Vinnerliste

Som vanlig i ferien var det opp kl. 08:00. Kona tar da sin faste joggetur, mens jeg leker med kamera og bilder Jeg vil først skryte litt siden hun det siste halvåret har mistet 25+ kg og løper minst 70 km i uka. En helt ny kone full av energi og overskudd. Etter at hun var ferdig med sin daglige tur kom hun med et forslag om skogstur. Trodde ikke mine egne ører når hun sa: Vi går en tur til Fløyta, og så tar vi med en kajakk, Bærer den mellom oss. Går så greit så. Ja jøss... Er jo ikke mer enn et par kilometer med motbakke, og med min kondis blir det sikkert en kjempe-tur :-0 Men samtidig kunne jeg jo ikke takke nei til litt padling, så jeg slo til og ble med Innover (oppover) skogen bar det, og her var det ikke snakk om noen pause. Her var det bare å skifte arm i fart om man ble sliten. Legger, armer og hode ble bombardert av klegg og flekkflue, så det fristet ikke akkurat å stoppe heller. Oppover, oppover og oppover... PUH.. det er ikke bare bare å ha en kone i så god form. Hvor ble det av henne som alltid var litt smågretten og sliten ? Hun som alltid ville stoppe og ha pause ? Neeei da: Nå er vi snart fremme, en liten bakke til nå. Ikke langt igjen!!! Pokker heller, har plutselig fått personlig trener og motivator. Bit tenna sammen, bare bit tenna sammen..... Men snart var belønningen der, og alt slitet på veien glemt Snart fikk gamle Hagen gjøre det han liker best. Nemlig padle kajakk på et stille skogstjern Fikk til og med mannet meg opp til årets første bad I tillegg til å være personlig trener og motivator fikk hun i oppgave å være fotograf, noe hun tok på strak arm Trengte jo litt dokumentasjon på at vi faktisk gjennomførte denne galskapen!!! Men hvor lenge var Adam i paradis ? Etter en snau halvtimes avslappende padling og bading tikket det inn en sms på mobilen: Dine briller er klare for henting hos Specsavers Jessheim. Det var da som svarte.... Opp av vannet og på med klærne. Klokka var nesten 13:30 og Specsavers stengte kl. 15:00. Min personlige trener- hælvete så sitt snitt igjen. Opp med farta. Ingen tid å miste... Et to, et to... skulle tro man var i militæret. Hun tok seg til og med tid til å fotografere pinelsene.... Oppover og nedover bar det.. Plutselig var den der. Min reddende engel og medsvorne i kamp mot overmakten. At en stålorm kunne ha slik påvirkningskraft hadde jeg aldri trodd. Plutselig stoppet konvoien fullstendig opp, og det ble et svare spetakkel når jeg forlangte et bilde av "uhyret" he he.. Men sporty kom hun så nære hun turte for å få knipset det bilde jeg forlangte. Men alle pauser har en ende, også denne. Farten økte, for vi hadde jo mistet tid på mitt tullball. Nå var det bare å bite tenna sammen, lene seg forover å sette full fart hjem. Siste bildet taler for seg... Takk skal du faan meg ha Vis ekstern blogg

Nå på søndag er det slutt med å være lysvåken ved soloppgang og beina har endelig skjønt at vi er nede på flatlandet. Hvitvin, hengekøye og sol anbefales for nennsom overgang til samfunnet. Begynner som smått å trippe etter neste tur. Avslutningen i fjor ble for mye asfalt. Med telt, dunteppe og bedre selvtillitt skulle jeg tro at det kan bli ryddigere i år...

Ingen klar funksjon. Men i mangel av et flerbruksverktøy, så tar kniven den rollen. Trenger ikke være noen stor eller dyr kniv, bare noe som er klart til å gjøre de jobbene som dukker opp. Kan du greie deg uten? Sannsynligvis. Pluss en ikke helt ubetydelig psykologisk faktor. Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å gå med et potensielt våpen lett tilgjengelig - særlig når det skumrer og det knaker i skogen.

Jeg kommer akkurat fra 9 dager på vidda, og det eneste kniven min ble brukt til var å skjære av den øverste delen på et bar realpakker slik at de ble lettere å spise av. Jeg kokte også en del på bushbuddy som bruker pinner, men heller ikke til det trengs kniv. Er en pinne for tykk å knekke, bruker jeg bare en stein. Mye raskere enn kniv. Nå kommer nok kniven til å være med på neste tur også da det er en gerber lommekniv som bare veier 28g. (jeg fisker også, men til all rensing og filetering bruker jeg en egen liten filetkniv)

Våknet opp tidlig en morgen på Dovrefjell med junior av at noen kom borti teltbardunene samtidig som det kom noen grynt på utsiden av teltet. Hadde observert moskus kvelden i forveien i nærheten og var ikke i tvil om hva det var. Var stille i teltet noen minutter da gitt. Tittet ut av teltet når gryntingen hadde stoppet og ca 30 mtr unna sto 2 store og en liten moskus. Spennende!!!

Om man er avhengig av internett og mobil på tur så tenker jeg at det kanskje er på tide å begynne å bli litt selvstendig. Har en følelse av at endel mennesker er livredde for å kjede seg litt også, men ingen har daua av kjedsomhet enda. Tror faktisk de fleste kunne hatt gått av det. Vi spinner jo bare igjennom livet uten å tenke på hvorfor eller hvordan. Skjønner at man gjerne vil sjekke hjemom om man har familie og gi noen livstegn, men om man ikke klarer underholde seg selv uten elektroniske hjelpemidler er man virkelig ute og kjører.

mulig alle tar det som en selvfølge, siden det ikke er sakt her. en slank og veltrent hund tåler varme utrolig mye bedre enn en litt fet hund i dårlig form

Du klarer det på to dager om du henger i

Jeg skal gi deg en meget god og billig, men muligens kjedelig anbefalling. Kjøp deg en god bok om fotografering. Her er Magnar Fjørtoft's Digital fotografi i praksis et meget godt valg. Et hvert speilreflekskamera på markedet er i stand til å gi deg teknisk meget bra resultater. Men dette krever kjennskap til de grunnleggende fotografiske prinsipper. Uten å beherske disse kaster du pengene ut av vinduet.

Folk har jo nettopp gått/løpt fra Dyranut til Gaustatoppen (155km) på under et døgn, så det meste er vel mulig. Om du er i stand til å gå over 3 mil om dagen i 3 dager så skal det funke, men hva du er i stand til er det bare du som kan vite.

Hvorfor sånn bråhast, Lars ?

I stien før hanen galer og med telt så du slipper å vekke folk på hyttene når du ramler inn på natta - går fint Hadde kanskje tøyd "ca" til fire for en litt hyggeligere tur.

Husk at bidragene må være i liggende format og at du kun kan bidra med ett bilde pr. måned.

På hjemmesidene til de ulike merkene vil du finne ut hvor de har sin produksjon og hvilke etiske retningslinjer de følger. Her har du et eksempel fra Norrøna

@afe du hadde nesten rett med snøen. Den var fast og fin også i kantene på den høyeste delen av turen. Hvilket gjorde at jeg måtte gjøre noen dansetrinn neste dag da jeg gikk rett ut i en ekte afefond @qwer993 det ville ha vært et problem, særlig da jeg trodde at Bolkesjø var mer enn et navn på kartet og ikke ville ha bunkret på Daggrø. Som det var, hadde jeg nok til å ha fest på Selsli.

Finse - Kongsberg 2013 Dumper noen notater. Ruta 1. Fra Finse stasjon til Helvetesgjelet. Videre nede Leiro til Kjeldebu. 2. Fra Kjeldebu til Dyranut videre forbi Stigstu. Leir ved første myra etter Holmtjønnbekken. 3. FmeH til Rauhelleren til Kosadalen. 4. Fra Kosadalen til Mårbu til Imingdalen. Går ut av stien ved Nutebekken og går slepa fra Solhøgde til leir ved Gryttjønnbekken. 5. Gryttjønnbekken til en veistump med halvveis tvilsom bru litt nord for Gavlen. R124 sør til Borgsjå og sti på sørsiden av vannet opp til slepa. Videre til Lufsjå og leir øst for Tuva. 6. ØfT til Daggrø og videre til Øvre Fjellstul. 7. Øvre Fjellstul til Eriksbu til Sigridsbu. 8. Sigridsbu til Bolkesjø til Selsli. 9. Selsli til Knutehytta til Kongsberg. Utstyr Alt virket, noen observasjoner: En lighter er mer praktisk enn fyrstikker når du må holde Esbit-brikken inne i vindskjermen (folie), mens du prøver å få fyr mellom vindkulene. Vindjakke med ullnetting under er allsidig og godt i alt unntatt sterk sol og vindstille. Fiksingen på teltet holdt bra. Ser for meg litt triksing med knuter for å gjøre det mer elegant, men jo, Spectre tråd og glideknute virket i vind og regn. Dunteppet og underlagene var varmt og godt. Slutt på å fryse om natta på tur! Bare pass på å prøveligge teltplassen først. Husk også at mykt gress kan skjule en steinrøys. Korte, tynne teltplugger i titan er skuffende. De kan nok gjøre en jobb i skogsbunn med masse røtter, men til fjells har de vanskelig for å få tak. Pluggene som fulgte med teltet er i kjedelig aluminium, men de gjør jobben uten tull. Nikkers var et interessant bekjentskap. Lett og luftig rundt leggene. Ikke for kaldt med ullstrømper. Føler (altså; ikke nødvendigvis fakta eller noe som bør taes for god fisk), at det gav lettere gange både med hensyn til vekt og strømlinjeformethet for støvlenes del. Det er så godt å gå med en sekk som passer. Mat Frysetørret middag holdt akkurat. Med syv dager gikk den siste posen på Selsli. Var litt lite første dagen, men etterhvert var det mer enn nok. På Selsli virket Drytechs Pasta Bolognese som et dobbelt måltid. Behovet gikk ned for andre måltider også. Kan være varmen. Bixit kjeks som frokost var ikke dumt. Tre munnfuller var greit nok. Sjokolade var godt å ha, men merket et større behov for tørket kjøtt. Posene med biff og fisk var meget velkomne. De forsvant, men jeg har igjen to Snickers! Steder Kjeldebu er en pen, moderne hytte. Hyggelig vertskap. Jeg ser åpenbart ikke norsk ut, hvilket jeg tar som et kompliment. Mårbu, den private hytta (først når du kommer nordfra), med hyggelig og grei betjening som før. Kortleseren i vinduet like humørsyk. Chilinøtter og en Munkholm på benken i sola. Det satt folk inne noe jeg så som en god grunn til ikke å oppsøke deres selskap. Fra Mårbu er det antagelig mulig å følge slepa i godt vær. Jeg tok av fra veien på det høyeste punktet i Imingdalen og gikk bortover dalsiden på utkikk etter spor. Fant fort en varde. Det var også flere antydninger til en sti, men det kan utmerket godt ha vært mitt ønske om å se noe som ikke var der og dermed leste naturlige formasjoner feil. Men jeg fulgte terrenget og prøvde å gå så effektivt som mulig. Belønningen var flere varder som dukket frem mellom einer og på små hauger. På et punkt var det for overgrodd av vierkjerr til at jeg orket å pløye meg gjennom. Skrådde oppover til jeg rundet nord for toppen av Gryttjønhovdun og slapp meg ned til Solhøgde. Her tok myggen vel i mot. Det ferske myggmiddelet var effektivt... i en halvtime. Hansker og netting. Men i siden på Solhøgde stod vardene på rekke og rad. Ned mot Gryttjønnbekken kommer stien stadig tydligere frem. Kvelden led på og jeg begynte å se meg om etter overnatting. Helst noe med litt vind så det var mulig å være litt utenfor teltet og gjerne med vann i nærheten. Det er flere grusrygger i området, så jeg kunne velge og vrake. Valget gav seg selv etter kryssing av Gryttjønnbekken. I øyekroken så jeg noe rart. På en grusrygg i en sving i bekken lå en ring steiner. Mot den hvite laven gav den mørkerøde fargen kontrast. Her hadde det vært folk før. Telt opp litt unna og middagen var snart klar. Lufsjå har fått nyhytta i sving. Trappen på enden av gamlehytta er borte og de er i gang med å gjøre det om til en vegg. Ny inngang på midten mot vannet. Øvre Fjellstul har mye sjarme og jeg kunne antaglig brukt mye tid på å studere vindushasper og lysekroner. Blomsterenga var penest sett innenfra, ettersom knotten var grå i lufta. Årsaken til den nye stokken i inngangspartiet er nedtegnet i hytteboka. Bemerker at jeg kunne ha overnattet her uten nøkkel i fjor, men ferden fra Daggrø i det regnet... vel, det ville holdt hardt. Sigridsbu har flott utsikt, men jeg tror det blåser der året rundt. Bolkesjø har naturskjønne omgivelser, men for den etterhvert fornøyde vandrer som drømmer om høye rekesmørbrød med et duggende glass ved siden av er det ingenting. Ikke en gang en møkkete bensinstasjon. Stien kommer ned på en søppelhaug med et pent hus og to bikkjer som aldri har sett folk før. Når du kommer ut på hovedveien bør du ha på deg de skarpeste fargene du har, for "veiens skulder" er en vits og bilene kommer fort gjennom svingene. Gul vindjakke er kult her. Veien til hotellet (og videre), er markert av to tykke portaler i tre med 3/4 tovtak. Noe om Bolkesjø hotell er risset inn. Ingen annen skilting samt dårlig asfalt, så den som ser etter et aktivt foretak, kan lett gå forbi. Om du tar en hvil på lasterampa (sval i formiddagsskygge og stein), så skal du bortover forbi et lagerbygg med mye glass og mange personaldører i førsteetasje. Altså ikke ned til eng og åker. Selsli utmerket seg med å ha en (1) mygg og en kort periode med knott på morgenkvisten. Fin og praktisk hytte. Vannet i brønnen var ikke videre appetittvekkende (sier han som har drukket fra hver bekk siden Finse), så jeg tok fra nærmeste tjern i stedet. Intet illebefinnende. Knutehytta har stengt på mandager, men ellers er det full rulle med overnatting og servering. Hyggelig interiør og fin terrasse. Ikke glade i gratisturister, så bruk noen kroner. For en som kom fra Selsli i sommervarmen var to vaffelplater med rikelig jordbærsyltetøy og en eplemost fulgt av et eggende karbonadesmørbrød og en halv pils en fornuftig meny. Hva du fortjener som går opp fra Kongsberg, må fuglene vite, men på den dagen hadde nok jeg vurdert en pils til dessert. Folk til fjells Ikke mange. På vei fra Finse passerte jeg to telt rett ved stien. Ett av dem kunne fått seg en brå start på dagen om hadde blåst opp. Siden det var grytidlig gikk jeg stille forbi. Gjennom Helvetesgjelet var det spor i snøen etter en eller to personer. Takk til hvem det nå var - dere gjorde ferden lettere. Møtte to andre vandrere på Kjeldebu. Far med datter på ni-ti år som kom fra Krekkja (sprekt - det er et visst håp for den oppvoksende slekt). Så var det noen turister rundt Bjoreidalshøgda og et større følge som gikk fra Rauhelleren i ni-tiden. Fire fiskere møtte jeg på vei til Kosadalen. Det unge paret hadde fått med seg hilsing og smil til fjells. Hytta til Drammen sportfiskerlag i Afdalen var som vanlig fullt bemannet. Tre stykker var på vei inn fra siste seter. En dame i blått i stikrysset over Borgsjå. Alene med telt som meg og klar på at lunsj skulle hun spise alene. Hvilket kanskje høres uhøflig ut, men vi går alle vår egen tur. Hyggelig møte, men vi har alle våre grunner til å gå for oss selv. Ingen før fiskedammen før Daggrø. Hva folk fisker etter der, vet jeg ikke, men de går nå dit. Flere fiskere mellom åsene sør for Daggrø. Et par gamle gubber rapte godt da jeg kom forbi nede i skogen, så jeg lot dem være i fred. Et teltende par etter Øvre Fjellstul. Far og sønn på fisketur på Eriksbu. God kaffe og duften av stekt ørret i hytta. Fin lunsj og måtte rive meg løs før det ble for sent på dagen. Mor og sønn på toppen av bakken ned til Eriksbu. Muligens litt bekymret for en som kom i t-skjorte, så jeg ble gjort oppmerksom på at det blåste. En skummel sau og en høyaktiv rypemor med tre små flyvedyktige. Godt besøk på Sigridsbu. Av de tre sist ankommene var det Anton som fulgte hyttereglene om ro etter 2300. Dagsturister og barnefamilie på Knutebu. Hyggelig dame med hund som kunne bekrefte at ja, dette er strake veien til Kongsberg. Vær Strålende sol og +3'C fra morgenen på Finse. Harde snøflekker. Grå skyfingre over gjeldet og økende regnbyger så fort jeg kom ut av det. Varmere. Vått resten av ferden frem til Kjeldebu. Neste dag overskyet og mye vind. Fredagen vind og skyet, men solen brøt gjennom og holdt seg fremme resten av turen. Bra med vind over Blefjell. Tiltagende varme og sommer. Helse En vannblemme. Den kom antagelig i gange i terreng. Samme sak på neste samme sted i fjor - gange i terreng med venstre støvelen som er ørlite grann for trang på høyre side. Samme triks; sytråd tørket den ut over natta. Litt sårt neste dag mot Rauhelleren, men siden fint. Merket mangelen på hviledag de to siste dagene. Overskuddet var ikke til stede de siste timene. Bein, rygg og hode ruslet avgårde. Selv regnet første dag la ikke en slik demper på humøret som i fjor. Føttene koste seg i sovesokkene på slutten av dagen, men de trengte nå en natts hvile fremfor full massasje og oljebehandling. Tiltagende, men særlig merkbart på de tre siste dagene: føttene gled fornøyd på plass i støvlene på morgenen. Vet ikke, men tror det er et godt tegn. Kjenner ennå varme i fotsålene, så det forgår nok arbeide der nede, men har ingen problemer med å gå. Solbrent. Mest merkbart mellom nikkersen og støvlene. Siden jeg gikk mest sørover, har ettermiddagssolen svidd godt på baksiden av leggene. Veldig mye stemte med denne turen. Utstyr, mat, rute, form og hele lettvekter/through-hiker tankesettet. Jeg er uerfaren på telt, men lærer fort (neste punkt på programmet; hvordan få ut ørten døde mygg i nettingen), og når resten virker, så er livet til fjells greit. Mangler ennå "slå-leir-i-storm" & "lage-krykke-av-lav-og-halte-ned-med-brukket-ben" før jeg kan nærme meg fullbefaren, men det kommer nok en dag (grøss). Må huske å meditere over ydmykhet overfor bilturister og hyttefolk. Trenger litt mer fart i beina og/eller bedre pauser. Lett for å gå til det er stopp.

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!

Om det ikke snakkes kun middag her synes jeg det er fint å ha med litt mel. Pannebrød er en fin avveksling. Og kjeks. Melet kan jo også brukes ved steking av fisk, selv om jeg aldri gjør det. Og til jevning av supper. Det er enkelt å lage god fiskesuppe av egen fangst på fjelltur. Og godt. Med tørkede grønnsaker er det dessuten lett. Tørrmelkpulver kan til en viss grad erstatte rømme, fløte og slikt om en overdoserer litt. Det er jo forresten fullt mulig å lage gratenger også. En ny dimensjon over friluftslivet startet da vi begynte å legge større vekt på både leir og måltider. Før dette var fisket i fokus. Eller jakten. Teltet var bare overnatting, mat et nødvendig avbrudd for å fiske eller jakte. Men nå synes jeg det er spennende å ha valg. Sitte å se på vakene og lure på hva vi skal ha til middag. Stekt ørret? Kokt? Fiskesuppe, sashimi, pannekaker osv. Eller prate om dette underveis når en begynner å nærme seg fiskevannet, fjelltoppen eller hva som er målet. Jeg begynte å eksperimentere med å steke potetmos i små "kaker". Husker det smakte godt, men kom ikke helt i mål med konsistens og alt dette. Tror jeg ble avbrutt av andre og mer presserende gjøremål, men får vel forsøke igjen. Inntil brukbart resultat foreligger skal jeg prøve disse fløtegratinerte som hørtes fristende ut Om jeg husker rett, spiste jeg en Adventure Food som Tor Magnus fraråder på tur engang. Lurer på om innholdet skulle være "Pytt i panne", men det var en salt potetmosliknende masse med noen prikker i. Muligens gressløk eller noe slikt. Ingen gastronomisk opplevelse og ikke det helt store energitilskuddet heller, så jeg stiller meg bak frarådingen. Holdbarheten på tørket kjøtt er det vel omtrent umulig å tallfeste, men tenk på at det er to forhold som gjør det holdbart. Krydderet som ved hjelp av marinaden trekker inn i kjøttet og tørkingen som fjerner en vesentlig komponent for bedervelse, nemlig vann. Jeg bruker forresten også hvitløk. Jeg har aldri opplevd at tørket kjøtt har blitt dårlig. Jeg lager også pinnekjøtt og fenalår, og sistnevnte har ved noen anledninger blitt dyktig gammelt uten at jeg har kjent usmak eller har blitt dårlig av det. Tørket kjøtt til turbruk tørker jeg ikke til det blir tørt og sprøtt, men det oppbevares i fryseren til avreise og er kjempegreier å kose seg med underveis. Også på den måten er det veldig mettende, noe vi oppdaget for få år siden ved at vi ikke hadde brukt i nærheten så mye av andre råvarer som vi pleier.

Først vil jeg si tusen takk til Hardangervidda - og takk for at den ligger så sentralt plassert i den delen av landet jeg bor i. Da jeg slo opp teltet, hadde jeg ikke gått langt, jeg befant meg til og med i et område hvor mange mennesker går forbi hver dag, ikke minst i påsken. Hundrevis passerte meg da jeg dro den fullastede pulken etter meg i den kvistede løypa. Så langt øyet kunne se var det skiløpere, både barn og voksne. Det ble omsider ettermiddag, og et par timer før solnedgang, var nesten alle gått hjem. olen gikk ned og jeg var helt alene. Det ble kaldere. Stillere. Ingen vind. Ikke en gang bevegelse i teltduken. Der lå jeg og bikkja mi, Orvis. Månen kom opp. Jeg sovnet tidlig, våknet tidlig. Solen var såvidt oppe igjen og dagen lovet å bli akkurat som igår. Men hvorfor våkne opp på vidda? Tusen takk for at vidda er skrinn, at grunnen er fattig på metaller, at den er kald og vinterlig, ubekvemmelig og uten kystlinje. Ja, det skal sies, et skremsel av et menneske passerte teltet mitt, omsider enda flere der borte i det fjerne; etterhvert som solen steg, kom de klyngevis, igjen var løypa full. Det forsonende ved det var at alle var på vei forbi. Ingen grunn i verden for dem å bie. De hadde et mål om å komme seg av vidda i løpet av noen timer. Hvilket betød at jeg atter ville gå kvelden i møte alene. Tusen takk for vidda! I likhet med museer og kirkegårder er det få som ønsker å bli værende der. Men jeg innrømmer at da jeg satte kursen hjemover, var det godt å ha noen å komme hjem til.