Vinnerliste

Årets første fjelltur. (Tilhørende bildet ligger i galleri) Guttungen hadde lyst på en fisketur etter fjellørret. Jeg så muligheten i å kombinere fiske med telt og sovepose. Hardangervidda Øst ligger greit til for oss og ved å sette bilen ved Synken er vi jo nesten oppe på vidda. 8 juli klokka seks på kvelden parkerer vi bilen på Synken. Båten på Mår legger fra kai og har med seg en håndfull fjellfolk innover mot Mårbu. Selv hiver vi sekkene på ryggen og legger i vei opp Mårshallene. Høydemetrene plusses ganske så umerkelig på der vi går med nydelig utsikt over Mår. Bikkja bærer kløv med sin egen mat, dekken og en vindsekk. Dette er hennes første tur over flere dager med kløv. Vi er litt spente på hvordan hun vil takle det. Stien vi følger er litt steinet, men når det flater ut mot toppen er det godt å gå. Vi går nesten rett vestover og har ennå kvelden siste solstråler rett imot. På vei ned mot Reksjåene kan vi ettehvert se 3 telt ved Grysletjønni. Vi er egentlig klar for å sette camp og få oss litt mat og begynner å se etter en passelig teltplass. Bunuten på 1315 moh kan rundes både på nord og sydsiden. Vi velger sydsiden og går langs Sudfjorden og setter camp på landtunga i den vestre enden av vannet. Klokka er nå ni på kvelden og guttungen prøver noen sveip med fluestanga. Noen spredte vak ser vi, men de tar ikke det han byr. 9 juli er godt igang når vi kryper ut av posen. Været har endret karakter noe vi også merket på vindkastene i natt. En blir vár for været når en ligger i telt. Skydekket er på plass og vinden er tiltagende. Vi fortsetter vestover og går i flott terreng på høyden som skiller Midtfjorden og Bergbutjønni og noe senere også Nordfjorden. Langs Nordfjorden ser vi desverre flere steder søppel i form av hermetikk plast og store 5l. plastkanner stukket ned mellom store steiner. Hvilke fjellfolk er det som ikke kan ta med søppla si hjem ? En blir litt trist når en ser dette griseriet. Når vi nærmer oss Vesle Reksjåen får vi vestaværet rett i mot. Vel framme ved vannet tar vi en liten lunsjpause og vurderer samtidig om vi like godt skal sette camp her. Morenehaugen vi lunsjer på rommer såvisst teltet vårt, men resultatløst prøvefiske gjør at vi vil videre. Neste vann ligger rett innenfor Nasjonalparken og her finner vi en fin flat plass for teltet. Desverre ligger det bra med søppel her også og vi samler sammen litt av det værste. Utpå kvelden får guttungen fisk. Etter mye spinner og flue bytte tar den endelig på en pimpel med lyskrok. Det viser seg være svært så effektivt. Rundt midnatt er vi så kalde at vi lengter etter å krype ned i posen. Vinden tar skikkelig og noen stabiliserende sidestep må tidvis til for ikke å miste balansen i kastene. Bikkja har brukt dekken helt siden vi satte camp. Hun er tynnpelset og liker ikke vind i «håret» Bella har sin plass inne i teltet uansett vær, men setter nok ekstra stor pris på det i natt. ...Faktum er at hun er helt i ekstase når hun ser teltet. Det har hun vært helt fra hennes første telttur i fjor våres. Nå er det nok at vi spenner ut bunnduken og straks vil hun «inn» og legge seg. Det hender jeg setter opp teltet i stua noen ganger i løpet av vinteren (selvstående kuppeltelt) og så fort jeg får åpnet glidelåsen smetter hun inn og legger seg..... I fotenden mellom oss legger vi ut vindsekken hennes. I bunnen er det et liggeunderlag så her har hun det godt. Før jeg selv kryper i posen sjekker jeg alle barduner. Kjedelig å stå opp om natta fordi en glemmer det på kvelden. Vi lukker ventilen på vindsiden for glippen mellom duk og bakke lufter godt nok. I kveld er jeg glad innerteltet har mer enn bare myggnett i dørene. Mens vi forrige natt hadde halvt duk og halvt myggnett i begge dørene velger vi i kveld å trekke duken helt opp. Det blir merkbart lunere med en gang. Jeg ligger litt på ank gjennom mesteparten av natta. Lurer litt på om jeg bardunerte godt nok. Innimellom kommer det noen gode regnbyger og når vinden kaster det mot duken bråker det skikkelig. Ut på morgenkvisten spakner vinden og jeg slapper mer av og får litt god søvn. 10 juli og himmelen smiler til oss. Stekt fjellørret som er rød og fin i kjøttet setter frokosten i ett helt nytt lys. For 25, 30 og 40 år siden var det lite ferdig turmat å få kjøpt så da gikk det mye i havregrøt til frokost. Jeg spiser fortsatt havregrøt på tur og er glad for å bli mett, men det er egentlig ikke noen «højdare» Men idag er det altså ørret til frokost og det er noe helt annet. Vi koser oss med maten og tar oss god tid. Vi sjekker kartet og synes vannene øst for oss ser fristende ut. Etter ei lita fiskeøkt river vi leiren og er på ny på vandring. Det gode liv må vel dette være, ikke avhengig av noe, bare sjekke fristende vann på kartet og settekursen dit. Vi legger i vei østover og opp hellinga på nordsida av Bergnutane. Her er ikke sti, men likevel lett og fint terreng. I det vi kan se det vestre Viktjønn og vi har nådd høyeste punkt tar vi en tidlig lunsjpause i lé for vinden. Vi spiser og drikker og etterpå legger vi oss på ryggen og ser skyene drive forbi. Det vestre Viktjønn deles i to av en morenerygg. Her finner vi en helt perfekt teltplass. Etter at camp er satt begynner vi å fiske i vannet syd for oss, men oppdager at det lille vannet på vår nordside har noen gigantiske vak. Her får vi fisk, men ikke så mye som vakene tilsier. Vi erfarer at antall vak ikke sier noe om antall fast fisk. Vi har likevel fått til maten, fisk av god kvalitet som er rød og fin i kjøttet. Det blir stekt ørret og stekt rogn til dessert. Og jammen får vi besøk av en liten reinflokk også. En fin naturopplevelse. På kvelden løyer vinden og når vi kryper i posen er det en helt annen temperatur enn det var forrige kveld. Bella velger å legge seg oppå vindsekken uten dekken og sover godt gjennom hele natten. 11 juli våkner vi av sola som steiker på teltduken. Vi drar ned glidlåser for å få frisk luft inn. Med på kjøpet får vi mengder av mygg som bare har ventet på byblod. Sola steiker og myggen surrer, her er ikke fred å få. Vi kommer oss på beina og smører på med myggolje. Til Bella bruker vi Autan myggmelk sensitiv siden det ser ut til at hun ikke reagerer nevneverdig på denne. Myggen holder seg i hvrtfall unna så da virker det nok. I dag er det ikke et vindpust og vi ikler oss myggnett i tillegg til myggoljen. Det vanskliggjør frokosten som også i dag er ørret, men føles allikevel å være et godt valg. På denne så fantastiske dag i fjellet får guttungen nok. Myggen vinner den psykiske kampen og han kaster inn hånkle. Han vil hjem. Vi river leiren og setter kursen mot parkeringen på Synken. Den søndre delen av Viktjønn har over middels mengde av stein som må forseres. Vi tar det med ro og kommer velberget fram på pynten med utsikt ned mot Holken. Herfra går det på god sti ned fjellsiden hvorpå vi følger stien på nord-øst siden av Holken. Vi ser spredte vak her og der, men guttungen er ikke i fiskemodus lenger. Vi følger stien langs Store Vikbekken før vi bestemmer oss for å skjære tvert over for så å møte på stien ved Mårshallene. Det viser seg å være et godt trekk og vi møter stien i det den faller ned mot parkeringen ved synken. På vår vei ned møter vi først to unge gutter som er på vei opp mot Viketjønn og nesten nede på Synken en til som også er på vei til det samme område. Foruten disse tre unge herrer er de tre teltene ved Grysletjønni de eneste vi så / møtte på vår tur. En fin, men så altfor kort tur er over. Bikkja greide seg over all forventning. Like ivrig hver morgen og kløven var ingen hindring. Bompenger, 5o,- Fiskekort uke, 600,- parkering pr d 50,- Bompenger føler jeg er greit, men både fiskekort og parkering er for dyrt. Man kan alltids diskutere hva som er dyrt, men her sitter jeg med en følelse av å bli lurt uten egentlig å skjønne på hvilken måte.

Under Grønlandsisen, tatt 12 Juli.

19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen

Så det er bøndene som eier E6? Vel...de sauene vi har møtt har igrunn bare stått og tittet dumt på oss, noen har også valgt å komme bort for å sjekke om bikkja kanskje burde være endel av saueflokken. Ingen tegn til frykt i det hele tatt, ingen løping, ingen panikk, bare dumme blikk. Hadde sauene vært så sarte så ville de jo ha strøket med av gjeterhunder som skal samle dem. Aldri hørt om sauer som har daua under gjeting.

Kokekaffe slik jeg gjør det: Koker opp vann, tar kjelen bort fra varmen og tømmer i kaffen. Etter at kaffen har godgjort noen minutter løfter jeg kjelen litt og setter den ned igjen (dunker den litt) ett par ganger. Gruten synker til bunns, og kaffen blir perfekt.

Amazon.uk 24 £ med fri frakt. Under 200 kr.

Mange gode tips. Har studert den Aeropress men syns den virker unødvendig komplisert. Mulig jeg ikke ser lyset helt - men ser ut for å være mye stæsj for en langtur i fjellet. Sjekk videoen her: Noen som har prøvd noe slikt i Nalgeneflaske? Den er jo med uansett så det er egentlig ikke så mye ekstra vekt da.

Har alt gått en tur på Hardangervidda, så neste gang står jeg på Storlien stasjon for fjerde gang og vender nesen sørover. Ser frem til litt andre valg på ruta nå som telt og teppe er på plass. Venter bare på hva jeg håper er Den Ultimate Poncho samt litt ordentlig myggmiddel. Svinger innom Sølen - i alle fall ikke en dag på asfalt! Økt aktivitet kan jo være NSA som har oppdaget at Norge har olje, fjell og mange folk som ikke er helt vel bevart

mulig alle tar det som en selvfølge, siden det ikke er sakt her. en slank og veltrent hund tåler varme utrolig mye bedre enn en litt fet hund i dårlig form

Mener du at jeg burde la vær å ta opp dette emnet fordi hundeeiere som overholder båndtvangen kan bli støtt? Eller mener du problemet er så lite at jeg burde holde kjeft? Eller mener du at alle burde ha samme oppfatning av dette som deg?