Vinnerliste

Kom over en reklame for inatur og kom på at fiskekortet mitt kanskje var gått ut her jeg er. Stort var sjokket da jeg så prisene. 350,- for et ukeskort og 900,- for et årskort for oss 2. Var 700 i fjor mener jeg - og det var jaggu nok. Ingen av de jeg kjenner som fisker her bruker å kjøpe kort, og kontroller finnes jo ikke. Jeg syns at en pris for et familiekort på 3-400 for et årskort (som det var før man ble avansert med egen nettside og sms-bestilling), er OK, men når årsprisen nærmer seg en tusenlapp blir det dyre fisker! Hva går pengene til? Skal man gidde å fiske? Eller skal man fiske uten å kjøpe kort som alle andre gjør? Jeg tror at om prisene blir for høye får man uønskede utslag - slik som dette helt klart har.

Ja det er rettferdigheit i slikt. Skal du ha veg til hytta di, får du halde deg til spillereglane, då slepp du oppgjer med Økokrim. Eg har absolutt ingen medynk med dei som bygger ulovleg og etterpå klagar på at dei vert motarbeidd av det offentlege. Ja, eksemplane er mange, alt for mange, derfor er det bare rett og rimeleg at idiotane får svi.

Jeg er helt enig her! Jeg mener at det er hele fiskekortordninga er helt på trynet og at det burde være en menneskerett å fiske. Jeg mener at rypejakt og innlandsfiske helt klart burde være en del av allemannsretten. Da jeg har sporadisk kontakt med fjelltjenesten, de samme som en meget sjelden gang kontrollerer fiskekort, så velger jeg faktisk - mot min ideologiske overbevisning - å kjøpe jakt- og fiskekort. Det er pga at det rett og slett hadde blitt for pinlig å bli tatt for tjuvfiske av de samme som jeg har kontakt med av diverse årsaker... Jeg er også mer interessert i å snakke med folkene i fjelltjenesten enn å prøve å springe fra dem. Det er interessant å høre hva de har å si om diverse ting som skjer i fjellet. Jeg støtter likevel alle som lar være å kjøpe jakt- og fiskekort av prinsipp 100 %. Om det er private vatn på Hardangervidda, statlige vatn i Nordland eller vatn som eies av Finnmarkseiendommen blir akkurat det samme i mine øyne - Helt på tryne at fiskerett og småviltjakt ikke inngår i allemannsretten! Og hva jeg mener om helprivate vatn og jaktterreng der det koster sideflesk å fiske et døgn eller skyte noen skarve ryper kan jo folk tenke seg..! Mitt engasjement rundt saken fikk meg til å sende mail til Jo Inge Breisjøberget, fagsjefen i Statskog der jeg spurte hva fiskekortpengene går til. Svar fra Breisjøberget: Subject: Hva Statskogs fiskekortpenger går til Hallo og takk for henvendelsen. Vi setter pris på ditt engasjement og din interesse for å være ut i vår flotte natur. Statskog SF er et statsforetak og blir drevet etter forretningsmessige prinsipper. Ikke ulikt det de fleste bedrifter må styre etter. Vi må skaffe oss inntekter for å finansiere vår drift og skape et overskudd. Det gjør vi ved blant annet å selge fiske- og jaktkort. Det er en grunneierrettighet du kjøper for å utøve jakt og fiske på vår grunn. Så sant du ikke er grunneier selv så må du kjøpe eller leie denne retten av en som har den. I vår drift inngår også oppsyn med våre eiendommer. Noe av oppsynet brukes på fiske og fiskekortinntektene bidrar slik sett indirekte til noe av dette oppsynet. Det blir imidlertid helt feil å si at fiskekortinntektene går til å finansiere oppsynet. Fjelltjenesten har mange oppgaver utenom fiskeoppsyn og tar også oppgaver for Statens Naturoppsyn. Når du kjøper deg et Norgeskort til kr 570,- så har du kjøpt deg en mulighet, en frihet til å fiske i alle Statskogs (ikke fjellstyrevann) vann over det ganske land i et helt år. Det er faktisk ganske unikt. Vi må gjerne diskutere prisen om den er for høy eller lav, men sammenlignet med andre fritidsaktiviteter så mener vi at 570,- kroner for et år ikke er en avskrekkende pris. Pengene går til drift og vedlikehold av vannene, fiskeutsetting, sørge for tilgang, stier, parkering, brygger, utfisking, prøvefiske, oppsyn, regler/brosjyrer og det skal sørge for at vi har en inntjening. Skulle vi gjort mer med vannene våre måtte prisen på kortet vært høyere. Statskog har også et samfunnsansvar og i det ligger det at vi skal sørge for at flest mulig har tilgang til jakt og fiske til en pris om ikke er ekskluderende. Det er grunnen til at vi kan ta denne prisen og sørge for tilgang til så mange over så store arealer. Norgeskortet er et regionovergripende kort. Det vil si at det er et kort med like priser og noenlunde like regler over hele Statskog sin eiendom. Det er for å gjøre det enkelt å håndtere og holde prisen nede. Vi har justert opp aldersgrensen flere ganger for hvor lenge du kan fiske gratis, nå er den på 20 år. Samt at pensjonister over 67 år får fiske gratis. Det synes vi er bra. Vi har ingen planer om å heve grensa med det første, slik du nevner med et studentkort. Forsøket med å heve grensa til 25 år på jaktkortet kom etter et innspill fra NJFF i Troms og er et prøveprosjekt i tre år. Det er som du sier et veldig rimelig kort. Håper svaret mitt forklarte litt av hva våre fiskekortinntekter går til og at det var svar på din henvendelse. Hvis ikke må du bare ta kontakt på nytt. Ellers ønsker jeg deg lykke til videre med ditt jakt- og veidemannsliv. Du bidrar med det til å føre en uavbrutt tradisjon videre. Lykke til! Med vennlig hilsen Jo Inge Breisjøberget Fagsjef jakt og fiske Det er altså forretningsmessige prinsipper som driver Statskogs fiskekort. Det går lite eller ingenting til kultivering av fiskevatn på fjellet. Folk må altså betale 570 kr i året for å dra opp noen skarve ørretpinner med stang mens samene stedvis driver næringsfiske med garn. Forstå det den som kan. Med mindre enn at prisene for jakt- og fiskekort blir satt ned kraftig mener jeg hele ordninga burde avskaffes. Spesielt etter et ærlig, men skuffende svar fra Statskog. Det dreier seg ganske enkelt ikke om noe annet enn at kortselgerne skal tjene penger på våre felles naturressurser.

Vil bare nevne at en pose Real Turmat til middag, er et lett måtid, selv på lette kanoturer. Og for dere som kommer til å ha relativt tunge sekker, så kan det blir for lite energi. Ser ingen har nevnt, at dere får kjøpt korn med "smak i" og med mer energi, enn vanlig havregryn. Bl.a. Axa har kornblandinger, med div. korn og du kan får de med div tilsettninger, avhengig av type. Noen med rosiner, nøtter, tørket tropisk frukt, musli, m.m. Mer smak, mer energi og en kan ha med forskjellig blandiger (2, eller 3 typer), så kan en varriere. Da blir det ikke så ensformig. Men de veier nok noe mer, avhengig av type. Har en nok volum i sekken, er knekkebrød og smøreost på tuber, holdbart og praktisk. Et brød, for de første dagen er også greit, hvis en har plass. Potetmos er lett å pakke og bære, så ta med rikelig. Kan være bra, ved siden av fisk og som reservemat. Noen posesupper alla "Rett i koppen" gir både næring og avveksling. For de første 2 dagene, kan dere jo ha med annen middagsmat også da. Første dag - hva som helst. Andre dag eks. pølser og potetstappe. Så blir det ikke så mange dager på Real og dere får færre dager, med mager kost. Men det veier noe mer, så dere må sjekke vekta, før dere drar. Prøvepakk og vei sekken, prøv også sekken på, hvis dere ikke har erfaring. Ikke noe er værre enn å ha pakket for tungt. Uerfarne fyller også ofte opp sekken, med mye unødig utstyr og klær. Så vær veldig kritiske til, hva dere MÅ ha med. Og hva som kan være praktisk å ha med, må ha lavest prioritet.

Så du vil gå over fra tradisjonelt vandreutstyr til lettere oppakking?! Men, vet ikke hva du skal velge i lettvektsjungelen, og dessuten er du lite lysten på å bruke masse penger på kanskje noe som ikke er for deg? Er det hjelp å få, undrer du...? Jada, visst er det det. Undertegnede har her trikset og mikset sammen en smart lettvektspakke for den undrende og potensielt framtidige lettvektsvandrer. Et start kit som ikke koster skjorta, men som er relativt rimelig og som kan spore vei til en lett eller ultralett framtid med mer og noe dyrere/lettere utstyr. Dessuten har jeg plukket ut utstyr som kommer i kategorien "de tre store", dvs telt, ryggsekk og sovesystem (sovepose/liggeunderlag). Listen inneholder (OBS! OBS!!) noe utstyr fra et par butikker vi IKKE forbinder med "det stedet vi velger utstyr fra for å ferdes sikkert i fjellet". Men, i dette innlegget er forutsetningen at utstyret skal være en slags innføring - og smakebit på - å vandre vesentlig lettere OG der du skal ta i bruk utstyr du tidligere ikke har hatt erfaring med. Så du vil ikke teste den smarte startpakken for lettere vandring i fjellet? Det føles for utrygt?! Da er den videre forutsetningen at du tester startpakken under sommerhalvåret og under tregrensen. Glimrende valg! Vi er i gang * Ryggsekk: Du velger Stealth Backpack fra Borah Gear i USA ( http://www.borahgear.com/stealth.html ) til 120 USD. Du ønsker mest holdbarhet i materialet, så valget faller på Dyneema X i størrelse Large. Sekken har et hovedrom på cirka 42 liter, og med de øvrige lommene, er du oppe i 54 liter totalt. Dessuten kan du ikke dy deg, så du slenger med et par beltelommer i tillegg = 10 USD. Totalpris med porto (25 USD) blir 155 USD, dvs (kurs= x6): 930 kroner. Totalvekt for sekk med beltelommer: 475 g. (Sekken er uten bæresystem, så du vil trenge et liggeunderlag foldet inn i sekken for støtte. Det kommer siden). * Telt: Her er du ikke i tvil, og velger et shelter fra BearPaw Wilderness Designs som heter Lair ( http://www.bearpawwd.com/tents_tarps/lair.html ). Du ønsker mest mulig oppmerksomhet fra forbipasserende turgåere som garantert har grønne telt, så du velger fargen "Gold"! Med barduner, veier "teltet" 364 g. Prisen er overkommelig, kun 129 USD. Porto venter vi med her, siden du fenges og fanges av det spennende innerteltet som produsenten har å tilby. Mygg er bånn, så du hopper lett til neste punkt på innkjøpslisten: * Innertelt: Hos BearPaw klikker du på PyraNet 1 og legger det i innkjøpskurven. 95 USD er lagt til totalen, og portoen for telt og innertelt er 25 USD - noe som gir en totalsum på: 249 USD = 1.494 kroner. Vekten regner vi med er på 284 gram, men vi legger til litt, og sier 300 g. for sikkerhets skyld. * Sovesystem: Sovepose er bra og velkjent, mens quilt er noe ukjent og litt av en prøvelse å bestemme seg for. Men, du er en barsking, og lar all usikkerhet fare. Du kliner til og bestiller en Spirit Quilt 38 fra Mountain Laurel Designs ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=133 ). Kvalitetsprodusenten fra Virginia i USA lover at med litt klær på, så skal det gå greit å sove komfortabelt i denne ned til 4 grader celcius. Vekten i størrelse Large, er ifølge nettstedet på 540 gram. Prisen er 220 USD for denne syntetquilten, som du bestiller på vinteren. For produksjonstiden er på inntil 12 uker. Men du er inne på MLDs hjemmeside, går du virkelig bananas når du ser den smått futuristiske "og kan den virkelig være holdbar"-madrassen som merkelig nok også har et smått futuristisk navn: Klymit Inertia X Frame ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=172 ). Vågal er du blitt i din streben etter lett og rimelig billig turutstyr, og tenker Skitt Au og slenger liggeunderlaget i innkjøpskurven. 95 dollar og 269 gram. I iveren river du med deg en bunnduk i plast (65 g.) til 8 dollar, og ser at portoen er på 25. Lett til sinns erfarer du at det totale sovesystemet blir på 348 USD, noe som lett lar seg omregne til 2.088 kroner. Lett til sinns og til beins, og trasker du videre til Jysk!!! Jysk?? Ja, det må bli Jysk denne gang, tenker du, for du skal jo bare teste ut lettvektsverdenen, og du trenger et lekende lett og isolerende liggeunderlag under Klymit`n og som har den smarte multifunksjonen at den også er en sekkeramme til din tøffe Stealth-sekk. Inne på danske Jysk snakker hun bak kassa svensk, og da hun sier "50 kronor", svarer du "Thanks" fordi du nettopp har forholdt deg til engelsk på amerikanske friluftsutstyrssteder på nettet. Liggeunderlaget ( http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/liggeunderlag/liggeunderlag-h06cm ) har du store planer om å trimme ned til 170 cm lengde, noe som vil resultere i en vekt på 120 gram. Lett som en plett! tenker du. Så kommer du til teltstang-biten. Lair-shelteret har jo ingen stenger, og det må du ha. Gåstaver er et multiverktøy; du har det i hendene når du går, og det holder teltduken oppe når du sover. Smart! Men, du har aldri brukt gåstaver før, og ingen du kjenner bruker det heller... Er det flaut å bruke gåstaver? undres du. Men, nei! Du er blitt en smart barsking som er klar for nye utfordringer, men vil overhode ikke bruke mange penger på akkurat den biten her og nå. Du har hørt at en svensk butikk-kjede med varer av tvilsom kvalitet fra Kina selger noen "greie nok" gåstaver som er regulerbare, og som til sammen har en vekt på 595 gram (riktignok etter at du har fjernet de latterlig store straps`ene på håndtaket) ( http://www.biltema.no/no/Fritid/Sport/Trening/Gastaver-teleskopmodell-455711/ ). Prisen er 159 kroner, og du tar dem lett med deg inn i din nye og smartere lettvektsverden Fra før av har du seks teltplugger liggende i kjelleren et sted. Du vet du finner dem før du skal på tur, og du regner med at pluggene pluss pose veier cirka 100 g. Totalpris: 4.721 kroner! Totalvekt: 2.828 gram! Det var det - og lykke til med en lettere og smartere vandring langs stiene

De som har som prinsipp å aldri kjøpe fiskekort er i mine øyne store egoister. Hittil i år har jeg vel nærmere 30 dugnadstimer for å bedre fiskemulighetene i nærområdet. Og flere blir det i løpet av sommeren. Dette i lokal jff regi. I tillegg har vi utgifter til leie, fiskeutsetting, utstyr mm. Når noen da ser det som sin rettighet å fiske gratis i disse vanna skjønner jeg lite av argumentasjonen og blir ikke akkurat motivert for arbeidet! Jeg skjønner bedre motviljen mot fiskekort i Hurdalsjøen hvor folk flest tradisjonelt har fisket gratis med stang og snøre. Skjønner i og for seg tanken om griske grunneiere. Men jeg stiller meg selv følgnede spørsmål. Hadde jeg vært bonde i en fjelldal med en del fiskevann på eiendommen og hatt problemer med å skaffe meg en inntekt som gjorde det mulig å fortsette som bonde. Da tror jeg nok jeg hadde tatt penger for at folk skulle fiske der. Og sannsynligvis også lagt krefter i å legge til rette for kvalitetsfiske. I mange strøk er fiskekort rett og slett en del av næringsgrunnlaget. Før ble vanna istedet ofte høstet med garn og fisken solgt eller brukt i det daglige kostholdet. I enkelte områder har mange grunneierlag, statskog, fjellstyrer etc gått sammen og laget fellesfiskekort som dekker f.eks en hel nasjonalpark. Disse korta blir naturlig nok en del dyrere, men de prisene som nevnes ovenfor her var vel litt drøye. Selv er jeg villig til å da betale litt ekstra for et kort som dekker hele området i stedet for å måtte ha en hel kortstokk hvis jeg skal tusle litt rundt. En annen sak er at fisket mange steder er utrolig dårlig tilrettelagt og med elendig informasjon. Hvis man må bruke en halv dag på å finne ut hvem som selger kort og deretter en halv dag til for å finne vedkommende er det lett å skjønne at folk ikke kjøper kort. Samme hvis det i ett og samme område er mange ulike kort. har opplevd steder hvor ei lita ørretelv hadde 3 ulike kort i løpet av en km. Og i tillegg var kortområdene delt i flere småbiter med en bit her og en bit der. Rimelig håpløst.

En liten regel jeg lever med: Vann, fett og karbohydrater er hovedproviant. Fett er noe du har på kroppen og tillfører ekstra under tur med smør og nøtter. Smør og ev bacon og spekemat om ettermiddagen og kvelden. Lettere mat til frokost og lunsj. Dagens energibehov har jeg inntatt på forhånd. Ukene før og om gårsdagen. Når jeg bærer sekk fyller jeg på med karbohydrater og vann. Tørket frukt, bær, nøtter, snacks som sjokolade. Ok med frokost, men ikke spis deg for mett. Samme med lunsj. Gjerne en full termos med varmtvann. Her er muligheter for å fylle på med rett i koppendrikker, varm sjokolade el pulverkaffe. Jeg liker det. Får i meg litt salter. Jeg bruker real turmat som middag el fersk fisk. (Jeg er en elendig fisker, men det hender at jeg får fisk...) Min kjæreste spiser ikke fisk el kylling så jeg/vi lager sjøl hjemme når hun skal med. Jeg lager og gryteretter med min favorittkrydding og tørker i ovnen 7 - 10 tim og oppbevarer till mine turer. Tørker alt unntatt fett og fet fisk. (Til meg da...) Tips: Bygg opp DIN materfaring med helgeturer og lengre turer. Var ikke redd for å spise smør... God tur! Jeg får ustabil mave av frystørked mat.

Mye vann på flukt fra fjellet. Vermafossen, Romsdalen. Klikk på bildet for å se større bilde.

Ja, brenselsbehov er et usikkerhetsmoment fortsatt. Veldig kjedelig å gå tom dersom det er dårlig med trær eller kratt i området. Jeg har prøvd meg litt frem på stekeovnen hjemme. Der blir det ca ett pannebrød av 100gr mel. Hvert brød trenger 3-5min på hver side over middels varme. Å regne om det til gassforbruk har jeg ikke begått meg utpå enda :-S Den matoversikten er bare ett av tre ark i pakkelisten til i sommerturen, de flettes sammen slik at all vekt kommer med.

Dagens tur gikk til Finngangen (526 moh) i Melhus kommune. Overraskende flott topp til tross for beskjeden høyde.

2 akslinger er klart best, da sliper du også å lage et eget drag men kan bruke ett standard drag til pulk

Det ligger noe der ja:-) Skal ha dette med tid på døgnet/temp frisk i minnet framover. Han kan stopp/stå. Høyre/venstre. Hold høyre/hold venstre. Rolig=sette ned tempo. Fram=jobbe framover. Bak=gå bak meg. Takk så langt. Nikke.

La oss sette det i perspektiv: Disse mastene skal bistå med strøm til hundretusener av mennesker. Hvis du deler plassen det tar å bygge dette opp mot antall mennesker, hvor stor skade utgjør mastene? Hyttene: En person finner et godt sted å ha hytte. Problemet er at det ikke er vei. En vei til en person, hvor stor skade utgjør dette? Det blir ikke en gang en diskusjon. Så klart er det større inngrepen at enkeltpersoner skal få hyttevei enn det er for statlig inngrepen. Vi er alt for mange mennesker til at vi kan gjøre som vi vil. Hvis alle skal få lov til å ha hytte + vei dit de vil kan vi glemme å ha skogen.

Dette er en floskel som brukes om både det ene og det andre hvor det kreves betaling. Den som "tjuvfiskar" genererer ikke flere utgifter for fjellstyret og det er derfor ingen grunn til å øke prisene for de som betaler. Fjellstyrene har et budsjett som settes opp i forhold til aktiviteten og hvis de ikke får inn nok penger så må de enten øke prisene eller redusere aktiviteten. Enten man tjuvfisker eller lar være å fiske så blir resultatet det samme. Ellers synes jeg det er helt greit å betale for å fiske i områder hvor man får noe tilbake. Dvs. hvis pengene brukes til tilrettelegging eller kultivering, men hvis inntektene av fiskekort bare går i grunneiers lomme eller bare skal dekke lønn for oppsynsmann etc. så er jeg ikke med lenger. Det bør være gratis for alle å fiske på naturlige bestander av innlandsfisk, eller som jeg pleier å si det: "Det er en menneskerett å høste av Gudegitte gaver".

Så lenge folk forstår at dette er utstyr som krever noe mer kunnskap en tradisjonelt "idiotsikkert" utstyr! Sekken er som du sier uten bæresystem og må pakkes riktig for å være komfortabel og teltet bør settes opp i forhold til vind retning, men man trenger ikke være rakettforsker for å sette seg inn i dette Ønsker man å spare enda litt vekt kan man bytte innerteltet med en bug bivy http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/index.php?cPath=22 og kanskje velge en dun quilt?(dyrere) Bra liste med mange fine tips! Her er forresten et komplett kokesystem som veier svært lite: http://litetrail.com/shop/litetrail-titanium-solid-fuel-cook-system, esbit holderen kan byttes ut med en lett alkoholbrenner for de som foretrekker det.

Bruker Tissot T-touch armbåndsur, den har både barometer og høydemåler. Kjekt å ha men høydemåleren må justeres etter kjente punkter relativt ofte, spesielt om om det er værskifte. Morten Sent from my iPad using Tapatalk HD

I statsallmening er det eit lokalt fjellstyre som forvaltar bruksrettane. Fjellstyret er valgt av komunestyret, og har sin eigen økonomi, fjellkassa. Dersom nokon tjuvfiskar, må nokon andre betale meir, anten for fiske, jakt eller bruk av fjellstyrets hytter, eller for andre tjenester. Eit eventuelt overskot i fjellkassa, vert brukt i statsallmeningen, eller til andre allmennyttige formål lokalt. Alle har fiskerett i statsallmening, men dei må betale ei avgift for å bruke denne retten.

Om mulig, velger jeg som oftest andre butikker. Har tidligere bestilt varer på nett, rask levering osv. Ingen negativt å si. Har også vært innom butikken og fått god hjelp. Så langt, alt bra! MEN... Jeg bor ikke i Oslo og har ikke alltid anledning til å dra til butikken, om jeg har noen spørsmål. De har IKKE telefon i butikken, svarer kun på e-post (står det skrevet på hjemmesiden), men de svarer fa... aldri. Jeg har handlet mye utstyr i det siste, av den grunn har jeg også hatt mange spørsmål. KUN en gang har jeg fått svar. Derfor har jeg valgt å legge igjen pengene mine andre steder. Butikker som Oslosportslager, Outnorth og Vpg har fått min tilitt.

Hillebergs Tarp 10 UL, jf tråden "Røverkjøp og gode tilbud".

Små saker, som hytteveier osv, behandles i forvaltningen. Det er klare regler for hva som er lovlig og ikke, og de gjør sine vedtak utfra dette. Overtredelser medfører rettsforfølgelse fra Økokrim. Virkelig store saker, som monstermaster osv avgjøres politisk. Da kan de sette lovgivningen til side og gi dispensasjoner fra verneregler. Begrunnelsen er gjerne stor nytte for allmenheten. Dette kan jo forvaltningen også gjøre i småsaker, men det skal veldig mye mer til før det gis slik dispensasjon.

Hvorfor i all verden skal det eksistere noe som heter fiskekort? Det er da bare en plage for alle oss som ønsker å benytte landets frie natur- Jeg må si at jeg ser ikke mye til de som kultiverer fiskevann når jeg vandrer over Finnmarksvidda. Hvem i all verden skal kunne kreve betaling for dette? Men det føyer seg godt inn i det som er opplest og vedtatt i Fedrelandet; "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød." Personlig har jeg min egen protestaksjon gående, nemlig av prinsipp aldri å kjøpe fiskekort. Dette landet er mitt, ikke byråkratenes. "Catch me if you can."

Flott tur du hadde der west. 7 år gammel tur kommer til heder og verdighet igjen. Hadde vel ikke funnet den uten"TURKARTET", nei. Et smart tiltak

Dette er nok ikke din feil, men en svikt i pumpa. At drivstoff lekker ut av pumpa betyr at du har en enveisventil som sitter fast eller er ødelagt. Enveisventilen sitter i enden av pumpa, og skal sørge for at luft slipper inn, uten at drivstoff kan slippe ut. Du kan prøve å demontere denne og sette sammen på nytt (evt bytte o-ringen mens du er i gang), og hvis dette ikke funker bør du ta den tilbake til butikken. At denne feilen har oppstått betyr kanskje at pumpen din er ekstra utsatt for å møte på dette problemet, så jeg ville kanskje tatt den til butikken uansett. Spol til 5:20 i denne videoen, så ser du en beskrivelse av problemet: Godt du ikke opplevde bensinlekkasje i stua under bruk!

Jeg vil slå et slag for gode gamle dispril. Jeg har alltid et par-tre tabletter liggende i førstehjelpspakkene for tur og i bilen. Dispril er blodfortynnende, og kan være bra å gi folk ved hjerteinfarkt. Snakk helst med lege før de gis..

har prøvd å finne noen bilder , vet ikke om de er til noe hjelp. bilde 1 viser hvordan jeg har festa opphengs kjettingen til wire bilde 2 ca lengde på kjettingen , dette er litt smaks sak bilde 3 løkke i hver ende av wire bilde 4 hunder opp stalla på lang wire+ en utenom

Knekkebrød. Der er det også litt utvalg å velge blant. Lett, men tar volum. I Femundsmarka kan man fyre seg et lite bål og lage seg en varm lunsj underveis (for å spare drivstoffet til primus). Rett-i-koppen-suppe med et knekkebrød eller to er fin lunsj. Ta med potetmos m/melk og gressløk. Da har man ok tilbehør til fisk. Ris er også fint å ha med. Jeg bruker ca. 100g til en porsjon (hurtigris). Makaroni er også ok.

Dette er feil, har du skredsekk har du større volum og vil på sikt havne på toppen av skredet. Dette har med skredets bevegelsesforløp å gjøre. Store elementer vil havne på toppen, det samme vil man kunne se uansett hva slags masser man setter i bevegelse, de største elementene vil før eller siden føres mot toppen. Tilfeldighetene vil dessverre ha det til at det ikke alltid virker. Men i 97% (tror det er riktig tall, men det ligger iallefall i nærheten) av tilfellene der den skredtatte har hatt skredsekk, har de overlevd. Dette er god statistikk, som gjør at de fleste som oppholder seg mye i skredfarlig terreng bør skaffe seg en sekk. (tallene for Norge er bare 50%, eller 2 av 4, men det er for få tilfeller til at det kan lages særlig god statistikk av..) Om man lurer på hvordan systemet virker, finnes det gode forklaringer på ABS sine hjemmesider i tillegg finnes det gode filmer på youtube for de som er interessert.