Vinnerliste

En munk elsket å spille golf, men han hadde bare søndagen til disposisjon, noe han egentlig ikke hadde. Dette irriterte St Peter og han uttrykte sin misnøye til Gud. "Ta det rolig", sa Gud, "dette fikser jeg". Neste søndag snek munken seg av sted til golfbanen, og hva skjedde; jo han slo "hole i n one". Og ikke nok med det dette gjentok seg enda en gang. St Peter ble enda mer irritert og sa til Gud: Du sa du skulle fikse dette"? Ja, jeg gjorde det sa Gud, for han kan ikke fortelle det til noen". Og nettopp det er kanskje mer verd enn hele turen; å dele opplevelsene. Jeg har en gledelig opplevelse som jeg bare må fortelle og som faktisk betyr alt for mitt turliv. 15 mars falt jeg på isen, slo bakhodet og venstre skulder. Siden hodet er temmelig kompakt gikk smerten raskt over, men etter en stund viste MR at to sener hadde røket i venstre skulder. Dette gjorde armen temmelig ubrukelig, og særlig om natten hvor den ble helt lam. Legene pølste på med smertestillende, som ikke hjalp, og som jeg sluttet med. Men så kom jeg til den rette fysioterapaut, Joda, bildet viste helt riktig at to sener var røket, MEN han oppdaget noe mer. I en slimpose var det betydelig med væske. En lege trakk ut 16 ml blodvann, satte en injeksjon kortison, og vips var smertene borte. Riktignok skal jeg til ortoped på onsdag, for operasjonsvurdering, men i dag kunne jeg ta opp sykkeltreningen igjen. Det ble ikke lange turen, men jeg var i gang. Og for mitt indre blikk dukket Hardangervidda opp. Hipp, hipp hurra. Ingen spektakulær opplevelse å berette, ingen topptur, ingen ditt og ingen datt, men sykkelturen i dag var det første skritt på veien, og som sagt; enhver tur, stor eller liten begynneralltid med det første skritt.

Det ser ut som helt kurrant arbeid du har gjort! Godt å se at folk reparerer i stedet for å kaste. Å drite i maling det er det enkleste. Det er veldig vanskelig å få riktig farge uten å male hele kanoen. Det der kommer trolig aldri til å bli noe smykke så jeg hadde bare latt være. Da kan du heller vise fram merkene å fortelle røverhistorier fra den gangen du padla i den store skumle elva og pinna så kraftig at kanoen knakk...

Du bør kjøpe deg isbrodder, Torø. Kona godkjenner sikkert det kjøpet....

I følge sagnet ble Aslaksteinen benyttet som bygdeborg i gammel tid. På en side går det en bratt sti til toppen, mens på baksiden er det to taulengder med 4er klatring. Her kunne bygdefolket søke tilflukt, og enkelt forsvare seg mot røvere og andre angripere. For en del år siden ble det foretatt arkeologiske utgravinger på Aslaksteinen. På toppen fant arkeologene spor etter 4 drikkebrønner og gjenstander som viste spor av menneskelig aktivitet så langt som 2000 år tilbake. I dag er det satt opp informasjonstavler om utgravingene og teorien om hvordan bygdefolket benyttet Aslaksteinen som bygdeborg. Stien opp er også tilrettelagt med kjettinger å holde seg fast i opp de bratteste partiene. Turen opp er ca 1,5 km, og perfekt for en liten ettermiddagstur. Aslaksteinen sett fra Skardsetveien. Stien går opp den laveste siden.. Sikring med solide kjettinger i de bratteste partiene gjør det lett å komme seg opp. Innfoskilt ved start og på toppen forteller historien om hvordan Aslaksteinen ble brukt som Bygdeborg Utsikt mot Hustadvika fra toppen Vis hele artikkelen

Planen var å dra ut rett etter jobb på lørdagskvelden, men dagen før ble det endring i planene. Noe som, i ettertid, viste seg å være ganske så lurt. Lørdagen endte med at jeg istedenfor å dra ut, satt hjemme og var bitter fordi jeg ikke kunne dra ut. Været var strålende og det var varmt og skyfritt. Men turen måtte vente til dagen etter. Våkner søndagen til bra temperatur og fortsatt bra vær og er fortsatt irritert for at jeg ikke fikk dratt ut dagen før. Men den følelsen skulle forsvinne noen timer senere. Pakka sekken, dro på butikken for å kjøpe en hermetikkboks med lapskaus og sjokolade og dro ut til startpunktet. Noen utvalgte bilder: For resten av historien, flere bilder og noen værfilmer, besøk denne adressen: http://friluftsgutten.wordpress.com/2013/06/04/overnattingstur-ved-ramstadsjoen/

4 juni inviterte Padle i Nes HERO sine medlemmer til teknikk og redningsøvelser på Sagstusjøen. 2 medlemmer fra HERO skal på teknikkurs til helgen, så derfor gikk vi gjennom deler av kursinnholdet Vi startet med forskjellig svingteknikk, kanting og sideveis forflytting i fart. Deretter padlet vi åttetall både fremover og bakover med aktiv bruk av kanting. Her var det om å gjøre å ta så krappe svinger som mulig mens man fortsatt padlet vanlig. På rad og rekke var det om å gjøre å henge på personen foran så godt som mulig Deretter trente vi lav telemarksving og vending av kajakk 360 grader ved hjelp av kanting og sveipetak. Øvelsene var lagt opp som konkurranser, slik at stressmomentet skulle øke, men det ble dessverre ingen bading. Bare neeesten Men før vi tok pause måtte deltakerne rulle litt. Ingen tur på vannet uten litt rull og tull på de gutta her. En liten økt med støttetak fikk vi også lurt inn. Etter pausen var det klart for en økt med lek og redningsøvelser. Her ble det trent på å bytte kajakk på vannet. Først to og to, for så å legge seg i flåte og bevege seg tørrskodd over alle kajakkene hvor de som ligger ytterst i hver ende må bytte kajakk. Blir en del latter under disse øvelsene, samt litt spenning for de med glassfiber kajakk. Knaker jo så fælt Så var det klart for kveldens utfordring! Man var langt til havs og måtte gjøre både nummer 1 og nummer 2 he he.. To og to på lag med kajakkene liggende parallelt. En måtte opp av kajakken og gå frem i baugen for å stå og gjøre nummer 1. (Sjekk vindretning he he..) Nestemann måtte gjennom samme prosedyre, men sitte med rumpa i vannet mellom kajakkene og gjøre nummer 2. Vi fant vel ut at man skulle være over gjennomsnittet godt kjent for å klare å gjennomføre nummer to, men man kan jo alltids gjøre samme øvelse på bakdekk Ikke så praktisk kanskje, men god øvelse i ballanse og gir økt trygghetsfølelse med kajakken . Nå hadde alle blitt såpass varme at det var klart for redningsøvelser. Også her delte vi opp i lag, og konkurrerte om hvem som raskest gjennomførte kameratredning. Øvelsen gikk ut på at begge personer i laget skulle ha gjennomført en kameratredning. En veltet først, og makker måtte tømme kajakken helt for vann, få personen om bord i egen kajakk igjen og feste spruttrekket klar til padling. Når førstemann var klar veltet neste, og samme prosedyre. Første lag som gjennomført hadde vunnet. Poenget med denne øvelsen er å skape stress, samtidig som man er så grundig ved tømming av kajakken at man slipper å bruke pumpa i etterkant. Klar ferdig GÅÅÅÅ! Konkurranser skaper stress, så hvor ble det av kommunikasjonen, hvem styrte redningsøvelsen, hva var egentlig baug og akter på kajakken he he.. Veldig fint å legge inn stressmomenter i slike øvelser. Da ser man hva som kan skje og hvordan man selv jobber i en ”reell” situasjon Etter dette tok vi en runde med redning av skadet person (Scooping). Her ligger en padler i vannet og simulerer skulder ut av ledd. Den som redder må da legge den veltede kajakken på siden slik at svømmer kan flyte inn i cocpit. Når ben og rumpe er inne i cocpit snus kajakken på rett kjøl. Kajakken som var veltet er nå full av vann, og man må samtidig støtte den skadde personen. Her trente vi på hvordan man fester tauet for effektivt å kunne taue to kajakker parallelt, men også bruk av cow-tail hvor den skadde må henge og støtte seg på redningsmannens kajakk hvis man er alene. Ikke så greit å få pumpet ut vannet når man både skal støtte, få kontroll på løse årer og padle ? På med tau og strake veien til land ? Men, har man sjekket tauet på en stund? Strekker det seg ut eller blir det hengende som en kjempediger floke, og er det greit å tenke på hvordan man fester tauet før man padler?, eller er det greit å padle med tauet rundt halsen. Mye å tenke på, og god læring En morsom og lærerik kveld. Spesielt for meg som fikk testet ut en del nye øvelser og leker til bruk på kurs senere.Takk for super innsats og godt humør Alle bilder fra kvelden kan du se her: http://galleri2013.padleines.com/#!home î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm. Alle bilder er lånt av Frode Lund og Svein Erik Nordagen. Vis ekstern blogg

Det der synes jeg du og jeg skal diskutere nærmere i sommer:-) Nikke

Oterfiske er langt fra like sportslig som stangfiske... Men hver sin smak ved valg av fiskemetode, så lenge fisken frivillig biter på (jeg et motstander av garn så lenge det ikke dreier seg om kultivering). Jeg har fisket med oter en gang og fikk en storing da, men jeg foretrekker stangfiske pga sportsligheten. Jeg har ingen motforestillinger mot oterfiskere. Jeg mener at ordet matauk har fått et alt for tabumessig preg over seg pr dags dato. I relativt store fjellvatn, langt fra folk og med gode produksjonsforhold er det ingenting galt i å fiske sekken/pulken full. Å ause av en rik natur gir mye glede, sjøl om man får kjøpt mat på butikken også. Og for å nevne Skibotnområdet: Der et hundrevis av fjellvatn og det er nesten ingen som fisker der lengre. Jeg kan røpe som så at det er gode muligheter for å få storrøye på mange kilo! Og om noen oterfiskere tar seg turen dit så er det vel og bra.

En ny cumulus sovepose http://www.backpackinglight.dk/product_info.php?products_id=250 Venter spændt på den kommer så jeg kan prøve den, og se om det er den der skal med til Narvik fjellet til august

For det første er en viss logikk i at oter er mer effektivt enn f.eks stangfiske da man fisker med oppheng av flere fluer på samme line, gjerne +5stk. For det andre kan man avfiske et større område ved å bevege seg, samt at man også kan avfiske områder langt ut på vannet. I punkt 1 ser vi at det fiskes med "et bruk", men effektivt så er det altså flere fluer som gjør jobben. I noen vassdrag er det regler som sier noe om en stang/bruk pr mann etc. Her oppstå det nok noen gråsoner med oter. I punkt to kommer trolig dette med oterens effektivitet inn. En stang, flue eller sluk, er logisk nok ingen match mot en godt rigget oterfjøl. Dette har jeg opplevd selv, og jeg ble totalt utfisket på en tur i Skibotn området. Det kunne jeg leve med, for det er ikke derfor jeg er på fisketur. Når det gjelder hvordan man praktisk gjennomfører dette når også andre fisker ved samme vann er en annen sak. Man har ikke utvidete rettigheter med oter. Dette forsto ikke denne karen, som mente at vi fire andre burde flytte oss eller stoppe å fiske slik at han kunne passere. Dette er ikke enestående for oterfiskere, for jeg har jaget nærgående stangfiskere også, men det oppleves litt annerledes når noen skal forbi med noe som "bråker" mye i vannet. Man mister lissom litt troen på "sitt" område når noen har avfisket det med med flere fluer på en gang. Et sentralt spørsmål kan være om oterfiske kan regnes som sportsfiske? Jeg kan ikke se for meg at en oterfisker skal være noe mindre interessert i storfisk enn meg. Jeg slipper gjerne ut fisk. Gjør oterfiskere også det? Jeg synes det er noe "matauk" aktig over oterfiske. Ansvar for stell av småfiskvann ligger på grunneier, hverken stang eller oterfiskere oppsøker slike vann for kultivere, jeg kjenner hvert fall ingen slike fiskere. Nikke.

Ja til bensin blir det vel ikke mye vits. Som @dsk sier, med kunnskap og erfaring skal det mye til før slikt skjer med rødsprit. Her var det nok en kombinasjon av mangel på kunnskap/erfaring og uflaks, med veldig uheldige følger. For min del tror jeg ikke rødsprit/parafin er mindre trygt enn bensin. Får du en bensinlekkasje på en brenner som går er det mer kritisk enn om det samme skjer på en parafinbrenner. Nylig var det en tråd om en enveisventil som ikke fungerte på en Omnifuel, som resulterte i at drivstoff lakk ut pumpen. Litt skremmende at produsenten selv, i en offisiell instruksjonsvideo, bemerker at dette kan skje. Hvis enveisventilen låser seg mens man pumper ekstra trykk etter tenning er det ikke mye som skal til før ting kan ta fyr om bensin brukes. Denne saken minner oss på om å utvise forsiktighet med primusbruken vår. Type drivstoff spille vel egentlig ingen rolle, og bør ikke bli en falsk hvilepute for rutiner rundt fyring. Alle drivstofftyper har fordeler og ulemper, og både mennesker og utstyr kan svikte. Håper alt går bra med soldaten!

Det er sikkert flere årsaker til forbud mot/begrensning av oterfiske. En er at oterfiske fra gammelt av ble sett på som matauk på lik linje med garnfiske, og derfor var forbeholdt de lokale. En annen årsak kan være at oterfiske gir en fangst med reltivt høy gjennosmsnittsvekt, noe som gir et uheldig uttak av gytendemoden stamfisk. Fiskeforvaltningen her i landet har heldigivis smått begynt å innse at opplegget med minstemål er feilslått, og innført maksmål i stedet. Foreløpig er det kun noen få steder dette gjelder, men forhåpentlig kommer flere etter.

Vel, tull blir det for meg siden jeg la parafinen på hylla for 20 år siden og bare fyrer med bensin. Noen pump, åpne forsiktig så det kommer bensin i forvarmingssskåla. Tenne på og la det brenne nesten ut. Åpne for mer bensin og brenneren går. All in one. Men for all del, bare fortsett med rødsprit mm. Men det smeller av og til..... Husker et helt 7 mannstelt med utstyr gikk opp i flammer pga rødsprit da jeg var i forsvaret.

Har alltid brukt rødsprit til forvarming av min Optimus 111. En liten spruteflaske med en liten rødspritskvett i brukes når jeg skal fylle forvarmingsskåla. Da blir det ikke rare smellen dersom ting skulle ta fyr. Er generelt ganske forsiktig når det kommer til primusfyring, men man vet aldri. Uhell kan skje.

Hei REs. Du slo meg på målstreken.

Det skjønner du vel. Da vil jo alle få vite at han spiller golf på søndagen i stedet for å gjøre det munker skal gjøre på søndager.

Du stiller feil spørsmål. Staten er oss alle, staten er du og jeg. Staten fører vekstpolitikk med økt materiell velstand og økt forbruk som mål. Antagelig stemmer du på et av partiene som garanterer for denne politikken, og nesten alle norske borgere er enige med deg. Nordmenn bryr seg ikke så mye om miljøet at de er villige til å ta omkostningen med å redde det. Slik er det bare. Men innlegget ditt er ikke et innlegg for strengere miljøvern. Innlegget ditt skyldes antagelig irritasjon over at du, eller noen du kjenner eller identifiserer deg med, ikke får bygge den hytteveien de ønsker seg. Og du synes kanskje skytefelt og kraftlinjer er greit, så lenge en stakkars hyttebygger får veien han burde ha rett på. Også i dette vil de fleste norske borgere være enige med deg.

Legger inn min siste turfilm også på samlesiden, på dimex sin oppfordring, greit å ha dem samlet

Denne videoen har vært lenket på forumet før, men likevel: Packrafting er kjempegøy med familien. Det at barna kan padle selv er et pluss. Farta er noe ganske annet enn i en kano, så dagsetappene blir dermed så som så med hensyn til lengde. I rette omgivelser spiller det liten rolle: Packrafting i Gautefall

Hei Godtfolk! Til sommmeren, nærmere bestemt på min 30- års dag starter jeg på den offisielle Havpaddlernes Blå Band! Målet er å bli første norske som padler fra Svinesund broen til Haparanda- Finse grensen, altså hele Sveriges kyst! Turen er planlagt til å være ca 230mil og ta 60 dager! Hadde vært super hyggelig om dere her ville følge meg på min ferd! Se og lik gjerne: https://www.facebook.com/FrokenTurTilHaparanda Nettsiden er foreløpig under konstruksjon, men ta gjerne en snikk titt så lenge: www.annkristinskinlo.no Padle hilsen Ann-Kristin