Vinnerliste

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Håper alle som leser dette tar en tur innom bloggen vår. Da blir vi glad:) https://turhistorie.blogspot.com/ Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta .03.06.2012 - 23.06.2012 Vis Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta i et større kart Første tur var ferdig, nå var det på tide med tur to. Vi tok bussen fra Kirkenes til Lakselv, ei lang melkerute, men mye fint å se på vegen. Vi bodde i Lakselv noen dager, her brukte vi tiden på å handle inn fiskeutstyrog mat og siste planlegging av rute. Vi la opp til et begrenset matlager, siden planen var å få mye fisk. Vi var litt usikre på hvordan isforholdene var oppe i fjellene nå, men vi gamblet på at dette ville gå bra siden det hadde vært sommer og isfritt i Pasvikdalen, da må det vel være bra her også?. Det skulle vise seg å bli en aldri så liten tabbe. Når alt var klart satte vi oss på bussen med sommerfugler i magen. Bussjåføren var snill nok til å sette oss av ved en grusvei litt etter Ytre Billefjord. Det var sol, varmt og blå himmel. Sekkene var tunge, og vi gikk sakte men sikkert oppover grusveien. Optimismen var på høygir og vi så frem til ca tre uker med fiske, kos og utforsking av dette området. Vi gikk ikke lange marsjen første dagen, da vi kom frem til vannet vi skulle slå leir viste det seg at her var det is , mye is. Ja ja, vi får vente med fiskeriet, uansett håpte vi at det ikke kunne ta lang tid før isen gikk i denne varmen. Dessuten fant vi en liten isfri vik der vi kunne ta et par kast. Det ble ingen suksess. Vi gikk en liten "topp tur" for å nyte utsikten over Porsangerfjorden. Leir ved Stuorrajavri. Ikke lett å fiske her. Fortsatt en del snø på fjellet. De neste dagene handlet stort sett om vandring til nye vann, som ikke var isfri. Dessuten begynte været og bli dårligere, det ble kaldere og mer nedbør. Men vi holdt motet oppe, vi var alltid like optimistisk før vi kom til et nytt vann, kanskje det er isfritt her? Vi blie stort sett skuffet. Dessuten begynner vi å merke at vi ikke har den største menyen om dagene. Frokost er en bitte liten riengrynsgrøt hver, lunsj er noen få ruter sjokolade og middag består av en stk Toro gryte med en potemos som vi deler. Vi sulter ikke, men angret på at vi ikke hadde med litt mer mat. Stort sett var vi sulten når vi skulle legge oss, og nettene ble brukt til å drømme om herlig feit mat og snop. Leir ved Gothejavri. Etterhvert ble døgnet snudd og mye av vandringen ble gjort seint på kvelden, eller nattestid. Når vi ankom Skaiddejavri så vi at det sto to jordgammer ved vannet. Den ene var åpen, men på veggen stod det tydelig beskjed om at her skulle vi helst ikke overnatte, vi følte oss ikke særlig velkommen. Det endte med at vi slo opp teltet nede med "stranden". Et vann som lå 100 meter lenger nede viste seg å være isfritt, men det enste som skjedde her var at to sluker blir ofret til fiskegudene. Jordgamme ved Skaiddejavri. Noen som dristet seg ut på isen. De neste dagene ble det vått og fuktig vær. Når vi ikke gikk ble vi stort sett liggende i teltet og lese bok eller høre på podcast. Takk til radioresepsjonen for god underholdning. Vi begynte å nærme oss nasjonalparken, og tro det eller ei, solen var tilbake. Helt blå himmel og herlig varme, selv om vi var sliten gikk vi med et smil om munnen og nøt tilværelsen. Ved grensen til Nasjonalparken møtte vi to karer fra DNT som var i full gang med å merke sti. De ga oss gode råd om hvor vi burde krysse elvene vi skulle passere på turen, dessuten kunne de informere om at det var isfritt på Nuorttat Bastinjavri som lå rett innenfor parken. Vi takket for hjelpen og gikk videre. En liten kulp som måtte fiskes i før vi skulle inn i Nasjonalparken. Da vi kom til Nuorttat Bastinjavri hadde det skyet over igjen, men fiskelysten var stor og det tok ikke lang tid før stengene var montert. Vi gikk rolig ned til vannet og stilte oss ved en elveos. Her er det full aktivitet og vi ser flere ørreter som ligger i vannskorpen og slurper i seg fluer og andre herligheter som kom drivende ned elven. Her var det ikke vanskelig å få fisk, vi hadde napp på hvert tredje kast. Etter en halvtime lå syv herlige ørreter i lyngen med vekt på mellom halvkiloen og kiloen. Vi ga oss med fiskingen og tilbrakte resten av kvelden fråtsende i deilig fisk. Kokt og stekt ørret, endelig kunne vi spise oss stappmett! Vi ble her et par dager før turen gikk videre. Nuorrttat Bastinjavri. Planen var nå og gå til Suohpasluoppal som er en stor kulp i Stabburselva. Før vi kom hit måtte vi krysse Stuora Navggastatjohka, noe som ble en våt opplevelse. Elven var stor grunnet all snøsmeltingen, men etter rådene vi fikk av de to karene fra DNT fant vi en plass der elven var grunnere og vi kom oss over. Når vi kommer frem til kulpen ble vi med en gang gira på å begynne å fiske, dette måtte være en god fiskeplass. Vi fant en del rester etter leirplasser noe som kunne tyde på at dette var en populær plass å stoppe. Etter x antall timer uten så mye som et napp ga vi opp. Resten av kvelden ble brukt til bål fyring og ei "nydelig" Toro gryte. Her krysset vi. Stuorra Navggastatjohka. Suhpasluoppal. Ruten gikk videre til Bohkosjavri -Ruhkkojavri -Holmvannet og Veivannet. Før vi kom til Bohkosjavri så vi en elgku og en kalv som sto å beitet ca 100 meter fra oss. Et herlig syn, noe som minnet oss på at vi var veldig glad for å være her, selv om turen ikke hadde blitt helt som planlagt. Når vi slo leir ved Veivannet var mye av utstyret vått grunnet tre elevkryssinger og en del regn, men vannet var isfritt. Etter et par timer med fisking lå to ørreter i gryta med nudler og fiskesaus som tilbehør. Nam nam. Et militært fly som kom susende over oss. Stor elg og liten elg. Stabburselva i det fjerne. Her ble det nok en vading, Bohkosjoka. Lite fisk å få i Bohkosjavri. Ruhkkojavri, fortsatt mye is her. Dagen etter var det regn og kraftig vind. Det var tungt å komme seg ut av soveposen, kle på seg våte klær og sko. Vi begynte å glede oss til å komme til Alta og få en varm dusj. Planen var å slå leir ved Tverrfjelltjønna, men det endte opp med at vi gikk hele vegen ned til Bjørnstad. Her ringte vi til en taxi og ble kjørt Alta River camping. Her endte vi opp med å bli fire dager for å Tørke alt utstyret, vaske klær og spise god mat. Vi gikk flere småturer langs Altaelva for å se på alle laksefiskerne. Vi fikk sett en heldig mann som fikk en laks på ca 10 kg, flott opplevelse. To glade vandrere som gleder seg til en varm dusj. Altaelva. Oppsummering av turen: I etterpåklokskapens navn burde vi utsatt turen et par uker for å unngå isbelagte vann, men samtidig var det fint å være her på et tidspunkt der vi fikk mye av parken for oss selv. Vi skulle gjerne hatt litt mer mat, men det skal koste litt å ikke få fisk. Alt i alt var Stabbursdalen en fin opplevelse. Men vi fant en del boss etter folk som hadde vært her tidligere, spesielt langs Stabburselva, ikke noe særlig. Må vel være mulig å forvente at folk rydder opp etter seg. Men utenom litt søppel er dette et område ei perle, spesielt for de som er glad i å fiske, men da bør du ta turen i juli eller august. Schallabais. Håper alle tar en tur innom blogge vår. Der kan du lese om alle våre turer, og det nye prosjektet i 2014. http://panneband.blogspot.no/

Nyttig og interessant tråd! Eg reiser på min første overnattingstur i marka åleine i morgon, gler meg til det. Som ein del andre her er eg glad i å vere for meg sjøl, men kanskje vert det litt leitt å ikkje ha nokon å skravle med over raudvinsglaset (eller, som er tilfellet denne gong: kakaokoppen). Vanlegvis på tur er eg glad i å lese, skrive og teikne. Eg er ikkje noko flink til å teikne, men øver på tur. Gråblyant og ei lita notisblokk har eg med meg uansett. Eg skriv mykje frå turane, og får sjeldan så god lesero som i naturen. Bøker du kanskje aldri hadde gidda å lese til vanleg, vert kjempekjekke på tur, fordi roen er ein heilt annan. Eg tek gjerne med meg klassikarar frå litteraturhistorien som eg gjerne "skulle ha lest", men aldri har teke meg tid til. PS: Eg er heilt fersk her, og meldte meg inn for fem minutt sidan. Det verkar som eit kjekt forum, med mange veldig fjellvante folk og ganske annleis enn det der felles-aktivitet-action-hysteriet til Turistforeningen. Håper du får ein god tur, Kikut!

Dette er direkte latterlig og igrunnen lavmål for dette forumet; voksne folk som mener det er helt OK å ta seg tilrette på annen manns eiendom. Om en er uenig i det at grunneier EIER ALLE rettigheter på sin grunn, inkludert fiske får en jobbe politisk for å endre dette. Av nokså åpenbare grunner kan en ikke selv velge hvilke lover og regler en ønsker å følge. Tjuvfiske er for alle normale mennesker akkurat like uakesptabelt som å naske i butikken eller forsyne seg i frimerkekassa.

Jeg og en kompis tok oss en "oppvarmingstur" ved Gråsjøen i Folldal, Surnadal komune. Skal på en 12 dagerstur i femundsmarka om 2 uker, så måtte teste det nye teltet, og de nye skoa. Regnet fra første minutt, og regnet ved siste, så det ble en våt opplevelse. Alt i alt en fin tur, selv om vi var våte 18 timer av døgnet.

Finfine bilder fra flott område.

Det var lenge siden forrige telttur, så på jobb på fredag bestemte jeg meg for at det måtte bli en tur i helgen. Sekken ble pakket i hastverk etter jobb, og jeg plukket opp min venn Andreas på veien. Været var i utgangspunktet tørt og overskyet, men i det vi pakket ut av bilen i Hausdalen kjente vi yr i luften. Bergen er kjent for regn, men i dette området regner det kanskje dobbelt så mye i løpet av et år som i Bergensdalen så det var ikke annet å vente Turen gikk oppover den frodige Hausdalen langs den krystallklare Hausdalselvi på grusvei. Vel fremme slo vi opp teltene våre ved Store Brekkevatnet. Yr ble til regn, og vi byttet til regntøy. Utover kvelden prøvde vi å fiske, uten noe særlig fangst. Brekkedalen var en utrolig fin dal som ligger mellom to av Bergens høyeste fjell, Svinningen (842 moh) og Søre Gullfjellstoppen (962 moh), men toppene lå stort sett godt pakket i tåke denne helgen. Lørdagsmorgen ble det litt mer fisking i både lille og store Brekkevatnet, utenom to alt for små ørret ble det ingen fangst. Det er mye småfisk i disse vannene og sikkert lite næring. Et lite stykke ovenfor parkeringsplassen i Hausdalen. Hausdalselvi Store Brekkevatnet Bro over elven i enden av Store Brekkevatnet. Teltplassen vår med Gullfjellet i bakgrunnen. Mot Purkedalsgjelet i Gullfjellet. Stien nedover Brekkedalen med Svinningen i bakgrunnen. Litla Brekkevatnet ved foten av Svinningen.

Mitt bidrag for juni: Fjordglød!

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Sommeren 2009 var vi på vår første telttur sammen. Vi var da på en fire dagers tur i Djupedalen som ligger i Tafjordfjella. Dette er er et område vi hadde gått en del tidligere på hver vår kant med våre foreldre når vi var små, og vi hadde begge gode minner fra turene vi hadde her. Derfor så begge frem til å få noen netter i telt på "høyfjellet" på Sunnmøre. Siden det begynner å bli ei stund siden, blir det ikke mye tekst på denne turapporten, rett og slett fordi vi ikke husker alle detaljene. Men det vi er husker er at begge var fornøyde med turen, og siden det har blitt et ganske stort antall netter i telt og sovepose etter dette, kan vi trygt si at turen ga mersmak på dette herlige villmarkslivet som vi aldri får nok av. Klar for avgang. Det var ganske dårlig vær når vi gikk mot Djupedalen. En liten pause ved enden av Kolbeinsvatnet. Er det langt igjen? Teltet ble slått opp ved Heimste Dyrgravvatnet. Det ble matlaging i forteltet første kveld siden det kom et skikkelig regnskyll plaskende over oss da vi slo leir. Nattfiske resulterte i to stk små ørreter, eller "krede" som vi sier på Sunnmøre. Stor ørret kaller vi for "dusse" Godt å hvile, spesielt med en dorull som hodepute. Frodig og grønt med høge fjell rundt oss. Fullt fokus. Kathrine er glad for å være her, spesielt når solen skinner. Bjørnstigtjønna og Bjørnstigvatnet. Typisk fjell ørret på Sunnmøre. Ikke så store, men veldig gode. Bjørnstigtjønna. Det er en del mygg i fjellene her også. Stolt fisker. Kathrine er godt fornøyd med dagens fangst. Blir aldri lei. Alternativt krypinn? Fikk fyrt oss et lite kaffebål, ikke så lett å finne brensel på snau fjellet. Fremste Dyrgravvatnet. Tror dette heter Blåfjell. En ørret på 400 gram er den største vi får. Klar for hjemreise. Mange spennende tjørner i disse områdene. Det lønner seg ikke alltid å ta den korteste vegen. Begge er fornøyd med vår første telttur sammen. Dette ga mersmak. Nå som vi har flyttet tilbake til Sunnmøre etter å ha bodd noen år i Bergen vil vi garantert utforske flere områder i Sunnmørsalpene, Tafjordfjella og Reinheimen. Vi håper på å få til flere turer her i løpet av sommeren. Så får vi se om vi klarer å gjennomføre det "store" målet vårt, å få ei "dusse" (ørret) på over 1 kg i et vann på Sunnmøre som ligger minst 1000 meter over havet. En ting er hvert fall sikkert, vi gleder oss! Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Dette temaet vil diskuteres til disse dyrene er utryddet... Dette er ikke noen grunn til å holde seg unna telt. Mennesket sjøl vil alltid være mye farligere og det er jo drept mennesker som sover i telt, drept av andre mennesker. Og av kullos. Og... Bilreisen, bussreisen frem til turen vil alltid være farligere enn rovdyrene her i Skandinavia. Men... disse rovdyrene er selvfølgelig ikke helt ufarlige. Ulv og bjrørn dreper faktisk mennesker en sjelden gang. Veldig sjelden, men det skjer. Jeg er dog sikker på at det er farligere å slå opp teltet på en campingplass, festival i feriesesongen enn på fjellet ifht å bli skadet, drept ets av noe levende. På fjellet er været farligere og det er et seriøst obs. Det er jo faktisk noe å fulge med på. Da kan vi snakke om at det kan være farlig å sove i telt. Dårlig utstyr eller feil bruk, å velge feil plass for teltet. Når det er sagt så er det ekkelt når en hører lyder fra skogen når jeg ligger alene i et telt. Hvem er det? Hva er det? Jeg får sjelden svar, men tyngden på lydene sier meg at det nokk er en elg eller løse kveg i ny og ne. Kan den klive in i teltet? Trampe på meg? Har aldri hørt om at det skjedd, men fantasiene går noen gang i den retningen at jeg får en ku eller elg vandrende gjennom teltet... Når jeg hører lydene. God tur!

Kent-Hugo står på. Artig prosjekt med å hanke inn toppene med pf over 100 meter i Troms. Tidliger kom det rapporter fra han her på FF, vet ikke hvorfor han sluttet, men følger nå med han på Facebook. Lykke til med avsluttningen ! Finnes det flere med lignende prosjekt så sies de takk for linker fra denne kanten. http://www.nordlys.no/nyheter/article6699465.ece

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 15.05.2012 - 01.06.2012 Da var endelig turen i gang. Etter 2 års planlegging skulle vi tilbringe 4-5 mnd i Finmarks og Finlands villmark. Vi var mildt sagt spennte når vi satt på bussen mot Vaggetem og startpunktet for den første turen, en rolig start med 14 dager i Øvre Pasvik nasjonalpark. Kom vi til og klare det? Klarer vi og leve "oppå hverandre" i 4-5 mnd uten og bli dritt lei? Kom vi til å bli dritt lei hele villmarkslivet? Er det i det hele tatt mulig og gå til fots i Pasvik i mai, eller burde vi ventet til juni? "Bekymringene" var mange, men turen var i gang! Vi fulgte en skogsvei fra Vaggetem til Sortbrysttjern, og kunne gledelig konstatere at snøen så og si var borte, men isen lå fortsatt på vanna. Det ble en hard etappe med altfor tunge sekker! Etter nesten en mil vandring på grusvei, var det herlig og endelig gå på sti når vi passerte Sortbrysttjenkoia. Og jo lenger inn i nasjonalparken vi kom dess vakrere og mer storslått var naturen, med gamle furutrær som har fått stått urørt i hundrevis av år. Følelsen av å være i "bjørneland" begynte også å dukke opp, og vi var ikke sikre på om vi virkelig ville møte på bamsefar, eller om det kanskje bare var nok og vite at den var der. En av de første overnattingene ble på Ellenkoia. Ei flott hytte som står åpen for alle, og som har alle fasiliteter man trenger; utedass, masse ved og vedovn! Vi brukte mye tid på å lese oss igjennom alle hyttebøkene som går tilbake til 80-tallet. Vi fant til og med igjen det Lars Monsen og Trond Strømdal skrev når de gikk Norge på langs i 1989. Vi tilbrakte to netter på koia, og brukte tida på å fiske i de vikene det var isfritt, utforske urskogen og lete etter bjørnespor! Det tok ikke lang tid før den første fisken beit; ei gjedde på 2 kg som ble filetert og spist til lunsj. Ellenkoia Årets første fisk Solnedgang ved Ellenvann Etter disse to dagene fortsatte turen videre til Piilolaporten som er grenseporten til Finland. I nydelig vårvær måtte vi krysse Ivargammebekken, som burde hete Ivargammeelva på grunn av all snøsmeltinga. Vi kom oss nesten tørrskodd over begge to, selv om Anders måtte krysse elva med begge sekkene og ei livredd pyse hengende etter. Ivargammebekken Etter noen timers gange innlosjerte vi oss i Piilolahytta, ei lita koselig hytte som til og med hadde gasskomfyr. Det kom godt med siden vi valgte å koke drikkevannet fordi det bare var myrvann i nærheten. Vi tok en dagstur til den finske Piilolahytta, en nydelig tur gjennom skogen. Her så vi sangsvaner og fant noe som vi tror er kloremerker etter bjørn. Fint her i Finland gitt, det var godt å vite at vi skulle tilbake hit i august med kano. Piilolahytta ( Den norske ) Kloremerke etter bjørn? Vi valgte å tro det. Piilolahytta ( den Finske ) Neste etappe var langs grensegjerdet til Grenseparvannshytta.Vi gikk over myrer og gjennom tett skog. Plutselig så vi hytta rett foran oss, det var jo ikke her den skulle være i følge kartet. Hytta var tydeligvis avmerket feil. Her var det heller ikke folk, og ut i fra hytteboka virket det som at den ikke er mye besøkt, ihvertfall ikke så tidlig på våren. Grenseparvann var til vår store glede isfritt. Her dro vi opp mye abbor, harr og gjedde. Kveldene ble brukt til bålfyring utenfor hytta og utforsking av områdene rundt. Vi nøt livet her i denne praktfulle naturen! Grenseparvannshytta Grenseparvann, bilde tatt fra Finskebukta Her skal Monsen ha mistet ei kjempe gjedde når han gikk Norge på langs, vi mistet en sluk. Etter noen dager gikk vi videre til Dagvann. Vi fant en fin leirplass, slo opp teltet og gledet oss til å sove i telt igjen etter flere netter under tak. Isen var helt borte nå, og stanga ble brukt hyppig. Herfra tok vi en dagstur til treriksrøysa. Vi fant ingen sti å følge, men klarte å komme oss frem til slutt. Turen til og fra treriksrøysa var fin. Tett skog, små tjern og nydelig vær. Selve røysa var ikke akkurat vakker, her traff vi på to kommunearbeidere som drev med noe vedlikeholdsarbeid. Ikke akkurat urørt natur her. Vi tok noen kjappe bilder, spiste litt sjokolade og trakk oss tilbake til skogen. Leir ved Dagvann. På veg til Treriksrøysa. Lynnedslag? Treriksrøysa. Så gikk turen tilbake til Ellenkoia langs Ellenvann. En flott og slitsom tur i til dels steinete terreng. Men solen skinte og humøret var på topp! Vel fremme i Ellenkoia brukte vi siste kvelden på å nyte midnattssola og fuglekvitter, ord kan ikke beskrive..... Vakker dag, bilde tatt ved Ellenvann. En herlig dag. Siste kveld i Ellenkoia, hit skal vi tilbake. Siste etappe gikk tilbake til Vaggetem der vi tok skoleruta til Kirkenes. Anders slo av en prat med en nok så snakkesalig busssjåfør. Han kunne fortelle at færre og færre av lokalbefolkningen ferdes i skogene her i Pasvik nå for tiden, og flere av stiene er grodd igjen. Han anbefalte oss å ta en tur hit på vinteren, noe vi også har planer om etterhvert! Oppsummering: Pasvik ble en stor overraskelse for oss, finere natur har vi ikke sett maken til! Hit skal vi tilbake! Men vi kunne kanskje spart oss for en del vekt, vi hadde med altfor mye mat og unødvendig utstyr. Mange vil nok si at vi gikk veldig kort iløpet av to uker, noe som vi forsåvidt kan vær enig i. Men for oss var det viktigste å nyte naturen og ikke stresse med å jage kilometer. Takk for oss! Håper du tar en tur innom bloggen vår for å lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Takk for det, du er da alltid like grei:)Håper du vil like turrapporten fra Dividalen når/hvis den kommer:)

Fantastisk inspirerende! Intet annet å si. Dette er virkelig noe å lene seg tilbake til når en sitter hjemme og venter på neste anledning til å komme seg ut.

Hvis du er opptatt av vekt: Hvis du kjøper presenning så må du legge til noe vekt for maljene, så blir det lett litt ekstra for bretten langs kanten og så må du ha plugger og barduner. Stoffet som disse presenningene er laget av er vevd av flate plaststrimler, er mye stivere og støyer mer i vinden enn en tarp fra sportsbutikken. Det som veier på en tarp er stort sett stengene, men du trenger ikke å dra rundt på disse. Du kan bruke en gåstav, pinne fra naturen eller du kan henge den opp i trærne. Det er skrevet en del om dette tidligere her på forumet. http://www.fjellforum.no/topic/27529-stenger-til-tarp-karbon-g%C3%A5staver/ http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

Etter en tur til Fagernes for en liten jobb måtte eg bare prøve meg på en tur og da eg kom opp til avkjørslen til Eidsbugarden fant eg denne fine turstien som ledet inn i et deilig turlandskap. Akkurat passe til en avstikker på veien hjem. Litt spent på om snøen hadde minket og ble ikke skuffa . Gikk og nøt den fine utsikten og tenkte hvor deilig det er no når det vårast i fjellet.Ble seint hjem men hva gjør vell det når man har hatt en fin tur.Er en fin tur som kan annbefalast om man har litt tid til overs

SAM splint eller tilsvarende er svært nyttig til spjelking, antagelig det beste du kan ta med deg i førtehjelpsbagen med tanke på holdbarhet, styrke og mulige bruksområder.

På tur i bjørneland er det endel ting en må ha orden på -heng små bjeller på sekken -ha med pepperspray -lær å se forskjell på møkk fra små bjørner og store bjørner (møkk fra små bjørner lukter bæsj og ligger i små hauger, møkk fra store bjørner lukter pepperspray og inneholder små bjeller....)

Vi snakker om fastlandsNorge. På samme måte som ulv dreper folk i andre land enn Norge. Her i landet er det ikke noe problem fordi vi ikke har så mange ulv. Men: Viten: Er ulven farlig? Lærer Candice (32) drept av ulver. Det har altså skjedd. Derfor er det farlig å lulle seg inn i den tro at det aldri vil skje her. Det VIL neppe skje med vår lille ulvestamme, men å være så bombastisk NEI, det vil jeg ikke være med på. Vi skal kose oss på tur i teltene våre uten å være redd for rovdyr, men vi skal også ha litt omtanke dersom vi oppholder oss i rovdyrsoner. Reiser man med hund kan man være ekstra utsatt, men vi vil vel ikke slutte hundehold av den grunn? God tur!