Vinnerliste

Akkurat tilbake fra en tur til Italia og det var ingen badeferie. Etter de obligatoriske timene i Venezia salet vi opp og dro nordåver til Lago di Ledro. Ikke på sykkel, men med bil. Både rundt Gardasjøen og rundt Ledro er det stort sett turisme som preger byer og steder så det tok ikke lang tid før trangen til en god naturopplevelse meldte seg. Naturen her er fantastisk med høye spisse fjell som nesten roper på et par fjellstøvler, men i år hadde disse blitt igjen hjemme. Løsningen ble sykkel. Det er mange som leier ut sykler, men ikke mange som har kvalitet. Vi fant en ved campingplassen i Molina. Nesten helt nye sykler til €20,- pr stk. for en dag. Vi, jeg og min sønn, hadde tenkt oss over Tramalzo-passet og da vi fortalte dette til dama i sykkelbutikken fikk hun et bekymret uttrykk i ansiktet og gjentok flere ganger at vi måtte være forsiktige med syklene. Dette gjorde oss bare mer gira og vi fikk høre et rundturen fra butikken, over Tramalzo og tilbake var ca. 50km. For å spare litt tid så tok vi syklene i bilen og kjørte de første 15 kilometerne ut til starten av bakken opp til toppen. Så ble det ca. to timer med oppoverbakke og hårnålsvinger på god asfaltert vei. Gjennom frodig skog og opp til et fantastisk kulturlandskap med beitende kyr og seterdrift. Et lite stopp for å fylle på vann og mat før vi satte kursen mot den egentlige toppen på ca. 1650m. Denne veien ble bygget under den første verdenskrigen og har bare vert utsatt for sporadisk vedlikehold siden, og det bærer den tydelig preg av. Den er så smal, svinget og steinet at fjellsko eller solid offroad sykkel nok er det eneste som kan anbefales her. Over toppen gikk det utfor så det både suste og ristet. På den ene siden en rett fjellskjæring og på den andre siden bratte stup ned i kløfter og gjel som du knapt finner maken til. Noen steder skal denne veien ha en stigning på ca.14%. Vi er her like syd for der isen dekket nordområdene i siste istid og fjellene her har akkurat gått klar av isens gnuring og sliping så de står noen steder spisse som spyd opp mot himmelen. Havner du utfor veien på feil side her så stuper du "rett inn i aftensangen". Sikringen er den samme som da veien ble bygget og det vil si det samme som ingenting. Det ble en utforkjøring jeg sent kommer til å glemme. Først gjennom et fantastisk fjellandskap og så videre ned gjennom et frodig skogsterreng med løvskog og senere bartrær som gran og pinje. Jeg husker ikke om vi brukte to eller tre timer ned, men om turen opp var tung og varm så var i alle fall nedturen en kraftanstrengelse som det står respekt av. Det var umulig å sitte på setet så armer og bein fikk gjennomgå så det holdt. Vi møtte faktisk også noen som syklet motsatt vei, men det får bli i mitt neste liv. Det var tydelig lettelse å se i ansiktet til dama i sykkelbutikken da vi kom tilbake og aldri har vel en kald pils smakt bedre. Dette er en sykkeltur jeg trykt kan anbefale hvis noen skulle ta turen til disse områdene en eller annen gang. Ps. Jeg presterte det kunststykke å legge igjen kamera med bilder i leiebilen som ble levert inn på flyplassen i Venezia en uke senere, så det kan ta litt tid før jeg kan legge ut bilder. Inn til da finnes det mange fine bilder og filmer på nettet. Senere dro vi nordover til Val di Fiemme hvor jeg syklet en annen fantastisk tur. Ja, jeg syklet opp til Alpe di Pampeago og videre, en åtte timers sykkeltur som jeg kan skrive litt om når eller hvis jeg får hjem bildene fra turen. For de som ikke er så oppdaterte når det gjelder sykkel så er Passo di Pampeago en klatreetappe fra Giro d'italia med en stigning på nesten 10%. I løpet av 7.7km stiger veien 765 høydemeter, og det var ca. 30 varmegrader. (For spesielt interesserte: Jeg syklet en rute som gikk fra Cavalese, til Tesero, Alpe di Pampeago, Obereggen, Passo di Costalunga, Moena, Predazzo og tilbake til Cavalese.)

Blogging kommer til å bli enda mye mer utbredt etter hvert. Motivet til Jan_erik m.fl på tråden er antagelig det som er gjenstand for størst økning. Det blir nok også stor økning i en grundigere om mer sementert profesjonell variant, en "salgskanal" som vil nå nær alle næringer og bedrifter. Gjerne i kombinasjon med Twitter, FB og andre. Blir vel blogg på meg også, selv om det har blitt med tanken gjennom flere år. I forum blir en tredjepart og en har ingen oversikt over hvor langt bak i leksa innlegg, turrapporter og slikt havner. En må søke opp seg selv unntatt disse forumene som har en fullstendig liste åpen for lesere. Og forum legges ned og tusenvis av innlegg forsvinner for de fleste. Gjennom moderering tviholdes en form og den naturlige og lette tonen blir etter hvert preget av dette. Moderering er tvingende nødvendig, men ofte(st?) overdrives dette etter min mening. Et annet problem er at det dannes klikker i mange forum. En får en slags "elite" hvor "autoriteten" dømmes etter antall innlegg og år heller enn innhold og slagkraft. Om en tar et skikkelig metningsdykk i forum oppdager en fort at de har sine epoker med dominerende meninger og holdninger til enhver tid. Jeg kritiserer det ikke, bare registrerer det. Og med denne livsformen i forum blir ofte noen utenfor på hver side av denne dominansen. Faktum er at vi går glipp av dem heller enn å bli kvitt dem. I sosiale medier finner vi samme tendens. Jeg er på Facebook som for så vidt er greit nok, men snur jeg (som jeg ofte gjør) ryggen til det noen dager (noen timer også) klarer jeg knapt å hente meg inn igjen i all informasjonen som har skjøvet det siste jeg leste langt ned på sidene og krever tid og tålodighet å scrolle fram blant alle innlegg og likes. Egen blogg er genial. I stedet for tilpasset mail til kreti og pleti, gjerne på forskjellige plattformer og henvisninger til alle sosiale medier, så vet familie og venner bloggadressen din. Morsomt om andre liker det også og kanskje dannes nye vennskap. I en blogg blir ikke spørsmål presentert for stort nok publikum og det er en av grunnene til at blogger og forum vil leve side om side, selv om mange forum kommer til å forsvinne. Bloggene som ble annonsert født med denne tråden er jo som de selv sier ikke noe forsøk på å tjene penger og oppmerksomhet, men en side for familie og venner. Eventuelt likesinnede som finner veien til dem er jo en bonus. Jeg tror det er veldig mange som misforstår motiv og ønsker rundt mange blogger. Kanskje gjør jeg det også, men dette var nå mine tanker.

19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen

Der begynder at dukke flere nye topografiske kort op over Norge. Der er en underskov af App-udviklere til mobiltelefoner, som leverer gratis kort, men af varierende kvalitet. Der er også en del, som har købt dyre kort til deres GPS-modtager, hvor jeg fornemmer på kommentarer, at kvaliteten ikke altid er helt som forventet. Topografiske kort findes også til brug på PC og kan ses via internettet – f.eks. Google Maps og Norgeskartet. Jeg vil nedenfor prøve at vise det samme kortudsnit ved Falketind vist fra forskellige kilder. Som udgangspunkt har jeg scannet udsnit af købte topografiske kort på papir (og jeg håber på tilgivelse for dette brud på ophavsretten, når det gælder så små kortudsnit). Ovenstående kort er udgivet af Norges geografiske opmåling 1951 og er baseret på målinger 1936-38. Det er 1:100.000 og ækvidistancerne er her 30 m. Det er den type kort jeg startede med at bruge. Selvom dette er et 62 år gammelt kort, så synes jeg, at det har forbavsende fin detalje og forsynet med relevante højdeoplysninger. Der er flere oplysninger om små vandløb end på andre kort. Og som vi skal se, så har det væsentligt bedre kvalitet end mange nyere digitale kort. Kortet er den kendte kortserie M711 fra Statens Kartværk – også kaldt Nato-kort, da de sandsynligvis er lavet ud fra en fælles Nato-standard. Det er 1:50.000 og udgivet 1985. Jeg finder, at kortet har særdeles høj kvalitet – gode navneangivelser og højdeangivelser. Måske lidt for dominerende tekststørrelser på tinderne. Ovenstående er fra et større kort over Jotunheimen 1:100.000, som også er udgivet af Statens Kartværk i 1993. Det skulle basere sig på M711-serien. Desværre er der her lagt skygger ind på kortet på de stejle fjeldsider, og det er i mine øjne en dårlig idé, fordi kontrasten bliver dårligere for kvoterne. Det er faktisk på de stejle steder at fjeldfolk har brug for den gode kontrast – så hvorfor disse skygger? Nu prøver jeg at vise de tilsvarende kortudsnit fra forskellige internet-sider: Ovenstående er fra Google Maps topografiske visning. I mine øjne er der tale om et markant dårligere kort. Svag kontrast og svage kvotelinier. Få tekster. Ingen højder på toppe og søer. Generende skygger, som gør kortet svært at læse flere steder. Dette kort er fra Statens Kartværk og vises af flere hjemmesider i Norge – bl.a. www.ut.no www.norgeskart.no (Topgrafisk Norgeskart) Kvaliteten er for mig en del bedre en Google Maps. Men min kritik er, at teksterne for små. Der er for få højdeangivelser – og dem som er synes lidt mærkeligt valgt. Kvoter på 100 m er ikke fremhævet. Der er generende skygger. Der dukker stier op til toppene, om man zoomer en gang mere ind. Til gengæld forsvinder teksterne. Ovenstående kort er også fra www.norgeskart.no men har betegnelsen ”Rasterkart”. Det betyder, at det ikke ændrer sit udseende, når man zoomer ind og ud (inden for visse grænser). Kortet er bedre at læse end det forrige kort og ligner mere 711-serien. Men de generende skygger er desværre også her lagt på. Der er nogle steder en dårlig kontrast ved teksten (på grund af skygger). Der er ingen højdeangivelser på kvoter. Nøjagtigt samme kort synes at kunne ses på Sondra Kvambekks hjemmeside: http://peakbook.org/500fjell/tours/g2/1.html Siden benytter sig af både Googles grundkort (uden for Norge) og med et ”overlayer” af Norgeskart. Tilsvarende findes nu som Turkartet her på Fjellforum. På denne interaktive kortside, finder man i Sverige det meget grønne Google-kort fra før, mens i Norge synes præsentationen af blive langt bedre. Ovenstående kort er et kort hentet fra Miljødirektoratet, med ”Basiskart farve”(standard): http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Grundlæggende tror jeg, at kortet baserer sig på de samme grunddata fra Statens kartværk, men at de præsenteres anderledes. Der er mere højdeinformation på kvoter, men en svagere kontrast af kvoter. Der mangler højdevisning af Hjelledalstinden og Koldedalstinden. Lidt forskellige farve med højden. Skygger er fjernet – fint! Ovenstående kort er hentet fra: https://www.inatur.no/kart Der er her mere kontrast på kvoter og en relevant større mængde tekster på højder. Desværre igen skygger. I min vurdering har dette kort den bedste kvalitet blandt topografiske kort på internettet. Med skyggerne fjernet eller kraftigt dæmpet, så ville dette kort blive super godt. Til slut ønsker jeg at præsentere nogle gratis kort til brug for Garmin GPS, som er hentet fra http://www.frikart.no/garmin/velgkart.html Ovenstående PC skærmdump er fra programmet, MapSource, som bruges til at udvælge hvilke kort, som skal bruges i sin Garmin GPS. Kortet har pæn kontrast på kvoter, og der er ingen skygger. Den lille sø og vandløb er væk. Koldedalsvatnet har fået en kantet bred. Der er ingen højdeangivelser på toppe, men tekst på kvoter vist mystiske steder. Falketind og Hjelledalstinden er nævnt, men ikke Koldedalstinden. Når man sammenligner med det nye turkartet på Fjellforum, så genkender man konturene fra OpenStreetMap, der er langt mindre detaljerede end fra Google og Norgeskart. Højdedata er fra et Nasa-projekt: http://wiki.openstreetmap.org/wiki/SRTM De synes lidt mindre nøjagtige end fra Norgeskart – men brugbare. Ovenstående kort er baseret på samme data, men er et skærmdump fra min GPS – det er en Nokia 5800 (tidlig smartphone) med et Garmin XT-program. Jeg downloadede et lille program, ”Best screen snap”, til telefonen, så du kan se billedet – svarer til ”Print screen” på PC. Her er al tekst i kortet ikke længere med, men ellers er der samme grafik, som vist af MapSource. Jeg har forsøgt forskellige indstillinger af programmet, men jeg får ikke mere information frem. Ovenstående kort er taget fra Sondres turrapport her: http://www.fjellforum.no/topic/10749-hjelledalstind-1989-moh-6-august-2008-–-en-litt-ukjent-kremtopp/ Det kan godt ligne Mapsource fra før ud fra den noget tilfælde måde at sætte højdedata på kvoter. Men ellers er grundkortet lidt anderledes. Uden fremhævelse af 100 m kvoter og ingen højde på tinderne. Visning af breer er også lidt alternativ. Detaljen på kvoterne synes bedre end fra frikart.no. Dette kort er et år nyere fra Sondre og fra samme område, men 100 m kvoter er her fremhævet og breerne er blevet grønne. Jeg forventer stadig at ”gammeldags” kort og kompas vil være mine primære navigationsredskaber, mens at min GPS kan tændes og bruges som en ekstra sikkerhed for position i dårligt vejr. Kortene fra frikort er brugbare til det brug. Men som primært redskab vil kvaliteten være for dårlig i mine øjne. Og jeg har endnu ikke set noget, som kvalitetsmæssigt kommer på højde med 711-kortene fra 1985. Så i mine øjne synes jeg, at dem som arbejder med disse digitale kort stadig kan gøre det bedre – både på websteder og til GPS. Men der kan sagtens findes noget, som jeg blot ikke har set endnu. Det skal i øvrigt bemærkes, at jeg umiddelbart fandt 25 forskellige programmer med topografiske kort til Iphones. Men det er få, hvor man fra præsentation af produktet kan få en god fornemmelse af kvaliteten. Oversigt over apps – primært Nordamerika: http://appcrawlr.com/ios-apps/best-paid-apps-topo-map Pæne kort på den app kaldet Topo Maps: http://appcrawlr.com/ios/topo-maps Eksempler på Svenske kort til GPS: http://forum.soe.se/showthread.php?50454-Friluftskartan-Pro-V3/page4 Her er en app med 3D-version af topografisk kort: http://appcrawlr.com/ios/maps-3d-gps-tracks-for-bike-hik Man kan godt fornemme udviklingen mod, at man en dag med tåge i fjeldet kan se sin egen position i solskinsvejr på sin mobiltelefon og i et relevant fugleperspektiv. Jeg håber meget på, at andre vil uploade det tilsvarende kortudsnit fra andre købte kort eller kilder til kort, så vi ved fælles hjælp kan få fornemmelse af, hvem som leverer kvalitetsmæssigt gode kort til os. Og dejligt om Sondre måske vil fortælle om kilderne til sine kort.

Var på brekurs i Jostedalen i uke 29 og skal på klatrekurs i uke 31.

Anbefaler å starte ved Kjerringsjøen på svensk side, søk på forumet og du vil finne mye. Søkeord; Femundsmarka, Reva, Rogen, Kjerringsjøen, Käringsjön. Sent from my iPad using Tapatalk

I 55 % av tilfellene blir været i morgen som det var i går.. Det er jo et varsel med brukbare odds. 10 dagers varsel bør tas med store klyper salt. I Åmli hadde de før en" vindpil" på nærmeste fjelltopp. Gav ganske sikre varsel for bøndenes tørking av hesjer.

Hatt noen turer hvor jeg har fulgt grundig med på værvarsler inkludert langtidsvarsel. Heretter er det eneste spørsmålet jeg stiller: "Er det varslet storm eller orkan?". I så fall utsettes turen. Resten av været håndteres av det jeg har i sekken og hva som måtte være av ly underveis. Været kan skifte så fort i høyden at et hvilket som helst værvarsel har holdbarhet målt i en håndfull timer.

Er det ikke off topic det heter, når man sporer av, men jeg hadde en labrador som hatet alt som smakte av tvang. Når hun skulle ha på halsbåndet hang geipen helt ned på bakken, og når jeg skulle ha på kløven var hundre og ett ute. Hun la seg ned på ryggen og var lite samarbeidsvillig. Og når hun endelig fikk kløva på, kunne hun finne på å slepe et bakbein etter seg, eller gå på tvers. Men når jeg litt lattermild kjeftet på henne gikk hun pent som bare det. Men gjett om hun ikke demonstrerte når jeg tok av kløva, og når hun skulle ha den på så bar det sammen prosedyren. Og slik var hun så lenge hun levde. Sau brød hun seg ikke om. Det var først da sauen ble innpåsliten at hun jagde dem 10 meter, og ruslet tilbake til teltet.

Milo green spirit...11" + en shimano stradic...2500fb. Det er en god kombinasjon. Du ville ikke angre.

Jeg gjør egentlig ingen ting annerledes når det er varmt annet enn å ta litt mer vann i maten deres og la dem bade i alle småvann vi går forbi. Mine (tervueren) har godt med pels, men de orker stort sett like mye som meg i varmet. Ihvertfall når de får kjøle seg ned i myrer og småvann innimellom. Men jeg tror det er viktig å la dem venne seg til varmen. Om du alltid tar hensyn og legger turene til kvelden og tidlig på morgenen hjemme, så er det urettferdig å forvente at hunden skal takle varmen midt på dagen når dere er på fjelltur. Så lenge man passer på at de får nok vann, får kjøle seg ned i vann man kommer forbi, ikke har ekstremt intensitetsnivå og følger med, så er det liten fare for overoppheting på vanlige gåturer i Norge. For sundt konstruerte, slanke hunder i god fysisk form vel å merke. Det er overraskende mange det ikke er en selvfølge for... så det er veldig greit å nevne Ellers har pels og hva de er vant til også mye med varmetoleranse å gjøre. Hos mange hunder som blir slappe og uinteresserte i varmen sitter nok også problemet i hodet deres. Det blir ikke mindre reelt forde da, men de fleste hunder tåler ganske mye varme om de blir vant til at det er moro på tur når det er varmt også og får mulighet til å bade og drikker nok vann

Shimano blir aldri feil. Til og med de billige moellene er til å stole på. Jeg har en Exage 2500 snelle som jeg har hatt nå i snart 8 år, og den har vært helt feilfri. Jeg har mange stenger (Har skapet fult egentlig ) den ene er en Vangen 9" som desverre ikke produseres mer. Ei kanon stang. Kjøpte for noen år siden en todelt 11" Kinetic Ultracast, som er noe av det bedre til fiske med dupp, men på grunn av transport lengden har den i de to siste årene fått bli hjemme. Kjøpte i fjor en Shimano Forcemaster AX Spinning 300ML 7-21gr, det var en god opplevelse, så den får bli med tur overalt.

Hvis bare toppringen er gåen, så kan man sette på en ny. Gode fiskeutstyrsforretninger har slike. Koster ikke mange kronene..

Ærend i heia. Etter nok en tur til utlandet, måtte det igjen bli en tur til Blåfjellenden. Denne gangen hadde jeg i tillegg ærend. I motsetning til forrige gang jeg kom hjem fra ”syden”, så ble jeg alene på søndagsturen.Det er nesten ikke tilgivelig, men jeg glemte kameraet. Det får bli noen gamle bilder til illustrasjon. Mitt ”ærend” denne dagen var å sjekke safen. I forbindelse med montering av ny bru, hadde noen fra Turistforeningen forsøkt å tømme safen. Det gikk ikke. Noen hadde tuklet med låsen. Jeg måtte en tur inn og sjekke. Jeg forsøkte å komme tidlig av gårde, men klokka ble over 09:30 før jeg satt i bilen. Værmeldingen var god med sol og litt vind. Og været ble bedre. Det ble varmt, selv for meg som nettopp hadde kommet hjem (kvelden før) fra varmere strøk, hvor temperaturen ikke var under 25 grader, ble det tungt i bakkene. Jeg drakk vann i hver bekk. Jeg møtte et par gruppe på veien, og nesten nede med hytta traff jeg på et par som hadde ligget i telt. Det var i tillegg et par gutter ved hytta, som også hadde ligget i telt. Til slutt kom det en kar ned fra heia, og han hadde også ligget i telt ved Langavatn mot Sandvatn. Det var tydelig en telthelg. Jeg fikk ikke gjort noe med safen. Noen hadde puttet et eller annet inn i låsen. Men jeg fikk sett den nye brua over Leitesånå. En forbedring i forhold til den gamle.Etter en kort pause, tok jeg fatt på hjemveien. Jeg tok følge med siste telteren opp bakken. Det ble varmt. Han måtte ta en pause rett under toppen. Jeg gikk med vesentlig lettere sekk og hadde nok fordel av en uke i varmen, men likevel litt kjekt å gå fra ungdommen. Det ble varmt bort etter flyene, og som en av damene jeg møtte på tilbaketuren sa, har du badet med trøya på? Vannet i bekkene var varmt, men jeg hadde dessverre ikke tid eller helse til å bade. (Ble selvsagt forkjølet i flyet på vei hjem.) Nede ved bilen i Hunnedalen viste gradestokken 26 grader, og det må ha vært adskillig varmer i noen av bakkene i sola. Det er uansett kjekt med godt vær. Turen blir bedre i kortbukse. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Utforsket ett fiskevann jeg fikk tips om. Under en time å kjøre, under en time å gå. Tipper jeg blir å dra flere gang til dette vannet. Fornøyd fisker. Det ble to steikfisker. Ett lite vann kan romme pen fisk. Sent from my HTC One using Tapatalk 4 Beta

Kommer vel helt an på om du har noe interessant å komme med det