Vinnerliste

Min hund er supergosselig, men han går i bånd i båndtvangen. Bruker langline i skogen. Så noen av oss har evnen til å følge regler

Om man f.eks er redd hunder så er det irrelevant om hunden er verdens greieste. Man blir fremdeles redd. Jeg har hvertfall ingen problemer med å forstå hvor hundeeieres dårlige rykte kommer fra...

Hvor fjorder møtes. På Kalvsnesnosi med utsikt mot Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Exif intakt. Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Vi som oppsøker høyfjellet, gjør nettopp det fordi vi ønsker oss et fristed for ett eller annet-eller intet. Nils Martin, du har så mange gode poenger at jeg ikke kan kommentere alle, men hundeelsker(og misantrop) som jeg er setter ikke jeg pris på å bli "nedrent" av alle slags hunder, så jeg personlig vil alltid overholde båndtvangen overfor min lånte cocker, av respekt for de som ikke er glad i hund, og sau som naturlig nok er redd for hund-samt rovdyr som er i overmåte glad i hund(fleip). For øvrig, min tilnærming til stormende og bjeffende hunder på fjelltur, er å legge hunden i bakken for å vise at jeg er den overlegen dersom den "prøver" seg på meg. Det er nesten en studie fullverdig den reaksjonen du får fra forskjellige hundeeiere i en slik situasjon. Jeg er tilhenger av dyr i fri utfoldelse, men jeg innser at den hunden jeg har med på tur trenger å holdes innenfor sine rammer(langline), for ikke å ramme andre i sin utfoldelse i høyfjellet, og derfor ikke fritt kan menge seg med mennesker og dyr der. Jeg tror dog at hunden har det like så bra for det

http://www.youtube.com/watch?v=82pWKEalRNg En herlig uke med mye vær i flotte omgivelser, resulterte i flott ørret, omringet av nydelig natur i et nokså bortgjemt og bortglemt fjellområdet i Telemark. Nok en gang så var årets ukestur lagt til Selslionrådet som første gang ble anbefalt av min turinteresserte bestefar for ca tre år siden. Siden den gang har jeg besøkt området og dens omkringliggende fiskevann flere ganger med variert fiskelykke. Denne gang så valgte jeg å følge fjorårets oppskrift med å legge meg til ved et lite besøkt vann for så å avslutte ved Gromvatnet. Været kan ingen gjøre noe med, men jeg kjente innerst inne at dette var en motivasjonsdemper da det regnet i nesten 30 timer under en grønn og kjedelig teltduk. Derfor var det en stor motivasjonsfaktor at Holmer`n tok turen opp i den lokale fjellheimen og ga meg og Easy selskap i ett par døgn. Holmer`n hadde fylt sekken med masse godsaker som var motivasjon i seg selv. Jeg hadde på et par gode bettdager fått opp et par fine ørreter på 750 gr og 870 gr, så middagen på kvelden var sikret. Holmer`n hadde valgt å ta med seg spareribbs og pølser, så dette ble en vanvittig opptur på fredagskvelden sammen med et par halvlunka pils som hadde blitt ristet godt i tursekken hans. Tidlig lørdags formiddag måtte imidlertid Benny forlate oss pga andre forpliktelser. Jeg og Easy ble igjen og håpet fortsatt på at storørreten skulle bite på en av de feite markklysene nå som regnværet og vinden hadde gitt seg for en periode. Det skulle imidlertid ikke gå så lang tid før den ene snella ga fra seg meter, men noe var veldig galt da jeg ga tilslag og det i den andre enden var det null respons. Det viste seg at det var en flott ørret som hadde latt seg friste, tatt med seg duppen ned i djupet og surra det til for både seg selv og ikke minst fiskeren (meg). Hverken ørreten eller fiskeren kom seierende ut av kampen, å jeg måtte se meg slått av en flott ørret da snøret sleit etter flertallige forsøk på å lure steinbunn og ørret. Alikevel så kom trøsten noen få timer seinere da en flott ørret på ca 600 gram ga meg en liten kamp mot hoven. Kvelden fikk meg til å tenke på sivilisasjonen, som forgitte ting som dyne, madrass, kjøleskap og sofa. Da var kampen avgjort og jeg valgte å krype til korset og si jeg hadde tapt kampen mot kilosfisken på Selsli!

Jeg fikk noen timers åpning i mellom arbeid og familie, og da var det bare å sette til skogs. Turrapporten nedenfor ligger også her, med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1069 Sommeren er i gang, og det nærmer seg en etterlengtet ferie med familie og gode venner. Det har blitt litt overtidsjobbing i det siste og det åpner seg med noen timer fri. Det er tirsdag kveld og fruen skal jobbe, så jeg bestemmer meg for en på-sparket-fisketur. Tyve minutter senere er sekken pakket, og schäferen Billy og jeg på vei mot Froland. Jeg har tidligere sett meg ut et vann i nærheten av Kverve, der jeg vil prøve fiskelykken. Etter en liten halvtimes kjøretur, parkerer vi bilen og legger i vei innover. Kartet er med, men jeg har studert området på norgeibilder.no, og kjenner meg godt igjen. Vi finner oss en odde som er grei og fiske fra, og jeg setter fra meg sekken og finner frem fiskeutstyret. Jeg setter på en oransje skjesluk og kaster mot en grunne. Jeg kjenner den deilige kriblingen som oppstår i kroppen i det jeg begynner å sveive inn. I det sluken nærmer seg land, kan jeg se at den har fått et par følgesvenner. Det er bra, da er det liv her. På neste kast napper det. Jeg kjenner at det ikke er noen storfisk, men det er en god start. Jeg vipper i land en liten stekeørret. Etter en stund med samme sluk og et par abbor som jeg lot leve, skifter jeg til kobberfarge. Det øker på med insekter og jeg tar på meg myggnetting før jeg fortsetter. Sluken er på vei ut igjen, og det er alltid litt ekstra spenning med det første kastet etter fargebytte. Oransje gir som regel fangst, men jeg har tro på kobberfarge i dette vannet som i seg selv er ganske brunfarget med myrbunn. Jeg behøver ikke vente lenge, for det hugger til omtrent med det samme sluken treffer vannflaten. Jeg kjenner at denne er større enn de forrige og gir et godt mothugg. Jeg sveiver inn, før den ruser ut igjen og pulsen min stiger. Hold linen stram, tenker jeg, i det den gjør et byks over vannflaten og glinser mot kveldssola. Denne skal jeg ha, sier jeg til meg selv, og den firbente kameraten følger spent med. Etter et par utrus, lander jeg fisken og puster lettet ut. En flott ørret og et smil som nesten går rundt. Resten av kvelden går med til å sveive inn noen småfisk og nyte naturen i store åndedrag. Vi slår opp teltet og legger oss godt fornøyde med kveldens opplevelser. Neste morgen er jeg glad for at vi ikke la oss under åpen himmel, for det hadde blitt en våt opplevelse på morgenkvisten. Vi lar det regne fra seg før vi gnir søvnen ut av øynene og inntar frokosten til lyden av en ravn og hegre som prater sammen. Vi legger i vei hjemover og jeg kjenner at på-sparket-turer som dette, smaker fantastisk godt. Carpe diem!

I perioden 1 april - 20 august, landsbåndtvangen, stiller jeg meg helt enig i at hunden skal holdes i bånd. Selv om den ikke dreper, forstyrrer den. Og når dyrene er på sitt mest forsvarløse kan vi godt ta hensyn. Det er ikke mange månedene, og hunden kan gå løs resten av året. Jeg synes grunnene til båndtvangen er fornuftige. Resten av året mener jeg også at man skal ha kontroll, men i dyrevelferdsloven står det skrevet om hunders rett til å løpe fritt også. Selvfølgelig skal man hindre at hund får sprenge eller spise sau. Men sauen er ikke overalt. Jeg bor på Jæren. Det er mer sau enn mennesker her, men lell er det mulig å slippe hunden i de områdene sauen ikke er, og ha hunden i bånd når man skal gå sammen med sau. Det skal være plass til alle og heldigvis er det ikke restriksjoner på utmark i Norge. Det burde være lett å ta hensyn. I Rogaland er det tre friområder (og et fjerde som ikke er lov, men hvor alle gjør det) som faktisk tillater slipp i båndtvangsperioden. 1. Et avmerket område i Sørmarka. Ironisk nok siden det er rådyr som bor i marka, mye fugleliv og sau i nærheten. Men dette området er lovlig hele året. 2. Hellestøstranda på mandag, onsdag og fredag. Det står skilt på stranda. Det er fuglereservat med helårlig båndtvang på begge sider av denne stranda. 3. Inngjerdet område på Åsen. Grus på bakken og ingen trær. Nitrist! 4.Hundeskogen på Bråstein. Det er ikke offisielt lov, men det har blitt er friområde allikevel. Fuglehundklubben har også et terreng ved Lutsi. Når det gjelder mennesker som er redd hund. Jeg mener bestemt at vi med hund bør ta hensyn. En hund som har vært slem, betyr ikke at alle du møter på stien er det. Man må ta litt ansvar for seg selv for å kunne fungere i samfunnet. Derfor mener jeg at dette hensynet ikke bare ligger på hundeeiernes skuldre. Jeg går gjerne ut av veien med hunden min, men jeg lar ikke være å ta den med fordi noen er redde. En av mine beste venner er livredd hunder. Det tok litt tid, men hun kom over det med tilvenning og hensyn.

Hedalsfjellene, mitt junibidrag

For mange er fjellet og turlivet et fristed. For meg er det en plass hvor jeg er sammen med venner. Og alene. Mine to siste teltturer har vært aleneturer. neste gang blir med min kjæreste. Jeg møter gjerne hunder av alle slag hvis de ikke møter meg i full fart og i full bjeffing. Da er det eg eieren jeg irriterer meg på. Jeg låner gjerne med meg hund og vil gjerne ha en etterhvert. Den vil bli en sjelden gjest på DNT sine hytter. Jeg er en sjelden gjest der, men går med en DNT-nøkkel som sikkerhet. Det kan va på sin plass å gjøre en liste på hvor hunder er velkommen og hvor hunder ikke er det. Så kan de som ikke vil møte våre firfote venner trekke seg dit. Og vise verse. Noen plasser er gjort istand for både og. Fint! Sauebøndene har full rett å passe på sauene og å bli triste når disse dør eller blir drept. Det er helt i sin orden at oppfordre til å ha hundene i bånd. Helt greit. (Dette kan ikke bli et argument for eller mot å overholde traffikregler eller for eller mot tullete barn, uansvarlige foreldre eller kaklende folk.) At det er mye annet som er til irritasjon på denne planeten er en kjempemulighet til andre tråder her eller tråder på andre forum. Det må va ok å oppfordre til å ha hundene i bånd. Jeg er glad i hunder og i hundefolk, men kan ikke se at dette er motstridende. Den som er hundeier og hundeelsker har ikke plikt å forsvare dårlig hundehold eller tilfelder hvor et ellers ansvarlig hundehold noen ganger svikter. Vi er ikke perfekte. Noen ganger er det krasj mellom folk, personligheter, holdninger og interesser. Fint å få satt ord på dette, men enda viktigere å finne ut hvordan vi skal finne løsninger. -Hvor kan hundefolk ta med hundene inn? -Hvor finnes det hundeanneks? -Hvor er det hundefritt? -Skal det va kjøreregler for hunder og hundeeiere på disse hyttene? -Kan hundeiere sjøl lage disse kjørereglene for å få regler som blir respektert og ikke blir lagd av hundehatere? -Skal hunderedde mennesker og hundehatere ha større/flere rettigheter? -Skal det va en rettighet å gå gjennom livet å va livredd alle hunder og samtidig ha krav på å ikke møte hunder?? Selv langt ute på fjellet? Har man ikke noen plikter mot hunder og hundeeiere? Jeg tenker at det må va et selvfølge at få ha hund og va glad i hunden. Det må og va et selvfølge at denne hunden ikke kan va med hvor som helst. Der er begrensninger. Noen hytter. Båndtvangsperioder. Når sauen er på fjellet. I reservater. Etc. Gleder meg til å gå mange turer. Alene og med venner. Og å møte nye venner. Med og uten hund.

Jeg får litt inntrykk av at båndtvang gjelder for "alle andre", men ikke de søte, fantastiske, gosselige hundene til Fjellforums medlemmer? Man kan velge om den gjelder altså?

Synes du ikke det er litt kravstort å forvente at folk som ikke har hund, kanskje ikke liker hunder/er redd og ikke har noen interesse av å lære seg om hundeadferd skal vite at om man snakker til eier så kan hunden komme? Det er faktisk ditt ansvar å ha kontroll uansett forstyrrelse om du skal ha bikkja løs.

Skallbukse blir for klamt... Sies det. Jeg har ikke den opplevelsen med min skallbukse. Selvom jeg helst går i shorts så lenge det er plussgrader, så blir det oftere og oftere at skallbuksa er på ettersom sommeren begrenser seg til et par dager innimellom alt regnet

Hittade en "outlet" mitt emot IKEA slependen häromdagen och gjorde en expedition dit igår. Köpte: Sovsäck, alungijak eller vad dom heter. Utgåeende modell, det står 'mammut' på packåsen. Mycket liten packvolym, men säcken känns helt OK till sommarbruk och kan säkert användas vår och höst med lite extra sovkläder. Ca halva volymen och -500 gram mot min Valandré Swing 700, som dock är mycket varmare. Köpt för att kunna gå flerdagars tur med 35 liters säck. Då måste packvolymen ned. - Shorts, Peak Performance. Helsyntet. Mycket bekväma, men fjolligt märke så jag får ha dom där det inte är någoe folk... - Byxor, Bergans Superlett (som inte alls är superlätta). Helt OK regn/skalbyxor som dock INTE har dragkjedja hela vägen upp vilket kraftigt minska användsningområdet. Kan dock fungera bra till att cykla till jobbet, i alpinbacken och andra tillfällen man inte har behov av extra ventilation eller att ta av och på byxorna "under gång". Mycket bättre tyg i dessa än nästan alla Gore-TEX varianter. Tyget påminner starkt om det klättermusen använder. Begränsat användsningsområde, men bra pris, ca 600 NOK. Tidiagre köp för någon vecka sedan: - Helley Hansen sandaler på XXL. HHs billigaste modell, kostar 199 NOK. rekomenderas. Lätta och bekväma. - Inov8 Rocklite 286 GTX. Jag har sett på dessa länge men vill inte köpa förrän semesterpengarna kom. Och då var dom slutsålda nästan överallt i hela världen. Men i Norge (där dom är dyrare) fanns det kvar. Framtidens sko redan idag. Otroligt bra så här långt. - Exped 25 L packåse/ryggsäck. Väger 300 gram och fungerar bra som ryggsäck om man packar rätt. Prefekt att ha med när man ligger i baslägger och gör toppturer. Vattentät med rulltopp. Också bra packpåse vid paddling. - Haglöfs GRAM COMP(?) 25. Köpt för att ha när jag cyklar till och från jobbet. Men får säkert komma med på tur. Inte vättetät, sitter bra och tål att packas mer än exped ovan. Köpte den billigt i Beitostølen. Är faktiskt inte säker på om jag har COMP-versionen av säcken. Men den är så ***** lätt att jag är nästan säker på det.

Bilde av Glefsius barbaricus:

Vurderte å kjøpe inn en Neonair allseasons, eller Exped Downmat, men droppet det da det ikke er helt nødvendig. Har ligget ute i kalde vinternetter mange ganger før med Bamse Extreme å synes den funker greit nok, og da har jeg ligget i mye kaldere soveposer enn Marmot COL (-29c). Det var det, da går bussen til flyplassen om 30min! Dette blir episk!

Ikke sikker enda, skal være i København i en dag først, har sett meg ut noen stativer som skal være til kameraer og linser opp mot 2kg.

Inov8 sine sko er alle lavere. Forskjell fra høy til mid er fra 200-700gram (lettvekt sko). Kategorien denne skoen er i er høy. Som tittelen på tråden sier så gjelder dette høye sko ellers enig med deg.

Kjempefin film, fine vann og finfin fisk. Og litt godt å se at jeg ikke er den eneste som noen ganger må vente på at det biter. Men desto større lykke når du først klarer å lure ruggen.

Herlig å se bilder fra Røskestad og Langvann. Vår far tok oss brødrene dit på tur tidlig på 60 tallet. Påslutten av 90 tallet dro vi tilbake og hadde en fantastisk tur. Dette er lokalinformasjon men min mor var født Wittussen. Fortsett de gode turene med barna. Du gir de en gave som vil vare hele livet

Bra jobba! Moro med heimlaga turfilmer uten høy skrytefaktor og snobberi. Stor kos og en inspirasjon til å ta seg en tur ut:-)

Nå er vell strengt tatt Åpen ild forbudt så da er det litt opp til oss selv å bedømme hva som regnes som åpen ild. En vanlig gassbrenner har jo også åpen flamme. Den avgir ingen gnister som kan antenne skogen men den kan velte etc. Hva straffen for å ha antent skogen vil være vurderes i hvert enkelt tilfelle og jo mer uforsvarlig jo strengere dom vil jeg anta. I utgangspunktet kan man si at så lenge det går bra så er det "lov" med bål/primus etc. Men i og i nærheten av skogmark er det forbudt med "bål" i sommerhalvåret, I noen områder er det vell likevel lov med et lite "kaffebål". Altså man kan være vrang og tolke lover og regler litt som man vil og si at det er lov med bål på sommeren, men om det går galt har man uansett opptrådt uansvarlig i større eller mindre grad og kan stilles til ansvar.

Hehe det går veldig fint Det er vel muligens overvekt av Han her inne uten at jeg har foretatt noe stor undersøkelse, men h*n fungerer i alle tilfeller

Hei Brukar fortsatt buksa ein del, men har anskaffa Norrøna Dovre til dei dagane eg veit regnet høljar før eg går ut. Ang. størrelse kjøpte eg som sagt L, brukar 50 i både dovrebuksa og keb, samt i arbeidsbukse. Str. 34/32 i jeans. Berre å spørje om det er meir du lurer på Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Fluefiske i Femundsmarka @ prøver fluestanga i Skogtjønna på årets lengste dag. 1/400, f8, ISO100, 15mm

Midnattsol. Nikon D6oo Tokina 16-28FX. f2,8 Iso 400. Lukker 1/40-f20

Jeg håper dette er siste innlegg i denne debatten. Slik jeg har klart å få dette med meg, så mener de fleste som har hatt innlegg i denne tråden, at jeg burde ha gjort noe "annet". Samtidig mener de at jeg (og andre som ønsker båndtvangen overholdt) må snakke med hundeeiere som ikke overholder båndtvangen. Jeg mener mitt innlegg kun er en oppfordring til å overholde båndtvangen. Og de ser ikke selvmotsigelsen i dette. Men nå er det tur som gjelder i noen dager, og det er mye kjekkere enn å diskutere på Internett.

Grunn til mine spørsmål var at jeg ikke kom med egne påstander eller i det hele tatt nevnte noe om hvor mange hunder dette gjaldt. Jeg forholdt meg til en meget sterk oppfordring fra grunneier/sauebonde, som ønsket at båndtvangen ble overholdt. Nå ga samme mann en, etter min mening, en sterk begrunnelse for nettopp å forsterke båndtvangen. At båndtvangen ikke blir overholdt av et antall hundeeiere, håper jeg du ikke er uenig i. Og at grunneierne derfor bør ha anledning til å påtale dette, håper jeg og du er enig i.

Jeg er ikke redd hunder, faktisk elsker jeg hunder, og kunne godt tenke meg hund om livsstilen hadde ligget til rette for det. Derimot har jeg mye imot enkelte hundeeiere. Ja, jeg er klar over at det er forskjell på hundeeiere, men dessverre.... det er altfor mange som gir faen - spesielt hva gjelder båndtvang. Jeg har selv opplevd mange hundeeiere som absolutt ikke kan sies å ha kontroll på hunden sin når den går løs, men det faller -ikke- i god jord å påtale dette. Kaka tok damen som sto med ryggen til bikkja og snakket med noen hun hadde møtt mens bikkja hoppet tulling rundt og på oss. Da jeg påtalte at hun var pålagt å ha kontroll på bikkja fikk jeg et nebbete svar om at "herregud, det er da bare en valp". Jeg vedder en hundrings på at den valpen i dag er en uoppdragen voksen hund hun ikke har kontroll på. Som sagt - jeg er ikke redd for hunder, ei heller denne, men jeg lar meg provosere av hundeeiere som så tydelig gir faen. Hvorfor? Fordi de skaper grunnlag for hundehat og gjør det vanskeligere å være hundeeier, og som hundeelsker ønsker jeg ikke denne utviklingen. Som hundeeier har man et helt klart og definert ansvar, og det finnes ikke unntak for "min hund fordi den er så snill" eller fordi den ikke er voksen enda. Dette gjelder båndtvang, kontroll over hunden når det ikke er båndtvang og på DNT-hytter hvor hund ikke er tillat. Så kan man gjerne diskutere i det vide og brede om hunder burde vært tillatt på hyttene, men så lenge forbudet er der, så -skal- regelverket følges. Punktum. Når det er sagt, så er det ikke bare hundeeiere som bryter reglementet på hyttene. Jeg har hatt mer trøbbel med mennesker enn hunder på DNT-hytter, men stort sett er et opphold DNT-hytter en hyggelig affære, og slik håper jeg det skal fortsette.

Umiddelbart - uten å kjenne andre detaljer enn de du beskriver, tenker jeg at sysselmannen reagerte med et fornuftig "føre var" prinsipp. Om det motsatte hadde skjedd- og dette hadde endt fatalt spørs det vel om ikke sysselmannen hadde fått kraftig kritikk for å ikke ha reagert når det både var en storm under veis og de ikke fkk kontakt med dere. Hvem som skal dekke regningen er en annen sak - men for meg høres beslutningen til sysselmannnen veldig fornuftig ut.. Hvorfor diskutere saken med sysselmannen i første omgang..?

Synes det er godt å se at noen holdninger ikke har forandret seg de siste 30 år. Det gjør meg sikker på at valget jeg den gang tok var riktig. Synes det er fantastisk å våkne opp på morgenen med bikkja på underlaget ved siden av meg. Dnt er ikke en interesseorganisasjon for meg og nyter derfor ikke godt av mitt bidrag. Hverken økonomisk eller ved annen innsats.

Mitt bidrag til juni konkurransen. Fisketur som ble til badetur. Bildet er tatt i Lierne ved Sandsjøen. Lite fisk, men gode badeforhold selv om det var litt kaldt.