Vinnerliste

Da er det vell påtide å skrive noen ord om vår tur i Femundsmarka i juni og juli. Turen startet vi i Synnervika med koteletter og en øl i teltet mens vi ventet på at båten skulle gå dagen etter. Gikk iland ved Haugen gård å gikk opp til Oasen for å slå leir der. Nydelig liten perle midt oppe i steinrøysa. Her ble det tid til å "perfeksjonere" telt oppsettingen da vi kom relativt tidlig, og hadde nye telt. (Hadde satt de opp før turen, så vi visste at alt var der og at vi kunne det) Vi lå også en stund å studerte kart, da vi ikke hadde noe plan om hvor vi skulle gå, annet enn at vi ville nedover Grøtådalen å se Grøtådalsetra. Bestemte oss for å gå ned fra fjellet langs DNT stien til Krokåthåen å følge elva nedover dalen. Nydelig terreng og oppholdsvær gjorde turen nedover til en lek. Dog var det mye mygg da det konstant var lummert og vindstille. Vi slo leir ett par km ned og fant fram fiskestengene. Her ble det to fine stekeørretter på noen hekto hver. Dag tre brukte vi på å gå videre nedover. Mye fiskere langs denne elva. Møtte noen hver time. Passerte idylliske Grøtådalsetra, som virkelig bør tas vare på. Mye intresang historie rundt denne. Slo leir noen kilometer øst for setra etter en noe klumsete passering av en side "elv" til Grøtåa. Jeg tok av skoa å hadde de i hånda når jeg vasset over, mens den litt klumsete turkameraten skulle kaste de over. Det resulterte såklart i at den ene skoa havnet i "elva". Jeg klarte heldigvis å hoppe utti igjen å få den på land før den forsvant nedover Grøtåa. Dette resulterte såklart i våt bukse og våte sko, så vi fant ut at vi slo leir å tente bål for å få tørket det værste. Videre herfra skulle vi finne stien som gikk til Larsholm å slå leir der. Men det skulle ikke være så enkelt. Gammel sti, som kun var merket med noen små stener oppå de store gjorde navigering til ett mareritt. Så vi havnet alt for langt øst og brukte mye ekstra krefter på å klatre over kampestener. Fikk sett uttørket vann og steder det sikkert ikke har vært folk på lenge, så det var litt gøy. Vell framme ved Vonsjøen sent på kveld, fant vi oss en odde å slå opp teltene på. Ikke den beste teltplassen, men det gikk greit. Senere på kvelden skulle det vise seg at en vi møtte i Møllerbua på kanoturen vår i 2012 (som jeg tror jeg har glemt å lage turrapport på) også var på kanotur her inne. Så han fulgte oss ett par dager. Hyggelig. Her ble vi i 2 netter. Var en tur til Bostedet til Lars (Holm?) og fisket. Siden været var surt disse dagene, ble det tilbringt en del timer i telt og under multiduken min, Når vi fikk pakket sammen igjen gikk vi tilbake oppover Grøtåa tilbake til Oasen. Ble noe fisking å endel stekefisk i ett lite vann oppi fjellsia. Deretter gikk vi nedover DNT stien til Røvolltjønnan og opp til ei jordgamme ved navn Roastkoja. Siden foten min hadde blitt litt skrall etter å ha gått med tung sekk på mye stein, med tynne såler. Valgte vi å bli her i ett par dager så foten fikk hvilt seg. Her ble vår kanopadlende venn i en natt før han tok turen tilbake til vonsjøen å kanoen sin. Vi bestemte oss for å legge igjen sekkene i gamma å gå en liten tur ned til Røvollen for å se om det var noe godt å kjøpe. Her ble det handlet inn sukker, blåbærsyltetøy og pannekakemix. Deilig avveksling etter mye fisk og Real turmat. Siden foten min ikke ble noe bedre, bestemte vi oss for å droppe turen oppover røa til revbua, å heller sette snuten mot Røosen og M/S Fæmund 2. Denne gangen gikk vi på sørsia av røa for å se noe nytt. Vell framme ved Røosen la vi oss i Røosbua, hvor det senere på kvelden kom en kar og ei dame, som også la seg inne i bua. De disket opp med Whiskey, aquavitt og rødvin som de ikke hadde drukket opp, så denne kvelden ble riktig så trivelig. Ett nattbad ble det også tid til, i en ISKALD femund. Siden Bildene mine er for store til å lastes opp, så må det vente til senere. Ligger noen bilder på https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10153023756100106.1073741828.889165105&type=3

Årets første fjelltur. (Tilhørende bildet ligger i galleri) Guttungen hadde lyst på en fisketur etter fjellørret. Jeg så muligheten i å kombinere fiske med telt og sovepose. Hardangervidda Øst ligger greit til for oss og ved å sette bilen ved Synken er vi jo nesten oppe på vidda. 8 juli klokka seks på kvelden parkerer vi bilen på Synken. Båten på Mår legger fra kai og har med seg en håndfull fjellfolk innover mot Mårbu. Selv hiver vi sekkene på ryggen og legger i vei opp Mårshallene. Høydemetrene plusses ganske så umerkelig på der vi går med nydelig utsikt over Mår. Bikkja bærer kløv med sin egen mat, dekken og en vindsekk. Dette er hennes første tur over flere dager med kløv. Vi er litt spente på hvordan hun vil takle det. Stien vi følger er litt steinet, men når det flater ut mot toppen er det godt å gå. Vi går nesten rett vestover og har ennå kvelden siste solstråler rett imot. På vei ned mot Reksjåene kan vi ettehvert se 3 telt ved Grysletjønni. Vi er egentlig klar for å sette camp og få oss litt mat og begynner å se etter en passelig teltplass. Bunuten på 1315 moh kan rundes både på nord og sydsiden. Vi velger sydsiden og går langs Sudfjorden og setter camp på landtunga i den vestre enden av vannet. Klokka er nå ni på kvelden og guttungen prøver noen sveip med fluestanga. Noen spredte vak ser vi, men de tar ikke det han byr. 9 juli er godt igang når vi kryper ut av posen. Været har endret karakter noe vi også merket på vindkastene i natt. En blir vár for været når en ligger i telt. Skydekket er på plass og vinden er tiltagende. Vi fortsetter vestover og går i flott terreng på høyden som skiller Midtfjorden og Bergbutjønni og noe senere også Nordfjorden. Langs Nordfjorden ser vi desverre flere steder søppel i form av hermetikk plast og store 5l. plastkanner stukket ned mellom store steiner. Hvilke fjellfolk er det som ikke kan ta med søppla si hjem ? En blir litt trist når en ser dette griseriet. Når vi nærmer oss Vesle Reksjåen får vi vestaværet rett i mot. Vel framme ved vannet tar vi en liten lunsjpause og vurderer samtidig om vi like godt skal sette camp her. Morenehaugen vi lunsjer på rommer såvisst teltet vårt, men resultatløst prøvefiske gjør at vi vil videre. Neste vann ligger rett innenfor Nasjonalparken og her finner vi en fin flat plass for teltet. Desverre ligger det bra med søppel her også og vi samler sammen litt av det værste. Utpå kvelden får guttungen fisk. Etter mye spinner og flue bytte tar den endelig på en pimpel med lyskrok. Det viser seg være svært så effektivt. Rundt midnatt er vi så kalde at vi lengter etter å krype ned i posen. Vinden tar skikkelig og noen stabiliserende sidestep må tidvis til for ikke å miste balansen i kastene. Bikkja har brukt dekken helt siden vi satte camp. Hun er tynnpelset og liker ikke vind i «håret» Bella har sin plass inne i teltet uansett vær, men setter nok ekstra stor pris på det i natt. ...Faktum er at hun er helt i ekstase når hun ser teltet. Det har hun vært helt fra hennes første telttur i fjor våres. Nå er det nok at vi spenner ut bunnduken og straks vil hun «inn» og legge seg. Det hender jeg setter opp teltet i stua noen ganger i løpet av vinteren (selvstående kuppeltelt) og så fort jeg får åpnet glidelåsen smetter hun inn og legger seg..... I fotenden mellom oss legger vi ut vindsekken hennes. I bunnen er det et liggeunderlag så her har hun det godt. Før jeg selv kryper i posen sjekker jeg alle barduner. Kjedelig å stå opp om natta fordi en glemmer det på kvelden. Vi lukker ventilen på vindsiden for glippen mellom duk og bakke lufter godt nok. I kveld er jeg glad innerteltet har mer enn bare myggnett i dørene. Mens vi forrige natt hadde halvt duk og halvt myggnett i begge dørene velger vi i kveld å trekke duken helt opp. Det blir merkbart lunere med en gang. Jeg ligger litt på ank gjennom mesteparten av natta. Lurer litt på om jeg bardunerte godt nok. Innimellom kommer det noen gode regnbyger og når vinden kaster det mot duken bråker det skikkelig. Ut på morgenkvisten spakner vinden og jeg slapper mer av og får litt god søvn. 10 juli og himmelen smiler til oss. Stekt fjellørret som er rød og fin i kjøttet setter frokosten i ett helt nytt lys. For 25, 30 og 40 år siden var det lite ferdig turmat å få kjøpt så da gikk det mye i havregrøt til frokost. Jeg spiser fortsatt havregrøt på tur og er glad for å bli mett, men det er egentlig ikke noen «højdare» Men idag er det altså ørret til frokost og det er noe helt annet. Vi koser oss med maten og tar oss god tid. Vi sjekker kartet og synes vannene øst for oss ser fristende ut. Etter ei lita fiskeøkt river vi leiren og er på ny på vandring. Det gode liv må vel dette være, ikke avhengig av noe, bare sjekke fristende vann på kartet og settekursen dit. Vi legger i vei østover og opp hellinga på nordsida av Bergnutane. Her er ikke sti, men likevel lett og fint terreng. I det vi kan se det vestre Viktjønn og vi har nådd høyeste punkt tar vi en tidlig lunsjpause i lé for vinden. Vi spiser og drikker og etterpå legger vi oss på ryggen og ser skyene drive forbi. Det vestre Viktjønn deles i to av en morenerygg. Her finner vi en helt perfekt teltplass. Etter at camp er satt begynner vi å fiske i vannet syd for oss, men oppdager at det lille vannet på vår nordside har noen gigantiske vak. Her får vi fisk, men ikke så mye som vakene tilsier. Vi erfarer at antall vak ikke sier noe om antall fast fisk. Vi har likevel fått til maten, fisk av god kvalitet som er rød og fin i kjøttet. Det blir stekt ørret og stekt rogn til dessert. Og jammen får vi besøk av en liten reinflokk også. En fin naturopplevelse. På kvelden løyer vinden og når vi kryper i posen er det en helt annen temperatur enn det var forrige kveld. Bella velger å legge seg oppå vindsekken uten dekken og sover godt gjennom hele natten. 11 juli våkner vi av sola som steiker på teltduken. Vi drar ned glidlåser for å få frisk luft inn. Med på kjøpet får vi mengder av mygg som bare har ventet på byblod. Sola steiker og myggen surrer, her er ikke fred å få. Vi kommer oss på beina og smører på med myggolje. Til Bella bruker vi Autan myggmelk sensitiv siden det ser ut til at hun ikke reagerer nevneverdig på denne. Myggen holder seg i hvrtfall unna så da virker det nok. I dag er det ikke et vindpust og vi ikler oss myggnett i tillegg til myggoljen. Det vanskliggjør frokosten som også i dag er ørret, men føles allikevel å være et godt valg. På denne så fantastiske dag i fjellet får guttungen nok. Myggen vinner den psykiske kampen og han kaster inn hånkle. Han vil hjem. Vi river leiren og setter kursen mot parkeringen på Synken. Den søndre delen av Viktjønn har over middels mengde av stein som må forseres. Vi tar det med ro og kommer velberget fram på pynten med utsikt ned mot Holken. Herfra går det på god sti ned fjellsiden hvorpå vi følger stien på nord-øst siden av Holken. Vi ser spredte vak her og der, men guttungen er ikke i fiskemodus lenger. Vi følger stien langs Store Vikbekken før vi bestemmer oss for å skjære tvert over for så å møte på stien ved Mårshallene. Det viser seg å være et godt trekk og vi møter stien i det den faller ned mot parkeringen ved synken. På vår vei ned møter vi først to unge gutter som er på vei opp mot Viketjønn og nesten nede på Synken en til som også er på vei til det samme område. Foruten disse tre unge herrer er de tre teltene ved Grysletjønni de eneste vi så / møtte på vår tur. En fin, men så altfor kort tur er over. Bikkja greide seg over all forventning. Like ivrig hver morgen og kløven var ingen hindring. Bompenger, 5o,- Fiskekort uke, 600,- parkering pr d 50,- Bompenger føler jeg er greit, men både fiskekort og parkering er for dyrt. Man kan alltids diskutere hva som er dyrt, men her sitter jeg med en følelse av å bli lurt uten egentlig å skjønne på hvilken måte.

For 31 dager siden sto jeg på grensa mellom Norge og Sverige ved Riksrøys 126. Nå er jeg kommet over halvveis, både i antall dager og antall kilometer. Turen gjennom Hedmark, Rondane og Dovre har vært en utrolig flott reise. Nå gjennstår deler av Tafjordfjella og Sunnmørsalpene. På heggenes.net kan du lese og se bilder fra turen så langt. Jeg prøver å få lagt ut innlegg hver dag så lenge det er dekning, følg med Les mer på Heggenes.net, Heggenes.net/blogg

Under Grønlandsisen, tatt 12 Juli.

Det er mulig, det er jo ikke veldig store vann. Har ikke padlet akkurat der selv, men gått turer i området. Har padlet mye i Birtevatn, vi har hytte der. Det er jo hytteområde, så det er ikke akkurat villmark. Men om en holder seg til på vestsiden av vannet er det ikke hytter og mange fine plasser.

Noen forslag på turer: Lainioelven, gå fra Pulsujärvi til vannene øst for Rostojávri, utforsk vannene her i noen dager, følg Rostoeatno og Lainioälven til Jårkastaka (der veien krysser elva). Her går det an å legge igjen en sykkel og sykle 3 mil for å hente bilen, evt. kan du følge elva videre i mange mil. Alternativt kan du gå fra Järämä til Bekkejávri og følge Dávvaeatno til den løper sammen med Rostoeatno. Første alternativ er bedre fiske og finere natur, men vanskeligere padling, men ingen lange bæringer. Kaitumälven, gå fra Nikkaloukta til Tjuonajåkk, eller alternativt rett vest mot Singistugorna og følg min rute eller Tjäktjajåkka til Kaitumsjøene. Siste alternativet gir mye flott natur og fiske, men også mye flatvannspadling med mulighet for å bli liggende værfast pga vind. Følg deretter Kaitumälven enten til Kaitum eller Lappesuanto. Det er dårlig kommunikasjon fra Kaitum, for 2 år siden gikk det bare 1 lokaltog tidlig på morgnen sydover, det er muligens flere bussavganger ved Lappesuanto. Jeg har gjort disse turene i kano (canadensare) i august, og vannstanden er da mye mindre og mindre skremmende enn i juni/juli, der mine turer i packraft er gjennomført. Her finner du ”forsbeskrivningar” for disse elvene, og også forslag på flere turer. Hvorfor ikke ta en tur i Sarek? (An introduction to packrafting in Sarek national park) Det er forbudt å fiske der, men naturopplevelsen kan kanskje oppveie kravet ditt? I 2015 vil det sannsynligvis bli forbudt å padle i hele nasjonalparken, slik at det for oss packraftere gjelder å nytte tida fram til da. Harald

Hyttevert en uke. Egentlig ikke en turrapport, men en uke på selvbetjent hytte krever en liten notis.Som de foregående årene, ville min eldste bror være med. Vi hadde en liten runde på Fjesboka (Fjaseboka for andre), og det ble fort klart at en god del familiemedlemmer ville komme innover på forskjellige tider. Det ville være en fellestur fra lørdag til søndag, og det så en stund ut til at det ville bli trangt på hytta natt til søndag. Men det ordner seg det meste. Familien ville ikke begynne å dukke opp før søndag, og da ville det være god plass. Vi fikk ny båt dette året. Og hadde jeg ikke vært i Lysebotn tirsdagen før og sjekket, hadde vi ikke hatt båt. Hadde jeg ikke skiftet bil med broderen, så hadde det heller ikke vært bil med krok til å få båten opp. Og hadde det ikke stått en tom båttralle på dammen, som vi ”lånte”, hadde det heller ikke blitt ny båt på vannet. (En liten takk til eieren av båttrallene, hvem det nå er – eller aller helst, hold dette hemmelig…). Det ordner seg det meste.Værmeldingen for denne uka var egentlig over det vi kan vente. Det ble meldt om sol og sommer.Og for en gangs skyld stemte det. Vi fikk en skikkelig bra uke værmessig. Det er spesielt å dra innover vannet og vite at det er en hel uke til vi igjen er tilbake i den ”vanlige” verden. Denne gangen ble vi ønsket velkommen av turledere for fellesturen og som jeg kjente fra før. Lørdagskvelden fikk vi en ekstra hyggelig overraskelse. Det var folk på Årdalshytta, de hadde stekt et hjortelår på steinaldervis i kokegrop. Vi ble spurt om noen ville ha. Det er feil å kalle det vi fikk for ”rester”. Det var nok til alle, og også til gjester som dukket opp på søndagen. En skikkelig bra matopplevelse Det er alltid kjekt å treffe andre fjellfolk, og spesielt folk du kjenner fra før. Det ble en hyggelig kveld, og gjengen gjorde hytta klar for nye gjester. De nye gjestene var stort sett familie, men ungene var tremenninger. Det er litt spesielt med slike familiesammenkomster. Det blir ikke så mange gangene vi kan tromme sammen en hel gjeng og ha ferie sammen. Det ble noen hyggelige måltider, det ting tok tid, og arbeidet gjort i fellesskap. Kommentaren var at hadde dette vært i utlandet måtte vi ha betalt 100.000. Adskillig billigere på Nilsebu, og like kjekt. Årets komlemiddag ble en familieaffære. Men like vellykket for det. Det var akkurat plass til alle rundt bordet. Og komlene var som vanlig skikkelig gode. Ådne fikk fisk og Bernt kom seg på tur til Stakken og videre til Vigleiksdalen/Nes. Det ble også en fjelltur frem og tilbake via Klegjadalen for enkelte voksne. Siste kvelden kom det kjente fra Årdal, de fikk skyss tilbake til dammen dagen etter, og var takknemlig for det. Det samme var også faren med en liten datter (3 år?), som dro på telt og båt. Sekken var antakelig over 30 kilo. Men det er jo derfor STF har hytteverter på hytta om sommeren, og det er jo greit om ordningen blir brukt. Dagene går fort i godt selskap. Og det ble slutt på oppholdet. Vi tok en skikkelig utvask, ordnet hytta, og forlot stedet med sterke ønsker om å få til noe liknende neste år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Denne fant jeg, men innenfor Rauland Statsallmenning ligger verken Sandvatn, Gunleiksbuvatnet, Briskevatnet eller Vollavatnet. De står heller ikke listet opp i listen hvor det står hva som følger med: Storheller, Berunuten vest, Austre Vollane, Mogen, Li og diverse småeigedomar i og rundt Bitdal, dessutan Rauland Statsallmenning. Tok også en telefon til Rauland Turistkontor og de kunne bekrefte at disse vannene ikke hører til deres felles fiskekort. Har prøvd å kontakte Litlos/Mogen for et svar. Venter på tilbakemelding. Edit: Svar fra Litlos turisthytte: Hei! Ja det er riktig at vatna i mellom tilhører familien til Folke Hermansen, via selskapet I/S Laagefjeld. Alle vatna her er jo då private, og det blir leigd ut både jakt og fiske. Det har tidligare ikkje vert mulig for andre enn leigetakarane å fiska her. Detta kan ha forandra seg uten eg veit det, men det er sikkert mulig å finna ut av ved å kontakta Laagefjeld! God tur! Hilsen Litlos turisthytte Ser da ut som at vi får følge Fiskeguidens anbefaling: Oppsynsmann Halvor Nordjordet sier imidlertid til Fiskeguiden i dag at han aldri har jaget sportsfiskere med fiskestang fra Folke Hermansens nye fritidsparadis. Holder man seg bare unna garna til de som leier hytte med garnfiske her, skulle det heller ikke være noen grunn for noen til å jage stangfiskere, sier han. Og i Aftenposten i dag understreker Kåre Valebrokk at farende folk alltid har kunnet fiske med stang til egen gryte uten å spørre om lov, og at allemannsretten her gjelder uansett. Siden han har leid hytte med jakte og fiske her i mange år, stoler vi på det.

hei, jeg har sett på linkene over og der var det priser som ikke ligna grisen. husk at hunder må tilvennes foret også. skal man fore på de greine med de prisene over tid blir det jammen dyrt nok. på sommeren holder det jo stort sett med tørfor, det er enkelt og renslig og ser man på energi tettheten på ferdig blandet vom og lignende så kommer tørrfor godt ut. på holbarhet og praktisk foring i felt så slør tørrfor alle våtfor langt ned i støvleskafta. har du en hund som ikke holder vekta på tørrfor alene så vurder heller ett fett/protein tilskudd. varme + våtfor har lagd mye trøbbel hos mange hunder. på vinteren er alt så mye greiere.

ps! I boka Hundre Padleperler : en guide til de beste padlerutene i Norge - Av Øystein Køhn er området du skal til beskrevet i detalj. Her forklares bæringer osv greit. Jeg lånte boka på biblioteket for en tid siden. Den fås sikkert også kjøpt på bokhandelen tiltross for at den ikke er helt ny. Håper det kan være til hjelp!