Vinnerliste

Ta gjerne turen innom bloggen vår for å lese om flere turer https://turhistorie.blogspot.com/ lørdag 6. juli 2013 På jakt etter storfisken i Femundsmarka Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side. Etter ei natt på hytte på Jonasvollen tok vi båttaxi til Storvika, strålende service. Vi tok båt med en far og sønn som hadde feriert her de siste syv siste somrene, de fortalte at den såkalte Monsen effekten hadde roet seg betraktelig og man kunne få store deler av marka for seg selv, spesielt utenom fellesferie perioden. På veg mot Skogtjønna En kort pause ved Røvoltjønnan Planen var å slå leir med Skogtjønna, vi hadde en avtale med Bjarne og Jan Erik om å møtes her. Da vi kom hit tok det ikke lang tid før fiskestengene var i bruk, men noe fangst ble det ikke. Ut på kvelden kunne vi skimte to karer som kom gående langs sørsiden av Skogtjønna, da de kom nærmere så vi at det var Bjarne og Jan Erik. Nå bør kaffen være klar var det første som ble sagt, før en kjapp hilserunde. Resten av kvelden ble brukt til kaffe slabberas med kake (takk for den Jan Erik) og noe sterkt attåt (takk til Bjarne for det). Ivrig etter å prøve fiske. Leir ved Skogtjønna. Neste dag ble det fokusert på ørret og røyejakt i Skogtjønna og Abbortjønna, men heller ikke i dag ble det noe fangst å snakke om. Ut på kvelden fyrte Jan Erik og Bjarne opp St. Hans-bålet og siste rest av de edle dråpene ble drukket. En fantastisk kjekk kveld der vi fikk høre om flere av turene til Bjarne og Jan Erik, de gutta har mye spennende å fortelle. Håper det ikke blir siste kaffebålet vi deler. Fullt fokus. Jan Erik kan skimtes i bakgrunn. Kathrine prøver lykken i Abbortjønna. Kathrine går slukøret tilbake mot Skogtjønna. Fin dag. Det ble en fin kveld selv om fiske var dårlig. Feiring av St. Hans Da vi våknet neste dag hadde de andre karene brutt leir og vi satte kursen mot Grislehåen, når man er i Femundsmarka må man ha bløtt en sluk i denne legendariske fiskeplassen. Da vi hadde etablert leir ikke så langt unna oppsynsmannhytte kunne vi se Jan Erik kom gående opp langs elva, han fikk seg en kaffekopp og jeg slo følge opp til innoset. Her fikk han en fin ørret, mens undertegnede ikke fikk noe som helst. Det ble flere turer hit i løpet av kvelden uten så mye som et napp. Kursen settes mot Grislehåen. Veldig greit med bro når elven skal krysses. Ingen fangst i Grislehåen. Fin leirplass i nærheten av hytten til oppsynsmannen. Alt dette fikk vi nesten helt alene. Neste etappe ble til Stortjønna i Grøtåadalen. Vi gikk på nordsiden av Grøtåa og dette ble en slitsom etappe før vi kunne slå opp teltet på den eneste teltplassen som var å finne her. Det sto en tre, fire andre personer å fisket da vi kom, men de gikk etter kort tid. Hadde sikkert leir nede ved elven. Fisk fikk vi en del av i Stortjønna, men snitt størrelsen var vel på ca 150 gram, noe skuffende, men det var da hvert fall fast fisk. Dagen etter ble en teltdag siden det stort sett regnet hele tiden og tåka lå tett over vannet. På veg mot Stortjønna. Kathrine er ikke fornøyd med rutevalget. Kathrine har fortsatt troen. Kaffepause er viktig. Denne ørreten fikk livet tilbake. Ny dag, nye muligheter. Det var fortsatt en del tåke, men det hadde stort sett sluttet å regne. Vi satte nå kursen mot Stortjønna i Krattland, nå skulle storfisken på land! Vi fulgte tråkket som gikk fra Grøtåadalssetra opp til Kratltjønna, vi tok av mot Stortjønna og slo leir mellom Stortjønna og Rundtjønna, der Bjarne hadde vist oss på kartet. Det ble en del fisking første kvelden, men alt vi fikk var en hallkilosabbor i Stortjønna. Neste dag skulle vi prøve noen av de andre tjørnene Vi kastet,kastet og kastet i timevis, ikke et napp. Humøret mitt ble ganske labert og frustrasjonen økte. Da foreslo Kathrine å fiske på sørsiden av et av de andre tjørnene som sagt som gjort. Vi fant oss ei vik og kunne nå kaste ut med vind i ryggen. Vi ble begge enige om at her blir vi stående til noen av oss har fått fisk. Etter en liten time roper Kathrine, "fisk!"Jeg tar håven og springer mot henne, fisken raser ut med senen og snella hyler. Plutselig retter stanga seg ut og Kathrine ser skuffa bort på meg,"den gikk". Surt, men nå visste vi at fisken var her, det var tegn på liv, trua var tilbake. Etter enda en time så jeg bort på Kathrine, stanga hennes sto i bøy og hun var stiv i blikket."Har du fisk ?" ropte jeg, "ja, men tror den er liten". Så brøt et beist av en fisk overflaten, vi så det var ei røye, dette er kilosfisk tenkte jeg og sprang bort til Kathrine med håven. Etter noen lange minutter lå fisken trygt på land og begge jublet. Vekten viste 1,5 kg, ny rekord for Kathrine, veldig kjekt, hun slo min rekord på 1,3 kg, ikke så kjekt. Joda, neida, joda. Mye stein, men målet nærmer seg. En av veldig få plasser det var greit å slå opp teltet. Utallige kast utenså mye som et napp. Dårlig fiske kan gjøre noe med psyken. Kathrine er på sporet av storfisken. 1,5 kg og ny rekord. En så fin fisk fortjener et bilde til. Takk til Bjarne for sluktips. Foliebakt røye med fløtegratinerte poteter er aldri feil. Mange spennende tjørner her i Krattland. Etter tre dager i Krattland helt alene, satte vi kursen mot Korstjønna, via Grøtåadalssetra og Oasen. Ved Korstjønna kunne vi se noen folk på andre siden, vi hadde også truffet på en tre fire personer som var på vei mot Grøtåa. Vi fant en fin leirplass og vi hadde ei overnatting her. Jeg fisket en del i Korstjønna, men fikk kun småfisk. Kathrine lå for det meste å slappet av, hun var fornøyd med fisket så langt, hadde ikke behov for mer mente hun. Pause ved Grøtådalsætra. Kathrine i fullt driv. Grøtåa i bakgrunn. Oasen. Korstjønna. Neste dag gikk vi til innoset til Øvre Roasten, ikke langt unna der vi hadde leir ved Grislehåen. Her var det lett å finne leirplass og det så ut som et lovende sted med tanke på fiskeriet. Etter teltet var slått opp kom oppsynsmannen gående, hyggelig kar med navn Torfinn. Han spurte etter fiskekort og hvor lenge vi hadde vært på tur. Forøvrig første gang vi har blitt spurt om fiskekort, ikke at det var noe problem, er jo bare bra at der er en oppsynsmann som passer på litt. Da vi fortalte om fangsten i Krattland var ikke Torfinn overasket, han kunne fortelle at det går mye fin fisk der. Ørret og røye på opp mot fire kg sa han, men den er vanskelig å få, og sjansene er størst på vinteren med pilkestikke. Senere på dagen blir det en del fisking, men vi fikk kun småfisk. Neste dag traff vi på en kar som kom padlende på en packraft, han hadde planer om å padle opp til Revsjøen, ikke første gang han ferierte her, og det kom nok ikke til å bli den siste. Han kunne fortelle om dårlig fiske på nedre og øvre Roasten. Litt lenger oppe i elven fant jeg en liten kulp, hadde ikke særlig trua, men satte på en sølvfarget spinner og kastet ut i strømnakken. Bang! der satt den, og litt senere lå en fin 6 hektos ørret på land. Glimrende stekefisk og det er lenge siden jeg har blitt så glad for en ørret på litt over hallkiloen. Senere på kvelden sprøstekes den og med rikelig med krydder og ris ble villmarksmiddagen reddet. Kathrine navigerer oss til neste mål. Litt filosofering ved teltet. En mink som lot seg fotografere. En glad fisker. Ørret smaker alltid like godt. Kathrine nyter utsikten mot Øvre Roasten. Neste dag bestemte vi oss for å gå tilbake til Abbortjønna for å gjøre et nytt forsøk etter storfisken der. Når vi kom hit så vi at det var en del mer her enn når vi startet turen. Tydelig at dette er et populært område, men det er ikke "plagsomt" mye folk, vi finner en leirplass der vi er alene kan skimte noen på andre siden av vannet, det er alt. Fisken uteblir som forventet og kvelden blir brukt til å drikke opp kaffen og konsumere resten av søtsakene. Matposen blir tømt ved Abbortjønna,turen nærmer seg slutten. Siste dag gikk vi til Haugen og ringte til Jonasvollen og bestilte båt-taxi, vi hadde ikke tålmodighet til å vente på Fæmund 2 som skule gå neste dag. Etter en times-tid kommer transporten vår og turen er over. Snart med Haugen. Haugen gård. Turen er ferdig og vi venter på å bli hentet. For oss ble Femundsmarka en positiv overakelse. At det er så folksomt her stemte hvertfall ikke når vi var der, og vi fikk den følelsen av å være alene som vi setter stor pris på når vi er på tur. Å treffe på noen få folk og slå av en prat er jo bare kjekt, og man kan jo til og med få gode råd om "hemmelige vann" på veien. Det som irriterte oss litt var alle bålplassene, en del folk mener tydeligvs at en må lage sin egen bålplass for at turen skal bli komplett. Vi kunne finne bålplasser med en hallmeters mellomrom, det er unødvendig. Fyr der det har blitt fyrt tidligere er vår oppfordring. Men tross dette er Femundsmarka et område som absolutt er verdt å besøke. Fin natur og mulighet for bra fiske. Kanskje du også får storfisken?

Fy f.... Går det an. Leser et par av innleggene her, og konstaterer at verden så definitivt har endret seg. Og jeg er jævlig usikker på om det er til det bedre, for å si det slik. Når man nå ikke engang kan stikke ut i naturen uten internett, da er det for meg bare et endelig bevis på at vi er på vei uttafor stupet.

At folk har forskjellige preferanser på hva de vil ha med/hvilke behov de har på tur er da ganske naturlig. Lik det eller ei, verden er mangfoldig. Selv har jeg alltid med meg en smartphone for å kunne kommunisere/skryte til familie og venner når jeg er på tur, om jeg finner signal. Den brukes kanskje bare en gang på en ukes-tur men alikevel bærer jeg den lille vekten med glede.

Tok en overnatting i fjellet i hjemtraktene mine, på Kvaløya utenfor Tromsø. Vekslende værforhold, fra pent og rolig til kuling og regnbyger. Kontrastene er store i fjellet! Fikk fiska en del, og landa seks fine steikfisk, den største på 0,6.. Ellers hadde jeg med en ung turkamerat, som såvisst ikke var veldig modig i halv sju-tida imårrest, da vi våkna til et jævla bråk og risting i teltet når kulingen stod på som verst. Rundt klokka 01 på natta: Trøtt valp Steikfisk 350g 0,6

Jeg dro med meg mann, svigerforeldre og ungene (4,5 og nesten 3) opp på Lomseggen i går, rundt 750 høydemeter (gikk opp til utsiktspunktet på tuppen). Ok, det var kanskje i lengste og bratteste laget for ungene, spesielt ned igjen. Men det gikk! Knallvær med strålende sol og klar utsikt både mot Rondane og Galhøpiggen. Minsten gikk selv til det gjensto 50-100 høydemeter, mens eldste så og si spratt opp fram til minsten ble plassert på ryggen, og måtte deretter lokkes til toppen. Vi brukte god tid, 4,5 time opp inkl pause midtveis, en drøy halvtime på toppen og neste 3(!) timer ned. Det var bratt og jeg måtte hjelpe eldste endel, mens mannen bar minsten i bæresele. Men det var noen stolte unger som satt og så på toppen mens de spiste pizza etterpå!

Av elektronikk har jeg kun med telefon, på korte turer bruker jeg norgeskart så jeg ikke går meg bort og ellers ligger den for det meste i sekken. På turer over flere dager er helst gpsen med. Har med inreach også, men hverken den eller gpsen har noen særlig underholdningsverdi. Finn et vann, bruk tiden på å finne ved og lage bål eller fiske, eller bare se ut og nyte stillheten, gi ørene dine en liten pause. Du går ikke glipp av noe som helst selvom du ikke er på nett. Men sitter du i teltet med øya klistra på en skjerm kan du gå glipp av en hel del. Det er sunt å gå noen dager uten internett. Vi lever altfor mye gjennom sosiale medier hvor alle skal brette ut om seg selv så mye de kan. Tenk deg et helt døgn hvor du slipper å se bilde av maten til naboen, eller de nye skoa til kompisen. Et døgn hvor du kan være 100% deg selv og kun ha deg å tenke på og bry deg om. Et døgn hvor bare du eksisterer. Prøv å nyt det å være alene, du vil ha utrolig godt av det. Bare husk å gi livstegn til mor og far ellerså blir de stressa og stressa foreldre er ikke bra.

Vel.. Jeg tenker vel heller slik at hvis venner er hjemme og er på Facebook så har det det kanskje ikke så gøy. FB blir mer tidtrøyte i mangel på annet å gjøre.

Akkurat kommet tilbake etter 11 dager i femundsmarka. Turrapport kommer.

http://www.youtube.com/watch?v=82pWKEalRNg En herlig uke med mye vær i flotte omgivelser, resulterte i flott ørret, omringet av nydelig natur i et nokså bortgjemt og bortglemt fjellområdet i Telemark. Nok en gang så var årets ukestur lagt til Selslionrådet som første gang ble anbefalt av min turinteresserte bestefar for ca tre år siden. Siden den gang har jeg besøkt området og dens omkringliggende fiskevann flere ganger med variert fiskelykke. Denne gang så valgte jeg å følge fjorårets oppskrift med å legge meg til ved et lite besøkt vann for så å avslutte ved Gromvatnet. Været kan ingen gjøre noe med, men jeg kjente innerst inne at dette var en motivasjonsdemper da det regnet i nesten 30 timer under en grønn og kjedelig teltduk. Derfor var det en stor motivasjonsfaktor at Holmer`n tok turen opp i den lokale fjellheimen og ga meg og Easy selskap i ett par døgn. Holmer`n hadde fylt sekken med masse godsaker som var motivasjon i seg selv. Jeg hadde på et par gode bettdager fått opp et par fine ørreter på 750 gr og 870 gr, så middagen på kvelden var sikret. Holmer`n hadde valgt å ta med seg spareribbs og pølser, så dette ble en vanvittig opptur på fredagskvelden sammen med et par halvlunka pils som hadde blitt ristet godt i tursekken hans. Tidlig lørdags formiddag måtte imidlertid Benny forlate oss pga andre forpliktelser. Jeg og Easy ble igjen og håpet fortsatt på at storørreten skulle bite på en av de feite markklysene nå som regnværet og vinden hadde gitt seg for en periode. Det skulle imidlertid ikke gå så lang tid før den ene snella ga fra seg meter, men noe var veldig galt da jeg ga tilslag og det i den andre enden var det null respons. Det viste seg at det var en flott ørret som hadde latt seg friste, tatt med seg duppen ned i djupet og surra det til for både seg selv og ikke minst fiskeren (meg). Hverken ørreten eller fiskeren kom seierende ut av kampen, å jeg måtte se meg slått av en flott ørret da snøret sleit etter flertallige forsøk på å lure steinbunn og ørret. Alikevel så kom trøsten noen få timer seinere da en flott ørret på ca 600 gram ga meg en liten kamp mot hoven. Kvelden fikk meg til å tenke på sivilisasjonen, som forgitte ting som dyne, madrass, kjøleskap og sofa. Da var kampen avgjort og jeg valgte å krype til korset og si jeg hadde tapt kampen mot kilosfisken på Selsli!

Siden jeg interesserer meg for både fjell og fiske er dette bare fantastisk - og bilder sier mer enn ord. Flott billedkvalitet som ikke gjør skam på motivene. Keep up the good work!

Ærlig talt. Pakk sekken. Legg vekk mobiltelefonen. Dropp ipad. Dra på tur. Du kommer ikke til å angre.

Hvorfor skal akkurat dette teltet bli en vindfanger? Finnes mange telt med samme konstruksjon der det er avstand fra kant ned til underlaget. Det er forresten mange andre plasser de har vind, ikke bare i Norge. Nikke.

Om forsvaret i et land har gått god for den saken, så er jeg sikker på at saniteten i det forsvaret også er utstyrt med slangeolje.

Hei, skal gå ruten fra Nikkaloukta til Vakkotavarre i månedsskiftet juli/aug. Er det noen som vet om eller har erfaring for hvordan fisket er langs denne ruta?

Ikke idag , men har kommet hjem fra en liten uke ved Jøldalshytta i Trollheimen. Jøldalshytta Fra Gråfjellet mot Svartådalen og Snota Gammel sliter i Jøldalen

Hei alle sammen Jeg skriver en litt forsinket turrapport fra forrige helg. Er dessverre ikke så heldig at jeg har sommerferie enda, så det har vært en travel uke på jobb uten tid til å skrive. Tok en helgetur til Veitastrond siste helgen i juni. Første natten ble innendørs siden vi kom seint frem, og pga. dårlig vær denne natten. Lørdagen ventet vi med å gå til regnet ga seg og kom ganske sent i gang, men turen inn til den planlagte leirplassen i Langedalen var ikke lang. Vi satte opp telt og fikk i oss litt mat, før vi gikk videre innover dalen på en liten tur. Vi hadde egentlig planlagt å gå opp til Midtnovi til Opptaksbreen, men siden vi var så sent i gang tok vi heller en rolig tur innover dalen. De første kilometerne av Langedalen var latterlig lettgått, men lenger inne møtte vi tett skog og uendelig mange bekker og elveløp som måtte krysses. Vi fant oss en fin plass med litt utsikt under Opptaksnovi og spiste matpakken der. Tilbake i leiren ventet en god biffmiddag, og god kald drikke fra "kjøleskapet" vårt i restene av et snøras ved teltene. Litt fisking ble det og, uten noe nevneverdig fangst Sauer foran breen. Langedalselven. Langedalselven og Langedalsbreen i bakgrunnen. Langedalsbreen. Bjørnakyrkjebreen sniker seg over kanten. Fossen over leirplassen. Store lettgåtte breelvsletter i Langedalen. Langedalselven. Primusen Biffen klar til å spises. Den ble saftig og god! Kjøleskapet Jeg tenner bål med ved snøraset har tatt med seg. Var ikke så mye skog i nærheten av teltet, men bål må vi ha! Teltene våre, og uvanlig fine skyer på himmelen. Endelig kom solen frem!

Hei, jeg har noen spøsrsmål til de som har klatret sydpillaren på Stetind. Hvor klatrbare, velsikrede og faste er de siste 6- taulengdene? Har inntrykk av at fjellet er meget klatrbart, fast og velsikret. Tenker å soloere den med tau, for å vurdere frisolo dagen etter, og i såfall legge igjen utstyr til retur på toppen. Men hvis det er løst, begrodd eller vannsig er det utelukket. Er det noen slike partier? Tenker å dra i september, tror dere det er en tanke sent på året værmessig? Takker

Takk for tilbakemeldingene! Tilbehøret vi hadde denne gangen var papayasalat. Det var veldig godt, men hadde nok ikke holdt på langtur... Vi lagde det tidligere på dagen og tok det med oss i en boks. Ingredienser: 2 Papaya saften av 1/2 Lime 1 finhakket chili Litt koriander

Med mindre du rissikerer å tape tusenvis av kroner på å ikke få solgt aksjene i riktig minutt så er ikke internett noe du trenger. Er mange tråder angående elektronikk på tur og lading på forumet, bare å søke. Bare å glemme alt av Bærbare PCer og pc-veske vertfall, med mindre du camper ved siden av bilen. Et nettbrett med 3G går til nød om man vet man kommer til å få lange kvelder uten å ha fiskevann eller annet å bruke tiden på. Jeg mener, en smart mobiltelefon er perfekte dingsen til å fordrive tiden, og den er mest sansynlig med uansett og veier maks 150gram... Er svært strømmgjerrig i forhold til alt den kan gjøre. Der har du facebook, kamera, videokamera, firefox, innebygd internett, værmelding, mp3spiller, radio, og alt som man ellers gjør på PCn hjemme... Til lading kan man ta med en batteribank på 2-5dagers turer, eller et solcellepanel (i tilegg) om det går over en uke... Heldigvis er det ingen mobildekning i mitt turområde, så slipper å tenke på internett. Som Tonjeb har skrevet i en bloggpost, å dra på tur handler ikke om en Facebook status, man må ha andre mål med turen, som freksempel det å være på tur. Det er jævlig godt å komme seg bort fra alt maset og jaget og avhengigheten man har i hverdagen.. Du vil kjenne det når du har tatt et par turer.. Tror jeg hadde samme tankegang som deg på min første tur alene.

Giklingdalen, 2. Juli Inntok hytta tirsdag kveld sammen med Thor Espen. Onsdag skulle vi klatre ei rute i Mellomgjelveggens høyre del, men valgte et innsteg midt i veggen som så innbydende ut. Dette ble da utgangspunktet for det vi tror er en ny direkte bestigning av bunnpillaren. Direkteinnsteget skulle by på 4 taulengder før vi kom inn i orginalruta. Mellomgjelveggen direkte på Skarfjell. Her er turen steg for steg: Jeg leda ca 55 vedvarende meter til en dårlig standplass i en oppstabla vertikal pillar (5+). Denne formasjonen er som en skipsbaug og danner et tydelig dieder som sees fra dalen. Siste ti meter før og etter denne standplassen er seriøse greier. Andre lengde (50m) tok Thor Espen. Stygt opp fra stand da pillaren lagde lyder når Thor slo håndflata i et flak, hult men (u)kult. Systemet dro litt ut til høyre og inn i en eksponert kamin, rått og et flott utsteg av selve bunnveggen (5). Første taulengde sett fra stand Utstegskaminen Herfra endrer ruta karakter og blir langt mer hyggelig og velsikret. Tredje lengde kryssa et ringbånd og her har du muligheten til å traversere ut til Mellomgjeleggen til venstre og Mellomgjelveggen/Spagaten til høyre. Jeg fortsatte fremdeles rett på og opp en fin hammer med riss (5-). Fjerde og siste lengde (leda av Thor Espen) i det nye direkteinnsteget går langs riss og grove formasjoner før den avsluttes opp en bratt og oppsprukket hammer (5+). Dermed kom vi nesten rett oppunder det fine diederet i 6 taulengde på Mellomgjeleggen. Fulgte 3 siste lengder på Mellomgjelveggen til Skarfjells Midttopp. Så over til Torsdag som ikke innebærer noen nytur. Dette var egentlig støte-dagen, men gårsdagens bunnvegg hadde utvilsomt kosta litt. Uansett skulle vi klatre Anoreksi (6) i Sydveggen. Vi så for oss en varm hyggelig dag i en fast sydvegg. Den gang ei! Øyvind Vadla og co som klatra den på åttitallet var jaggu gutter. Jeg klatra meg fast i et 6- overheng i andre lengde. Henget besto av oppsprengte blokker som ble holdt oppe av ei skråstilt støtte av steinblokker. utpsyking deluxe og jeg ble fira ned til stand. Thor Espen som virkelig er en støter gjøv på, runda takoverhenget, fortsatte ca 10 meter og så ble det stille, veldig stille. Etter ca 15 min hører vi "ta meg ned"! Over taket besto landskapet av en rekke riss som går gjennom store hule flak, mye å putte friends i, men ingenting som ville tatt et fall. Utrolig at det kan være slik i en så bratt vegg. uansett, dette var ikke dagen for støting av en slik karakter, men vi skal tilbake. Gamlefar på første lengde på Anoreksi her er det 3 min og 18 sek til jeg psyker ut Ny spasertur og vi klatra Sørøsthjørnet fra et høyt innsteg i sydveggen. Thor leda Svenskediederet (6-) etter ringbåndet og jeg leda opp direktevarianten på 15m-hammeren. Ingen dårlig dag tross alt. Svenskediederet, variant på Sø-hjørnet 15m hammeren direkte Gamlefar(Børset) var også med på bailinga og Sørøsthjørnet på Torsdag. Hyggelig å ha med selveste innerdalsveteranen igjen! Legger ved film fra ny-turen opp Mellomgjelveggen direkte. Jeg beklager virkelig den ræva kvaliteten på filmen. Tabba meg ut med filminga på en skranglete iphone, får ikke bredformat på videofilene samme hva jeg gjør. Her er`n uansett:

jeg kjøpte boken i 1991 og da var det dårlig med youtube, jeg har ofte lest den på ramma og synes den var drittbra.

tillater meg på det sterkeste å bifalle nettopp dette. jeg har alltid en pakksekk med tørt tøy, ulltrøye, ullbukse, ullsokker, headover eller buff som det vel heter nå for tiden + sovepose. uansett hvor fristende det er skifter jeg alltid til vått/fuktig om dagen. det er jo slett ikke så ille som det høres ut, og det kan være livreddende, særlig når sluddet laver ned selv om det er august. vedlagte bilder som jeg har vist før er fra august 1979 med et ikke pustende telt og regn hver dag i en uke. men vi benyttet det lille det var av oppholdsvær til å tørke. og tro det eller ei, ingen turer kommer opp mot denne.

Har kjøpt meg Hilleberg Allak og er kjempefornøyd. Teltet er veldig praktisk og kjempelett og sette sammen og demontere. Det beste telt jeg noen sinne har hatt. Ikke angret et sekund. Best tent ever

Bra jobba! Moro med heimlaga turfilmer uten høy skrytefaktor og snobberi. Stor kos og en inspirasjon til å ta seg en tur ut:-)

Fluefiske i Femundsmarka @ prøver fluestanga i Skogtjønna på årets lengste dag. 1/400, f8, ISO100, 15mm

Det er en interessant problemstilling som jeg synes dere burde løfte opp i offentligheten. F.eks. en kronikk i Svalbardposten e.l.. Det går på hvordan Sysselmannen bruker sin myndighet, men også på hva slags kommunikasjon de har med aktørene som driver med denne typen reiseliv. Men jeg har et spm angående telefonbruken. Var det riktig å skru den av/holde den avskrudd etter at dere hadde hatt denne kommunikasjonen?

Høres merkelig ut at dere ikke har fått muligheten til å uttale dere ja, så skjønner at dere velger å ta det videre. Det er jo lett å sitte i ettertid eller utenfor en situasjon å analysere og synse om hva som skjedde (slik jeg gjør nå), og man kan lære av det, men man må være klar på at situasjonen gjerne oppfattes anderledes på bakken der og da. Med den informasjonen dere satt på og de tilbakemeldingene dere fikk fra selskapet så ville nok mange ha tatt samme valg som dere gjorde.

Det spørs om scooterselskapet ikke har vært litt uaktsomt her ved å kreve at dere ikke skulle flytte dere til et tryggere sted. Du sier at du selv følte et behov for å flytte deg 5 km pga mulige værproblemer, men ble oppfordret til å la være. Jeg mistenker også at sysselmannen og scooterselskapet ikke har snakket med hverandre før redningsaksjonen ble igangsatt. Fra deres side hadde det vært bedre om dere hadde latt telefonen stå på. Men det er vanskelig med en totalvurdering av denne saken. Hvis forsikringsselskapet vil betale, er det nok best om de avklarer dette.

Årets første fisketur på åpent vann omsider gjennomført! Et finfint fjellvann utenfor Tromsø ble utpekt som mål denne gangen, 1 time og 10 minutters gange fra bilen. Ca 300-350moh. Overskyet vær, fine temperaturer, en times tid med skikkelig slagregn i går kveld, og tåkebanker i dag. For det meste flotte forhold å være ute på. Turen ble bare på ei natt ute, og det er litt i knappeste laget etter min smak. Men man er da i gang med sommersesongen i det minste! Ene turkompisen blei forøvrig seriøst fyllasjuk etter godt inntak av whisky i går kveld, i en deilig os av sigarillorøyk inne i lavvoen, for å feire det gode veidemannslivet. Tung tur ned fra fjellet for ham i dag, hehe.

Hei Jeg har en Alaskan Malamute på 5 år. Malamuten er en fantastisk familiehund og tur hund. Den kan hjelpe deg med vekt på fjellturer og dra deg på ski med vinteren:). I tillegg finner du ikke mer lojale hunder. Angrer ikke ett sekund på at jeg fikk meg en malamute .

Da har vi åpnet et eget "Hund og friluftsliv" forum her på Fjellforum. Det var kanskje på tide? Spørsmålet var - Hvem har hund og hvilken rase - og til det må jeg beklageligvis innrømme at vi ikke har hund, men hvem vet - kanskje en gang i fremtiden?