Vinnerliste

Jeg er ikke redd hunder, faktisk elsker jeg hunder, og kunne godt tenke meg hund om livsstilen hadde ligget til rette for det. Derimot har jeg mye imot enkelte hundeeiere. Ja, jeg er klar over at det er forskjell på hundeeiere, men dessverre.... det er altfor mange som gir faen - spesielt hva gjelder båndtvang. Jeg har selv opplevd mange hundeeiere som absolutt ikke kan sies å ha kontroll på hunden sin når den går løs, men det faller -ikke- i god jord å påtale dette. Kaka tok damen som sto med ryggen til bikkja og snakket med noen hun hadde møtt mens bikkja hoppet tulling rundt og på oss. Da jeg påtalte at hun var pålagt å ha kontroll på bikkja fikk jeg et nebbete svar om at "herregud, det er da bare en valp". Jeg vedder en hundrings på at den valpen i dag er en uoppdragen voksen hund hun ikke har kontroll på. Som sagt - jeg er ikke redd for hunder, ei heller denne, men jeg lar meg provosere av hundeeiere som så tydelig gir faen. Hvorfor? Fordi de skaper grunnlag for hundehat og gjør det vanskeligere å være hundeeier, og som hundeelsker ønsker jeg ikke denne utviklingen. Som hundeeier har man et helt klart og definert ansvar, og det finnes ikke unntak for "min hund fordi den er så snill" eller fordi den ikke er voksen enda. Dette gjelder båndtvang, kontroll over hunden når det ikke er båndtvang og på DNT-hytter hvor hund ikke er tillat. Så kan man gjerne diskutere i det vide og brede om hunder burde vært tillatt på hyttene, men så lenge forbudet er der, så -skal- regelverket følges. Punktum. Når det er sagt, så er det ikke bare hundeeiere som bryter reglementet på hyttene. Jeg har hatt mer trøbbel med mennesker enn hunder på DNT-hytter, men stort sett er et opphold DNT-hytter en hyggelig affære, og slik håper jeg det skal fortsette.

En liten story om mitt besøk på Spiterstulen i Jotunheimen. Det først som møtte meg i resepsjonen var ei sur megge som kunne fortelle meg at Malamuten min ikke fikk være utendørs blandt andre. Verken folk eller hunder. Dette var pga en tidligere hendelse eller noe hun hadde fått for seg at slike "ulver" biter og spiser alt som lever. Jeg siterer: "du kan ha hunden din i skuret nede ved parkeringsplassen (250m fra vårt bosted), den får så absolutt ikke stå utendørs her hos oss uten oppsyn til en hver tid". Dette skuret viste seg å være et roteskur med utstyr og med en liten flekk til hunden min å sove på, og ingen lufteluker. Aldri har jeg vært så forbanna før! For alle malamuter dreper jo.....HALLO. Vi tok det enkle alternativet, tok oss inn på hunderom som var dyrt nok. Dagen derpå under betaling sa jeg ifra om at vi hadde latt vinduet stå åpent for lufting ettersom stanken av en polarhund er og kan være så meget. Da fikk jeg kjeft for å ta med en så illeluktende hund med på et rom, uten at de hadde vært på rommet å sniffet en gang. De bare antok at det måtte lukte drit der inne. På dette tidspunktet var jeg 17 år og usikker, hadde dette vært idag skulle jeg så sannelig gitt kjerringa inn!

Bare for diskusjonens skyld... "Man kan jo bare telte hvis man har hund" Dette er det mange som gjør allerede ser jeg i svarene på denne siden. Vi har de som er redd eller allergiske mot hund på den ene siden. Så har vi de som kan nok friluftsliv til å telte og ta med hund i teltet. Det finnes en tredje gruppe også. Det er mennesker som har hund, og som ikke kan telte av ulike grunner. Den eneste måten vi får brukt naturen ordentlig på er hvis de har tilgang på hyttene. Slik som jeg ser det er turistforeningen for nettopp disse. Lavtreskel friluftsliv. Jeg synes det er trist at disse menneskene blir utelukket på grunn av hund i STF. Kanskje er de alene, og den eneste turkompisen de har er hund. Det finnes flere av de. Enslige. Ingen venner som går på tur. Enkemann/dame. Så hva med de? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke er rom for alle, spesielt ikke på hyttene som består av hovedhytte og sikringsbu. Jeg etterlyste i et tidligere innlegg disse tungveiende grunnene for forbudet noen snakket om. Jeg ser løsninger som gjør det mulig for allergikere, hunderedde, hunder å være på samme tur uten at det skal bli plagsomt. Hundene blir dere ikke kvitt. Det kommer aldri til å bli hundefritt i heia, eller på hyttene. Det er flere steder det er tilrettelagt, og noen kommer bare til å bryte reglene. Dårlige mennesker kommer alltid til å eksistere. Enten det gjelder hundehold eller utvasken på hytta. Holdningsendring foran forbud. Uansett synes jeg fokus er for stort på de som ikke oppfører seg, sammenlignet med de som er flinke. Man legger kanskje ikke like godt merke til sistnevnte....

Problemet var jo ikke å få hunden inne på hytten, men å la den sove utendørs. Det som irriterte meg mest var jo den forhåndsdømmingen en voksen dame klarer å fremstille, som overhodet ikke stemmer med realiteten. Har aldri tenkt meg på Spiterstulen igjen, teltet mitt duger mer enn nok. Dessuten er jeg ikke så sikker på at jeg bare kan ringe lokallaget ettersom Spiterstulen er privateid, for å så be de endre sine meninger og holdninger om store hunder......

Turen begynner lenge før du passerer dørstokken, så rapporten starter kvelden før kvelden. Regner med at været nådde lavpunktet for en liten stund på lørdag, men ser bekymret på vannpytten på Finse stasjon. Har et lite håp om å gå over Helvetsnutene, men snøen ligger vel dyp der ennå. Tyngste del av lasten er posen med frokost/småmåltider. Middag for syv dager er nær halve vekta takket være frystørring. Støvler smurt og anslått til å være klare for tur. Det blir nikkers med lange ullstrømper og gamasjer i bakhånd. Formen er god, men hodet trenger helt klart noen dager med lange horisonter. Onsdag starter med tidlig frokost på Finse.

Du er ikke helt alene om å være tastaTURist for tiden. Det er nok riktignok ikke like ille for meg som for deg. Jg har bare fått beskjed om å droppe de litt lengre turene med tung sekk osv og holde meg til kortere dagsturer (avrøket leddbånd i ankelen og betennelse under foten, tok dem bare 7 år å komme til den konklusjonen og nå er det visst bare opptrening som gjelder, jeg dauer). Men det er bare 4 uker til jeg skal ha ferie og da blir det Jotunheimen om jeg så må leve på smertestillende. Får holde at turen til Hardangejøkulen ble erstattet med Jotunheimen fordi det er flere alternative teltplasser der enn mot Hardangerjøkulen, sånn om foten min skulle slå seg fullstendig vrang. Om jeg kan bite tenna sammen hver dag på jobb og ikke være i stand til å gjøre noe mer resten av kvelden så kan jeg bite tenna sammen en liten uke i fjellet også, for å få litt ro. Jeg merker at jeg får noe som jeg tror kan minne om abstinenser, blir lettere irritert, sur, sint og frustrert om jeg ikke får dosa mi med fjelluft, og i år har jeg IKKE fått dosa mi.

Björn: Det du skriver nå er et godt eksempel på hva jeg har prøvd å få fram. Jeg er ikke alltid så god på å få fram så andre forstår det jeg faktisk tenkte eller mente. Måten man velger å formulere seg på er viktig for hvordan respons man får tilbake. Om man ikke går ut som en "verdensmester" så blir man lettere hørt. Vel, hun som trodde hunden min var løs var et lite stykke unna, på verandaen hennes som ligger ut mot en sti som går inn i skogen. Hun så vel bare meg og en hund og antok at den var løs. Vet ikke om hun er redd hunder, men hunden min kan ikke fly så hun satt trygt der hun var. Kan godt være at hun i køen også var redd, men da bør man holde seg unna steder som er tilrettelagt for hunder, akkurat som folk med hund bør holde seg unna steder som ikke er tilrettelagt for hunder. Hunden min har også (nesten) kurrert to stk for hundeskrekk, kanskje fordi han selv har litt menneskeskrekk, eller bare fordi han ser gjennomført uskyldig ut. Hadde han vært ufin eller på noen måte skremmende eller virket som en trussel kunne jeg forstått reaksjonene, men dama som maset om båndtvang har bare et behov for å klage på folk med hund. Man blir etterhvert lei av urimelig endeløs klaging. Vi er litt som hundene. Får vi aldri noen positiv respons så gir vi opp og gjør som vi vil og slutter å bry oss om andre fordi det uansett ikke nytter. Det gjelder alle mennesker, ikke bare de med hund. Et annet eksemepel var en tur på Gaustadtoppen. Der var det nesten like ille som Oslo sentrum en varm sommerdag i fellesferien. Altfor mye folk. Jeg hadde hunden i bånd en stund, men anså risikoen med å ha han i bånd som for stor. Endel steder måtte han satse mye og hadde han da stoppet i båndet fordi jeg ikke klarte henge med kunne det fått ganske fatale følger. Så jeg valgte å heller ha han løs men holdt kontakten med han og han var aldri langt unna. Ingen som sa noe på det. Men vi møtte på en jentegjeng hvor hun ene var usannsynlig redd for hunder. De spurte pent om jeg kunne holde han i bånd til de hadde gått forbi og det hadde jeg så klart ikke noe problem med. Tok han så godt som mulig ut av stia og lot dem gå forbi. Hun smilte nervøst i det hun passerte. Det viser at man trenger ikke vise frykt med sinne og man vil få langt mer forståelse om man er litt hyggelig oppi det hele. Mange saker har mer enn en side, det gjelder å prøve å se begge. Jeg hadde ikke hunden min løs for at han skulle få fly rundt og gjøre som han ville, men fordi sikkerheten, for meg, kommer før båndtvangen, også tar jeg heller en pause om det kommer noen som er redde. Det som er litt frustrerende i denne tråden er at hundeeiere blir omtalt som et håpløst folkeslag som ikke er i stand til å ta hensyn til andre. Men det som også fler har prøvd å få fram er at de som tar hensyn ikke drar der det ikke er lov med hund. I noen tilfeller er man kanskje ikke klar over at det ikke er lov, det er mye lettere å akseptere forbudet om man ikke blir snakket til som en kriminell. Selv holder jeg meg langt unna alle turisthytter og har ingen kontroll på hvem jeg man kan ha hund i eller ikke. I teltet er hunden alltid velkommen så da holder vi oss til det. Nå har jeg også lært at Gaustadtoppen er for turistene og ikke særlig egnet for hund. men sånt vet man ofte ikke før man står midt oppi det og da må man få en sjans til å komme ut av det på en mest mulig hensiktsmessig måte. Om folk generelt hadde vært litt mer opptatt av hvordan de selv oppfører seg enn å irettesette alle andre tror jeg man hadde vært mer fornøyd også.

En kjapp tur før "syden". Ingen uke i sesongen uten en tur inn til hytta. Det måtte denne gangen bli fra torsdag etter arbeid og til fredagen. Jeg har selvsagt tatt turen innover etter arbeid noen ganger. Men likevel, det blir en relativt tung tur. Det manglet liksom noe av futten i beina. Denne gangen gjorde det ikke noe om det ble en rolig tur. Været var kort og godt strålende. Det er ikke vanskelig å finne noe å klage på, og denne dagen var det for varmt. Godt over 20 grader. Rett opp av Hunnedalen gikk jeg på en saueflokk på vei innover mot Blåfjellenden. Det var også med kjentfolk. Heiesjefen selv - Ola - satt oppe i lia og hadde full oversikt over driften. De var mange folk som var med innover, og det må ha blitt fullt på Blåfjellenden den natta. Med både folk og bikkjer. Det ble tid til en liten prat, og det er alltid kjekt å se sauehundene i arbeid. Videre innover var det tørt i marka, gode forhold og ikke en kjeft. Jeg var inne på hytta noe før 18:00. Det så forholdsvis bra ut, men jeg trok ikke det var vasket siden sist jeg var inne. Det var varmt på terassen, og jeg benyttet anledningen til å få noe sol på kroppen. Mindre sansynlig med solforbrenning i syden om det er litt grunnlag. Siden jeg var alene på hytta, og det antgakelig ikke ville komme folk, benyttet jeg anledningen til gjøre rent ut over kvelden. Det er alltid noe som må gjøres, og jeg satte meg ikke ned før sola begynte å nærme seg kanten. Det ble ikke mørkt den natta. Det var nesten skyfritt og ikke lenge etter midnatt begynte det å lysne av dag oppe i Blåstøldalen. Det ble ikke det samme gode været på fredagen. Temperaturn falt mye i løpet av natten. Morgenen ble som vanlig, men det var fortsatt så varmt i hytta at det ikke var nødvendig å fyre opp. En grei tur tilbake. Jeg møtte noen på vei innover nesten nede ved veien. Hytta ville ikke være tom den natta. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kjedelig å måtte avbryte selvsagt, men ut fra det du skriver er jeg helt enig med sysselmannens vurdering og jeg finner det heller ikke urimelig i at dere må betale. Det er ikke som kritikk til dere, men man må noen ganger akseptere at andre "proffe" vurderte deres situasjon annerledes iom at de må foreta vurderinger med flere ukjente faktorer og noen kjente som dere kanskje ikke er klar over. Og når dere har valgt en tur med høyere risikomargin, en planlegging hvor kommunikasjonsavtalene ser ut til å være litt vage, ikke er entydig i kommunikasjon og deres situasjon er uklar, samtidig som dere kommunisererer med spørsmål om hva dere skal gjøre..her en opplistning: -veldig mange søker tur på Svalbard og en del som slipper igjennom nåløyet har kanskje påberopt seg litt mer erfaring enn det de har, eller har mye erfaring, men ikke opplevd tilsvarende situsjoner før hvor "planleggingshuller" ikke har kommet til syne eller kompetanse ikke har vært satt på samme prøve (ny situasjon). Dette må sysselmammen ha i bakhodet ved vurdering, han kjenner ikke dere så godt. Og når dere anroper sysselmannen direkte, viser dere at planlagt kommunikasjonsrutiner er vage, han er IKKE normal kontakt for vanlig uthenting, dette viser uklar eskalering ved problemer, usikkerhet ved hvordan dere skal takle ett problem, uklar avtale med fraktselskap og i tillegg noe uklar kommunikasjon om dere trenger hjelp eller ikke - mellom tre parter. Her bør det være ganske lett å se hva sysselmannen har vektlagt. -dere legger ut på tur kun to stykker. Da har dere i utgangspunktet redusert egen sikkerhetsmargin dersom noe skulle skje, færre til å hjelpe ved krise, i praksis svært redusert mobilitet, færre til vakt osv.. Er ikke kjent med om dere har medisinsk kompetanse ift skade, eller om sysselmannen vet det, men dere "overlater" med denne ekspedisjonsrigginga til andre å måtte hente dere ut dersom krise. Derfor tar dere også en telefon, noe som viser usikkerhet for egen situasjon og ber andre utenfor ekspedisjon om "avklaring" om at dere kanskje trenger hjelp (du kaller det retrett - så du vurderer dette mindre kritisk). Sysselmannen må her vurdere uthenting av dere under fortsatt gode forhold versus å dra igang ett stort apparat. Burde være ganske lett å se hva sysselmannen vil vektlegge her også. -du sier at dere ligger på ett sted som dere i utgangspunktet ikke skal være, allikevel velger dere å la noen utenfor ekspedisjonen ta en beslutning om dere bør ligge nettopp der. Det at dere i første omgang faktisk befinner dere der så bør dere stille følgende spørsmål. Kunne det vært unngått, dersom ikke, burde dere ha slått leir før eller etter og kommet dere igjennom området i en etappe under ett gunstig værvindu. Er det planleggingsbrist, noe dere ikke har tatt høyde for, er dere der ufrivillig pga skadesit eller har dere "rotet" dere bort. Og hvorfor blir dere der til tross for egen kunnskap om stedet. Så at sysselmannen i sin vurdering av været, området (tidligere grupper som har kjørt seg fast der), den beskjed dere har fått av fraktselskapet og deres "sykesituasjon, bør det være tydelig hva sysselmannen har vurdert. -dere har opprettet kommunikasjon, budskapet er ikke entydig, dere trenger kanskje hjelp, dere ligger i ett utsatt område og dere har ikke avtalt noe videre radiokontakt med velger da å slå AV telefonen. Dere gir ikke sysselmannen noe mulighet her. -det kommer ikke frem i det du skriver om "dere virket" desperat, om dere var slitne, om dere ga uttrykk for utrygghet eller om dere var mette og uthvilte? I dette ligger det kanskje også noen signaler som sysselmannen har oppfattet? Sett fra sysselmannens ståsted er det ikke noe tvil og i sysselmannens vurdering med at dere må betale synes det meg rimelig gitt måten dere har planlagt, selve situasjonen, den kommunikasjon dere har hatt med omverden og de beslutninger som dere har valgt (eller som andre har valgt for dere). Kanskje har sysselmannen med dette reddet livet deres?! Så betal med glede, tenk på det fantastiske apparat som faktisk står der og muliggjør slike turer uten at det er enveis billett. Og tenkt på at det kommer ekspedisjoner etter dere som ikke ønsker at sysselmannen skal knipe inn på betingelsene for tur eller sette premisser som blir helt urimelig, noe som kan skje dersom det stadig skal komme klager fra ekspedisjoner som påklager sysselmannens føre var holdning under uklare forhold, og påberoper seg "grå-sone" vurderinger om at "nei vi bare ringte for å høre litt". Det er jo ikke opplysninga 1881, men kontakt med noen som bedriver redningsoperasjoner og som har lang erfaring med å vurdere forhold og situasjoner. Ta det heller som en nyttig erfaring og bli en enda bedre ekspedisjonist.. Har selv vært på Svalbard noen turer og forstår veldig godt at det er sure penger, heldigvis har ikke vi opplevd noe tilsvarende og dersom noe slikt hadde skjedd, hadde vi helt sikkert ikke planlagt for det , og det hadde sikkert vært noen slitsomme erkjennelser som måte tas og noen sure penger å punge ut, men samtidig er Svalbard en perle hvor helt spesielle forhold og krav stilles, det er ikke fastlandet med gratis røde kors og ingen krav til erfaring og dermed hviler det også helt spesielle krav til oss som velger helt frivilllig å dra dit.

Nå er ikke jeg den største toppturentusiasten, men en venninne fikk meg med ut på en ganske rå topp på Kvaløya utenfor Tromsø i går. Bremnestind ligger ytterst i skjæringspunktet mellom Kattfjorden og Ersfjorden. Meget mektig utsikt ut mot storhavet og innover det fjellkledte Troms. Perfekte forhold med ca 20 grader og bris i lufta.

Takk for alle svar! Da var første turen gjennomført, og det ga absolutt mersmak! Det gikk overraskende bra med sekken. Jeg prøvde meg litt frem, og fant fort en komfortabel innstiling. Turen opp gikk veldig bra. Ble sliten i hofte og skuldre, men ikke ondt. Var litt øm i hoftebeinet i morges, men ellers fin. Turen ned gikk ikke like bra, det var mye tyngre. Merket det i skuldre, delvis i rygg og spesielt i hoftene. Akkurat nå er jeg så øm i hoftebeina, at det gjør ondt å bare stramme til buksebelte. Er også litt øm over kragebeinet, men det er knapt merkbart. Regner med at dette er en tilvenningsak, at det blir bedre etter hvert. Det er vel som å sykle en lang tur for første gang, der det føles ut som man har hele sykkelsete langt opp i ræven. Hva sier dere? Ellers var turen helt topp. Vi var heldig med været, og alt gikk som planlagt. Fikk også øvd meg litt på kart og kompass, og forstår betydelig mer nå enn før. Det jeg også merket var hvor stor matlyst man får. Den toro gryteretten har aldri smakt så godt som i går! Ny tur er planlagt om 2 uker. Noen tips? 1-2 overnattinger, helst i Hordaland nå i første omgang.

Årets første fisketur på åpent vann omsider gjennomført! Et finfint fjellvann utenfor Tromsø ble utpekt som mål denne gangen, 1 time og 10 minutters gange fra bilen. Ca 300-350moh. Overskyet vær, fine temperaturer, en times tid med skikkelig slagregn i går kveld, og tåkebanker i dag. For det meste flotte forhold å være ute på. Turen ble bare på ei natt ute, og det er litt i knappeste laget etter min smak. Men man er da i gang med sommersesongen i det minste! Ene turkompisen blei forøvrig seriøst fyllasjuk etter godt inntak av whisky i går kveld, i en deilig os av sigarillorøyk inne i lavvoen, for å feire det gode veidemannslivet. Tung tur ned fra fjellet for ham i dag, hehe.

Forrige helg var det folk som ikke betalte. Denne helga var det hundeeiere som ikke oppførte seg. Det kom først tre karer med en hund. Den gikk løs, og sauene oppe i lia over hytta var tydelig på vakt. Jeg ga beskjed om at de burde ha hunden i bånd. Det var ikke like enkelt å hanke inn hunden, men omsider fikk de da kontroll på dyret. En liten stund etter, kom det et følge på fem. En av disse gikk og bar på en hund. Hvor lenge de hadde båret på denne vet jeg ikke, men det er første gang en hund er båret inn til hytta. Denne hunden må ha vært forholdsvis ung. Den var heller ikke særlig ”trett”. Da de forsøkte å gå fra bikkja ute i skuten gikk det ikke særlig bra. Den nektet i hvert fall å roe seg. En trøtt hund ligger pal og leer ikke på en lem. Og eieren måtte ligge på en madrass ved siden av hunden for å få denne til å roe seg. Inne i hytta. Med to bikkjer på hytta, ble det selvsagt uro. Jeg kunne høre hundene ut over natta, og var glad for at de var borte i annekset. For å få ro, hadde de andre tatt hunden inn på rommet. Hundeiere er underlige dyr - regler og alminnelig folkeskikk gjelder selvsagt ikke for eieren av et søtt lite husdyr, som nesten er menneske…

Etter å ha mottatt en mail fra XXL om 25% rabatt på alle ordinære priser, gikk jeg til innkjøp av et par Lundhags Syncro. I over et år hadde jeg gått og sett på dem, og siden mine Alfa Hjerkin pro aldri hadde klart å gjøre meg fornøyd og mine gamle lave Salomon fjellsko fremdeles var litt for smale over tærne så benyttet jeg anledningen til å gjøre et godt kjøp. Søndag morgen ble de snøret på og så satte jeg meg i bilen for å komme meg til fjells. Erfaring numer en er helt grei. Disse skoene er ikke egnt for bilkjøring, i hvert fall ikke når de er nye. Så var turen kommet for å teste dem ut i terrenget. De første to timene gikk stort sett i steinete, bratt motbakke og eter ca. en time slo det meg at jeg fremdeles ikke kjente antydning til gnagsår. Skoene var stive og stødige, overraskende lette og ganske behagelige på det steinete underlaget. Når terrenget flatet ut gikk jeg ca. en time i lyng og noen få steder var det litt myret. Så ble det en mat og fiskepause. Etter å ha sittet i ro en liten time startet jeg på hjemturen. Nå var jeg ganske spent på om jeg skulle merke noe ubehag i beina etter å ha sittet i ro en stund, og litt var det, men ikke mer enn at det forsvant etter hvert som jeg gikk meg varm. Da jeg kom tilbake til bilen kunne jeg bare konstatere at jeg hadde gått på tur i fjellet i ca. fem timer med helt nye sko uten å få så mye som antydniner til gnagsår. Skoene føltes fremdels litt stive, men behagelige og stødige på føttene. Vel hjemme ble skoene tatt av og da oppdaget jeg at rødfargen på innsiden av læret under snøringen hadde flyttet seg fra skoen og over på mine grønne lange sokker, og til og med etter en omgang i vaskemaskinen så var sokkene ikke bare grønne, men også brunrøde på hele fronten. Det var også tydelig at fargen på innsiden av skoene hadde endret seg fra sterk "okseblod" til en blass falmet versjon av fargen. Konklusjon etter en dag med nye sko: Dette må nok være den beste opplevelsen jeg har hatt med nye fjellsko noen gang. jeg får bare håpe at det fortsetter slik, for neste helg blir det en tredagers tur i terrenge rundt Nilsebuvatn nord for Lysebotn.

helt fritt for sentimentalitet - garantert. skulle bare skjøte sammen to avslitte sener i venstre skulder, men i følge kirurgen bli inngrepet noe ganske mer for å si det enkelt. sener ble kuttet, ankere boret i skulderbenet - suturer lagt. dermed ble den opprinnelige drømmen om 12 august forskjøvet til 12 januar. men da er det vel dårlige forhold på h - vidda for march Brown. flere i samme båt? dårlig med tegn og store bokstaver, men med bare en finger til disp er det ikke så enkelt. men er takknemlig for stoff eller bilder - for drømmen om vidda slutter aldri, men jeg tar nok et ophold jeg her på forumet - hvert fall for en god stund - tror jeg. ps og så glemte jeg å si det verste. jeg kan ikke ligge. så nettene tilbringes i en lenestol eller som vandring rundt og rundt i stua, og da hender det at jeg ikke kan si meg helt enig i den eplekjekke innledningen. når kl blir 3 i morgen tidlig og jeg fremdeles ikke sover, tillater jeg meg - et ørlite stakkars meg eller noe sånt

Her kommer en rimelig LAME historie som jeg ønsker å dele med andre her inne. Det er ment som en OBS til alle dere andre som ønsker å gjøre en lignende ekspedisjon selv og som et spm om hva man burde gjøre i en slik situasjon. Here goes.. I vinter skulle jeg og turpartneren min krysse Spitsbergen da vi ble hentet ufrivillig ut av redningshelikopter. I forkant av aksjonen hadde vi snakket med både Sysselmannkontoret og scooterselskapet "vårt" om at ting ikke gikk riktig som planlagt, og at vi vurderte retrett pga skade. Over satelitt-tlf hadde vi forklart vår situasjon først til Sysselmann-kontoret som først trodde vi ba om redning, noe som ikke var tilfelle. Vår idé var å holde Sysselmann-kontoret informert om situasjonen. Da vi fikk oppklart etterhvert at vi ikke var skadet eller trengte umiddelbar hjelp, men bare vurderte retrett pga skade - fikk vi beskjed om å tilkalle vårt scooterselskap. Det gjorde vi. Da fikk vi beskjed av scooterselskapet om at værmeldingene var bra for natten og at de ville hente oss dagen derpå. De spurte om vår posisjon der og da, som var rett foran en brefront i en vindtunnel av en dal kjent for sine ekstreme stormer. Altså en plass du IKKE skal campe for natten. Dette visste vi godt, og sa derfor til scooterselskapet at vi helst ville flytte oss 5 km ut av dalen for å berge oss mot evt uvær. Dette benektet de, og ba oss holde oss til nevnte koordinater til de kom ettersom værprognosene var bra. Da ble vi selvsagt der vi fikk beskjed om å holde oss. SÅÅÅÅ braker det løs! Etter flere timer i campen, og etter å ha slått av satelitt-tlf for kvelden, dukker et SAR-helikopter opp av intet. Vi skjønner ingenting å blir helt ifra oss. Det viser seg at værprognosene har endret seg drastisk de siste timene, å det meldes nå om full orkan med nedbør i vårt område. Dette kunne vi altså ikke få beskjed om ettersom vi hadde slått av tlf. (Sysselmannen hadde tatt kontakt med scooterselskapet å bedt dem avlyse sin uthenting av oss, ettersom været ble som det ble.) På stedet fikk vi beskjed om å komme oss i helikopteret, pakke sammen alt uten å bøye en mine. Ikke fikk vi muligheten til å flytte oss ut av dalen (5 km) ei fikk vi beskjed om kostnadene ved uthenting. Alt vi fikk vite var at vi måtte ta evt spm med Sysselmannen når vi kom til Longyear. Dagen etter får vi beskjed om beløp 40.000kr som erstatning for Sysselmannens redningsaksjon, og egentlig skulle vi ha et møte med han hvor vi SAMMEN skulle vurdere saken, altså om vi hadde opprett uaktsomt. Dette hadde Sysselmannen ikke tid til dagen derpå, så han tok avgjørelsen alene om å sende oss regning og se våre handlinger som uaktsomme. JA - vi har forsikring. Men dette er ikke fairplay spør du meg. Dette er overtramp. Selv gutta som drev aksjonen (helikopterbesetningen) kunne fortelle at dette hadde de aldri hørt om før (ufrivillig uthentning med regning derpå), og de hadde heller ikke trodd vi måtte betale for aksjonen. Jeg ønsker meninger, gjerne kritiske til oss som ekspedisjonsmedlemmer. Jeg tåler kritikk for de som mener vi opptredte uaktsomt og må ta regningen, men jeg ønsker også å høre de som har noe annet å si om saken. Selv ser jeg på dette som lite fair. Her er de skjære fakta: - Vi trykket ikke på nødpeileren - Vi har aldri bedt om å bli hentet ut - Når de hentet oss ut var været meget behagelig (lite vind for Svalbard å være) - Vi fikk ordre om å komme oss ombord - Ingen alt. om å komme oss bort fra dalen eller om noe regning for å sette oss i helikopteret. Dette er etter MIN mening en regning Sysselmanne burde ta på sin egen kappe vurdert i at han selv tok denne vurderingen uten vårs samtykke og uten at vi i tidspunktet var i en nødsituasjon, ei heller hadde trengt å vært det senere. Takk for meg!

ja jeg har hatt samme problem, og løste det med to biter sportstape, en på hver skrue. tapen er blitt sittende over flere år, så problemet ser ut til å være løst.

var tastaTURist i høst og deler av vinteren som var , fikk plodpropp i en arterie og var ikke så langt unna å måtte demontere deler av ett bein. litt muskel masse tokk forvell, en sene er ikke helt på topp og noen nerver er ikke lenger i tjeneste. var sikkert ett festlig syn på de første turene med hundeslede, hundene lurte vertfall på hva som var på ferde der bak, jaggu ikke lett å tråkke på bremsen med en fot med manglende førighet og følelse. fikk mange fine turer om enn noe mere begrensa enn hva planen var. ser nå fram til en høst og vinter uten blodpropp, hjerteinfarkt eller andre kroppslige bakholds angrep. blir forhåpentlig turer som er noe lengere enn 2-3 mil og muligens noen små løp. det positive med å være tastaTURist er jo at man har god tid til å planlegge og finne på nye turer

"Aktiverer" denne tråden igjen. Går selv på lavkarbo, og har vært i kontakt med Monica Mathiassen på Drytech (Real turmat). Jeg sendte en forespørsel angående lavkarboposer for oss teltere med tung sekk. Her er svaret jeg fikk: Tusen takk for at du tar deg bryet å sende oss mail, det er helt klart et behov for lavkarbo turmat. Vi jobber i disse dager og utvikler retter som helt klart kan bli gode gryteretter som egner seg for folk som er på lavkarbo diett. Jeg har et håp om at disse kan komme ut på markedet iløpet av 2014. Så da har vi noe å se frem til

Der findes steder i Danmark, hvor du kan slå dit telt op gratis. Læs mere her: http://www.naturstyrelsen.dk/Naturoplevelser/Aktiv/Overnatning/FriTeltning/. I store dele af Sverige er der allemandsret, som i Norge. Så vidt jeg ved. Campingkortet kan købes over nettet.

Jeg, +en edderkopp og en million fluer observerer litt etterlengtet regn som driver ut over Helgelandskysten. Alle steder enn der vi er - Trælneshatten 5-600 m opp. 20 - 25 grader og steksol..,life is good i shorts..... Tapatalk

Jeg hadde tre veldig bra opphold med hund på hytter i Trollheimen forrige uke. Trollheimshytta, Jøldalshytta og Gjevilvasshytta.

Eg har kjøpt ein del turbukser i det sista å litt andre ting - Bergans tufto turbukse - Bergans Breheimen Pnt Std - Bergans Storebjørn Pnt - Bergans Trollhetta 95L - Casio PRG-240-1ER - Rothco Paracord armbånd mamma lurte på om alt dette her var nødvendig, om det gamla utstyret ikje var bra nok. Eg syns det kan var grett å fornya litt te tider å opgradera på turutstyr fronten slik at utvalge er tilstede

Gratulerer med tur Tilvenning er nok med i bildet, men for at den perioden ikke skal bli for lang & smertefull, kan det være en idé å få ned vekten og øke gradevis. Alternativt, bare så jeg ikke skal høres for splittet ut, få ned vekten og senke den gradvis.

Avspaseringsdag = turdag, men siden jeg er litt lei av å kjøre langt for å komme meg på tur ble det turorientering på Reppesåsen i dag. Styggbratt for å komme opp og ned åsen fra mitt utgangspunkt i dag, småkupert når man er vel oppe. Tror jeg velger en annen adkomst neste gang jeg skal på Reppesåsen. Bildet viser dagens utgangspunkt. Reppesåsen er åsen som sees bakom elva.

På lik linje som man har rett til å slippe å bli plaget av hunder har man også rett til å slippe å bli plaget av folk. Problemet er at folk påpeker feil de tror hundeeieren har gjort. F.eks. jeg hadde hunden i bånd, ble lekset inn om båndtvang o.s.v fordi dama ikke så båndet. Hun så en hund, antok den var løs, og følte hun hadde rett til å kjefte. Jeg svarte bare at hunden min ikke jager vilt så han kan trygt gå løs. Dama ble vred. Hvorfor skal jeg ha hunden min i bånd, når jeg får kjeft uansett? I et annet tilfelle ble jeg surt bedt om å fjerne hunden min fordi han satt pent ved siden av meg og så på isen hennes mens vi sto i kø i kjosken på HUNDEJORDET, han har lov til å løpe løs der og han plaget absolutt ingen bortsett fra hun som valgte å dra dit alle hundene er for å kjøpe is, og hun ble plaget av at han satt stille ved siden av meg. Så da lurer jeg: På hvilken måte kan dette være, som hundeeier, min feil og ikke personen som påpekte det? Er det slik at så fort man skaffer seg en hund så mister man alle rettigheter som menneske? Som f.eks å bli behandlet med respekt. Så...til ditt siste avsnitt. Skjønner at du mener du selv er feilfri og aldri bryter loven, kjører alltid i fartsgrensen, sniker deg aldri avgårde for tidlig fra jobben, har aldri fortalt en hvit løgn. Å ha min hund løs er omtrent som å kjøre i 5 km over fartsgrensen, skadene blir ikke større, men det er fortsatt ikke lov. Siden jeg mener det er dyremishandling å aldri la hunden få utfolde seg så velger jeg å bryte grensa med 5 km, er uansett mer kriminell når jeg kjører til jobben. Be de rundt deg påpeke hver minste lille feil du gjør eller kanskje kan finne på å gjøre, tror du hadde blitt ganske irritert etterhvert du også.

Precis. Just därför som dom inte borde ha fått rådet att stanna på den paltsen eftersom "väderprognosen var så bra". Man hade naturligtvis kunnat flytta på sig, även fast man får rådet att ligga kvar, och ange en ny position, men det är lite sent nu.

«Hubba Hubba HP» har vanlig/tett innertelt, mens Hubba Hubba har netting. Romslig for en mann, men trangt for to

Så definitivt! Måtte jo opp etter dine varme anbefalinger!

Det er en interessant problemstilling som jeg synes dere burde løfte opp i offentligheten. F.eks. en kronikk i Svalbardposten e.l.. Det går på hvordan Sysselmannen bruker sin myndighet, men også på hva slags kommunikasjon de har med aktørene som driver med denne typen reiseliv. Men jeg har et spm angående telefonbruken. Var det riktig å skru den av/holde den avskrudd etter at dere hadde hatt denne kommunikasjonen?

I går var det søndag og den dagen ble tilbrakt i Madlandsheia. Fantastisk vær, utrolig spennende terreng. De aller fleste, i hvert fall utlendinger, vil vel tenke seg om to ganger før de tar av fra E39 når de ser et skilt med stedsnavnet MADLAND, og det bar denne dagen preg av. De eneste menneskene jeg så i løpet av min fem timers tur var noen som lå i telt ca. en time fra parkeringsplassen. Ellers var jeg helt alene på min fem timers rundtur i heia. Turen var primært for å prøve ut mine nyinnkjøpte Lundhags Syncro, og det er sannsynligvis første gang i historien at jeg har gått så lenge, men helt nye sko uten verken taping eller antydning til gnagsår. Dette lover bra for fremtidens fjelturer med svensker på beina.

Haha, I told you so. Spektakulær topp.

Hadde en kjempefin tur fra Leirvassbu til Kyrkja. Litt spent på om det var mye snø,men bare en måte å finne det ut på Reiste hjemmefra kl 07.00 og fremme ca 09.15. La i vei i tåka som låg over Leirvassbu men heldigvis ikke mange meter å gå får det begynte å lette og været bedra seg. Hadde en kjempefin tur og nøt det fine været og den fantastiske utsikten . En tur man kan annbefale. Ikke så lang men alikevell en kjempetur Såg folk på flere topper rundt Kyrkja så er nok muligheter med andre turer om det frister. Litt snø å trakke i men ikke det heilt store problemet

Jeg har travet heiene på Gautefall i Nissedal/Drangedal siden jeg var liten, hovedsakelig takket være besteforeldre som satt opp hytte der på 60-tallet. De siste årene har det vært massiv hytteutbygging på heia, men da mer i «hyttebyer» nær vei hvor vann og avløp er selvsagt. I tillegg har Gautefall turisthotell (som nå er nedlagt) anlagt en kunstig dam ved siden av den splitter nye skiskytterstadionen. Logisk, det holder jo ikke med de 1800 øvrige vann og tjern som moder natur selv har stelt i stand... Uansett! Traver man et par timer innover heiene, være seg sørover eller nordover fra veien mellom turisthotellet og Treungen, finner man etter hvert et mekka av fiskevann og vakker natur. Spesielt i områdene sør er jeg godt kjent og har flere fine opplevelser. Klimaet er godt og sesongen er lang. Det har vært en enorm kultiveringsinnsats av lokale fiskelag og grunneiere de siste par tiår. Nå hadde jeg to dager til rådighet og ville utforske områdene nord for hotellet et par dager. Kyrkjebygdheia og Jørundskårheia kalles heiområdene som ligger øst for innsjøen Nisser. Var her sist med mitt faderlige opphav i 2006. Gode minner og mye fisk, men flest i 150-300 grams gebetet. Spesielt et vann som heter Steintjønne en 4 timers gange fra veien gir gode minner med fiskestørrelse opp mot kilosgrensa. Kommer ikke så langt inn i terrenget denne gangen, men fine vann dukker opp bare en kilometer fra hotellet. Er innom MX-sport i Treungen. Har glemt fjellstøvler og kjøper likegodt et par jaktstøvler siden dette uansett var planlagt kjøp før jaktstart. Hyggelige prosenter (får dere andre også alltid prosentrabatt hos MX-sport? Å er detta for no lurendreieri? ) og hyggelig prat. Ingen fiskekort i områdene nord for veien. Grunneier har gitt opp kultivering og det er tusenbrødre i mange vann. Jaja, uansett blir det en fin tur i fint vær. Målet for leirplass er Steintjønn (ikke det samme vannet som tidligere nevnt) rett vest for Grønlivarden. Her er merket med fiskeikon på det nye turkartet over området. På veien passerer jeg Gautefall turlags nye Gapahuk, «Tjukken». Virkelig et fint lafteverk som ligger idyllisk til ved dei store tjønnane. Vel fremme ved Steintjønn finner jeg en OK leirplass mtp liggekomfort, men fint er det. Bruker et par timer på kvelden til å fiske meg rundt vannet som kanskje er 200 meter langt og 20 meter på sitt bredeste. Ikke et vak, ikke et napp. Her er fisketomt. Rusler ned til Heimre Torsvatn ca 200 meter sør for leiren. Flott vann med flere viker og nes! I østenden mellom Heimre og Austre Torsvatn ligger en nyoppusset hytte (!) helt fantastisk til. Her har noen funnet sitt paradis, sannsynligvis grunneier. Får opp 2 stekefisk på kort tid, ca 200 gram, noe som sikkert tilsvarer snittvekta her i vannet. Fine og røde i kjøttet var de også, noe som ikke er så vanlig på heia hvor insekter er hovedføden. Neste morgen pakkes dagstursekken og jeg beveger meg vestover over Heitjønnfjell mot Sigridtjønn. Terrenget her er tungt å gå i, men vakkert. Mye vegetasjon og kupert lende. Elgtråkk er det mye av, og jeg hører et par ganger «tunge» lyder i kratt mens jeg går. Ved Sigridtjønn er det fint. Mye vakende fisk. Tusenbrødre, som lovet. Reven får den eneste jeg tar opp før jeg går videre. Turens høydepunkt blir Austre Hakjorsvatnet. Her er det usedvanlig vakkert. Grønnkledde lier, glatte nes, fuglekvitter og vakende storfisk. Sola steiker og det er en sødmefylt, «varm», duft i lufta. En paradis-dal, rett og slett. Her føler man seg mutters aleine i herligheten. Og det er helt greit. Hadde jeg hatt tid skulle jeg gått opp forbi og til Steintjønn vest for Hakjorsvatnet. Det får bli neste gang, jeg må hjemover i kveld. Rusler deretter opp til Krossvasstjønna. Igjen, tusenbrødre. Snur sør-øst og går forbi Dugurdstjønn og Grandalstjønnane. I sistnevnte var det fin fisk sist gang jeg var der. En fin leirplass var det også i østenden av den ene tjønna. Tilbake til camp. Pakke sekken og rusle heimover. Tar ikke samme rute hjem, det er alltid litt kjedelig. Legger kursen forbi Torsvatna igjen, ned til Holmevatn, et vann med artig topografi. Ned forbi Øytjønn hvor det er et vakkert nes som helt sikkert er fast tilholdssted for teltturister. Etter en liten stund rusler jeg rundt nyoppsatte hytter ved Gamatun hyttefelt. Det ble egentlig mer rusling enn fisking på denne turen. Det er litt typisk meg. Gautefall kan anbefales. Her er spennende og urørt villmark lett tilgjengelig. Møter du folk hører dette med til unntakene. Det er tungt og kupert terreng å gå i, tidvis myrete. Orienteringen er mer krevende enn f.eks. på Hardangervidda. Men det er vel bare gøy?

Veldig bra !!! Jeg og bikkja holder oss langt borte fra plasser vi ikke er ønsket, og respekterer også at det er noen/mange som ftaktisk er redd for hund. Det verste jeg vet er lause bikkjer som kommer å plager bikkja mi som altid går i bånd da den er farlig for de fleste andre hunder. Respekt for lov og orden gjelder oss alle ! Og det skader ikke med litt høflighet heller ! Hadde dem som driter i båndtvang osv tenkt litt, så hadde dem sett at det er dem selv som ødelgger for oss alle mhp på bla hundehold. Jo mer F dem gir jo mer lovregeler prkakker storsamfunnet på oss. Voff voff.

Jeg bretter aliuminiumsfolie 2 ganger og så bretter inn kantene en liten cm... Lett å forme, lett å bruke. Pris : ca gratis Vekt : 14 gram Holdbarhet : etter bruk, varer en sommersessong for min del.

Etter mine opservasjoner så er Xbox, Playstation og PC spill mer interessant enn fiske. Smått med tålmodighet hos den oppvoksende slekt.

Dette har vert diskutert her før. I utgangspunktet er saken veldig enkel: - Du er gjest på en hytte eid av en annen. Du er heldig som har muligheten til å bruke hytten når det måtte passe deg. Dette er ingen selvfølge, ingen "rett" , men ett stort privilegium. Vi er heldige. - Hytteeier har satt opp noen svært enkle regler for bruk av hytten. En av disse er "ingen hund på denne hytten". Vil du ikke følge reglene, får du heller ikke bruke hytten. Ingen tvinger deg inn på hytten. Og skal du inn der må du la hunden være hjemme, eller finne deg en hytte de tillater hund på. Alternativt kan du sove i telt eller holde hunden utenfor. - Velger du å dra på en hytte hvor hunden har lov å sove inne, eller du lar den stå utenfor: Da er det ditt ansvar å lære opp hunden på forhånd til å ikke ule/bjeffe hele tiden/natten. Gjør den det får dere dra ett annet sted, eller være hjemme. - Har du sterk allergi mot hunder blir du veldig skuffet om det har ligget en hund i sengen du skal bruke eller om en hund har oppholdt seg inne på hytten. Da blir turen ødelagt for deg, og du må i verste fall sove ute. (Mens hunden fikk sove inne...) - Hvordan ville du reagert hvis du ikke tillot hunder i hjemmet ditt og du fikk en gjest med hund på besøk? Denne gjesten ignorerte at du ikke tillot hunder i huset ditt, og hunden tok likesågodt en middagslur i sengen din. Jeg hadde funnet fram balltreet. Kort oppsummert: FRIVILLIGE GJESTER LAGER IKKE REGLENE. DE SKAL FØLGE REGLENE, ELLER VELGE Å VÆRE GJEST ETT ANNET STED HVOR DE LIKER REGLENE BEDRE. ALTERNATIVT KAN MAN LAGE SIN EGEN BOLIG (EKS. TELT) HVOR MAN LAGER SINE EGNE REGLER.

Ny tur på isen gjennomført utenfor Tromsø. Tredje helga på rappen faktisk. Denne tida her, med milde temperaturer i fjellet og yr fisk under isen, er noe av det flotteste man opplever i løpet av året. Første teltinga på en barflekk i fjellet, er alltid like psykologisk viktig. Deilig å ligge i bar overkropp på liggeunderlaget, drikke pils og nyte det frie liv. Feit, fin fisk blei det også. En kilosørret og to på halvkilo, røde i kjøttet og fulle av marflo.

Breddeformat Jeg skal presisere det enda klarere i reglene på toppen. Det blir nemlig veldig vanskelig å lage en kalender som både har stående og liggende bilder..