Vinnerliste

Jeg er kanskje en enkel sjel, men Donald appelerer til meg. Han gir seg ikke selv når alt går galt og han ikke får det til! En slik innstilling liker vi! Går ut i 4 ukers ferie i morgen og dette feires dagen før ved å dele med dere Donalds egen kanotur, med en kano som sikkert Bergans vil ta patent på når de får snusen i det. Håndteringen av møte med bjørn er kanskje diskuterbar. God sommer!

Kniven er et fantastisk multiverktøy som kan brukes til mye rart som måtte dukke opp. Selv kan jeg vel aldri tenke meg å legge igjen kniven på noen av de forskjellige aktivitetene jeg driver med i natur da den kan brukes til så mye. Matlaging, høsting, bålfyring, fiksing av camp, reparasjoner osv. Har hatt bruk for kniven så mange ganger(ikke bare på turer hvor den er nødvendig for aktiviteten som f.eks fiske) at jeg nesten ikke kan se for meg å gå uten. Ikke dermed sagt at man trenger en stor kniv på alle turer, i blant kan man klare seg med f.eks en liten lommekniv(ikke mange gram på de letteste modellene). Kanskje blir den ikke brukt men til og med på en lett sommertur i lavlandet på kontinentet ville jeg hatt med meg en liten en. Om så bare for å skjære opp et rundstykke og litt ost el lignende På mer villmarkspregede turer synes jeg en kniv øker mulighetene for å improvisere(med oppsett av camp, reparasjoner o.l.)betraktelig

Kjøpte nettopp fiskekort selv for østvidda. Det er rart å se på kartet som følger med hvordan de har gjort seg umake med å sørge for at man ikke skal få fisk, ved å markere alle betydelige vann som private og off limit. Visste dette før jeg bestilte fiskekortet. Men det blir jo ett spill hele greia. De later som de selger oss muligheten til å fiske, og vi later som vi skal fiske der vi har lov. Fiskekortet er alibiet for å ha stanga i sekken. Vi har lyst på fisk, og vi kommer til å fiske...

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

I dag var jeg der telegrafiststasjonen Skylark B sendte fra under krigen. Er bare en plakett boltet fast til veggen, men for de med litt intr i krigshistorie, så kan det jo være fint å ta en titt. Plaketten ligger i sør, sør-øst sida av stadsheia (knappe 2km nord fra gråkallen). Jeg gikk fra parkeringa i tømmerdalen, fulgte veien som går sørvest, og tok av på traktorstien som går norover mot stadsheia. Nå rota jeg ganske mye rundt for å finne den, men den enkle måten, er å holde samme retning som traktorstien som går nordover, helt til du kommer til bekken, følg denne oppover ett lite stykke, og så vil det være en varde som står 2-3m på østsida av bekken. Her er det bare å tråkke seg oppover lia, følge de tråkka som er der, øverst så er det en liten steinvarde (ikke lett å se), som står rett der plaketten er boltet i fjellveggen. Gpsen min sa følgende: 32 V NR 61895 34404 Nå hadde var det vanskelig å få inn signaler der, og fikk inn bare 3 satelitter, men det er vell sånn ish

Endelig en packraft som svarer til navnet

Enda en runde i Kjekstadmarka og rundt Skapertjern i dag. Denne gangen for første gang med en batteridrill i sekken. Fjernet flere ulovlig oppsatte skilt samt fjerna en leirplass noen hadde forlatt med flere preseninger. Hvor hue til enkelte er skjønner jeg pent lite.

he he.. Det blir som regel mange opplevelser av slikt. Alltid hyggelig å mimre tilbake på de litt mer ekstreme opplevelsene også, selv om det kanskje er litt ekstra hardt der og da.

Noen kanidater er det, men da blir det basecamp telt ala Svalbard 6. Dette har gulvlengde 270 og det holdt for meg så lenge det ikke lå noe særlig snø på duken. Problemet her er at det er plundrete å sette opp og vekta er over 7 kilo.... Svalbard 3 med oppgitt lengde 250 ble for kort.

Ingen fare. Snart kommer EU -eller Obama -til å kreve GPS-implantat på oss alle sammen..

Det er vel ikke lenge før det kommer EU regler med hvordan fjellrutene skal merkes. Faktisk rart det ikke er det enda. Sverige er vel et eksempel på hvordan det kan gjøres - eller ikke kan gjøres - alt etter som.

Hokus, når jeg bruker den medfølgende pumpebagen på min Syn UL 7 LW blir det ca. 4 pump=1 minutt pluss. Jeg er heller ikke så proff som han på videoen over som blåser for å fylle bagen max. Sikker på det fulgte med pumpebag/brukte den riktig? Thermarest er knallgode produkter, men jeg valgte Exped med pumpebag (for å slippe å få flashback med strandmadrasser og baderinger) på teltturer, samt slippe å få smuss i munnen.

Ja, den har iallfall gjort det hos oss. Nå har hunden vår litt tykk pels da, så den hjelper nok litt i utgangspunktet, men jeg har ikke sett noe til myggstikk rundt snutepartiet eller under magen hvor pelsen er tynn. Jeg ga henne en god dusj rundt omkring på kroppen like før vi gikk ut i marka. Sprayet lett over alt, men litt ekstra under magen hvor pelsen er tynnere. Har ikke tenkt over hva jeg skal gjøre hvis hun begynner å sleike det av. Det har ikke vært en aktuell problemstilling Men om det nå skulle skje er det nok ikke noe problem. Verken urter, hvitløk eller sitron er farlig for hunder.

Hugs i såfall å prøveligge med sovepose. Det som virkar romsleg utan sovepose, vert plutseleg i kortaste laget når ein ligg i soveposen.

Nå har vi planlagt sesongaktiviteten for kultiveringslaget. Totalt er vi 14 mann involvert, organisert i puljer på 3 eller 4. I år skal vi foreta prøvefiske og utfisking av to daler m/totalt tre ørretvann som skal til pers. Den ene dalen ligger på over 400 høydemeter, så det blir litt av en bæring når seildukslavvo, gummibåt, 40 garn, ruser og alt annet man trenger skal opp i høyden. Base skal etableres, prøvefiske skal gjennomføres..Alt av fangst skal måles, og deler av uttaket fra prøvefisket (og seinere utfisking) skal sendes inn til Norsk Institutt for Naturforskning på universitetet for prøvetaking og analyser, for å bestemme alder, hva fisken spiser osv. Når prøvefiske er gjennomført, vil utfisking av småørret foregå ukentlig gjennom hele sommeren og fram til primo september, før basen tas ned, utstyr bæres ned fra fjellet og rapporter skrives. Hele intensjonen med denne jobben er å gjøre området mer attraktivt for friluftsfolk og fiskere, som skal kunne oppleve å komme til vårt område, kjøpe sine fiskekort og ha muligheter til å få stor og fin fisk.

Dette er direkte latterlig og igrunnen lavmål for dette forumet; voksne folk som mener det er helt OK å ta seg tilrette på annen manns eiendom. Om en er uenig i det at grunneier EIER ALLE rettigheter på sin grunn, inkludert fiske får en jobbe politisk for å endre dette. Av nokså åpenbare grunner kan en ikke selv velge hvilke lover og regler en ønsker å følge. Tjuvfiske er for alle normale mennesker akkurat like uakesptabelt som å naske i butikken eller forsyne seg i frimerkekassa.

Selv på turer der jeg ikke planlegger å fiske har jeg med meg en liten kasteboks og noen sluker. Stopper jeg for natta ved et vann med fisk har jeg muligheten til å lure opp litt stekefisk. I slike tilfeller blir det håpløst å lete etter grunneier eller hvor jeg kan kjøpe fiskekort. Det er heller ikke alle steder man har mobildekning slik at man kan handle via Inatur.no. Og neste natt camper jeg et helt annet sted.. I sommer skal jeg vandre langs veien fra Finsland i Vest-Agder via Sirdal og Hunnedalen til Stavanger med ei vogn fra NordicCab sammen med hundene mine. Underveis vil jeg passere flere steder med fiskemuligheter, men siden jeg bare er på gjennomfart dropper jeg fiskekort. Jeg kommer uansett ikke til å utgjøre noen fare for fiskebestanden. Eneste fiskeutstyr er den nevnte kasteboksen.

Hvorfor i all verden skal det eksistere noe som heter fiskekort? Det er da bare en plage for alle oss som ønsker å benytte landets frie natur- Jeg må si at jeg ser ikke mye til de som kultiverer fiskevann når jeg vandrer over Finnmarksvidda. Hvem i all verden skal kunne kreve betaling for dette? Men det føyer seg godt inn i det som er opplest og vedtatt i Fedrelandet; "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød." Personlig har jeg min egen protestaksjon gående, nemlig av prinsipp aldri å kjøpe fiskekort. Dette landet er mitt, ikke byråkratenes. "Catch me if you can."

Synes membranplagg får mye motbør her... Jeg er enig med Koppen, jeg kjøpte min første goretexdress 1997 og har brukt det siden! Gore-Tex åpnet en ny turverden for meg når det gjelder komfort. Og ja; jeg har prøvd Alt fra bomull til vadmel, inkludert Fjellrevenprodukter. Det var ikke like mye penger blant folk først på nittitallet - så det var vanlig (her omkring i alle fall) at en ble utstyrt med "grilldress", et sett regntøy i sekken og støvler på føttene, grøsser ved tanken nå, men da viste vi ikke annet. Min konklusjon blir derfor at Membranplagg ikke er optimalt under alle forhold, men det er det som alt i alt fungerer best etter min mening. I allefall i været vi har her på nordvestlandet. Og jeg kan legge til at jeg har softshellbukser som jeg bruker på turer der det ikke er ventet nedbør, dog er alltid en lett goretexjakke med i sekken Sent from my iPad using Tapatalk

Har sluttet med skalljakker av goretex o.l. og kommer ikke til å bruke en krone mer på de...løsningen min er vanlig regnjakke som er helt vanntett....ved lett regn bruker jeg poncho, denne er helt vanntett men puster veldig godt pga konstruksjonen. Ved øse pøse regn bruker jeg oljeregnjakke og setter ned tempoet slik at jeg ikke svetter meg våt. Dette er da min løsning for generell turbruk

Jeg skal ikke diskutere (gjort det før), vil bare konstatere at jeg er ubegripelig fornøyd med seriøse membranklær. Faktisk fremdeles irritert på alle de årene "jeg stod imot membrantullet" og mistet mange år med behagelige fisketurer, fjellturer, sykkelturer og padleturer og spaserturer for den del. For ikke å snakke om alle timene jeg har drevet med alt fra vaskemaskinimpregnering til pumpe- og sprayflasker, pensler og gudene vet hva. Etterhvert til ingen nytte. Kjøpte min første membranjakke i 2003 eller 4 og det tok ikke lang tid før jeg kjøpte bukser og selvsagt full pakke til resten av familien. Ingen av plaggene er vraket og min første jakke både puster og holder vann ute like godt som da den var ny og den er praktisk talt i bruk hver eneste dag. Den er heller ikke etterimpregnert mer enn èn gang på disse snaut ti årene. Nå hevdes det jo at "slike som meg" er offer for markedskreftene. Da takker og bukker jeg, for er det slik at jeg er både våt og kald gir jeg en god faen i det så lenge jeg føler og tror jeg har det bra! Litt sånn placebo-effekt.