Vinnerliste

Etter en lang periode med press og stress både på jobbfronten, privat og i etterutdanning søkte jeg tilflukt i sofaen sist fredag! Der kunne jeg fort blitt liggende apatisk med fjernkontrollen. Slik gikk det ikke, for heldigvis ristet turfanden meg ut av den tragiske tilstanden. Kanskje noen kjenner seg igjen? Selv om det kun var noen timer igjen med dagslys så var hjernen nå plutselig omstilt på tur. Turen i utstyrsboden gikk raskt unna, og etter en tur innom en matvarebutikk var jeg endelig på vei. Rart med det, men den godfølelsen som sprer seg i kroppen når man først har kommet seg avgårde er ganske spesiell synes jeg. Helt fri for plikter er jeg ikke. Det gjenstår en eksamen. Heldigvis har jeg som rutine å lese inn pensumstoffet slik at jeg kan gå turer og samtidig lytte til disse opptakene. Slik sett blir det lettere å forsvare det å dra på turer generelt. Et annet aspekt er at det blir mye sitting under intense perioden med lesing. Derfor hadde jeg trippel grunn til å dra på tur. Sofaen og tv-en er usunn, jeg får studert ved å lytte, og ikke minst får jeg etterlengtet trim. Alt utover dette er bonus! Passe svett kom jeg endelig fram til et vann jeg tidligere aldri hadde besøkt. Nå senket mørket seg så det var bare å rigge tarp og hente brukbar ved i skogen. Den første "kalde" ble også åpnet. God følelsen ble på nytt sterk! Tanken på stjernehimmel og slumring ved bålet med god mat og drikke varmet innvending. Roen jeg hadde ble nå kraftig utfordret av vakende ørret. Stangen ble rigget, men de desperate og noe tilfeldige kastene i mørket ga dessverre ikke uttelling. Ikke denne dagen. Resten av kvelden og litt utover natta lå hunden med hodet i fanget mitt. Jeg var mett, og varmen og lyset fra bålet gjorde kvelden magisk. Det er noe med dette bålet jeg ikke klarer å sette ord på. Jeg våknet tidlig til sol og blå himmel. Morgenkaffen og frokosten ble inntatt mens vakende ørret slurpet i seg et buffet av klekkende døgnfluer. Slikt blir ofte for mye for meg, og resten av dagen avfisket jeg enhver krok av vannet, men ørreten lot seg ikke lure. Snakk om å være «ensporet», ørreten altså. Det skulle bli kveldsmørket og lette regnbyger som sørget for at ørreten skiftet modus. Jeg stoppet å fiske da tre feite halvkilos brunørreter var berget. Grunnen var enkel. Dette er et lite skogstjern, og et uttak utover dette synes jeg er dårlig fiskeånd. Jeg kan jo alltids dra tilbake en gang. Nok en kveld ble tilbragt liggende foran bålet med hunden i fanget. Timevis med forsiktig fyring til langt på natt. Noe godt i koppen hører også med. Snakk om balsam for kropp og sjel! Akkurat det jeg trengte tatt situasjonen betraktning. Jeg kunne godt ha blitt liggende ved dette området i flere dager, men dagen etter kom pliktene stadig nærmere. Likevel strakk jeg tiden så jeg nesten ikke klarte forpliktelsene. Det var verdt det! Til ettertanke så har jeg tidligere hatt en tendens til å lengte etter de lange turene, og det meste har dreid seg om dem. Men nok en gang ble jeg minnet på at det er de korte, og gjerne de impulsive turene, som gir det pusterommet hvert fall jeg trenger i hverdagen. Det er for min del viktig å ha dette aspektet med seg i hverdagen, for det er tross alt fler av de korte turene enn de virkelig lange, og det er de korte turene på 2-3 dager som for meg utgjør de små, men viktige «lommene» i en eller hektisk hverdag. Nikke.

Langheistabben 92 moh. Barnas turlag avd Brønnøysund . Ungene nyter utsikten - som ikke kan bli bedre tror jeg Tapatalk

Men om du tar med deg innholdet og leverer det til avisa, så kan jo de etterlyse eieren av dette utstyret som ikke er merket? Så får jo eieren en flott anledning til å fortelle brukerne av marka hva de så for seg med bruken. Blir sikkert en fin artikkel det

Når jeg først er godt i gang fortsetter jeg like greit med flere bilder. Jeg er ofte på hytte i Hemsedal og da blir det en del dagsturer. Her er det mange muligheter for fine toppturer med varierende lengde og terreng. For flere turer henviser jeg til turistinformasjonen i Hemsedal som har en flott brosjyre med ca 20 topper. Veslehødn (1300 moh): Turen til veslehødn er veldig enkel. Dette er en tur "alle" kan være med på. Ikke tar det så lang tid å bestige den heller, men det er gode muligheter for å utvide turen da Storehødn ligger ved siden av. Tar du begge i en sleng, får du en lenger og litt mer utfordrende tur som også kan passe den litt mer erfarne turgåeren. Langs bilveien opp til parkeringsplassen man går fra, ligger det en veldig koselig fjellhytte/seter. Den ser slik ut: Røggjin (1370 moh): Røggjin er veldig enkel å bestige. Helt klart lettest av toppene jeg nå poster. For oss er dette en typisk ettermiddagstur hvis vi blir rastløse og har begrenset tid. Totten (1497 moh): Totten ligger i alpinanlegget og kan nås fra flere veier. På denne turen gikk vi opp en skogsbilvei som senere gikk over til bratt sti. Selve turen i seg selv er ikke veldig spennende, men det er artig å få panoramautsikt over hemsedal. Ranastøngji (1900 moh): Ranastøngji er en mer krevende tur med fin dagstur lengde. Her får man alt fra sti og myr til steinrøys og snø. Det kan ofte blåse endel her. På veien opp bør man snu seg til tid og annen og nyte utsikten. Selve turen starter fra vannet du ser på dette bildet (tatt fra litt oppe i lia): Når du når toppen får du et fantastisk skue som er vel verdt slitet opp. Her poserer samboeren med lua på snei og skikkelig turist outfit: Til slutt et stemningsbilde fra terrassen på hytta:

Her legger jeg ved en liten videorapport fra helgens tur i Lisleheradmarka ved Notodden, Telemark. Jeg hadde vel strengt tatt ikke trua i dette vannet, men lesere på nettsiden min ønsket alikevel en rapport fra dette vannet som inneholder grov ørret.

Bare hyggelig Nils Martin Tror jeg ville gått for Lapsk Vallhund om du ender med å velge Lapphund. De har visst litt mer sprut. Men det viktigste, har jeg lært, er at oppdretteren satser på bruk og ikke sofahunder (er skremmende nok slik at mange vil ha bort endel bruksegenskaper til fordel for familiehundegenskaper, tipper du er minst like mye ute og flyr som meg og da trenger du den ekstra bruksspruten). Blandt Retrivere kjenner jeg bare vanlig Golden og Toller. Tolleren er hærlig, virker som de tåler kulde greit, men er noen fantastiske matvrak. Eurasieren kjenner jeg ikke så godt til, annet enn at jeg trente lydighet sammen med ei som hadde eurasier. Har hørt at de ofte er litt ustabile i hodet, uten at jeg hverken kan bekrefte eller avkrefte det. Jeg vurderte rasen da jeg endte opp med Lapphunden og er veldig glad for det valget. Det viktigste, syns jeg, er at rasen ikke er utsatt for masse arvelige sykdommer. Dette var fullstendig utglidning fra tråden

Har ikke helt sansen for disse sakene. Det er relativt nytt at en må kikke seg rundt etter kamera når en ferdes i skog og mark, og det synes jeg er en uting. Greit nok til forskning, men jeg kan ikke helt skjønne gleden av å ta et "helautomatisk" bilde av en elg eller mår mens en sitter hjemme og sludrer på Facebook eller drodler med Ole Lukkøye. Vi har så mange eminente naturfotograver, friluftsmagasiner og levende natur rundt oss at det burde holde. De færreste ser ut til å bry seg om påkrevd merking og avstand til allmenn ferdsel. Kloss inntil stien ikke langt fra Granåsen er det felt et tre hvor stubben tydeligvis er omgjort til en igjenskrudd "boks" for enten film/foto eller en sensor for telling eller liknende. Dette er en av Trondheims hyppigste utfartssteder hvor hundrevis spaserer og atter andre trener hver dag, men det er ingen opplysning om hva dette er. En lurer jo på om en blir filmet, fotografert eller bare talt. Det går en kabel opp til stubben også. For de lokalkjente er dette øverst i Strupen i like før den store venstresvingen før en kommer til Sølvskakkeltjønna.

Nå har jeg prøvd alle. Må innrømme at jeg er småforelsket i denne Penfishing-stangen. Har en billigsnelle fra dem også, og siste tur var med denne kombinasjonen. En lengre, smidigere stang med helt klare aksjonsegenskaper. Nå tror jeg ikke tilhengere av 9' stenger vil bli så begeistret, men jeg ar alltid hatt en forkjærlighet for 5-6' lange haspelstenger og har det fortsatt. Hadde tenkt å gi bort denne snellen også, men den fungerte bedre enn jeg hadde trodd. Brukte mykt 0,15 snøre av tradisjonell type. Som ventet gjorde avstanden til nederste stangring mye ut av seg, særlig fordi de er så trange. Kan godt tenkes at det kan være en ide å vri bort nederste stangring og gå direkte til neste. Har ikke prøvd det ennå, men en må jo også se på at ikke påkjenningene på stangen blir for store om en eksperimenterer slik. Men fluestangen tror jeg ikke noen vil finne den minste interesse av. Den lever knapt opp til benevnelsen gimmick, etter min mening. Skal prøve kinasettet komplett og hoppe over nederste stangring.

Nå har jeg kjøpt meg en is, av typen Sol-Is. Og i går kjøpte jeg et par Crispi Skarven i str. 49. Da er endelig halvannet års jakt på fjellsko over

Jeg har jaktet flere år i Øyer statsalmenning. Hvor Øyer statsalmenning har avtale med Ringebu om at de som har kort i Øyer statsalmenning kan jakte i Ringebu i ukedagene, da det er bare blitt mindre og mindre rein der for hvert år. Når reinen trekker, trekker den fort forbi øyer kommune og over til ringebu. Problemet med å jakte i ringebu er at du gjerne står i konkurranse med en haug med andre jegere. En gang var det tilsammen 5 jegere som stillte innpå samme flokk. Det endte med at ingen fikk noe dyr. Dét er en av grunnene til at jeg så og si har sluttet med å jakte rein, og heller jakter dyr i et jaktlag hvor jegerne samarbeider i motsetning til å bruke albuer for å sikre seg fangsten. Jeg har imidlertid vært riktig heldig når jeg kun har holdt meg på øyer-siden, fordi man slipper alle jegerne som ødelegger for en. På øyer-siden har jeg virkelig fått oppleve gode stunder, men de blir det mindre og mindre av desverre.

Som du sier er ikke Ullensvang bare bra. Mange timer før du kommer inn og om du ikke får ut kjøttet med fly/helikopter eller traktor er det takkoggodnatt. Fordelen er billig jakt. Hade jeg vært deg hade jeg tatt de to andre. (Begge to altså...)

Takk Elisabeth -81! Lapphund er et godt forslag. Kan være mitt beste valg, og -ja, jeg veger helst en turhund som kan få gå og snuse fritt. Skal og se litt på retrivere, noen skryter av eurasier (og andre mener at den er for daff). Skal være en familiehund og turhund. Beklager og om dette er et litt sidesprang fra tråden, men jeg tenker at det er valg ifht dressur og. Min hund og mitt hundehold skal innvirke minimalt på andre menneskers turliv. Jeg mener at det er et ansvar å holde en hund i bånd hvis jeg ikke har kontroll. Jeg tar et valg når jeg velger rase, selv om hund er hund og det alltid vil være mulig å dressere. Tenker og at positive forsterkinger og mye trening på hundens fokus på meg som eier vill gi en gladere hund.

Hatt en kjempefin rundtur her på Kaupanger i kveld sammen med Teddygutten. Ble en deilig tur der man bare kan nyte naturen og glede seg til sommeren som kommer

Jeg begynner også å få ganske lang fartstid i fjellet og har aldri hatt behov for å åpne førstehjelppakken for å behandle alvorlige skader. Jeg brakk leggbeinet en gang, men det problemet ble løst ved å stramme de høye fjellstøvlene maksimalt og så laget jeg en provisorisk krykke av en furugrein. Det tok meg en og en halv time å komme tilbake til bilen. (Ref tidligere innlegg.) Jeg har over 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og jeg må innrømme at stort sett så har det vert spjelkemateriell det har vert mest bruk for der. Siste sjekk viser at min egen førstehjelpspake består av noen små gaskompresser, noen melolinkompresser av varierende størrelse, et par ruller sportstape, en bit Mefix og et trekanttørkle. Og så har jeg en enkeltmannspakke som blir med av og til hvis jeg husker den. Med dette fikser jeg det meste av små og mellomstore overfladiske skader. Skulle det dukke opp noe mer alvorlig så får man bare bruke sin erfaring og improvisere. Jeg var en gang med og plukket opp en person som hadde gjort et par hallingkast i slalåmbakken og landet med låret på stålkanten på skien. Kuttet var mellom 10 og 15 cm langt og så dypt at du kunne se lårmusklene bevege seg nede i såret. Dette ble fikset midlertidig med noen kraftige tapestrips på tvers og en stor luftig gaskompress over. Så ble det legens jobb å tråkle det hele sammen igjen siden. En gang kom vi frem til en dame som hadde brukket lårbeinet og lå med nedre del av beinet opp under ryggen, med lårbeinet stikkende ut gjennom klærne. Hva gjør så en amatør med slike ting? Stort sett så er det bare å forsøke å redusere eller stoppe store blødninger og tilkalle profesjonell hjelp. Her kommer du ikke langt med en vellutstyrt førstehjelppakke, men du kommer ganske langt hvis du holder hodet kalt og bruker sunn fornuft.

I sommer hadde jeg og turkamerat Runar Danielsen en ukes tur i Rago Nasjonalpark. Vi startet ferden fra Ballangen tidlig morgen og kjørte sørover mot Nordfjorden. Etter en fin fergetur fra Skarberget til Bognes kjørte vi til oppkjøringen mot Rekvannet hvor vi parkerete bilen. Grunnen til at vi parkerte bilen der var at vi planla å ende opp der på slutten av turen. Etter å ha pakket ut av bilen måtte vi stresse litt for å nå bussen som vi skulle ta videre ned mot Nordfjord. Vi la på sprang langs E6 med tunge sekker noe som viste seg å ikke være så lurt. Runar klarte desverre å snuble i skolissene og gikk med et brak i asfalten, noe som endte med kul i panna og et lite skrubbsår. Runar kjøler ned Donald-kulen Ikke lenge etter kom bussen og vi kunne fortsette videre. Vel fremme i Nordfjord gikk vi av bussen og gjorde klar for for marsjen inn mot Rago. Desverre kom vi da på at vi hadde glemt kameraet i bilen, så vi måtte stole på mobiltelefonene til å ta bilder med. Det var surt, men tok ikke knekken på det gode humøret vårt:) Grunnet en skadet ankel måtte det teiping til før start. Vi satte marsj etter veien inn mot Lakshola hvor turløypen inn i Rago starter. På veien stoppet vi ved den lokale campingplassen hvor vi fikk kjøpt litt ekstra kaffe og fikk tatt en hyggelig prat med innehaveren som faktisk hadde drevet denne campingen hver sommer i 35 år. At innehaveren var bergenser gjorde ikke saken mindre imponerende. Etter den hyggelige praten ved campingen fortsatte vi og vel opp ved Lakshola tok vi en ny stopp og lagde lunsj. På menyen sto det pannekaker med bacon, og etter en marsj på 6-7 kilometer med sekk på 35 kilo, var det godt å få fylt opp med ny energi. Etter lunsjen startet vi innover Nordskaret mot Rago. Turen startet i lettgått terreng, men etterhvert så kom vi inn i et et veldig krevende terreng. Det var steinur, mye opp og ned i bratte partier, og veldig vått og glatt. Vi fikk virkelig kjørt oss med de tunge sekkene på ryggen. Krevende men vakkert opp Nordskaret:) Etter tunge timer opp Nordskaret kom vi endelig opp til Storskogvannet. Statsskog har en åpen hytte der og vi gikk bort dit og fikk av oss sekkene. Det var godt å få av seg sekkene og ta en velfortjent pust i bakken. Inne på hytten var det en tjekkisk familie som hadde tatt turen for å nyte den vakre naturen i Rago. De inviterte oss inn på te og vi hadde noen hyggelige timer sammen med dem der, før vi gikk lenger bort til vannet og slo leir. Runar og den tjekkiske familien på fire. Vi fant en fin plass og slå leir og etter at vi hadde fått opp teltet satte vi i gang med å fiske litt. Vi fisket litt med sluk før vi heiv ut med mark og søkke og lot det ligge. Deretter begynte vi å lage leirbål og gjorde klart for middagslaging. Det var Runar som var kokk denne dagen og han serverte nydelig indrefilet:) Maten smakte himmelsk og med en liten Balder til dessert var måltidet fullkomment. Etter middagen slappet vi bare av ved leirbålet og nøt det vakre landskapet. Det ble selvfølgelig litt fisking også og rett før vi tok kveld fikk jeg en flott ørret på kroken. Første ørretten i Rago. Det var deilig å få fisk allerede første dagen og vi kunne ta kveld med visshet om at Rago gir og Rago tar:) Det var godt å komme seg i posen etter en lang dag og vi sovnet raskt. Dermed var dag 1 i Rago nasjonalpark over... Rago nasjonalpark dag 2 Vi sov vel og lenge første natta på turen. Dagen før hadde vært tung og lang, så vi trengte nok godt med hvile. Planen for denne dagen var i utgangspunktet å gå til Ragohytta, men under frokosten, som besto i stekt ørret, la vi andre planer. Etter å ha studert kartet litt fant vi heller ut at vi skulle ta en avstikker å gå til sølvskardvatnene. Sølvskardvatnene skulle visstnok huse fine røyer og det måtte vi jo selvsagt teste ut. Før vi la på marsj dit måtte vi selvsagt gjøre oss ferdig med frokosten og få i oss den obligatoriske morrakaffen:) Runar nyter en god kopp kaffe ved bålet. Etter frokosten pakket vi sammen og gjorde klar for marsj. Vi tok først turen bort til Trollforsen og så på det vakre fossefallet. Trollforsen Etter å sett på det imponerende fossefallet satte vi kursen videre mot Sølvskardvatnan. Turen dit gikk i varierende terreng og etter en drøy times gange tok vi pause ved et lite vann. Der fisket vi litt og lagde oss pannekaker til lunsj. Fisken ville ikke bite, men pannekakene smakte uansett veldig godt:) Runar ligger å venter på pannekakene:) Etter det gode måltidet trasket vi videre. Det var ikke langt igjen til Sølvskardvatnan og etter ca en time var vi framme. Sølvskardvatnan består av 2 ganske store vann og vi valgte å slå leir ved det minste av dem som ligger lengst vest. Vi slo opp teltet og fikk pakket ut før vi tok en runde og sanket ved. Det var litt yr i luften så vi sanket rikelig med ved slik at vi kunne ha et stort bål hele kvelden. Etter vedsankingen fisket vi litt, og det tok ikke lang tid før vi hadde en fin ørret på land. Det ble ikke så mye mer aktiv fisking på oss for vi var begge sultne, så vi prioriterte å få laget bål og begynne med middagslagingen. Denne dagen var det jeg som sto for middagen. Røkt elgkjøtt, med løk og kålrabistappe sto på menyen, med ørret til forrett. Elgkjøttet blir tilberedt:) Middagen smakte helt fortreffelig og med kaffe og whisky til dessert kunne vi bare sitte ved bålet og nyte turlivet. Vi lagde et skikkelig stort bål, så selv om det regnet litt gikk det helt fint å sitte ute å bare slappe av. Resten av kvelden/natta satt vi bare ved bålet og fortalte røverhistorier til hverandre. Vi hadde det så fint at når whiskyen var tom, vurderte vi å ta fram brandyen og fortsette med bållivet langt ut i natten. Det kom imidlertid mer regn og begynte å blåse endel, så vi valgte til slutt å krype inn i teltet og ta kveld. Vi sovnet raskt begge to og dermed var dag 2 i Rago over. Dag 3 Denne morgenen våknet jeg tidlig, og siden turkameraten fortsatt sov som en stein, bestemte jeg meg for å ta en tur langs vannet og prøve å lure røya. Jeg tok med meg slukboksen og stanga og gikk langs vannet og kastet. Jeg hadde flere napp og så flere ganger at røya fulgte etter sluken helt inn mot land, men skikkelig på ville den ikke. Etter et par timer med fiske gikk jeg tilbake til teltet. Runar hadde nå våknet og vi lagde bål og fikk i oss både frokost og kaffe. Fint på vannet på morrakvisten. Jeg fortalte Runar om erfaringene mine med fisket på morrakvisten og vi bestemte oss for å ta en runde rundt vannet og gi fisket enda et forsøk. Det ble desverre med det samme resultatet. Vi hadde flere napp og så røyene beite i sandbankene, men bite skikkelig på ville de ikke. Etter noen timer der gikk vi til noen små vann i nærheten og prøvde, men der var det bare småørret å få. Siden fisket ikke var det beste fant vi ut at vi heller skulle ta oss en avstikker å gå opp på en fjelltopp og sjekke utsikten ned mot Litlverivatnet. Vi trasket oppover fjellet og når vi nådde toppen fikk vi en flott utsikt utover vannet. Litlverivatnet er et stort vann og i enden av vannet ligger Litlverivassforsen som har et imponerende fall på over 200 meter. Vi klarte desverre ikke å få sett forsen fra der vi sto, men utsikten vi hadde var likevel veldig flott. Runar skuer utover Litlverivatnet. Etter å ha kost oss med utsikten på fra toppen satte vi kursen tilbake til teltleiren. Vi hadde vært ute å trasket i flere timer så når vi kom fram dit, lagde vi oss en god lunsj. Deretter pakket vi sammen og gjorde klart for videre marsj. Siden vi hadde vært å trasket så mye, bestemte vi oss kun for å gå til det andre Sølvskardvannet denne dagen. Det passet meg ekstra godt siden jeg hadde fått et stort gnagsår på venstrefoten som gjorde vandringen særdeles smertefull. På veien mot vannet stoppet vi å fisket i et lite vann og der fikk jeg en ørret, noe som var gledelig etter mange timers fiske uten fangst tidligere denne dagen. Vel framme ved vannet fant vi en flott plass å slå leir og satte raskt opp teltet. Vi satte i gang med fiskingen og etter å ha fisket i 2 dager uten fangst, fikk Runar endelig fisk på kroken. På kun kort tid fikk han 2 flotte røyer og med ørretten som jeg fikk tidligere var middagen berget. Runar med middagsmaten:) Det som ikke var så bra var at den gode sluken som han fikk røyene på desverre satt seg fast, og selv om han gjorde uttallige forsøk for å få den løs, så endte det desverre med at han måtte slite den av. Runar gjør et siste forsøk på å berge godsluken. Med middagsmaten berget tok vi en pause fra fiskingen og tok oss en runde og sanket masse ved. Det var kaldt denne kvelden så vi hadde planer om å ordne oss et skikkelig stort bål. Med masse ved på plass og et flott bål, satte vi i gang med middagslagingen. Både ørretten og røyene smakte som vanlig fortreffelig og vi rett å slett koste oss med nok et fiskemåltid. Bålkos:) Etter middagen fyrte vi på med den veden vi hadde og satt rundt bålet i et par timer og fikk tørket både sko og sokker. Etterhvert kom det en del regn, når det i tillegg var ganske kjølig i luften, valgte vi å trekke inn i teltet og legge oss tilrette i soveposene. Vi var trøtte og med den behagelige lyden av regnet som slo mot teltduken, tok det ikke lang tid før vi var i drømmeland. Dermed var dag 3 i Rago nasjonalpark over. Resten av turen i Rago samt videoer fra turen finner du på http://turopplevelser.blogg.no/