Vinnerliste

På vått fjell sliter de fleste såler. Selv har jeg falt ned på at Alfa sine såler fungerer greit, men det er fortsatt GLATT. Ingen såler sitter BRA (etter definisjonen "bra") på vått fjell, er min påstand.

Er ute etter en stang som skal brukes til fjellfiske, bruker hovedsakelig spinnere og små sluker fra 4-12g men også av og til sluker opp til 18gram( sjelden). Stanga skal også brukes til kastedupp. Har per dags dato en 500kr 240 3-15g stang med ei alivio 1000 snelle. Synes ikke den kaster langt nok ifh til lengere stenger. Den er todelt og jeg synes lengden er for lang når den er på siden av en 60 liter sekk. Den har halv aksjon og jeg synes det fungerer greit. Kravene til stang og snelle er som følger: - snelle str 2000-2500 - lengde 270, kanskje helst 300 - Beastmaster eller lignende stenger som tåler litt ekstra - Halvaksjon - kom med innspill på gram str Vil ha ei stang som er moro å kjøre kilosfisk på, men som ikke kollapser av en 3kilos ørret. Ønsker primært å ha så tynn multi som mulig, men dette må jo harmonere med fisken og utstyret. Har 0,18 og 10kg bruddstyrke på stanga jeg har idag, men den er såpass myk at den ikke hjelper stort til når større fisk biter på. Har et ønske om å gå ned til 0,10 og 6kg bruddstyrke, og heller bruke nylon fortom. Hvis jeg går ned til 0,10 multi og velger ei litt dyrere 3 delt 270, kaster jeg vel en del lengere enn jeg gjør idag? Kom gjerne med tips hva jeg bør kjøpe, da jeg ikke vet hva jeg skal se etter på stengene på nett.. Prisen bør ligge et sted mellom 1200-2000kr for stang og snelle hvis det er mulig.

Verste rastløsheten er etter turen når det begynner å klø i beina etter en dags hvile

Her var det jammen meg mange fine forslag til både turer og smarte tips med unger på tur. Trillebår høres helt konge ut! Det var altså så mange alternativer her at det frister skikkelig med flere turer i løpet av sommeren om barna har det moro nok, og dét får de! Vi får bare håpe at mor synes det er like gøy etter noen dager på bakken.. Jeg skal tygge litt på alternativene vi har, men jeg må nok foreløpig innrømme at Spålen frister da jeg enda ikke har somlet meg inn dit. Som aktive geocachere har vi også endel å "rydde" der i området. Takk for bra innspill hittil, og jeg håper at denne tråden kan fortsette å spinne med enda flere, gode forslag!

Takk for svar! Når jeg tenkte på om den var brukende til vinterstid tenkte jeg først og fremst på hvordan skallstoffet reagerer på temperaturer under -20C. Det er vesentlig stor forskjell på ei softshell -, bomull- og skalljakke i kald temp. Jeg gikk for jakka ettersom den har snøsperre og generelt fungerer som ei vanlig skalljakke skal jeg tro mannen på Bergans-avdelingen. Kommer til å skrive en test om jakka etterhvert som vi får testet den ut

En langtur – frem og tilbake. Det var lagt opp til sosiale forpliktelser på søndagen. Det stemte dårlig med været. Sol, forholdsvis varmt, lite vind og tørt i marka. Det måtte bli en liten vri på dagen. Jeg snakket med broderen på lørdagskvelden. Vi kunne starte tidlig. 09:00 ville gi oss nødvendig tid til en tur ut og inn til en av hyttene i Hunnedalen. Vi kom oss av gårde et minutt før tiden. Det ble en runde på turmål i bilen oppover. Jeg hadde sett for meg en tur til Sandvatn, mens broderen insisterte på Blåfjellenden. Han hadde ikke vært innover i år, og mente den første turen i heia burde gå til Blåfjellenden. Det var vanskelig å argumentere mot dette. Det ble Blåfjellenden. Bedre vær enn på søndag, er det vanskelig å tenke seg. Det ble en fire sols tur – i motsetning til forrige søndag som var tre bøtters tur. Kontrasten var stor. Sol, lite vind og heller ikke for varmt. Stor sett ikke en sky på himmelen. Vi startet litt forsiktig. Det lønner seg som regel på de litt lengre turene. Nå hadde vi begge lette dagstursekker, så vekten var ingen hindring. Det ble litt om og men rundt hvor vi ville møte de første som var på vei tilbake til Hunnedalen. Siden vi hadde startet tidlig, så ble ikke det før omtrent halvveis. Vi stoppet ikke for å drikke i saftbekken, broderen mente det ville holde å ta en klunk ved vaet. Det kom vi ikke på før et stykke ned i bakken. Vi møtte en del folk. Fedre med sønner og familier. En utenlandsk familie på fem – tre småbarn, en i bæremeis, en på skuldrene til far og en som gikk selv. Det kunne selvsagt ikke gå fort. Vi tok de igjen på vei tilbake omtrent halvveis. Og da hadde de egentlig gått lenger enn det vi trodde de ville gå. Nede på hytta var det et ungt par som holdt på å ”sale opp”. De gikk en stund etter at vi kom, men snudde ganske kjapt. De hadde glemt å skrive seg inn og betale. Bra gjort. Det i motsetning til gjengen fra forrige uke… Hjemover tok vi det rolig opp bakken, men fra toppen av bakken og bortover flyene ble det vanlig fart. I det fine været var det lett å holde farten oppe. Det ble likevel tungt det siste stykket. For meg fordi det var 4 dagen og for broderen fordi det var første skikkelige langturen dette året. Men været var strålende. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Rediger innlegget i full editor. I fritekstsøket kan du da finne "Blåfjellenden", eller andre navn ider turen går. Viktig at du ser at navnet kommer frem i fra google sin navnedatabase. (Det er her vi en av dagene nå får en knapp der vi også kan søke på kart) Velg også turtype "vandring". I Tagfeltet kan du skrive stikkord fra turen f.eks. navn på fylke, eller "barn", eller "lavvo" eller "pulk" eller "nasjonalpark. Fritt frem.

En ny sekk ble bestilt i går,Gregory Alpinisto 50 Kr. 1199, Sportsnett.no Og jaggu måtte også kollegaen min på nattskiftet bestille en og. Gult er kult ! http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3567&cid=321

Rastløshet kommer fordi du ikke har gått langt nok For min del holder det med - en mp3-spiller med lydbøker og spillelisten "Rock for Rain" - en liten notisbok for dagbok på kvelden er en utmerket avslutning på dagen - kamera og haugevis av minnebilder (som ikke må forveksles med gode bilder) - lesing av kart - dvs planlegging av diverse alternative ruter og andre turer Selv ser jeg på turer som en slags meditasjon - hjernen må få tid på seg til å gå over i et litt annet spor enn hverdagens mange og moderne stimuli. Når det slår inn, er det meste greit. Tar meg gjerne to-tre dager å roe ned til vandring.

Nyttig og interessant tråd! Eg reiser på min første overnattingstur i marka åleine i morgon, gler meg til det. Som ein del andre her er eg glad i å vere for meg sjøl, men kanskje vert det litt leitt å ikkje ha nokon å skravle med over raudvinsglaset (eller, som er tilfellet denne gong: kakaokoppen). Vanlegvis på tur er eg glad i å lese, skrive og teikne. Eg er ikkje noko flink til å teikne, men øver på tur. Gråblyant og ei lita notisblokk har eg med meg uansett. Eg skriv mykje frå turane, og får sjeldan så god lesero som i naturen. Bøker du kanskje aldri hadde gidda å lese til vanleg, vert kjempekjekke på tur, fordi roen er ein heilt annan. Eg tek gjerne med meg klassikarar frå litteraturhistorien som eg gjerne "skulle ha lest", men aldri har teke meg tid til. PS: Eg er heilt fersk her, og meldte meg inn for fem minutt sidan. Det verkar som eit kjekt forum, med mange veldig fjellvante folk og ganske annleis enn det der felles-aktivitet-action-hysteriet til Turistforeningen. Håper du får ein god tur, Kikut!

For meg kan også ensomheten bli plagsom når jeg er lenge på tur alene. Kjenner meg veldig igjen i andre når de beskriver at de trenger noe å sysle med. Det beste jeg synes man kan gjøre når man er i naturen er å se på den. Det høres kanskje litt banalt ut, men av og til blir man litt for travel med å komme seg fram, og det eneste man egentlig ser er stien framfor seg og fjelltoppene rundt seg. Stopp opp og lytt til fuglene. Sett deg ned på kne og studer en mose, fang et insekt, følg variasjonen i vegetasjonen fra havnivå til snaufjellet. Naturen er stor, bare man går nærme nok. Som konkrete tips i den gata kan jeg nevne 3-4 ting som ofte gjør turene mine rikere: - Lommekikkert. Rundt halsen gir den mye glede (i sekken er den bare vekt). Plutselig ser man f.eks at fugl ikke bare er fugl, eller at den tålmodige fiskeren på andre siden av vannet bare var en stein. - En fauna/flora. Med en bok om fugler, insekter, moser, karplanter etc kan man ligge i teltet og finne ut hva slags plante/dyr man har/hadde foran seg. Gjør det enda mer interessant å stoppe opp underveis, og kanskje plukke med seg noe. Det finnes kompakte feltvennlige utgaver for det meste, som ikke veier stort. www.naturogfritid.no har et rikt utvalg bøker. - Kamera. Gjør også at man må stoppe opp og se mer. Samme som med kikkerten, godt nedpakket i sekken blir det lite verdt. (-Lupe. Veier ingenting, og gir deg muligheten til å se det aller minste som kryper og vokser i naturen. Nyttig verktøy til "jobben" med å bestemme arter, om man ønsker å gjøre det. Men vær obs, å stå med nesen plantet i en mosegrodd berghylle kan gi rare blikk fra forbipasserende ) Noe av dette blir kanskje litt geeky og strevsomt for mange, men kort sagt: stopp opp og se naturen på nærmere hold enn vanlig, så får du kanskje noen nye opplevelser, samtidig som tiden går. Ellers er jo fisking en aktivitet som gjør at tiden flyr og regnværet glemmes. Ha en god tur til uka

Rondane! Tilgjengelig med buss fra Otta til Mysuseter eller tog til Hjerkinn. Fine hytter og greit terreng.

Det er vel en god del stryk i den øvre biten av elva og fra Femunden og nedover. Har ikke padlet der, kun kjørt langs elva. Synes den ser relativt frisk ut her og der.