Vinnerliste

Ikke for å senke "ekstremfaktoren" her. Men, jeg har aldri opplevd problemer i forhold å gå lei, eller andre problemer rundt mat på en ukes tur. Frisk luft og aktivitet ved dagsmarsjer eller fiskevandring hver dag gir hvert fall meg bra apetitt, da går det meste ned. En uke på tur er jo egentlig ikke særlig lenge, så jeg forstår ikke helt dette med å få i seg så mye av ditt og datt. Hvor mye går man egentlig ned i vekt av å spise under 2500 kalorier i en uke? Hvis utgangspunktet er en marsj på 1mil om dagen? Hvor mye energi mister man? Jeg har aldri hatt noen form for problemer med store vekttap som har gitt så negativt utslag at jeg har fått problemer på tur. Det gjelder for turer opp mot 1 mnd. Det er først etter 10-15 dager at jeg merker at vekta kan bli litt redusert. Dette tror jeg kan motarbeides med smør, olje eller eventuelt protein/karbo pulver hvis man ønsker det. Jeg setter pris på å gå ned 2-4kg på en 14-dagers tur. Litt av opplegget for min del er å få et klart skille mellom hverdagen og turlivet i matveien. Jeg legger opp til å ligge litt "på kanten", eller leve sparsomt, tyne meg selv litt, føle hvordan det er. Hadde med en kompis på en planlagt ukes tur engang, han hadde mye mat med seg, og det så ut som han egentlig trøstespiste, måtte lissom ha noe å putte i munn hele tiden. Kjempe redd for å gå litt sulten. Han klarte forresten kun fem dager så måtte han ned. Det finnes ulike metoder for å holde mat kjølig på tur. Dette har vært tatt opp på ff tidligere. Våte håndkler, forskjellige nedkjølingsmaterialer osv. Men strengt tatt tror jeg både bacon, spekemat, røkte pølser osv holder en liten uke. Nikke

"Naturen våkner til liv" Humle på kastanjetre blomst. Kastanje med humle by Hallgeir Risenfald, on Flickr Pentax k5 DFA100mm macro

Jeg har en Western Mountaineering Summerlite som jeg er veldig fornøyd med og som jeg i sin tid fikk til en OK pris. Men for meg er ikke dette en pose til annet enn sommerbruk. Hvis posen skal dekke vår/sommer og høst på fjellet ville jeg hatt en pose som i hvert fall dekket noen minusgrader, helst ned til - 10.

Normalt sett er slutten av juni altfor tidlig for Børgefjellet, og det gjelder særlig de vestlige delene. Men som Tyranitar er inne på, så er visstnok betydelige områder allerede snøfrie, skal vi tro senorge sine snøkart. Faktisk ser det ut som det er over en måned tidligere enn ifjor!

Min egen velprøvde matliste for langturer (opp mot 8 uker i kano) er veldig enkel. Frokost: 125-150g havregryn pr pers med sukker til og kaffe attåt. Lunsj: 150g mel som vi baker tynne leiver av, stekes over bål eller på primus. Ost eller syltetøy som pålegg om fisket er dårlig. Bruker salt og matolje i deigen. Middag 150g ris eller pasta og forhåpentligvis fisk. ellers litt sjokolade til tunge og lange dager. Noen suppe/sausposer om fisket ikke er som forventet. Og kanskje noen bokser hermetisk skinke om man er lenge borte. Når sant skal sies så blir man litt sulten på denne dietten om fisken uteblir.

Så fine bilder imp! Flink til å ta med ungene ut dere!

Har lenge forsøkt å finne meg en "rulle/lekekajakk" som passer min størrelse. Mine mål er: Høyde: 186 cm Vekt: 106 kg Sko: str. 45 Dette setter visse begrensninger når det kommer til kajakker. Alle de morsomme og lekne kajakkene er stort sett laget for små og mellomstore personer. Vi som har en litt mer robust kroppsbygning har dessverre ikke så mange valg. Jakten på en slik kajakk startet med at jeg kjøpte en Q-boat fra Valley. En fryd for øyet og meget lettrullet. Men, den hadde etter mitt syn for lite volum til min tyngde, og jeg satt med minimal vannlinje når jeg padlet. Dette førte igjen til at den føltes veldig ustødig når det ble litt bølger. Spesielt med bølger på skrå bakfra. Da fikk man virkelig øvd på støttetak. Skuffet over at jeg ikke behersket kajakken ble den solgt kun få måneder etter at den var kjøpt. Så kjøpte jeg en Seabird Black Pearl. Dette er et rått design og en fantastisk vakker kajakk. Black Pearl var utrolig lettmanøvrert, og ocean-cocpit var for så vidt ikke noe problem, men etter å ha padlet en tur på ca. 12 km fant jeg fort ut av at dette kun ville være en kajakk jeg benyttet til rulletrening, korte lekeøkter og ikke noe annet. Nok en gang ble kajakken solgt i løpet av få måneder. Ikke noe galt med noen av disse kajakkene, og jeg var lykkelig eier av begge, men jeg ønsket å kunne benytte kajakken til all type padling, samtidig som den skulle være lettrullet. Spesielt Q-boat var jeg forelsket i. Designet på denne kajakken er i mitt hode perfekt, men det hjelper så lite når den som sitter oppi ikke takler den Når så produksjonen av Greenlander-kajakkene ble flyttet fra TAHE til Zegul og de samtidig med dette introduserte en ny og større modell tok det ikke lang tid før jeg kjøpte en. Mange tror at dette er samme kajakk som TAHE Greenlander Touring, men det er det ikke. Greenlander GT har mye mer volum, og en mye større cocpit-åpning. Zegul Greenlander GT Tekniske data: Lengde 545 cm. Bredde 54 cm. Cockpitåpning 82 x 45 cm. Lastekappasitet 135 kilo Vekt: ca. 24 kg På papiret ser dette ganske identisk ut, men forskjellen ligger i utformingen av cocpit-åpningen og volumet under fremdekk. Cocpit-åpningen er mer avrundet, slik at man i GT utgaven kan sitte med rumpa i setet og enkelt løfte bena inn. I Touring utgaven var cocpit-åpningen spissere, slik at det ble vanskeligere og trangere å få bena inn. Selv om lengden på åpningen står lik på papiret oppleves dette som natt og dag. Volumet under fremdekk er også større. I GT sitter jeg med bøyde ben og har god plass til føttene. I Touring sitter jeg med nesten strake ben, og føttene subber under dekk. Det er også gjort noen små endringer på skroget, slik at den skal oppleves stødigere enn Touring utgaven. Den er bla. 1 cm bredere enn Touring. I mine øyne er det nå tre utgaver: OC som passer små personer, T som passer mellomstore personer og GT som passer store personer. Men tekniske data på et stykke papir betyr i grunnen ikke så mye. Viktigere er det hvordan Zegul Greenlander GT oppfører seg på vannet Jeg vil starte med førsteinntrykket. Når man setter seg i denne kajakken for første gang er man hjemme. Sett deg i setet og ta inn bena. Enkelt og greit selv med lange ben. Når du så først er ombord merker du raskt at både primær og sekundærstabiliteten er meget god. Dette føles trygt og godt. Man kan kante den langt inn på spruttrekket uten at det føles nervøst. Kant den litt og den responderer momentant. Kant den mye og den svinger rundt sin egen akse. Dette er faktisk den mest manøvrerbare kajakken jeg har prøvd, (tilpasset store personer) og jeg har da prøvd noen Den er ikke veldig rask, men vanlig tur tempo 5-7 km/t er ikke noe problem å holde over lang tid. Den store cocpit-åpningen gjør dessuten at man kan sitte med knærne samlet og pendle med bena på samme måte som i en racer-kajakk. Kombinert med høy åreføring og tett isett kan man padle effektivt om man ønsker. Jeg har ikke testet farten, men Greenlander Touring sies å ha en toppfart på ca. 11-12 km/t. Bruk av skeg er helt unødvendig da retningsstabiliteten er meget god, men i sidevind (5-6 sm) er det små tendenser til at kajakken dras opp mot vinden. Senkes kjølen går den igjen snorrett. Måten denne kajakken oppfører seg på i vannet gjør at jeg personlig mener at den bør være et spennende alternativ for de litt større padlerne som er ute etter en kajakk for bølgelek, surf og rock-hopping. Kajakken har gode sikkerhetsliner med nedsenkede fester. Lukene er fra Kajakksport og er potte tette. Det lave bakdekket kombinert med GT`s gode stabilitet og store cocpit-åpning gjør også at den er lett å entre fra vannet ved cowboy-entry Zegul Greenlang GT er også mer solid bygget enn sine tidligere TAHE utgaver: Vakuum infusjonen, som Zegul benytter i produksjon, er en av de mest avanserte konstruksjonsmetoder som brukes i kompositt industrien. Produksjonsmetoden sikrer beste styrke / vekt-forhold som er mulig. Her kombineres epoksyharpiks med flere typer av karbon fiber, til karbon / aramid og glass tekstiler som gir et jevnt og klart utseende. Det brukes to forskjellige konstruksjoner i Zegul produksjon - A-core og 3D C-CORE. Zegul A-core Zegul 3D-core Når det kommer til rullevennlighet er det ingen ting å si på dette. Greenlander modellene har alltid vært svært lette å rulle. GT er ikke noe unntak Så langt er jeg strålende fornøyd med denne kajakken, men den er foreløpig kun testet på stille vann. Men at den også skal prøves i røffere forhold kan du være helt sikker på, og da kommer det en oppfølging av denne lille rapporten Jeg kjøpte min kajakk hos Kajakk & Fritid, Drammen, og den kan bestilles i en rekke fargekombinasjoner. Bestillings tiden ved egne ønsker om fargekombinasjon er ca. 4 uker. Her er et eksempel på kombinasjon av farger: Zegul Marine hjemmeside: http://www.zegulmarine.com Vis ekstern blogg

Vi har pakkeliste for både utstyr og mat. For meg er det en helt nødvendig rutine, ellers tar jeg med for mye ræl. Vi har kommet frem til en løsning for maten nå som jeg tror vil være grei, og har endret litt på bakgrunn av innspill herfra. Nå som jeg vet at bacon fint holder en uke i sommertemperaturer, blir det bacon hele uka. Frokosten blir havregrynsoppskriften som ble postet her tidligere. Så har vi med en del snacks som nøtter, fullkornkjeks med sjokolade osv. til lunsj/rast, samt Real og litt div til middag. Vi regner jo med å få en del fisk i femundsmarka og pakker derfor litt mindre enn vi egentlig trenger, men nok til at vi klarer oss dersom fisket går helt ad undas (gjør jo ikke noe å gå ned et par kg heller). Takker for mange gode innspill!

Med dagens fokus på vekt, er mange sekkar i utgangspunktet ikkje utstyrt med sidelommer, altså for at vekta skal sjå litt finare ut. Det er heilt greit å feste på sidelommer på dei fleste av desse sekkane. Dei er gjerne allereie utstyrt med fester til sidelommer, og produsentane sjølve leverer også dette, eller du kan velge sidelommer av andre merke. Men ver klar over at vektbesparinga fort går bort. Så det mest fornuftige når ein samanliknar vekt, er å ta hensyn til slike ting. På dei fleste sekkane med sidelommer kan desse plukkast av, dersom du ikkje ynskjer sidelommene (feks at du vil spare desse gramma) Det viktigaste uansett når det gjeld sekk, er å finne ein som er stor nok, og som passar godt på ryggen til den som skal bæra sekken.

Skjønner problemet, @Nikke. Ta heller en tur over til denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ Ingenting der er like forførerisk skrevet som herværende tråd

Så du vil gå over fra tradisjonelt vandreutstyr til lettere oppakking?! Men, vet ikke hva du skal velge i lettvektsjungelen, og dessuten er du lite lysten på å bruke masse penger på kanskje noe som ikke er for deg? Er det hjelp å få, undrer du...? Jada, visst er det det. Undertegnede har her trikset og mikset sammen en smart lettvektspakke for den undrende og potensielt framtidige lettvektsvandrer. Et start kit som ikke koster skjorta, men som er relativt rimelig og som kan spore vei til en lett eller ultralett framtid med mer og noe dyrere/lettere utstyr. Dessuten har jeg plukket ut utstyr som kommer i kategorien "de tre store", dvs telt, ryggsekk og sovesystem (sovepose/liggeunderlag). Listen inneholder (OBS! OBS!!) noe utstyr fra et par butikker vi IKKE forbinder med "det stedet vi velger utstyr fra for å ferdes sikkert i fjellet". Men, i dette innlegget er forutsetningen at utstyret skal være en slags innføring - og smakebit på - å vandre vesentlig lettere OG der du skal ta i bruk utstyr du tidligere ikke har hatt erfaring med. Så du vil ikke teste den smarte startpakken for lettere vandring i fjellet? Det føles for utrygt?! Da er den videre forutsetningen at du tester startpakken under sommerhalvåret og under tregrensen. Glimrende valg! Vi er i gang * Ryggsekk: Du velger Stealth Backpack fra Borah Gear i USA ( http://www.borahgear.com/stealth.html ) til 120 USD. Du ønsker mest holdbarhet i materialet, så valget faller på Dyneema X i størrelse Large. Sekken har et hovedrom på cirka 42 liter, og med de øvrige lommene, er du oppe i 54 liter totalt. Dessuten kan du ikke dy deg, så du slenger med et par beltelommer i tillegg = 10 USD. Totalpris med porto (25 USD) blir 155 USD, dvs (kurs= x6): 930 kroner. Totalvekt for sekk med beltelommer: 475 g. (Sekken er uten bæresystem, så du vil trenge et liggeunderlag foldet inn i sekken for støtte. Det kommer siden). * Telt: Her er du ikke i tvil, og velger et shelter fra BearPaw Wilderness Designs som heter Lair ( http://www.bearpawwd.com/tents_tarps/lair.html ). Du ønsker mest mulig oppmerksomhet fra forbipasserende turgåere som garantert har grønne telt, så du velger fargen "Gold"! Med barduner, veier "teltet" 364 g. Prisen er overkommelig, kun 129 USD. Porto venter vi med her, siden du fenges og fanges av det spennende innerteltet som produsenten har å tilby. Mygg er bånn, så du hopper lett til neste punkt på innkjøpslisten: * Innertelt: Hos BearPaw klikker du på PyraNet 1 og legger det i innkjøpskurven. 95 USD er lagt til totalen, og portoen for telt og innertelt er 25 USD - noe som gir en totalsum på: 249 USD = 1.494 kroner. Vekten regner vi med er på 284 gram, men vi legger til litt, og sier 300 g. for sikkerhets skyld. * Sovesystem: Sovepose er bra og velkjent, mens quilt er noe ukjent og litt av en prøvelse å bestemme seg for. Men, du er en barsking, og lar all usikkerhet fare. Du kliner til og bestiller en Spirit Quilt 38 fra Mountain Laurel Designs ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=133 ). Kvalitetsprodusenten fra Virginia i USA lover at med litt klær på, så skal det gå greit å sove komfortabelt i denne ned til 4 grader celcius. Vekten i størrelse Large, er ifølge nettstedet på 540 gram. Prisen er 220 USD for denne syntetquilten, som du bestiller på vinteren. For produksjonstiden er på inntil 12 uker. Men du er inne på MLDs hjemmeside, går du virkelig bananas når du ser den smått futuristiske "og kan den virkelig være holdbar"-madrassen som merkelig nok også har et smått futuristisk navn: Klymit Inertia X Frame ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=172 ). Vågal er du blitt i din streben etter lett og rimelig billig turutstyr, og tenker Skitt Au og slenger liggeunderlaget i innkjøpskurven. 95 dollar og 269 gram. I iveren river du med deg en bunnduk i plast (65 g.) til 8 dollar, og ser at portoen er på 25. Lett til sinns erfarer du at det totale sovesystemet blir på 348 USD, noe som lett lar seg omregne til 2.088 kroner. Lett til sinns og til beins, og trasker du videre til Jysk!!! Jysk?? Ja, det må bli Jysk denne gang, tenker du, for du skal jo bare teste ut lettvektsverdenen, og du trenger et lekende lett og isolerende liggeunderlag under Klymit`n og som har den smarte multifunksjonen at den også er en sekkeramme til din tøffe Stealth-sekk. Inne på danske Jysk snakker hun bak kassa svensk, og da hun sier "50 kronor", svarer du "Thanks" fordi du nettopp har forholdt deg til engelsk på amerikanske friluftsutstyrssteder på nettet. Liggeunderlaget ( http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/liggeunderlag/liggeunderlag-h06cm ) har du store planer om å trimme ned til 170 cm lengde, noe som vil resultere i en vekt på 120 gram. Lett som en plett! tenker du. Så kommer du til teltstang-biten. Lair-shelteret har jo ingen stenger, og det må du ha. Gåstaver er et multiverktøy; du har det i hendene når du går, og det holder teltduken oppe når du sover. Smart! Men, du har aldri brukt gåstaver før, og ingen du kjenner bruker det heller... Er det flaut å bruke gåstaver? undres du. Men, nei! Du er blitt en smart barsking som er klar for nye utfordringer, men vil overhode ikke bruke mange penger på akkurat den biten her og nå. Du har hørt at en svensk butikk-kjede med varer av tvilsom kvalitet fra Kina selger noen "greie nok" gåstaver som er regulerbare, og som til sammen har en vekt på 595 gram (riktignok etter at du har fjernet de latterlig store straps`ene på håndtaket) ( http://www.biltema.no/no/Fritid/Sport/Trening/Gastaver-teleskopmodell-455711/ ). Prisen er 159 kroner, og du tar dem lett med deg inn i din nye og smartere lettvektsverden Fra før av har du seks teltplugger liggende i kjelleren et sted. Du vet du finner dem før du skal på tur, og du regner med at pluggene pluss pose veier cirka 100 g. Totalpris: 4.721 kroner! Totalvekt: 2.828 gram! Det var det - og lykke til med en lettere og smartere vandring langs stiene

Litt enig med @Nikke. Jeg veier 10 kg ++ for mye og har nå gått noen ukesturer med havregrøt til frokost, 100 gram sjokolade + litt nudler eller nøtter til lunsj og en pakke real til middag. Kiloene har ikke akkurat rast av... Sånn er det i hvert fall for meg. Kanskje er det annerledes hvis man er syltynn og i utgangspunktet sliter med å ta til seg nok næring, folk er jo forskjellige.

Det er en type gjødselbille

Da er det ikke så mye å tenke på. Ringstind får god omtale her ff, og den tarpen fungerer godt for meg. Løp og kjøp! Nikke.

Puuh, alle ser jo at det der Øst-Finnmark og ikke Skrim. Skrim du lissom;-).

Har kjøpt meg Fjällrävens Akka Dome 2, og en Wilfa kaffekvern Nå blir det nykverna kaffe på alle turer i marka

Herlig vår. På vei til Loftet i Jotunheimen. Exif intakt

De som har som prinsipp å aldri kjøpe fiskekort er i mine øyne store egoister. Hittil i år har jeg vel nærmere 30 dugnadstimer for å bedre fiskemulighetene i nærområdet. Og flere blir det i løpet av sommeren. Dette i lokal jff regi. I tillegg har vi utgifter til leie, fiskeutsetting, utstyr mm. Når noen da ser det som sin rettighet å fiske gratis i disse vanna skjønner jeg lite av argumentasjonen og blir ikke akkurat motivert for arbeidet! Jeg skjønner bedre motviljen mot fiskekort i Hurdalsjøen hvor folk flest tradisjonelt har fisket gratis med stang og snøre. Skjønner i og for seg tanken om griske grunneiere. Men jeg stiller meg selv følgnede spørsmål. Hadde jeg vært bonde i en fjelldal med en del fiskevann på eiendommen og hatt problemer med å skaffe meg en inntekt som gjorde det mulig å fortsette som bonde. Da tror jeg nok jeg hadde tatt penger for at folk skulle fiske der. Og sannsynligvis også lagt krefter i å legge til rette for kvalitetsfiske. I mange strøk er fiskekort rett og slett en del av næringsgrunnlaget. Før ble vanna istedet ofte høstet med garn og fisken solgt eller brukt i det daglige kostholdet. I enkelte områder har mange grunneierlag, statskog, fjellstyrer etc gått sammen og laget fellesfiskekort som dekker f.eks en hel nasjonalpark. Disse korta blir naturlig nok en del dyrere, men de prisene som nevnes ovenfor her var vel litt drøye. Selv er jeg villig til å da betale litt ekstra for et kort som dekker hele området i stedet for å måtte ha en hel kortstokk hvis jeg skal tusle litt rundt. En annen sak er at fisket mange steder er utrolig dårlig tilrettelagt og med elendig informasjon. Hvis man må bruke en halv dag på å finne ut hvem som selger kort og deretter en halv dag til for å finne vedkommende er det lett å skjønne at folk ikke kjøper kort. Samme hvis det i ett og samme område er mange ulike kort. har opplevd steder hvor ei lita ørretelv hadde 3 ulike kort i løpet av en km. Og i tillegg var kortområdene delt i flere småbiter med en bit her og en bit der. Rimelig håpløst.

Knekkebrød. Der er det også litt utvalg å velge blant. Lett, men tar volum. I Femundsmarka kan man fyre seg et lite bål og lage seg en varm lunsj underveis (for å spare drivstoffet til primus). Rett-i-koppen-suppe med et knekkebrød eller to er fin lunsj. Ta med potetmos m/melk og gressløk. Da har man ok tilbehør til fisk. Ris er også fint å ha med. Jeg bruker ca. 100g til en porsjon (hurtigris). Makaroni er også ok.

Hvordan i heiteste, huleste er det mulig å pakke kajakken, hive den på vannet, sette seg oppi og så først oppdage at jeg har glemt padleåra? Tabben kosta meg 3 timer ekstra i bil, men været var som skapt for loffing mellom holmene så jeg var ikke langt fra land etter andre sjøsetting før hele misæren var glemt. Planen var klar. En rundtur mellom de mange øyene og holmene i Bergsøyan ytterst på Senja. Dette er en perle ytterst i Bergsfjorden omkranset av ville tinder, det mektige storhavet i nord-nordvest, og i sør står Senjatrollet og passer på. Turen skulle også ha svært høy nytelsesfaktor. Prøvde å gjøre framdrifta så myk og rolig som mulig, for det føltes nesten som helligbrøde å vispe i den blanke havflata. Sandstrendene gliste som hvite melketenner, på himmelen var det noen maleriske skyer, og selv måkene hadde lagt bånd på seg for å skape en følelse av fullkommen idyll. Nåja, med unntak av måkene på Kvannholmen. Der reiste det seg en hel hærskare som skrek og jamret seg over denne inntrengeren, men klagingen tok snart slutt og stillheten senket seg på nytt. Begynte å nærme meg midten i dette øyriket, og der dukket en kullsvart liten knaus opp av havflata. Helt ulikt alt annet rundt og med det velklingende navnet Svartskjeret, og kongen på haugen var svartbaken. Han var heller ikke skvetten selv om det ikke var mange metrene mellom oss. Denne fuglen er rimelig svær, rundt 70 cm på strømpelesten, så det var kanskje jeg som burde være forsiktig. Vel på en dag som denne var det ingen av oss som var ute etter en krangel. All skrålingen på Kvannholmen kunne jo for alt jeg vet bare vært en melding til de andre måkene i området: "Hær kjæm en bytuilling som aldri vil få fesk i den dærre farkosten. Det e bortkasta tid å svinse rundt haue på han, så la oss heller fære å ærte ørna". Lykkelig uvitende om denne fornærmelsen begynte jeg å nærme meg "lunsjholmen". Padla ut mellom noen småholmer øst for Kjøpmannsøya og dermed var jeg med ett ute på det virkelig på storhavet. Rett nord var alt blått. Blått hav og blå himmel. Det paddeflate havet hadde endret karakter. Her var det dønninger, men det var sjarmerende rolige dønninger. Storhavet kan også kle på seg silkehansker når det er fest, og nå var det fest. En opplevelsesfest og jeg var invitert. Gikk i land på "lunsjholmen" eller Hjelmen som det står på kartet, men den kunne med fordel ha fått et annet navn, for bare 300 m lengere nord ligger enda en Hjelmen og den lignet jo virkelig på en hjelm. Tenkte jeg skulle sende inn en navneforslag til Statens Kartverk, men jeg slo det fra meg siden jeg innså at "Hjelmen med hodelykta" sannsynligvis ville bli oppfattet som en spøk. Etter at lunsjen hadde satt seg litt var jeg klar for videre ferd. To digre ørner fløt i luften høyt oppe med et par ertekroker på hjul. Jeg svingte opp mot Netøya før jeg vendte baugen hjemover, og siden jeg liker å padle i ring så tok jeg til høyre i første ordentlige veikryss. Det heter vel gjerne ikke høyre på sjøen, styrbord eller babord er vel mer vanlig, men siden jeg hittil ikke hadde møtt en levende sjel, unntatt fuglene såklart, så stod jeg fritt til å velge landbasert terminologi. Mellom Ertnøya og Kjøpmannsøya lå det et skikkelig dollarglis av en seilbåt, men med dagens vindforhold var det like greit med en manuell farkost. Runda vesttuppen av Kjøpmannsøya og hadde et åpent havstykke på ca 2 km foran meg, retning Hamn i Senja. Vannet var ikke like flatt som tidligere på dagen, men det ga på ingen måte noen negative utslag på trivselsbarometeret. Litt over halvveis møtte jeg noe jeg aldri har sett til sjøs før, en oppblåsbar kano. Jeg stoppet og slo av en prat, var jo selvfølgelig nysgjerrig på denne farkosten, og ikke minst på hvem de to som trakterte årene var. Det viste seg å være et tysk par på ferie. Båten så jo rimelig solid ut og de hadde redningsvester på så de var vel brukbart rustet. Men da jeg ble spurt om det var greit å padle videre utover fant jeg det tryggest å henvise dem til smulere farvann, og siden jeg var nordmann og dessuten "lokalkjent" så ble rådet fulgt. Gikk i land på Barden for å få et siste overblikk over denne juvelen jeg hadde fått anledning til å tilbringe en godværsdag i. De siste 2-3 km tilbake til bilen var ikke bare en ren transportetappe, men jeg hadde vært så intenst tilstede i hele dag at mottakeren var i ferd med å logge av.