Vinnerliste

Bra og relevant tema Kikut! Det er spesielt de lange turene jeg har problemer med «å rekruttere» turledsagere. Det er jo en viss logikk i dette, alt fra andres familiesituasjon, ferie til rådighet, prioritering osv. Mens på korte turer, for eksempel kveldsturer, dagsturer eller helgeturer er det som regel alltid en eller annen som kan være med. Til tider prioriterer jeg turer så hardt at jeg ofte må dra alene. Så det er både turprofilen og turfrekvensen som nærmest presser fram aleneturer. Færre turer er uaktuelt, så slik sett tror jeg at jeg over tid har bygd meg opp mentalt på å være alene. Derfor mener jeg dette også er en rutine som har blitt modnet over mange år. I mine yngre dager betydde det mye å få bekreftelse på storfangsten, i det hele tatt var det litt mer konkurranse på fleste områder underveis. Dette er det helt slutt på. Nå er det kun de sosiale aspektene som er sentrale, for eksempel gode samtaler, tilberede og dele et godt måltid, eller småpraten om alt mellom himmel og jord mens man går. Så er det som «Puuse» nevner personlighetsaspekter som spiller inn: >Ekstrovert: Utadvendt, tilføres energi ved å være sosial over tid. >Introvert: Tappes av energi ved å være sosial over tid. Ekstrovert og introvert er dermed sagt ikke stabile vektorer. Men dette er litt vel mye å fordype seg i her. Larsdx nevner bål, og der stemmer jeg i. For meg er hele prosessen rundt sanking av og klargjøring av brensel/ved viktig. Da går det fort to tre timer. Generelt er lediggang på tur roten til at hvert fall jeg opplever tendenser til lengsel og ensomhet. Derfor, Jo lengre turer, jo mer planlegger jeg sysler underveis. Jeg leser. Over tregrensa har jeg ofte med stearinlys som erstatning for bålet, for selv i et lite kubbelys er det mye kos. Jeg har musikk på mp3-spiller, der forskjellige mapper har musikk til avslapping, vandring osv. Men jeg etterstreber ikke å bruke mp3-spilleren for mye. Jeg legger ofte camp til plasser med mulighet for å vandre til andre vann, eventuelt besøke topper/nuter. Fotografering og filming er også fine avbrekk i monotonien som kan oppstå, hvert fall på lengre turer. Har også med en liten kortstokk, og det blir noen runder kabal i dårlig vær. Et quizhefte er også bra tidsfordriv. Ellers så fisker jeg mye. Spesielt i dårlig vær legger jeg ut bunnmark på flere plasser slik at jeg blir tvunget til å gå hyppige rundturer, alternativet er å ligge i teltet, da kommer også tendensene til lengsel og ensomhet. Jeg flytter camp ofte på langtur, sjeldent ligger jeg mer en tre dager på samme plass. Det skaper brudd, og gir hvert fall meg ny glød med tanke på nye vann og nytt område. Dette kan man også gjøre på helgetur. På neste tur vurderer jeg å ha med en trekloss i passe størrelse, litt sandpapir og en god kniv slik at jeg kan spikke et eller annet. Jeg har hørt at noen tar med seg en pad og ser film, men helt der er ikke jeg enda, da skal det bli ganske så kritisk. Helt konkret, hva med å lage en film? Da blir du på en måte litt tvunget til å planlegge og ta dette med deg inn i det meste du skal foreta deg. Dobbel bonus, du holder deg i aktivitet, og vi her på FF får se resultatet! Nikke.

Jeg er gjerne alene på tur, men liker å ha noe å feste oppmerksomheten på. Mitt beste tips: fyr bål. Utrolig hvor mye selskap det er i et bål.

Pakka opp kanoen og padla ett par km i en flomstor elv. Tungt men herrrrlig. Sendt fra min HTC/tapatalk....

En god bok og noen dråper whisky i koppen hjelper.

Viktig å skille mellom "ensom" og "alene". Jeg er sjelden "ensom" på tur. "Alene" er jeg som oftest. Jeg har handlet inn bøker til sommerens turer nå. Det kan bli "landligge" i dårlig vær og kjekt med både en liten radio og en bok da. Jeg er ungdomsskolelærer og lengter etter ro og fred

Jeg plasserer meg enkelt i kategorien introvert, det er det liten tvil om. Jeg trives meget godt på tur når jeg kan styre meg selv og min aktivitet helt og fullt, uten eksterne faktorer som påvirker i den ene eller den andre retningen. Når jeg stikker til fjells på tur, er det av den grunn for meg essensielt at det er sammen med folk jeg vet har de samme grunnholdningene til det å være ute, og ikke minst nogenlunde like fysiske forutsetninger som meg selv. I min jobb er det så mye ståk og styr at jeg vet å verdsette tida jeg har på soloturer til det fulle. Det beriker min livskvalitet.

Myklandsvatn og Flekevatn ble testet ut for første gang av 3 kompiser og Baltus (firbent). Mens to av oss ventet på sist ankomne turdeltaker prøvde vi fiskelykken. Fisk ble landet i kanoen og stemningen var stor. Større ble den da vi etter en stund fikk øytekontakt med stor rovfugl. Siden sistemann ankom litt etter skjema fant vi oss raskt en passende leirplass. Fikk en fin kveld med kaffe og en "skarp´en" mens vi nøt en finfin solnedgang. Lørdagen padlet vi videre til flekevann og fant oss en super leir i enden av dette. (Takk til Lars Verkets padleguide ) Vi hadde her en super dag med fiske, god mat, regn og lyging rundt bålet. Slik det skal være En super tur med andre ord! ps! Hva fisket angår fikk alle sammen rød fin fisk over 800g.

Köpte idag ett tält på Coop för ynka 199 NOK. Mest för att se vad det var, men också för att kunna göra reverse engineering på det och göra en kopia med riktig duk, tjepade sömmar men slippa lista ut vilka mått tygbitarna skall ha. Vad kan vi säga om 199-kronors tältet då? Nylonduk med något slags beläggning (sannolikt polyurean) på utsidan. Enkla sömmar som inte är tjepade. Enkel duk (förståss). Stänger i termoplast (kan sannolikt gå av vid väldigt stor belastning, jag provade att bryta i en men tror nog man måste upp i mycket hård vind för att det skall blåsa sönder. Och då är inte det här tätltet aktuellt oavsett). + Relativt enkelt att slå upp + Lätt, tar liten plats (1,45 kg vilket verkar stämma. Kan lättas ca 50 gram med lättare tätlpinnar). + Självståeende + God takhöjd för en person på 180 + Lågt pris - Det tål inte regn. - Tveksamt om det håller för en storm till fjälls. Troligen inte. Är det användbart då? Ja, det är det. För stabilt högtrycksväder är det helt klart användbart. Vet du att det inte kommer regn: Inga problem med detta tält. Kan också anävndas i regn, till skogs, med en pressänning över, t.ex vid bilburen camping. Det är också ett bra lektält för barn. Prisvärdhet: God, som det ser ut. Begränsat användningsområde, men jag tänkte ta med det på paddleturer. Ofta är det svårt att få ned några tätlpinnar i skärgården. Och jag åker inte på sådana turer om inte vädret är bra. Jag kommer också att mäta upp tältet för att eventuellt göra en kopia. Det kommer då att vara vattentätt, åtminstone med 3000mm vattenpelare och med tejpade/limmade sömmar.

Det er ikke alltid fetteren, fattern eller kompisen kan på tur når du kan. Neste uke er et sånt tilfelle. Jeg skal alene på fisketur noen dager. Gleder meg veldig, men tenker litt på noe jeg vet kommer til å skje når jeg er på tur alene: Jeg vil kjede meg etterhvert. Ja, jeg vet det. Naturen, med sine mektige inntrykk og mangfold. Vakende ørret, storlommen, solnedganger. Jeg elsker det. Men jeg tror at mye av gleden her er nettopp at den _deles_ med en turkompis. Som når jeg får kilosørreten på andre siden av vannet og gleder meg til å mobbe kompisen på andre sida som kun vant småfisk-konkurransen. Joda, Monsen snakker om det å "kjenne på den store ensomheten". Det er en luksus. Men noen kan oppleve denne som negativ, selv om man ikke ønsker det. Jeg er en av dem. Mye filosofi på torsdagskvelden, men spørsmålet er enkelt. Hva gjør jeg for å snu dette? Har dere noen triks til hvordan man skal klare å glede seg over å være på tur alene?

Har snart førti år bak kateteret og dette arbeidet har ikke blitt enklere med åra. Derfor er det å kunne pakke sekken for å tilbringe noen dager for meg selv i villmarka mentalhygiene og sjelebot for meg. Blant de ting jeg da setter stor pris på er stillhet. Ikke i betydningen fravær av lyd, men det å kunne oppleve naturens egne lyder. Derfor har jeg aldri med radio eller lydbøker. Mobilen er også stort sett avslått. Siden mitt daglige virke innebærer kontakt med hundrevis av folk i løpet av uka, føler jeg behov for å la sansene få litt fri fra det bombardement av inntrykk de blir utsatt for i en travel hverdag. Bålfyring, fisking, naturstudier og fotografering gir turen innhold og mening. Har forsøkt å gi uttrykk for noe av dette i denne epistelen. http://steinm.blogspot.no/2011/11/villmarka-kaller.html

Hei Tenkte jeg skulle ta 2 uker i jotunheimen i juli, er det noen som vet om en god runde i jotunheimen? Tenkte da å starte fra Øvre årdal å gå innover. Skal også ha med 2 hunder med meg, hvor mye mat bør beregnes? (husky/rottweiler) Takk på forhånd

Har jeg bare en god bok så tåles ensomheten i teltkveldene godt. Er for opptatt med vandringen og orienteringen gjennom dagen til å føle meg alene.

For meg har det vært en tilvenning. Første langturen alene gikk jeg litt på "teltveggen". Fant liksom ikke roen og ble fort rastløs. MEN for hver langtur jeg har vært på siden setter jeg bare større og større pris på tilværelsen alene i naturen. Finner roen med en gang, skuldrene dropper og livet nytes. Har og veldig mye selskap i fotoutstyret..jakter rundt i leiren etter fine komposisjoner, bare å huske nok batteri. GOD TUR. http://www.stianmedsekken.net

Jeg bruker denne: http://www.xxl.no/Root/Klær/Klær-herre/Jakker/Rjukan-Down-Dunjakke,-herre/p/1079793_1_Style Veldig god og varm, behagelig hette som pakker godt rundt hele hodet og gjør det riktig så trivelig Pleier å pakke denne jakka ned i sekken, men den tar en del plass. Bør absolutt være mulig å finne jakker som lar seg komprimere mer enn denne! Betalte under tusenlappen på XXL for en stund siden, så valget var enkelt for min del

http://www.brukassport.no/ 25% rabatt på Hillebergtelt, Helsporttelt og Exped liggeunderlag.

Takk! Den helsport sekken er akkurat det vi er på jakt etter.

Denne sekken er fantastisk bra! Guttungen på 12 år fikk den når han var 10. http://www.xxl.no/Root/Villmark/B%C3%A6re-og-frakte/Ryggsekker/Breheimen-Jr-45L/p/1072609_1_Style

Norheim har en 40l sekk til barn. Den kan du prøve både hos G-sport og G-max

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Etter en lang vinter er det godt at sommeren er i gang og at vi endelig kan begynne med årets fiske. Her på Sunnmøre er det fortsatt is på de fleste vatna som ligger i høyden, derfor har det blitt et par turer til Alnesvatnet på Godøyfjellet. Alnesvatnet har tidligere vært kjent for god kultivering og fin fisk, om det fortsatt er like bra er vel tvilsomt, men absolutt verdt å ta turen hit. Etter to dagsturer i strålende sol og nesten skyfri himmel ble resultatet fire ørreter, den største på ca 0,4 kg. Med andre ord en helt grei start på årets fiskesesong. Husk fiskekort! Alnes Måtte ta en liten pause for å nyte utsikten. Alnesvatnet Landing av ørret. Ikke av de feiteste. Litt dårlig kvalitet på bildene siden noen er tatt med mobiltelefonen. Brukte programmet Blogsy på Ipad'n til å lage dette innlegget, er ikke helt fornøyd så får se om dette blir brukt noe mer. Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Jeg er ekstrovert, men kjeder meg ikke når jeg er på tur alene. Har ikke noen andre tips enn at du må nyte naturen, friheten, stillheten og den vakende fisken

Kan det ha noe med personligheten å gjøre? Det sies at det finnes to hovedtyper: Ekstrovert: Utadvendt, tilføres energi ved å være sosial over tid Introvert: Tappes av energi ved å være sosial over tid. Ser på meg selv som introvert. Jeg er gjerne sosial og liker å være på tur med andre, men noen ganger føler jeg behovet av å være alene, for eksempel på tur.

Jeg synes det er stor forskjell på å dyppe snøret i et vann eller elv hvor en faktisk ikke aner hvor en får kjøpe fiskekort eller om det i det hele tatt er en fiskekortordning, og det å ha det som holdning at et vann og fisken i det nær sagt er en gave fra Gud til alle og enhver og ingen har rett til å ta betalt for dette. Selv om det både er opplyst om dette og kanskje til og med selges fiskekort ved bom eller ved vann og elver. Det dyreste sesongkortet jeg kjøper koster 700 kroner og jeg tipper jeg bruker det et sted mellom 50 og 120 ggr per sesong og det gir meg en dagskortpris på et sted mellom 6 og 14 kroner, og det takler jeg. Det er lite i forhold til både bensin, bompenger og annet en ikke blunker med å punge ut for. Å slite en sluk koster fort det mangedobbelte.

Bergans Knuten 40ltr har dessverre gått ut av produksjon tror jeg, men kjøpte en (lilla/sort) nylig hos Sport 1 forhandler i Ørsta til jenta mi på 8 år. De hadde flere både blå/svart og lilla/svart, mener også at MX sport har disse. Sekken er beregnet på 130-150 cm dvs. omtrent fra 8-14 år. Gutten min på 10 år har en blå/svart. Prisen er 699 kr, nettinglommer på sidene for drikkeflaske, klargjort for drikkesystem, men mangler regntrekk.( kjøpe separat for 100kr) Godt fornøyd med sekken. Legger ved bilder.

Den får bli med Men nå er det stengt for innlevering av bilder til mai. Skal prøve å få opp avstemming i kveld. Bilder til Juni er bare å poste

Elgshøgda. Kommunetopp i Skaun.

Dette bildet var SYKT!

Mye vann på flukt fra fjellet. Vermafossen, Romsdalen. Klikk på bildet for å se større bilde.

Håper teknikken fungerer da dette er første gang jeg legger ut en turrapport. Reka er kanskje litt perifer for de fleste, men likevel en fabelaktig tur. Skal prøve å legge ut et kart senere. Rapporten er en av flere på www.vesteralen.org. Turen ble gjort tidlig denne sommeren. Luftig klassiker Et luftig eventyr kunne man kanskje også si, for det ble det også denne gangen. Eventyret om opprinnelsen finner du på www.kuling.net. Først en liten historietime Rundt forrige århundreskifte valfartet engelske klatrere og oppdagere til den norske fjellheimen. Etter at jomfruelige tinder på fastlandet ”are becoming as rare as the elk” (eller som rypa høsten 2008), ble fokus rettet nordover. Lofoten, og særlig Raftsundet, ble stadig oftere besøkt av folkeslaget som på den tid nærmest var besatt av hvite flekker på kartet. Bestigningen av Reka fra august 1902 er godt beskrevet av førstebestigerne, T.G Ouston og H.S Mundahl. Beretningen, i karakteristisk engelsk stil, kan leses i Alpine Journal Vol XXI fra 1903. Reisen, hvis egentlige mål var Mösadlen (Møysalen), tok en vending etter at følget møtte Richard With på ss Hadsel. Han anbefalte Ræka, da Mösadlen ble på dette tidspunktet ble omtalt som ”oft-climbed”. Interessant, tatt i betraktning at den første nedskrevne bestigningen ble gjort av Michael Hertzberg i 1903. Et annet festlig poeng er at Ouston omtaler Ræka som ”the most sporting mountain of our trip”. Artig – da turen til Langö (Langøya i Vesterålen) var en avstikker fra Lofoten, hvor de besteg blant annet Vågakallen og Himmeltind. Vel fremme i Eidsfjorden gjorde herrene først et fremstøt langs det som i dag betraktes som normalveien. De nådde antagelig det vi omtaler som cuxet. Under overhenget var det bratt og dårlig med sikringsmuligheter, de ble raskt enige om ”to live and climbe another day”. Returen var ikke av den enkle sorten. Rekognosering rundt fjellet (veldig ulendt), rotur over Eidsfjorden, og til dessert; springmarsj i retning Jennestad. Alt dette for så å høre fløyta på lokalbåten som forlot kaia. Klokka to om natta forbarmet landhandler Johansen seg over reisefølget. De fikk tak over hodet, og ettersendt telt og annet utstyr fra Sortland neste morgen. Noe mer forberedt forlot de neste dag for å forsøkte en rute fra nordvest. Etter mye mose og mange timers slit nådde de toppen kl. 20.00. De tok seg tid til å bygge en 5 fot høy varde, og betrakte alle de flotte tindene i horisonten. Både Litlereka og Klotind ble nevnt med navn. Det ble etter hvert en mørk og vanskelig retur, men klokken 2 om natta nådde de endelig teltleiren. Så - tilbake til framtiden Avgang fra eidet mellom Skjerfjorden og Bjørndalsfjorden. På fjæra sky kan en fint spasere over steinene litt ut i osen. Stien går like opp av fjæra ut Bjørndalsfjorden, og dreier mot sør før myrterrenget som leder opp mot Rekvatnet. “Smarte veivalg” lønner seg ikke. Det kan være godt med en time i reserve på tur hjem. Omtrent der elva/bekken renner inn i Rekvatnet er det på tide å starte sankingen av høydemeter. Det er ulendt terreng, og det er således en fordel å ta turen før undervegitasjonen "tar laus". Dette er Vesterålen på sitt beste/verste - alt etter som. Normalveien går langs eggen fra sør-øst. Er du i relativt god form når du skaret etter halvannen times gange. Eggen forseres med klatreutstyr, og kan gjøres på alt fra 2 til 4 taulengder. Kvaliteten på fjellet er fin, men det henger igjen en del gammelt utstyr. Cruxet ligger cirka halvveis, klatringen er enkel, men det først her man får “følelsen av luft”. Varden ligger en førsteklasses spasertur fra der klatringen avsluttes. Den har vært uten vardebok noen år, håper å få rettet på dette ved neste anledning.