Vinnerliste

MIn hund spiser sauer, løper ned andre mennesker og oppfører seg ufyselig mot andre hunder... Nei nei nei, selvfølgelig gjør han ikke det og derfor har ikke jeg min malamute i bånd... ! Jeg synes alle kan respektere båndtvangen og uoppfordret koble hunden sin når man møter andre dyr/mennesker selv om det ikke er båndtvang i den aktuelle perioden, uavhengig av hunderase/størrelse/oppdragelse etc.. Det samme gjelder regler på DNT hytter og andre hytter hvor det er regler for hundehold. Dette sier jeg som hundeeier og medlem av turistforeningen. Og hvis den løsbikkja di løper i snuten på min koblet malamute så kan jeg ikke garantere at den vil dø, men sjangsen er der...

Hedalsfjellene, mitt junibidrag

Hvor fjorder møtes. På Kalvsnesnosi med utsikt mot Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Exif intakt. Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen

Man "snakker" ikke på 20-30 meters hold.....Han var bare ute etter å kjefte fordi han så at jeg ikke hadde koplet hunden. Og ja, du har helt rett. Min fantastiske hund hadde jeg ikke kontroll over dersom hun så sitt snitt til å treffe nye mennesker som kunne klø henne bak øret. Utrolig menneskekjær som hun var. Men som sagt, dersom hun ble neglisjert, lot hun folk være i fred. Joda, jeg skulle, burde og blablabla ha koplet hunden på hele turen. Men jeg tok sjansen. I og med den eneste "faren" i sikte var slike mennesker som han vi traff på. Og så vidt meg bekjent er det båndtvang primært på grunn av dyre- og fuglelivet.....eller? Det jeg er glad for, er at ikke alle reagerer på denne måten ellers i samfunnet. Tenk om folk hadde tutet og/eller lagt seg på hjul rett etter deg dersom du tilfeldigvis kjørte fortere enn fartsgrensen......Men det gjør du vel aldri, eller...?

Denne tråden og den parallelle om hunder DNT SFT hytte synliggjør nok en dobbeltholdning hos en del hundeeiere. De kjenner båndtvang og hundeforbudbud på hytter, men avslører vel en en hvis manglende lojalitet til reglene. Det bør kanskje understrekes ytterligere en gang. Det er hundeeiere som er problemet. Hadde alle lokalt overholdt påbud og forbud så hadde ikke problemet eksistert.

Stolt nettjunkie her. Nettbrett og solcelle panel. Bruker nett hvor jeg kan, ellers går det i fisking og nyting av naturen rundt meg.

Problemet hadde eksistert uansett hvor lovlydige hundeeiere hadde vært. Folk klager jo midt på vinteren på at hunden går løs enda den ikke viser noen interesse eller er plagsom ovenfor de som klager. De mener bare generelt at hunder skal gå i bånd. Påstander som "det er hundeeiere som er problemet" er vel også en stor del av problemet. Folk er så utrolig flinke til å se andres feil, men er helt blottet for selvinnsikt.

GMax har en del tilbud på jakker, blant annet. Står "50% på alle ytterjakker" i kundemagasinet, men butikkene og nett har 70% på feks North Face.

Forsøker meg på en liten turrapport fra en hyggelig 5-dagers tur i femundsmarka. Vi var tre stk som kjørte E6 nordover fra Oslo i retning Røros en mandags morgen i slutten av april. Dette skulle bli vinterens siste skitur og planen hadde opprinnelig vært å loffe rundt mellom de åpne koiene i nasjonalparken. For min del var det første gang isfiske skulle gis et skikkelig forsøk. Vi skulle egentlig ha med oss en pulk hver, men en førerapport fra Engerdal fjellstyre fikk oss til å tvile sterkt på hvilken årstid vi ville møte, så glassfiberpulkene fikk bli igjen hjemme til fordel for to billige parispulker og store ryggsekker. Pakkelistene vokste seg til "ekspedisjonsstørrelse" for å dekke et bredt spekter av forhold. Dermed var det med spenning vi kjørte ned til kaia i Synnervika. Femunden var dekket av hvitt, men det var ingen snøflekker å se på land. Vi møtte vi en lokal kar som var i ferd med å kjøre vekk scooteren for sesongen, som kunne betrygge oss med at isen fortsatt var nærmest metertykk. Det var en lettelse, og vi fulgte hans tips om å gå over til Røosbua på østsiden av femunden. Langt over til andre siden av femunden. Vi hadde kommet oss sent avgårde, så det ble mørkt i løpet av de omtrent to timene det tok å bevege seg over til andre siden av innsjøen. Jeg synes det var spesielt å gå ute på en så stor isflate. Ensformig gåing, men vi fikk samtidig ett flott rundskue. Ved utløpet av Røa var det en stor åpen råk som gikk flere hundre meter ut på vannet. Den var heldigvis lett å se, så det var ikke noe problem å holde god avstand i en vid bue. Kunne ca en halv kilometer fra land konstatere, littegrann skuffet, at det var bållukt i lufta. Røosbua var i bruk av to fyrer som gikk norge på langs. Dette skulle vise seg å være de eneste folkene vi så i løpet av turen. De bød oss inn for å overnatte, men ettersom hytta bare hadde tre sengeplasser, bestemte vi oss for å heller sove under åpen himmel. Røos-området var virkelig et teltplass-eldorado, med tørt og jevnt underlag så og si overalt langs bredden. Området bar preg av å være mye brukt, og man kan nok takke de som har satt opp en utedo for at det ikke er så grisete rundt omkring i skogen. Det ble en fin utenatt og det lille snødrysset vi fikk om morgenen er på lang vei å foretrekke fremfor vekkerklokka hjemme. NPL-erne var tidlig oppe, og vi labbet over til ferdig oppvarmet hytte Uvanlige hjelpemidler til gapahuk på barmark. Statsskog eier Røoskoia, og ifølge informasjonen jeg hadde funnet på nettet skulle det ikke være overnattingsmuligheter der. Dermed var det litt merkelig å oppdage at hytta var innredet på lik linje med andre åpne koier. Ut fra det som står skrevet i hytteboka er det vanlig å sove her og vi bestemte oss for å overnatte på hytta frem til noen andre andre ville benytte den. Selv om det er fint å sove ute, synes jeg ikke akkurat at det ødelegger villmarksfølelsen å sove inne så lenge det er en enkel hytte. En i følget vårt hadde litt problemer med akkillesen, så vi slo fra oss den opprinnelige planen om gå fra koie til koia. Før hver dagstur pakket vi ned tingene våre, ettersom vi forventet at det ville komme noen andre til hytta mens vi skulle være ute, men det kom aldri noen. Deilig i solveggen ved Røosbua Ved flere av de utallige bålplassene som var anlagt i området fant vi stokker som var forsøkt påtent. I en 200-meters radius fra hytta var sikkert 30 plasser hvor folk hadde hatt bål. Vi brukte noen av de halvbrente stokkene til å fyre bål på den utmerkede plassen rett nedenfor koia. Bacon hører alltid med på tur. Enda bedre på bål enn i panna. Stjerneklart ved Røosbua Vi gikk flere turer langs Røavassdraget og oppe på høydedragene både nord og sør for elva. Ble positivt overrasket over hvor lett det var å bevege seg, selv på blokkmarka. Vanligvis forbinder jeg vårturer til fjells med mye slaps og bløtt underlag. I marka var så og si all snøen smeltet. Noen få flekker her og der, men ikke noe problematisk å gå til fots. Veldig glad for at jeg hadde med vanlige fjellsko i tillegg til skiskoene, da sistnevnte ikke er noe særlig på stienete underlag. Det ble en del fine dagsturer innover i marka, fra halvannen til to og en halv mil hver dag ca. Hadde forholdsvis stor aksjonsradius ettersom vi kunne bevege oss lett på islagte vann. Isen hadde kun gått på selve Røa og ved inn- og utos på de litt større innsjøene. Vi prøvde isfisket i flere vann, men fikk bare én abbor. Øvre Roasten En av hyttene på Røvollen Røa Bro over Røa Stor-Svuku i kveldssol Frister også absolutt å komme tilbake til området, spesielt med kano eller annen farkost. Følelsen av å ha hele femundsmarka for seg selv var fantastisk, spesielt når jeg egentlig nærmest hadde sett for meg horder av folk. Godt at området, slik som de fleste andre steder, kan være lite besøkt utenfor de mest hektiske ferietidene. Dårlig sikt på vei hjemover. Væromslag på Femunden.

Bare en dag igjen å sende inn bilder fra Juni nå. Siste frist er Fredagskveld. Avstemming kommer opp på Søndag eller Mandag. Lykke til!

Takk for svar! Planen foreløpig er å kjøre til Mysuseter fredag for så å gå inn til Rondvassbu samme dag. Rondvassbu - Vinjeronden - Rondeslottet - Bjørnholia lørdag. Bjørnholia - Høgronden - Dørålseter søndag. Dørålseter - Grimsdalshytta mandag. Grimsdalshytta - Høvringen tirsdag, og Høvringen - Mysuseter onsdag. Høres denne ruta grei ut, eller for ambisiøs?

Hehe...slik det er med meg og menn, det...... En hver mann er.......ta for Guds skyld ingen risiko...!

I dag har vi gått til sammen litt over 30 mil! En real milepæl(!) Vi har vært innom Munkbeitsætra og fått fersk rømme. Denne sætra har vært i drift siden 1800-tallet, men må nå legge ned. Vi har møtt mange hyggelige folk som vi har snakket med. Teltplassen i dag ligger i åssiden ned mot Elvdal, i Skjerbekkdalen. I morgen krysser vi Femundselva og går opp i siden av Gråkletten. Les også i bloggen vår

Det er her argumentasjonen din går feil. Jeg må gå utifra at alle hunder jeg møter kan være farlige. Jeg kan dermed umulig velge å stole på at en fremmed person vil stoppe hunden fra å komme så nær meg at jeg må tenke på hva jeg skal slå den på snuten med om den prøver å bite. Det reduserer risikoen betraktelig at jeg ser at der er et fysisk bånd mellom eier og hund og ikke utelukkende et psykisk. Heldigvis er det vel drøyt 20 år siden sist jeg måtte slå vekk en hund og jeg håper det går iallfall 20 til.

Min hund er supergosselig, men han går i bånd i båndtvangen. Bruker langline i skogen. Så noen av oss har evnen til å følge regler

Jeg får litt inntrykk av at båndtvang gjelder for "alle andre", men ikke de søte, fantastiske, gosselige hundene til Fjellforums medlemmer? Man kan velge om den gjelder altså?

Om man f.eks er redd hunder så er det irrelevant om hunden er verdens greieste. Man blir fremdeles redd. Jeg har hvertfall ingen problemer med å forstå hvor hundeeieres dårlige rykte kommer fra...

Det bildet fikk brunsnegla til å virke ganske så søt og uskyldig. Hadde vært noe å finne i støvelen på morgenkvisten det, for ikke å snakke om oppi soveposen. Masse bamsemums i trær er det beste forslaget jeg kan komme med. Selvom det kan bli en ganske stor frokost ut av dem

Etter det du sa løp jo hunden bort før mannen begynte å kjefte. Han bare snakket. Det må du faktisk regne med at folk kan gjøre når du går ute. Og da må hunden tåle det om du skal ha den løs. Ellers har du faktisk ikke nok kontroll.

Synes du ikke det er litt kravstort å forvente at folk som ikke har hund, kanskje ikke liker hunder/er redd og ikke har noen interesse av å lære seg om hundeadferd skal vite at om man snakker til eier så kan hunden komme? Det er faktisk ditt ansvar å ha kontroll uansett forstyrrelse om du skal ha bikkja løs.

Dette er vel et godt eksempel på at du som hundeeier ikke har sånn kjempekontroll på hunden din som du tror. Han mannen skjønte vel neppe hva han gjorde da han kalte på hunden din og dermed så oppsto krangelen. Jeg sier ikke at det var nødvendig av ham å hisse seg opp men det frikjenner ikke deg heller i denne situasjonen.

Vurderte å kjøpe inn en Neonair allseasons, eller Exped Downmat, men droppet det da det ikke er helt nødvendig. Har ligget ute i kalde vinternetter mange ganger før med Bamse Extreme å synes den funker greit nok, og da har jeg ligget i mye kaldere soveposer enn Marmot COL (-29c). Det var det, da går bussen til flyplassen om 30min! Dette blir episk!

Synes det er sporty at du nærmest tør å bevege deg inn på dette feltet slik som i tråden om "hund på Turistforeningshytte". For det er jo som å kaste bensin på bålet. For mange er hunden et familiemedlem, nesten på samme måte som et barn. Men nå har det altså skjedd igjen: http://www.gd.no/nyheter/article6741134.ece

Fluefiske i Femundsmarka @ prøver fluestanga i Skogtjønna på årets lengste dag. 1/400, f8, ISO100, 15mm

Midnattsol. Nikon D6oo Tokina 16-28FX. f2,8 Iso 400. Lukker 1/40-f20

Mitt junibidrag: Idyll ved Torsvatn, Drangedal (Pentax K-x - Pentax 16-45 @ 34mm. 1/160, f11, ISO 200.)

Riktig som Turkaren sier, du bør unngå hip-hop og datarock. P1 kan muligens være en effektiv måte å holde sneglene unna på. Det kan også være lurt å legge igjen noen bamsemums høyt oppe i noen trær på begynnelsen av turen. På den måten vil du lokke sneglene dit så du kanskje slipper å få besøk på teltplassen. Snegler er ikke gode klatrere så får du bamsemumsen høyt oppe i treet så holdes de sysselsatt hele natten. Husk at det ikke er småsnegler det er snakk om, så jeg vil anbefalle deg å klatre opp med bamsemumsen. 5-6 forskjellige trær burde være nok. Men det kan ikke være Bjørketrær, sneglene er ofte allergiske mot never og vil få noen nysekuler som kan gjøre stien hjem ganske slimete og glatt.

Monstersneglene Glefsius barbaricus har god hørsel, og kan tiltrekkes av musikk, spesielt hip-hop og datarock med mye bass. Ville kanskje spilt noe country eller Kurt Nilsen, har hørt at da trekker sneglene seg unna. Alternativet er å ligge musestille og late som om du ikke er der, for da kan sneglene heller finne noe annet interessant. Problemet da er at sneglene kan lukte at det er mat i nærheten, spesielt hvis du har mye bamsemums og brus med. Sneglene er nyskjerrige, så pass på.

Vel, det er sko jeg aldri har hatt på beina, så dempet hyling blir på grunnlag av utseende. Hva jeg gjerne vedder på, er at sko til kr 350 kommer til å dette fra hverandre etter et par ukers trasking i myr og stein. Holder de for et par dager og vil de skape trøbbel? Det vil turrapporten vise. Hvis tanken hadde vært å bruke et par vernestøvler for skogbruk, så hadde jeg tatt turen til nærmeste luftvernsirene. PS Glefsius barbaricus står bak 95% av sauedrapene her til lands. Dagbladet hadde allerede brukt "mordersnegle", så de ropte ulv i stedet. Stort sett ufarlige for mennesker (de er snegler), så lenge du ikke passerer under ett tre hvor en flokk har lagt seg i bakhold.

Heisann Sindre Ville kanskje tatt med vernebukse i tillegg til verneskoene, sånn i tilfelle du blir angrepet av monstersneglene av typen Glefsius barbaricus. Kan veie rundt 1 kg, og er ofte sulten og sint nå i parringsesongen. Har hørt det er mye av den i området du har tenkt deg. Den ser dårlig, så den skiller ikke så godt mellom en legg og andre rivaler i mørke. Den biter fort gjennom teltduken. Et annet problem er at den liker søtsaker, så ville også tatt med noen ekstra pakker med bamsebums og 10-12 flasker brus, og sette dette rundt teltet med noen små bjeller festet i et snorsystem. På den måten får du tid til å ta på deg vernebuksen og gjøre deg klar med rambokniven hvis flere av dem angriper samtidig. Ville også tegnet en god reiseforsikring, og lagret nummeret til 113 via en app du finner på nettet. God tur.

Mitt juni bidrag

Mitt bidrag til juni konkurransen. Fisketur som ble til badetur. Bildet er tatt i Lierne ved Sandsjøen. Lite fisk, men gode badeforhold selv om det var litt kaldt.

Mitt bidrag for juni: Fjordglød!

Her er en snutt med flere bilder fra turen: