Vinnerliste

Var på tur i helgen og da turen stort sett skulle gå over tregrensa så tok jeg med en liten turkjele og min kjære Omnifuel. Jeg var tom for gass og svingte innom en bensinstasjon for påfyll. Her hadde de to typer gassbokser. En liten blå uten ventil og en noe større blå med ventil og grønn kork / lokk over ventilen. Boksen var fryktelig dyr til å være en gassboks, men jeg hadde ikke tid til å gå til andre butikker og da ble det en slik boks til noe over hundrelappen. Denne boksen viste seg å være en, for meg, helt ny type med noe som kalles "Easy Clic", http://www.gmax.no/produkt/710309(BC_7)/campingaz-cv-300-gassboks/ og det er det veldig kjekt å oppdage når man sitter i nesten 800 meters høyde og har ca en og en halv dagsmarsj bak seg i fjellet og primusen har skrukobling. Det blir ikke bedre at jeg var guide for 12 personer som stod klar med koppene sine og forventet at kaffen skulle være ferdig om få minutter. Hvorfor i HE. . . . . ..! er det nødvendig å endre på noe som fungerer så bra fra før. Det ble en en "Mann mot natur" oppvisning med bål av lyng og delvis tørr einer, og kaffen ble ferdig, om kanskje litt forsinket.

Flere turer på https://turhistorie.blogspot.com/ 07.07.2013 - 08.08.2013 Det skal gå oppover på "dussejakt" Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg. Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen. Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta. Bilen er parkert og turen kan begynne . Eidsdalsvatnet . Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede . Det er tungt å gå når det blir så bratt . Sliten og solbrent fisker . For en utsikt. Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også . Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina. Leir etablert og nå skal det fiskes Det blåser gitt En liten pause med håp om at vinden roer seg. Indreeidshornet. Langt der nede står bilen min. Radiresepsjonpå øret og pils i håndenen Kveldsfiske ga heller ikke resultat. Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst. Klar for et nytt forsøk på morgningen Ikke et napp å kjenne. Dårlig med rovdyr her. Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir. En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt. Vis artikkelen på bloggen

Ta gjerne turen innom bloggen vår for å lese om flere turer https://turhistorie.blogspot.com/ lørdag 6. juli 2013 På jakt etter storfisken i Femundsmarka Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side. Etter ei natt på hytte på Jonasvollen tok vi båttaxi til Storvika, strålende service. Vi tok båt med en far og sønn som hadde feriert her de siste syv siste somrene, de fortalte at den såkalte Monsen effekten hadde roet seg betraktelig og man kunne få store deler av marka for seg selv, spesielt utenom fellesferie perioden. På veg mot Skogtjønna En kort pause ved Røvoltjønnan Planen var å slå leir med Skogtjønna, vi hadde en avtale med Bjarne og Jan Erik om å møtes her. Da vi kom hit tok det ikke lang tid før fiskestengene var i bruk, men noe fangst ble det ikke. Ut på kvelden kunne vi skimte to karer som kom gående langs sørsiden av Skogtjønna, da de kom nærmere så vi at det var Bjarne og Jan Erik. Nå bør kaffen være klar var det første som ble sagt, før en kjapp hilserunde. Resten av kvelden ble brukt til kaffe slabberas med kake (takk for den Jan Erik) og noe sterkt attåt (takk til Bjarne for det). Ivrig etter å prøve fiske. Leir ved Skogtjønna. Neste dag ble det fokusert på ørret og røyejakt i Skogtjønna og Abbortjønna, men heller ikke i dag ble det noe fangst å snakke om. Ut på kvelden fyrte Jan Erik og Bjarne opp St. Hans-bålet og siste rest av de edle dråpene ble drukket. En fantastisk kjekk kveld der vi fikk høre om flere av turene til Bjarne og Jan Erik, de gutta har mye spennende å fortelle. Håper det ikke blir siste kaffebålet vi deler. Fullt fokus. Jan Erik kan skimtes i bakgrunn. Kathrine prøver lykken i Abbortjønna. Kathrine går slukøret tilbake mot Skogtjønna. Fin dag. Det ble en fin kveld selv om fiske var dårlig. Feiring av St. Hans Da vi våknet neste dag hadde de andre karene brutt leir og vi satte kursen mot Grislehåen, når man er i Femundsmarka må man ha bløtt en sluk i denne legendariske fiskeplassen. Da vi hadde etablert leir ikke så langt unna oppsynsmannhytte kunne vi se Jan Erik kom gående opp langs elva, han fikk seg en kaffekopp og jeg slo følge opp til innoset. Her fikk han en fin ørret, mens undertegnede ikke fikk noe som helst. Det ble flere turer hit i løpet av kvelden uten så mye som et napp. Kursen settes mot Grislehåen. Veldig greit med bro når elven skal krysses. Ingen fangst i Grislehåen. Fin leirplass i nærheten av hytten til oppsynsmannen. Alt dette fikk vi nesten helt alene. Neste etappe ble til Stortjønna i Grøtåadalen. Vi gikk på nordsiden av Grøtåa og dette ble en slitsom etappe før vi kunne slå opp teltet på den eneste teltplassen som var å finne her. Det sto en tre, fire andre personer å fisket da vi kom, men de gikk etter kort tid. Hadde sikkert leir nede ved elven. Fisk fikk vi en del av i Stortjønna, men snitt størrelsen var vel på ca 150 gram, noe skuffende, men det var da hvert fall fast fisk. Dagen etter ble en teltdag siden det stort sett regnet hele tiden og tåka lå tett over vannet. På veg mot Stortjønna. Kathrine er ikke fornøyd med rutevalget. Kathrine har fortsatt troen. Kaffepause er viktig. Denne ørreten fikk livet tilbake. Ny dag, nye muligheter. Det var fortsatt en del tåke, men det hadde stort sett sluttet å regne. Vi satte nå kursen mot Stortjønna i Krattland, nå skulle storfisken på land! Vi fulgte tråkket som gikk fra Grøtåadalssetra opp til Kratltjønna, vi tok av mot Stortjønna og slo leir mellom Stortjønna og Rundtjønna, der Bjarne hadde vist oss på kartet. Det ble en del fisking første kvelden, men alt vi fikk var en hallkilosabbor i Stortjønna. Neste dag skulle vi prøve noen av de andre tjørnene Vi kastet,kastet og kastet i timevis, ikke et napp. Humøret mitt ble ganske labert og frustrasjonen økte. Da foreslo Kathrine å fiske på sørsiden av et av de andre tjørnene som sagt som gjort. Vi fant oss ei vik og kunne nå kaste ut med vind i ryggen. Vi ble begge enige om at her blir vi stående til noen av oss har fått fisk. Etter en liten time roper Kathrine, "fisk!"Jeg tar håven og springer mot henne, fisken raser ut med senen og snella hyler. Plutselig retter stanga seg ut og Kathrine ser skuffa bort på meg,"den gikk". Surt, men nå visste vi at fisken var her, det var tegn på liv, trua var tilbake. Etter enda en time så jeg bort på Kathrine, stanga hennes sto i bøy og hun var stiv i blikket."Har du fisk ?" ropte jeg, "ja, men tror den er liten". Så brøt et beist av en fisk overflaten, vi så det var ei røye, dette er kilosfisk tenkte jeg og sprang bort til Kathrine med håven. Etter noen lange minutter lå fisken trygt på land og begge jublet. Vekten viste 1,5 kg, ny rekord for Kathrine, veldig kjekt, hun slo min rekord på 1,3 kg, ikke så kjekt. Joda, neida, joda. Mye stein, men målet nærmer seg. En av veldig få plasser det var greit å slå opp teltet. Utallige kast utenså mye som et napp. Dårlig fiske kan gjøre noe med psyken. Kathrine er på sporet av storfisken. 1,5 kg og ny rekord. En så fin fisk fortjener et bilde til. Takk til Bjarne for sluktips. Foliebakt røye med fløtegratinerte poteter er aldri feil. Mange spennende tjørner her i Krattland. Etter tre dager i Krattland helt alene, satte vi kursen mot Korstjønna, via Grøtåadalssetra og Oasen. Ved Korstjønna kunne vi se noen folk på andre siden, vi hadde også truffet på en tre fire personer som var på vei mot Grøtåa. Vi fant en fin leirplass og vi hadde ei overnatting her. Jeg fisket en del i Korstjønna, men fikk kun småfisk. Kathrine lå for det meste å slappet av, hun var fornøyd med fisket så langt, hadde ikke behov for mer mente hun. Pause ved Grøtådalsætra. Kathrine i fullt driv. Grøtåa i bakgrunn. Oasen. Korstjønna. Neste dag gikk vi til innoset til Øvre Roasten, ikke langt unna der vi hadde leir ved Grislehåen. Her var det lett å finne leirplass og det så ut som et lovende sted med tanke på fiskeriet. Etter teltet var slått opp kom oppsynsmannen gående, hyggelig kar med navn Torfinn. Han spurte etter fiskekort og hvor lenge vi hadde vært på tur. Forøvrig første gang vi har blitt spurt om fiskekort, ikke at det var noe problem, er jo bare bra at der er en oppsynsmann som passer på litt. Da vi fortalte om fangsten i Krattland var ikke Torfinn overasket, han kunne fortelle at det går mye fin fisk der. Ørret og røye på opp mot fire kg sa han, men den er vanskelig å få, og sjansene er størst på vinteren med pilkestikke. Senere på dagen blir det en del fisking, men vi fikk kun småfisk. Neste dag traff vi på en kar som kom padlende på en packraft, han hadde planer om å padle opp til Revsjøen, ikke første gang han ferierte her, og det kom nok ikke til å bli den siste. Han kunne fortelle om dårlig fiske på nedre og øvre Roasten. Litt lenger oppe i elven fant jeg en liten kulp, hadde ikke særlig trua, men satte på en sølvfarget spinner og kastet ut i strømnakken. Bang! der satt den, og litt senere lå en fin 6 hektos ørret på land. Glimrende stekefisk og det er lenge siden jeg har blitt så glad for en ørret på litt over hallkiloen. Senere på kvelden sprøstekes den og med rikelig med krydder og ris ble villmarksmiddagen reddet. Kathrine navigerer oss til neste mål. Litt filosofering ved teltet. En mink som lot seg fotografere. En glad fisker. Ørret smaker alltid like godt. Kathrine nyter utsikten mot Øvre Roasten. Neste dag bestemte vi oss for å gå tilbake til Abbortjønna for å gjøre et nytt forsøk etter storfisken der. Når vi kom hit så vi at det var en del mer her enn når vi startet turen. Tydelig at dette er et populært område, men det er ikke "plagsomt" mye folk, vi finner en leirplass der vi er alene kan skimte noen på andre siden av vannet, det er alt. Fisken uteblir som forventet og kvelden blir brukt til å drikke opp kaffen og konsumere resten av søtsakene. Matposen blir tømt ved Abbortjønna,turen nærmer seg slutten. Siste dag gikk vi til Haugen og ringte til Jonasvollen og bestilte båt-taxi, vi hadde ikke tålmodighet til å vente på Fæmund 2 som skule gå neste dag. Etter en times-tid kommer transporten vår og turen er over. Snart med Haugen. Haugen gård. Turen er ferdig og vi venter på å bli hentet. For oss ble Femundsmarka en positiv overakelse. At det er så folksomt her stemte hvertfall ikke når vi var der, og vi fikk den følelsen av å være alene som vi setter stor pris på når vi er på tur. Å treffe på noen få folk og slå av en prat er jo bare kjekt, og man kan jo til og med få gode råd om "hemmelige vann" på veien. Det som irriterte oss litt var alle bålplassene, en del folk mener tydeligvs at en må lage sin egen bålplass for at turen skal bli komplett. Vi kunne finne bålplasser med en hallmeters mellomrom, det er unødvendig. Fyr der det har blitt fyrt tidligere er vår oppfordring. Men tross dette er Femundsmarka et område som absolutt er verdt å besøke. Fin natur og mulighet for bra fiske. Kanskje du også får storfisken?

Helt klart. Trives best over tregrensa jeg også, men det er noe magisk med Femundsmarka:)

Jeg havnet plutselig ved Vestre Memurubrean, i Jotunheimen. Krabbet opp på Hinnotefjellet og tittet ned på breen. Der skjulte det seg et knallblått vann, aldri sett lignende. Et syn definitivt verdt turen. Du kan så vidt skimte det på bildet mitt. At ikke noen går dit, det skjønner jeg ikke.

God Tur!

God tur!

Har nå pakket sekken, og reiser med buss i morgen tidlig. Går en eller annen rute mellom rjukan og finse, så blir det en pause en eller annen plass før jeg muligens beveger meg i rondane eller lignende. Skal bli godt å komme i gang

Det er en avtale:)

På min tur nylig satset jeg på stormkjøkken og gassbrenner, med rødsprit som backup. Og bra var det. INGEN av de stedene jeg var innom hadde gassboks med gjenger. Kun disse tåpelige punkteringsboksene. Da boksen jeg tok med hjemmefra var tom hentet jeg fram spritbrenneren. Og nå finnes det også enda en type gassboks? Neste gang tar jeg med multifuelbrenner..

Godt du fikk fart på kaffen til slutt. Har vært ute for det samme, med det resultat at min kjære omnifuel ikke fyres noe særlig på gass lenger. Bærer gladelig med meg flaske, pumpe og de små utbyttbare dysene på tur. Da kan det fyres på det meste en finner på bensinstasjon i alle fall.

De finnes nok bare du leter på rett plass. De finnes skjellen på mørke kneiper og støyende diskoteker. Du kan jo begynne med å titte på Turistforeningens fellesturer. Noen steder arrangeres det såkalte "Singel turer". Ikke sikkert at alle som melder seg på her ønsker å forbli singel. Ellers er det mye "kjekk ungdom" på tur i fjellet. I helgen var jeg turleder for en gruppe på 12. Det var bare to gutter / menn med på denne turen som deltagere, og opp til flere ugifte og sikkert godt kvalifiserte "kjerringemner".

Du er hjertelig velkommen til "våre fjell", men jeg tror ikke du skal regne med at det er samme oppvartning alle steder. Etter siste tur, en tre dagers, så må jeg nok si at de er de beste nye skoene jeg har hatt til nå. Jeg har slitt ut et par Lundhags tidligere. Det var et par som i dag kan sammenlignes med den som heter Ranger. Etter disse så har jeg gått noen sesonger på et par Alfa Hjerkin Pro, men de har jeg aldri blitt helt fornøyd med. Fredag gikk jeg ca. 3 timer med ca. 15 kg. på ryggen. Lørdag ble det ca. 6 timer og søndag ca.4. Ikke antydning til gnagsår eller såre føtter. De er litt trange å ta på og av, men når de er på plass så sitter de perfekt. Jeg var en stund i tvil om jeg hadde kjøpt dem litt for små. Det er ikke plass til ekstra tykke sokker eller såler, men med et par tynne og et par lange nikkerssokker i ull så passer de akkurat. Etter hver tur var de litt våte på innsiden på grunn av svette, men de var tørre neste dag etter å ha stått inne i vanlig romtemperatur. Jeg lurer på om jeg må ta en tur ut til XXL og sjekke størrelsen. De har jo en 100% fornøyd garanti selv om varen er brukt. Dette er bra. Litt surt å kjøpe så dyre sko og oppdage, etter en tur eller to, at de er for små.

http://www.youtube.com/watch?v=82pWKEalRNg En herlig uke med mye vær i flotte omgivelser, resulterte i flott ørret, omringet av nydelig natur i et nokså bortgjemt og bortglemt fjellområdet i Telemark. Nok en gang så var årets ukestur lagt til Selslionrådet som første gang ble anbefalt av min turinteresserte bestefar for ca tre år siden. Siden den gang har jeg besøkt området og dens omkringliggende fiskevann flere ganger med variert fiskelykke. Denne gang så valgte jeg å følge fjorårets oppskrift med å legge meg til ved et lite besøkt vann for så å avslutte ved Gromvatnet. Været kan ingen gjøre noe med, men jeg kjente innerst inne at dette var en motivasjonsdemper da det regnet i nesten 30 timer under en grønn og kjedelig teltduk. Derfor var det en stor motivasjonsfaktor at Holmer`n tok turen opp i den lokale fjellheimen og ga meg og Easy selskap i ett par døgn. Holmer`n hadde fylt sekken med masse godsaker som var motivasjon i seg selv. Jeg hadde på et par gode bettdager fått opp et par fine ørreter på 750 gr og 870 gr, så middagen på kvelden var sikret. Holmer`n hadde valgt å ta med seg spareribbs og pølser, så dette ble en vanvittig opptur på fredagskvelden sammen med et par halvlunka pils som hadde blitt ristet godt i tursekken hans. Tidlig lørdags formiddag måtte imidlertid Benny forlate oss pga andre forpliktelser. Jeg og Easy ble igjen og håpet fortsatt på at storørreten skulle bite på en av de feite markklysene nå som regnværet og vinden hadde gitt seg for en periode. Det skulle imidlertid ikke gå så lang tid før den ene snella ga fra seg meter, men noe var veldig galt da jeg ga tilslag og det i den andre enden var det null respons. Det viste seg at det var en flott ørret som hadde latt seg friste, tatt med seg duppen ned i djupet og surra det til for både seg selv og ikke minst fiskeren (meg). Hverken ørreten eller fiskeren kom seierende ut av kampen, å jeg måtte se meg slått av en flott ørret da snøret sleit etter flertallige forsøk på å lure steinbunn og ørret. Alikevel så kom trøsten noen få timer seinere da en flott ørret på ca 600 gram ga meg en liten kamp mot hoven. Kvelden fikk meg til å tenke på sivilisasjonen, som forgitte ting som dyne, madrass, kjøleskap og sofa. Da var kampen avgjort og jeg valgte å krype til korset og si jeg hadde tapt kampen mot kilosfisken på Selsli!

Siden jeg interesserer meg for både fjell og fiske er dette bare fantastisk - og bilder sier mer enn ord. Flott billedkvalitet som ikke gjør skam på motivene. Keep up the good work!

Ærlig talt. Pakk sekken. Legg vekk mobiltelefonen. Dropp ipad. Dra på tur. Du kommer ikke til å angre.

Hei alle sammen Jeg skriver en litt forsinket turrapport fra forrige helg. Er dessverre ikke så heldig at jeg har sommerferie enda, så det har vært en travel uke på jobb uten tid til å skrive. Tok en helgetur til Veitastrond siste helgen i juni. Første natten ble innendørs siden vi kom seint frem, og pga. dårlig vær denne natten. Lørdagen ventet vi med å gå til regnet ga seg og kom ganske sent i gang, men turen inn til den planlagte leirplassen i Langedalen var ikke lang. Vi satte opp telt og fikk i oss litt mat, før vi gikk videre innover dalen på en liten tur. Vi hadde egentlig planlagt å gå opp til Midtnovi til Opptaksbreen, men siden vi var så sent i gang tok vi heller en rolig tur innover dalen. De første kilometerne av Langedalen var latterlig lettgått, men lenger inne møtte vi tett skog og uendelig mange bekker og elveløp som måtte krysses. Vi fant oss en fin plass med litt utsikt under Opptaksnovi og spiste matpakken der. Tilbake i leiren ventet en god biffmiddag, og god kald drikke fra "kjøleskapet" vårt i restene av et snøras ved teltene. Litt fisking ble det og, uten noe nevneverdig fangst Sauer foran breen. Langedalselven. Langedalselven og Langedalsbreen i bakgrunnen. Langedalsbreen. Bjørnakyrkjebreen sniker seg over kanten. Fossen over leirplassen. Store lettgåtte breelvsletter i Langedalen. Langedalselven. Primusen Biffen klar til å spises. Den ble saftig og god! Kjøleskapet Jeg tenner bål med ved snøraset har tatt med seg. Var ikke så mye skog i nærheten av teltet, men bål må vi ha! Teltene våre, og uvanlig fine skyer på himmelen. Endelig kom solen frem!

Man kjøper selvsagt det man har behov for. Ja det er riktig at pentax mangler litt på de mest lyssterke objektivene men hvor ofte trenger man 1:1,2 Eller for å si det sånn. Når er det brukbart? Tar man bilde av ett fjes så må man velge om nesa eller øya skal være i fokus, det er vanskelig og bruke på 1:1,2 og vil i all hovedsak ha en funksjon på abstrakte bilder med tynt fokusplan. Hvor mange vil faktisk bære med seg den ekstra vekten og størrelsen for noe man i praksis ikke kommer til å bruke på tur? Med dagens iso egenskaper så klarer man seg fint med F2,8 eller til og med F4 om man ikke er veldig pirkete på støy i skumringsbilder. På natta er det jo stativ som gjelder uansett. Stort sett vil Landskapsbilder bli tatt med F8-F16 for å få stor dybdeskarphet.

I går, 17.06. En fantastisk fin dag og kveld. Helt meningsløst å ligge inne. Pakket sekken raskt og travet 1 1/2 time inn til fint badevann. Rakk en rask dukkert før sola forsvant. Sekk, sovepose, liggeunderlag, telt. plugger, kamera og to skiver til frokost. Vekt på sekken, 4,8 kg. Sparer litt vekt på å bruke teleskop-vandrestavene som teltstenger. Intet telt er som den gamle Helsportveteranen fra 1971 en varm sommernatt !