Vinnerliste

Hvis du vil lese turrapport med stemningsbilder, kan du klikke her http://uteligger.com/wordpress/?p=1029 --- Kalenderen viser 5. juni, og døgnflueklekkinga er i full gang. Det passer utmerket siden vi er en liten guttegjeng som skal på tur med stang og håv. Vi møtes ved et vann i nærheten av Øynaheia, en halvtimes biltur fra Arendal. Bilene parkeres og kanoer sjøsettes. Riktignok ikke samtidig, for et par av gutta har allerede vært her et døgn, og noen kommer litt senere i dag. Sola stråler fra blå himmel, og det er akkurat passe bris til at det ikke blir for varmt. Min firbente venn Billy, som for øvrig er 4 måneder og med på sin først tur, hopper villig opp i kanoen sammen med bagasjen. Utrolig hvor komfortabel han er med kanoen, men jeg må innrømme at vi har tørrtrent litt hjemme i hagen. De første padletakene gir en enorm kribling gjennom kroppen, viss på at vi endelig er i gang med ny fiskesesong, og det går ikke mange minuttene før jeg treffer på Per Øystein og da er vi i gang. De har satt opp en stor gapahuk og innlosjert seg for helgen, og er dessuten godt i gang med fiskingen. Det har ikke vært det helt store bettet enda, men har landet to flotte ørreteksemplarer, som ligger i saltlaken som Helge har tatt med. Jeg kan ikke vente med å komme i gang, og siden jeg er lettvektspakker, tar det ikke lange tiden å tømme kanoen og få ut de første kastene. Vinden har lagt seg og sola steker, og etter en god stund fisking, innser jeg at det ikke er mye å hente på dette tidspunktet. Magen roper dessuten på fast føde, og siden det ikke ble noe ørret, blir det å fiske ut de medbrakte råvarene. Jeg har med meg kjøtt og deilig tilbehør, så det skal ikke skorte på smaksopplevelsen. Etter hvert kommer resten av gjengen, Geir Ove som er onkel til fruen og Zakkarias, eller Z som han gjerne kalles. De andre er en spleiset gjeng som har vært på flere turer sammen tidligere år, og som jeg nå har vært heldig og få bli med. Førsteinntrykket har vært fantastisk og det ser ut til å bli en herlig helg. Kvelden nærmer seg, og går for det meste med til å fiske, og en og annen tapper ørret må gi opp kampen og blir vippet i land til jubel fra oss andre. Etter hvert som det mørkner og vi har forsøkt de fleste fisketipsene, er det på tide å slå seg ned på berget og slå av noen skrøner. Og det skal sies; Helge er i sitt ess når han kan få la skravla gå, og det stopper ikke før inn i de sene nattetimer. De andre har slått opp teltene sine rundt i terrenget, men med utsikter til en tørr og fin natt, legger jeg meg i lyngen og koser meg under en nattehimmel med stjerner som blinker ned mot meg og gjøken som galer om kapp med orrfuglen like ved. Bedre atmosfære og underholdning er vanskelig å finne til innsovningen. Neste morgen finner jeg ut at gjengen er en blanding av A og B mennesker, der man går sent til sengs og står tidlig opp. Det er litt i motsetning til meg på tur, som liker å få noen flere timer på øyet. Men, men, morgenstund har jo som kjent gull i munn, og etter en god porsjon egg og bacon og en kopp sterk kaffe, er jeg klar for ny dag. Og dagen blir som gårsdagen, masse fint vær og mye fisking, avbrutt av en time med virkelig væromslag. Og da mener jeg væromslag med stor V. Fra klar himmel til skybrudd i løpet av noen få minutter, og det regner og blåser så kraftig at vi bare så vidt klarer å berge gapahuken fra å rive det meste med seg. Og de stakkars to karene som er på kanotur, får karret seg til land og krabbet under kanoen, før tordenskrallene freser over oss og vannet piskes opp som man bare ser på tv. Og like brått som det startet, slutter det, og vi er i gang igjen med fiskingen. Etter hvert kommer skogeier innom oss og forteller at de skal sette opp garn rundt leirplassen vår, og at vi må passe oss med fiskeutstyret. Han hadde selveste ordføreren i båten, og det var visst litt stort. Nå har han vel retten på sin side, men når vi har betalt kr 500,- i fiskekortavgift for helga, og fisken blir avskåret fra der vi oppholder oss, da frister det kanskje ikke til å sponse denne skogeieren neste gang. Men vi får se, man glemmer ofte fort. De blir heller ikke noen flere fisk på gjengen, men et titalls flotte ørreter er ikke å kimse av det heller, selv om jeg ikke fikk annet enn napp. Jeg har alltid sagt at det er turen som er det viktigste, og det å få fisk er en god bonus. Jeg holder fast ved det, men når man etter timevis med lufting av mark, flue, spinnere og sluker etter alle kunstens regler, ikke får opp en aldri så liten 200 grams en gang…..vel, vel, det kommer flere muligheter, og jeg gleder meg til neste gang. Bonusen denne gang var at jeg fikk med meg alle fiskene hjem og jeg kjente gliset fra øre til øre i det jeg fikk overlevert fangsten. Det skal bli noen lekkerbiskener på middagsfatet.

Mitt bidrag for juni: Fjordglød!

Hallo, Fjellforum! Kanskje husker noen tråden som ble kalt "Gigantprosjekt - 15 åringer på langtur". Vi har nå kommet et godt stykke videre i planlegginga, og husker jo at noen ba oss gi en oppdatering. Vi har laget en blogg. osstopaatur.blogg.no er stedet der vi vil rapportere. Vi skal bruke bloggen til å logge og la de som vil lese det, men i bunn og grunn gjør vi det fordi det er enklere å få publisitet når man har en blogg. SJEKK GJERNE BLOGGEN OG KOMMENTER! Jeg har nå fått kjøpt Bergans Helium 55 liters sekk. Den er relativt liten, men vi håper at den holder. Igår var vi på villmarksbutikken og snakket om turen, forskjellig utstyr og sponsing. Forhåpentligvis får vi en god pris. Vi trener nesten alltid 5 ganger i uka. Vi har vært på tur i toten og fikk et inntrykk av hvordan det er å orientere seg frem uten kart. Det gikk forsovet veldig greit. Oppdateres jevnlig så lenge noen faktisk gidder å lese! Mvh, Oss To På Tur, Vemund og Håkon.

Bruk av grønnlandsåre er noe som skaper engasjement og diskusjoner rundt om i padlemiljøet. Her finnes et utall argumenter for og imot. Steile fronter som på begge sider sitter med fasit Jeg vil derfor fortelle min historie, og hva denne åra har betydd for meg. I 2008 (45 år gammel) startet jeg min padlekarrière. Jeg var helt fersk selv, samtidig som jeg var med på å starte en lokal padlegruppe. Jeg brukte masse tid i kajakken på egen utvikling, samtidig som jeg var med på fellesturer en gang i uka. Vi padlet også i helger, og noen ganger flere ganger i uka. Det ene tok det andre, og plutselig oppdaget jeg rulla. Da var det kjørt Timevis av trening uten veiledning med en overvektig og utrent kropp gjorde at jeg begynte å slite med albue og skuldre. Hele tiden hadde jeg brukt en bredbladet euroåre med lengde 220 cm. En del av "kajakkgruppa" hadde nå også begynt med litt mer utfordrende padling og lek i bølger. Grunnkurs og teknikkurs ble tatt fortløpende, og utfordrende padling og rulle ble mer og mer morsomt. Om vinteren leide vi basseng og trente to timer i strekk en gang i uka på rulle. Etter hvert fikk jeg så store smerter at nattesøvnen ble borte. Dette ble diskutert med andre erfarne padlere, og rådet jeg fikk var å kjøpe nok en bredbladet åre, men med en lengde på 205 cm. Padlestilen ble lagt om, og høy åreføring kom på banen (Shuna bent shaft). Det ingen fortalte var at denne type åre med denne lengden krevde enda mer riktig teknikk. Åra ble kjøpt i august 2010, og allerede i desember samme år ble det fullstendig stopp. Enda mer kraft på en kort åre ved rulling, større påkjenning på armene ved teknisk padling og padling med høy åreføring ga kroppen så mye juling at den stengte av. I mars året etter (2011) fikk jeg min første grønnlandsåre. Eureka!!! Liten eller ingen belastning under normal padling. Kunne velge å variere mellom høy og lav åreføring. God støtte i sveipetak, støttetak, og manøvrering av kajakken uten bruk av kraft. For ikke å snakke om rulla. Grønnlandsåra åpnet plutselig en ny verden for meg. Jeg fikk til teknikker jeg før ikke mestret, og jeg sov om nettene etter en treningsøkt. Smertene ble selvfølgelig ikke borte over natta, men sakte og sikkert ble de mer og mer borte. Nå i juni 2013 tør jeg å kalle meg smertefri, og dette skyldes ikke at jeg har holdt meg unna padling og aktivitet, men har benyttet et hjelpemiddel som fjerner belastningen. Åra bruker jeg til all type padling, og ingen teknikk er umulig å utføre sammenlignet med en std. euroåre. Den er ikke like effektiv på styretak (baugtak), men man lærer seg bare å starte svingen litt tidligere. For støttetak er grønnlandsåra etter mitt syn vel så effektiv som en euroåre, men man må trene på å forskyve grepet raskt. Til all annen teknikk synes jeg grønnlandsåra gir padlingen et løft Jeg snakker nå ikke om spesialiserte grener som elvepadling eller flattvannspadling, men normalt bruksområde for en havkajakk. Jeg er fullstendig klar over at det finnes andre meninger, men dette er min En annen fordel ved denne type åre er stormåra. Mange har en reserveåre (delt) liggende på framdekk. Hvis man skulle være så uheldig å miste eller knekke åra kan man ved hjelp fra andre skifte til reserveåra. Noen har laget fine løsninger slik at de kan få tak i reserveåra selv, men i rufsete sjø vil dette for de fleste "tur"padlere være en utfordring. Og når den først er løsnet må den settes sammen slik at den kan brukes. Stormåra (min 190 cm) ligger med ene årebladet kun noen få cm unna cocpit-åpningen. Lett å få tak i, og kun et raskt røsk så er den klar til bruk. Noe annet som for meg også går under begrepet sikkerhet er at når man etter hvert behersker rulla kan man lett løse ut stormåra og rulle opp med denne om man skulle være så uheldig å miste/knekke åra og bli hengende opp ned. Mitt siste argument for bruken av grønnlandsåre er hvis man som meg starter padlingen i voksen alder. Gjerne litt tung i rumpa og alt for mange år bak et skrivebord. Det er jo lov å hjelpe kroppen i gang på en helsemessig god måte. Ja, det er rett og slett lurt. Hvorfor padle på seg skader og smerter når det er fullt mulig å unngå ? Det samme om man har lyst til å lære rulla. Hvorfor gjøre det mer vanskelig for seg selv enn nødvendig ? Mitt råd er å prøve en grønnlandsåre, og gjerne få litt instruksjon fra noen som kan bruke den. Du vil garantert ende opp med å kjøpe en. En bedre turåre skal du nemmelig lete lenge etter Vis ekstern blogg

Et hurtigt lille tip til de mørke aftener i teltet: en lanterne af en dry bag og pandelampe. Slip for det skarpe, hvide lys fra lommelygter og pandelamper. Jeg ved ikke om det er old news, men jeg fandt på noget ganske smart her til aften (synes jeg selv ) 1: Tag en vandtæt pakpose (dry bag) i ganske lille størrelse. Tag også en pandelampe (specielt pandelampe er god, fordi den lægger sig på "ryggen" og lyser opad) 2. Tænd lampen, put ned i posen, luk posen med så meget luft i som muligt, ryst lidt indtil lampen ligger rigtigt 3. Voila! Du har nu en meget koselig lanterne.

Et godt tips er å ta opp i svingen nedenfor Femundsundet og trille ned til Elvbrua. Denne biten har mange bæringer og veien er såpass langt unna at dere ikke vil ha stor nytte av tralle. Strekningen fra øverst på velteplassen nord for Sølenstua ned til denne svingen er fin. Ovenfor der er det flere bæringer på vei ned fra Galtsjøen. Fra Elvbrua og nedover blir det lettere, men spesielt de første 5-6km har flere stryk som bør vurderes for bæring om du ikke har langt over gjennomsnittlige kunnskaper og ferdigheter. Skal man absolutt padle er det her flere stryk hvor det desidert beste alternativet med kano er å smyge seg langs land på høyre siden. Fra Snerta og nedover er det mye grei padling, selv om det finnes små overraskelser her også. Fra Sennsjøen og ned til Engerneset har jeg ikke padla, men ser at det er en god del stryk. Ingen vei ved elva. Jeg ville ha trilla hele denne strekningen.

En ny sekk ble bestilt i går,Gregory Alpinisto 50 Kr. 1199, Sportsnett.no Og jaggu måtte også kollegaen min på nattskiftet bestille en og. Gult er kult ! http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3567&cid=321

Lillomarka

Mitt bidrag til juni konkurransen. Fisketur som ble til badetur. Bildet er tatt i Lierne ved Sandsjøen. Lite fisk, men gode badeforhold selv om det var litt kaldt.

Er ikke helt enig i at det må over 30kg til for at en pakkrammesekk skal være kjekt. Har både anatomisk sekk og reconpack. På bører over 20kg velger jeg stort sett reconpacken. Jeg syns den er bedre å bære da. Sekken veier litt i seg selv, men det får man igjen i bærekomfort. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for meg er det langt bedre å bære 25kg i reconpack enn 25kg i de anatomiske sekkene jeg har/har prøvd.

"Naturen våkner til liv" Humle på kastanjetre blomst. Kastanje med humle by Hallgeir Risenfald, on Flickr Pentax k5 DFA100mm macro

Herlig vår. På vei til Loftet i Jotunheimen. Exif intakt

Skapertjern

Tittel: Mørke skyer over Sognefjorden Hvor: Sognefjord, Luster

Kveldskos: Dette får bli mitt bidrag til maikonkurransen.

Mitt bidrag til maikonkurransen. Mogop - selveste vårblomsten i fjellet. Denne vakre, myke, lodne blomsten har alltid fasinert meg der den titter opp fra tørre bakken.

Sunndalsøra mellom fjellene