt mer en vanlige turer i skog å mark. Personlig ser jeg det som en fin måte å ha oversikt over turene mine og fint å se tilbake på som i disse dager når plenen endelig var snøfri så kom snøen igjen for 10min. siden og gjorde den hvit igjen. Da gjør det uendelig godt å dra fram bilder fra tidligere vårturer og øyne et håp om vår atter en gang kommer... snart. Masse lykke til...