Vinnerliste

Som vanlig i ferien var det opp kl. 08:00. Kona tar da sin faste joggetur, mens jeg leker med kamera og bilder Jeg vil først skryte litt siden hun det siste halvåret har mistet 25+ kg og løper minst 70 km i uka. En helt ny kone full av energi og overskudd. Etter at hun var ferdig med sin daglige tur kom hun med et forslag om skogstur. Trodde ikke mine egne ører når hun sa: Vi går en tur til Fløyta, og så tar vi med en kajakk, Bærer den mellom oss. Går så greit så. Ja jøss... Er jo ikke mer enn et par kilometer med motbakke, og med min kondis blir det sikkert en kjempe-tur :-0 Men samtidig kunne jeg jo ikke takke nei til litt padling, så jeg slo til og ble med Innover (oppover) skogen bar det, og her var det ikke snakk om noen pause. Her var det bare å skifte arm i fart om man ble sliten. Legger, armer og hode ble bombardert av klegg og flekkflue, så det fristet ikke akkurat å stoppe heller. Oppover, oppover og oppover... PUH.. det er ikke bare bare å ha en kone i så god form. Hvor ble det av henne som alltid var litt smågretten og sliten ? Hun som alltid ville stoppe og ha pause ? Neeei da: Nå er vi snart fremme, en liten bakke til nå. Ikke langt igjen!!! Pokker heller, har plutselig fått personlig trener og motivator. Bit tenna sammen, bare bit tenna sammen..... Men snart var belønningen der, og alt slitet på veien glemt Snart fikk gamle Hagen gjøre det han liker best. Nemlig padle kajakk på et stille skogstjern Fikk til og med mannet meg opp til årets første bad I tillegg til å være personlig trener og motivator fikk hun i oppgave å være fotograf, noe hun tok på strak arm Trengte jo litt dokumentasjon på at vi faktisk gjennomførte denne galskapen!!! Men hvor lenge var Adam i paradis ? Etter en snau halvtimes avslappende padling og bading tikket det inn en sms på mobilen: Dine briller er klare for henting hos Specsavers Jessheim. Det var da som svarte.... Opp av vannet og på med klærne. Klokka var nesten 13:30 og Specsavers stengte kl. 15:00. Min personlige trener- hælvete så sitt snitt igjen. Opp med farta. Ingen tid å miste... Et to, et to... skulle tro man var i militæret. Hun tok seg til og med tid til å fotografere pinelsene.... Oppover og nedover bar det.. Plutselig var den der. Min reddende engel og medsvorne i kamp mot overmakten. At en stålorm kunne ha slik påvirkningskraft hadde jeg aldri trodd. Plutselig stoppet konvoien fullstendig opp, og det ble et svare spetakkel når jeg forlangte et bilde av "uhyret" he he.. Men sporty kom hun så nære hun turte for å få knipset det bilde jeg forlangte. Men alle pauser har en ende, også denne. Farten økte, for vi hadde jo mistet tid på mitt tullball. Nå var det bare å bite tenna sammen, lene seg forover å sette full fart hjem. Siste bildet taler for seg... Takk skal du faan meg ha Vis ekstern blogg

Har vært en uke på ei hytte i utkanten av Trollheimen. 6 toppturer og en sykkeltur inn til demningen ved Tovatna er fasiten etter en uke med mye flott vær Flg. topper kan krysses av etter denne uka: Blåhøa 1671 moh Bårdsfjellet 1146 moh Halsbekkhøa 1365 moh Sissihøa 1621 moh Tohatten 1444 moh Høa 1188 Bildet viser Storlidalen slik den sees ved nedstigning fra Høa innerst i dalen.

Kort brennvidde - det vil si lavt mm tall , f.eks 18mm. Det vil man også kalle vidvinkel , som gjør at mye kommer med på bildet og ting blir litt på avstand. Ansikter og bygninger kan gjerne få en spesiell form ved bruk av vide vinkler. Mange liker vide vinkler på landskap for å få et dramatisk utrykk. Da gjerne ned mot 8-10mm på såkalte crop-kamera som EOS 600D og EOS 7D , eller 12-16mm på fullformatshus som EOS 6D og 5D. Lang brennvidde - det vil si høyt mm tall , f.eks 70mm og oppover. Det vil man også kalle tele (teleobjektiv) , som gjør at motivene blir trukket nærmer i bildet og bildevinkelen blir trangere. Man kan komme nærmere fugler og dyr fra litt avstand og man vil lettere kunne få en uskarp bakgrunn slik at portretter av mennesker o.l vil bli penere og mer tydelig. Kan også være effektiv ved landskapsfotografering. På crop-kamera som EOS 600D vil man med et 100mm objektiv få samme bildevinkelen som 160mm med et 6D. På en måte får man mer tele for pengene på et crop-hus i forhold til et fullformatshus men mindre vidvinkel, hvis du forstår hva jeg mener. Blenderen på et objektiv er også viktig. Generelt sett vil et objektiv med lavere f-tall ha bedre kvalitet. Dette på grunn avlat de fleste objektiver blir bedre når man justerer opp dette tallet. F.eks hvis man har et objektiv som har blender f1.8 så kan man justere dette tallet i kameraet ned til f.eks f2.8 og få bedre optisk kvalitet , men samtidig ha en blender som slipper inn mye lys. Har objektivet en stor blender , D.v.s lavt f-tall så vil man kunne fotografere i mørkere omgivelser og likevel ha en rask lukkertid slik at bevegelser ikke blir uskarpe på bildene. Eller generelt sett kunne fryse bevegelser lettere. Det kan gjerne høres litt misvisende ut når man sier stor blender når tallet er lite og sier liten blender når tallet er høyt. Men dette henger sammen med at ved f.eks f 2.8 så er åpningen i objektivet stor slik at mye lys slipper inn i kameraet , mens ved f.eks f 11 så er åpningen liten slik at lite lys slipper inn. For å få korte lukkertider som f.eks 1/1000 sek for å fryse bevegelser , trenger man at så mye lys som mulig kommer inn på bildebrikken. Derfor trenger man da en stor blender som f.eks f 2.8 for å sikre seg denne muligheten. Et par andre fordeler med stor blender er at søkeren i kameraet når du legger øyet til kikkehullet blir lysere. Ved f2,8 virker også autofokusen best i de aller fleste kamera. Ulempen er at objektiver med store blendere som f2.8 og lavere ofte er dyrere enn objektiver som har f4 og 5.6. Et zoom objektiv er et objektiv med variabel brennvidde som f.eks EF 18-55mm f3.5-5,6 IS mens et fastobjektiv er et objektiv med en låst brennvidde som ikke kan forandres , som f.eks EF 14mm f1.4 L. Et fastobjektiv er ofte bedre optisk og har en større blender f-tall. Mange foretrekker objektiver med fast brennvidde fordi man da får mest optisk kvalitet for pengene. De fleste pakkene med kamera og objektiv har et rimelig objektiv med et relativt normal brennvidde område og relativt dårlig lysstyrke. Veldig ofte typisk 18-55 mm f3,5-5,6. Man klarer seg som oftest lenge med dette , men mange vil etter kort tid ønske seg mer tele (lenger brennvidde) eller et mer lysterkt og raskere objektiv med stort f- tall. Noen kjøper da rimelige telezoomer som f.eks EF-S 55-250mm f4-5,6 IS eller et 18-200mm objektiv. Og vil man ha rimelige objektiver med stor blender finnes det mange glimrende objektiver fra 35mm til 85mm , som f.eks EF 35mm f2 , EF 50mm f1.8 og EF 85mm f1.8. Jeg har Sigma sin versjon 35mm f1.4 som er noe av det beste som finnes optisk i dag , men er da dog litt kostbar. Jeg har også Canon sin EF 85mm f1.8 som må sies å være rimelig i forhold til den gode optiske kvaliteten. Som normal objektiv har jeg valgt Tamron SP 24-70mm f2.8 VC som gir meg litt i pose og sekk , det er optisk veldig godt , har et greit brennvidde område for fullformatshus , har en fin blender f 2.8 og har bildestabilisator som et pluss. Dessuten har det en ekstra pakning som gjør det mer motstandsdyktig mot fullt og støv. Dog litt kostbart. For å dekke tele området fortsetter jeg med et 70-300mm objektiv , dog har jeg valgt en kostbar versjon fra Canon som heter EF 70-300mm f4-5,6 L IS. Objektivet er ikke spesielt lysterkt ned blender f4-5,6 men siden dette er et L-objektiv er det så bra optisk at det uten problemer kan brukes på full åpning (blender) og har i tillegg bildestabilisering. Kontrast , skarphet og fargegjengivelse er bare helt fantastisk. Objektivet er og bygget som en tanks , man kan nesten bruke det som hammer Objektivet et også støv og sprutsikkert med ekstra pakninger. Eneste ulempen slik jeg ser det , er at det har hvit farge. Det tiltrekker seg oppmerksomhet , folk tror at det er profesjonelle fotografer som har slike. Her er en link til litt mer lesestoff om objektiver og brennvidder m.m : http://objektivguide.com/objektivguiden/brennvidde%20zoom.html Her er en link til litt mer lesestoff om blendere i objektivene : http://www.akam.no/artikler/blenderen-den-fotografiske-iris/14224 Så min konklusjon i valg av kamera , er å lese litt om hvilke objektiver som finnes til de forskjellige kameraprodusentene. Finne litt ut hvilke type objektiver du kunne være interessert i på sikt og hvilke priser du kan få slike objektiver til. Så kan du heller velge kameraprodusent ut i fra det. For som mange andre har sagt er kamerahuset ikke like viktig som objektivene , selv om det selvfølgelig er litt viktig med et kamerahus som er enkelt å bruke , er hurtig med god autofokus og har relatlivt gode egenskaper når man bruker høy ISO. Megapixlene er minst viktig og ikke la deg lure av reklamens makt på dette punktet. Selgerne elsker å fortelle om hvor mange megapixler kameraet har , resten har de som oftest ikke så god greie på

Finse - Kongsberg 2013 Dumper noen notater. Ruta 1. Fra Finse stasjon til Helvetesgjelet. Videre nede Leiro til Kjeldebu. 2. Fra Kjeldebu til Dyranut videre forbi Stigstu. Leir ved første myra etter Holmtjønnbekken. 3. FmeH til Rauhelleren til Kosadalen. 4. Fra Kosadalen til Mårbu til Imingdalen. Går ut av stien ved Nutebekken og går slepa fra Solhøgde til leir ved Gryttjønnbekken. 5. Gryttjønnbekken til en veistump med halvveis tvilsom bru litt nord for Gavlen. R124 sør til Borgsjå og sti på sørsiden av vannet opp til slepa. Videre til Lufsjå og leir øst for Tuva. 6. ØfT til Daggrø og videre til Øvre Fjellstul. 7. Øvre Fjellstul til Eriksbu til Sigridsbu. 8. Sigridsbu til Bolkesjø til Selsli. 9. Selsli til Knutehytta til Kongsberg. Utstyr Alt virket, noen observasjoner: En lighter er mer praktisk enn fyrstikker når du må holde Esbit-brikken inne i vindskjermen (folie), mens du prøver å få fyr mellom vindkulene. Vindjakke med ullnetting under er allsidig og godt i alt unntatt sterk sol og vindstille. Fiksingen på teltet holdt bra. Ser for meg litt triksing med knuter for å gjøre det mer elegant, men jo, Spectre tråd og glideknute virket i vind og regn. Dunteppet og underlagene var varmt og godt. Slutt på å fryse om natta på tur! Bare pass på å prøveligge teltplassen først. Husk også at mykt gress kan skjule en steinrøys. Korte, tynne teltplugger i titan er skuffende. De kan nok gjøre en jobb i skogsbunn med masse røtter, men til fjells har de vanskelig for å få tak. Pluggene som fulgte med teltet er i kjedelig aluminium, men de gjør jobben uten tull. Nikkers var et interessant bekjentskap. Lett og luftig rundt leggene. Ikke for kaldt med ullstrømper. Føler (altså; ikke nødvendigvis fakta eller noe som bør taes for god fisk), at det gav lettere gange både med hensyn til vekt og strømlinjeformethet for støvlenes del. Det er så godt å gå med en sekk som passer. Mat Frysetørret middag holdt akkurat. Med syv dager gikk den siste posen på Selsli. Var litt lite første dagen, men etterhvert var det mer enn nok. På Selsli virket Drytechs Pasta Bolognese som et dobbelt måltid. Behovet gikk ned for andre måltider også. Kan være varmen. Bixit kjeks som frokost var ikke dumt. Tre munnfuller var greit nok. Sjokolade var godt å ha, men merket et større behov for tørket kjøtt. Posene med biff og fisk var meget velkomne. De forsvant, men jeg har igjen to Snickers! Steder Kjeldebu er en pen, moderne hytte. Hyggelig vertskap. Jeg ser åpenbart ikke norsk ut, hvilket jeg tar som et kompliment. Mårbu, den private hytta (først når du kommer nordfra), med hyggelig og grei betjening som før. Kortleseren i vinduet like humørsyk. Chilinøtter og en Munkholm på benken i sola. Det satt folk inne noe jeg så som en god grunn til ikke å oppsøke deres selskap. Fra Mårbu er det antagelig mulig å følge slepa i godt vær. Jeg tok av fra veien på det høyeste punktet i Imingdalen og gikk bortover dalsiden på utkikk etter spor. Fant fort en varde. Det var også flere antydninger til en sti, men det kan utmerket godt ha vært mitt ønske om å se noe som ikke var der og dermed leste naturlige formasjoner feil. Men jeg fulgte terrenget og prøvde å gå så effektivt som mulig. Belønningen var flere varder som dukket frem mellom einer og på små hauger. På et punkt var det for overgrodd av vierkjerr til at jeg orket å pløye meg gjennom. Skrådde oppover til jeg rundet nord for toppen av Gryttjønhovdun og slapp meg ned til Solhøgde. Her tok myggen vel i mot. Det ferske myggmiddelet var effektivt... i en halvtime. Hansker og netting. Men i siden på Solhøgde stod vardene på rekke og rad. Ned mot Gryttjønnbekken kommer stien stadig tydligere frem. Kvelden led på og jeg begynte å se meg om etter overnatting. Helst noe med litt vind så det var mulig å være litt utenfor teltet og gjerne med vann i nærheten. Det er flere grusrygger i området, så jeg kunne velge og vrake. Valget gav seg selv etter kryssing av Gryttjønnbekken. I øyekroken så jeg noe rart. På en grusrygg i en sving i bekken lå en ring steiner. Mot den hvite laven gav den mørkerøde fargen kontrast. Her hadde det vært folk før. Telt opp litt unna og middagen var snart klar. Lufsjå har fått nyhytta i sving. Trappen på enden av gamlehytta er borte og de er i gang med å gjøre det om til en vegg. Ny inngang på midten mot vannet. Øvre Fjellstul har mye sjarme og jeg kunne antaglig brukt mye tid på å studere vindushasper og lysekroner. Blomsterenga var penest sett innenfra, ettersom knotten var grå i lufta. Årsaken til den nye stokken i inngangspartiet er nedtegnet i hytteboka. Bemerker at jeg kunne ha overnattet her uten nøkkel i fjor, men ferden fra Daggrø i det regnet... vel, det ville holdt hardt. Sigridsbu har flott utsikt, men jeg tror det blåser der året rundt. Bolkesjø har naturskjønne omgivelser, men for den etterhvert fornøyde vandrer som drømmer om høye rekesmørbrød med et duggende glass ved siden av er det ingenting. Ikke en gang en møkkete bensinstasjon. Stien kommer ned på en søppelhaug med et pent hus og to bikkjer som aldri har sett folk før. Når du kommer ut på hovedveien bør du ha på deg de skarpeste fargene du har, for "veiens skulder" er en vits og bilene kommer fort gjennom svingene. Gul vindjakke er kult her. Veien til hotellet (og videre), er markert av to tykke portaler i tre med 3/4 tovtak. Noe om Bolkesjø hotell er risset inn. Ingen annen skilting samt dårlig asfalt, så den som ser etter et aktivt foretak, kan lett gå forbi. Om du tar en hvil på lasterampa (sval i formiddagsskygge og stein), så skal du bortover forbi et lagerbygg med mye glass og mange personaldører i førsteetasje. Altså ikke ned til eng og åker. Selsli utmerket seg med å ha en (1) mygg og en kort periode med knott på morgenkvisten. Fin og praktisk hytte. Vannet i brønnen var ikke videre appetittvekkende (sier han som har drukket fra hver bekk siden Finse), så jeg tok fra nærmeste tjern i stedet. Intet illebefinnende. Knutehytta har stengt på mandager, men ellers er det full rulle med overnatting og servering. Hyggelig interiør og fin terrasse. Ikke glade i gratisturister, så bruk noen kroner. For en som kom fra Selsli i sommervarmen var to vaffelplater med rikelig jordbærsyltetøy og en eplemost fulgt av et eggende karbonadesmørbrød og en halv pils en fornuftig meny. Hva du fortjener som går opp fra Kongsberg, må fuglene vite, men på den dagen hadde nok jeg vurdert en pils til dessert. Folk til fjells Ikke mange. På vei fra Finse passerte jeg to telt rett ved stien. Ett av dem kunne fått seg en brå start på dagen om hadde blåst opp. Siden det var grytidlig gikk jeg stille forbi. Gjennom Helvetesgjelet var det spor i snøen etter en eller to personer. Takk til hvem det nå var - dere gjorde ferden lettere. Møtte to andre vandrere på Kjeldebu. Far med datter på ni-ti år som kom fra Krekkja (sprekt - det er et visst håp for den oppvoksende slekt). Så var det noen turister rundt Bjoreidalshøgda og et større følge som gikk fra Rauhelleren i ni-tiden. Fire fiskere møtte jeg på vei til Kosadalen. Det unge paret hadde fått med seg hilsing og smil til fjells. Hytta til Drammen sportfiskerlag i Afdalen var som vanlig fullt bemannet. Tre stykker var på vei inn fra siste seter. En dame i blått i stikrysset over Borgsjå. Alene med telt som meg og klar på at lunsj skulle hun spise alene. Hvilket kanskje høres uhøflig ut, men vi går alle vår egen tur. Hyggelig møte, men vi har alle våre grunner til å gå for oss selv. Ingen før fiskedammen før Daggrø. Hva folk fisker etter der, vet jeg ikke, men de går nå dit. Flere fiskere mellom åsene sør for Daggrø. Et par gamle gubber rapte godt da jeg kom forbi nede i skogen, så jeg lot dem være i fred. Et teltende par etter Øvre Fjellstul. Far og sønn på fisketur på Eriksbu. God kaffe og duften av stekt ørret i hytta. Fin lunsj og måtte rive meg løs før det ble for sent på dagen. Mor og sønn på toppen av bakken ned til Eriksbu. Muligens litt bekymret for en som kom i t-skjorte, så jeg ble gjort oppmerksom på at det blåste. En skummel sau og en høyaktiv rypemor med tre små flyvedyktige. Godt besøk på Sigridsbu. Av de tre sist ankommene var det Anton som fulgte hyttereglene om ro etter 2300. Dagsturister og barnefamilie på Knutebu. Hyggelig dame med hund som kunne bekrefte at ja, dette er strake veien til Kongsberg. Vær Strålende sol og +3'C fra morgenen på Finse. Harde snøflekker. Grå skyfingre over gjeldet og økende regnbyger så fort jeg kom ut av det. Varmere. Vått resten av ferden frem til Kjeldebu. Neste dag overskyet og mye vind. Fredagen vind og skyet, men solen brøt gjennom og holdt seg fremme resten av turen. Bra med vind over Blefjell. Tiltagende varme og sommer. Helse En vannblemme. Den kom antagelig i gange i terreng. Samme sak på neste samme sted i fjor - gange i terreng med venstre støvelen som er ørlite grann for trang på høyre side. Samme triks; sytråd tørket den ut over natta. Litt sårt neste dag mot Rauhelleren, men siden fint. Merket mangelen på hviledag de to siste dagene. Overskuddet var ikke til stede de siste timene. Bein, rygg og hode ruslet avgårde. Selv regnet første dag la ikke en slik demper på humøret som i fjor. Føttene koste seg i sovesokkene på slutten av dagen, men de trengte nå en natts hvile fremfor full massasje og oljebehandling. Tiltagende, men særlig merkbart på de tre siste dagene: føttene gled fornøyd på plass i støvlene på morgenen. Vet ikke, men tror det er et godt tegn. Kjenner ennå varme i fotsålene, så det forgår nok arbeide der nede, men har ingen problemer med å gå. Solbrent. Mest merkbart mellom nikkersen og støvlene. Siden jeg gikk mest sørover, har ettermiddagssolen svidd godt på baksiden av leggene. Veldig mye stemte med denne turen. Utstyr, mat, rute, form og hele lettvekter/through-hiker tankesettet. Jeg er uerfaren på telt, men lærer fort (neste punkt på programmet; hvordan få ut ørten døde mygg i nettingen), og når resten virker, så er livet til fjells greit. Mangler ennå "slå-leir-i-storm" & "lage-krykke-av-lav-og-halte-ned-med-brukket-ben" før jeg kan nærme meg fullbefaren, men det kommer nok en dag (grøss). Må huske å meditere over ydmykhet overfor bilturister og hyttefolk. Trenger litt mer fart i beina og/eller bedre pauser. Lett for å gå til det er stopp.

Mange av dere som leser dette og er glade turer i naturskjønne omgivelser, vil snart få dere en overraskelse. Såkalte ”Grønne sertifikater” vil presse frem utbygning i uberørt natur- i ditt nærmiljø. Grønne sertifikater er subsidiert av Staten. Det betyr at Staten betaler for ødeleggelse av uberørt natur ved å stimulere til utbygging og produksjon av ulønnsom kraft. For eksempel vil en liten elv som ellers ikke ville bli utbygd, få kraftverk, og det vil ofte bygges vei frem. "Dette skjer under dekke av å redde naturen og klimaet. Forbrukerne skal betale gjennom høyere strømpris. Kostnadene ved nedbygging av verdifull natur og båndlegging av naturområder er ikke tatt med i prosjektregnskapene. De som tjener på utbyggingen er tre parter: utbygger, grunneier og den aktuelle utbyggings­kommunen." http://www.fjernvarm...=17&sideID=3033 Kommentator i VG skriver: "I Norge er nå både miljøvernere og eksperter motstandere av tiltaket. For kraftutbyggere får gratispenger, de lager strøm vi ikke vet hvor vi skal gjøre av, det har ingen miljøeffekt, skader naturen og påfører det offentlige opp mot 20 milliarder kroner i tap, ifølge SSBs beregninger. På lederplass skriver DN at det dreier seg om «fullstendig meningsløse subsidier.» Dagbladet og andre er enige." "Utbyggingen av vindmøller og småkraft til flere titalls milliarder kroner er et miljøødeleggende pengesløseri uten nytteverdi for klimaet, ifølge flere professorer i klimaøkonomi." http://www.nrk.no/fo...oseri-1.8333959 tags: elsertifikater, el-sertifikater

Turen begynner lenge før du passerer dørstokken, så rapporten starter kvelden før kvelden. Regner med at været nådde lavpunktet for en liten stund på lørdag, men ser bekymret på vannpytten på Finse stasjon. Har et lite håp om å gå over Helvetsnutene, men snøen ligger vel dyp der ennå. Tyngste del av lasten er posen med frokost/småmåltider. Middag for syv dager er nær halve vekta takket være frystørring. Støvler smurt og anslått til å være klare for tur. Det blir nikkers med lange ullstrømper og gamasjer i bakhånd. Formen er god, men hodet trenger helt klart noen dager med lange horisonter. Onsdag starter med tidlig frokost på Finse.

ikke sant den kom ut noe feil, I tillegg er jeg ute I verden så her auto rettes det fra linse til lines og I blir automatisk stor osv, veldig moro det

Bare en rettelse jeg skrev "dobling på omtrent 1,5 ganger av brennvidden" Så vi er helt enige der

Når det gjelder antiskli.... gå innom en båtbutikk og kjøp en meter med 'slingreduk' Det er en tynn nettingduk av gummimateriale som har svært høy friksjon. Bruker det selv og sklir aldri. Bruker det også under noen matter på parketten

Ser også at disse båndene har fått greie tilbakemeldinger, f.eks. her på Amazon er 5/7 positive. http://www.amazon.com/Evergreen-Research-SB39001-Repelling-SuperBand/product-reviews/B002ECFV5G/ref=cm_cr_dp_see_all_btm?ie=UTF8&showViewpoints=1&sortBy=bySubmissionDateDescending Virkestoffene er generelt sett citronella, citrus og eucapyluptus. Skulle det feile så har du alltids 98.11% DEET her : http://www.amazon.com/Repel-Insect-Repellent-HG-94108-98-11%25/dp/B004H89KFC/ref=sr_1_6?ie=UTF8&qid=1373624604&sr=8-6&keywords=mosquito+repellent Må bare elske USA..

Et lite poeng når du skal velge merke er å sjekke med familie, venner og naboen hvilke merke de har. Har for eksempel noen i familien et Canon kamera og noen objektiver, er det mulig å låne objektiver mens du får mer erfaring og finner ut hva du selv trenger. Om noen av de du er på tur sammen med har samme merke er det mulig å byttelåne objektiver underveis for å spare litt vekt (gode objektiv er tunge). Bytte av objektiv tar tid, og det er bare på planlagte bilder det er aktuelt. Selv liker jeg å ha et 15-85 mm alround objektiv på kameraet når jeg er på tur. Da er kameraet klart for de fleste situasjoner.

http://www.youtube.com/watch?v=82pWKEalRNg En herlig uke med mye vær i flotte omgivelser, resulterte i flott ørret, omringet av nydelig natur i et nokså bortgjemt og bortglemt fjellområdet i Telemark. Nok en gang så var årets ukestur lagt til Selslionrådet som første gang ble anbefalt av min turinteresserte bestefar for ca tre år siden. Siden den gang har jeg besøkt området og dens omkringliggende fiskevann flere ganger med variert fiskelykke. Denne gang så valgte jeg å følge fjorårets oppskrift med å legge meg til ved et lite besøkt vann for så å avslutte ved Gromvatnet. Været kan ingen gjøre noe med, men jeg kjente innerst inne at dette var en motivasjonsdemper da det regnet i nesten 30 timer under en grønn og kjedelig teltduk. Derfor var det en stor motivasjonsfaktor at Holmer`n tok turen opp i den lokale fjellheimen og ga meg og Easy selskap i ett par døgn. Holmer`n hadde fylt sekken med masse godsaker som var motivasjon i seg selv. Jeg hadde på et par gode bettdager fått opp et par fine ørreter på 750 gr og 870 gr, så middagen på kvelden var sikret. Holmer`n hadde valgt å ta med seg spareribbs og pølser, så dette ble en vanvittig opptur på fredagskvelden sammen med et par halvlunka pils som hadde blitt ristet godt i tursekken hans. Tidlig lørdags formiddag måtte imidlertid Benny forlate oss pga andre forpliktelser. Jeg og Easy ble igjen og håpet fortsatt på at storørreten skulle bite på en av de feite markklysene nå som regnværet og vinden hadde gitt seg for en periode. Det skulle imidlertid ikke gå så lang tid før den ene snella ga fra seg meter, men noe var veldig galt da jeg ga tilslag og det i den andre enden var det null respons. Det viste seg at det var en flott ørret som hadde latt seg friste, tatt med seg duppen ned i djupet og surra det til for både seg selv og ikke minst fiskeren (meg). Hverken ørreten eller fiskeren kom seierende ut av kampen, å jeg måtte se meg slått av en flott ørret da snøret sleit etter flertallige forsøk på å lure steinbunn og ørret. Alikevel så kom trøsten noen få timer seinere da en flott ørret på ca 600 gram ga meg en liten kamp mot hoven. Kvelden fikk meg til å tenke på sivilisasjonen, som forgitte ting som dyne, madrass, kjøleskap og sofa. Da var kampen avgjort og jeg valgte å krype til korset og si jeg hadde tapt kampen mot kilosfisken på Selsli!

Som du skrev den gang Thule, så er dette fullstendig meningsløs politikk. Det viser at norske politikere ikke tar ansvar for det de skal ta ansvar for, nemlig Norge. Norske politikere lar seg forblinde av formaliteter som EU-direktiver, mens de fullstendig mister gangsynet og sviker landet.