Vinnerliste

Tilbragte natten i Nordmarka. Fisklaus, men flott likevel.

Her legger jeg ved en liten videorapport fra helgens tur i Lisleheradmarka ved Notodden, Telemark. Jeg hadde vel strengt tatt ikke trua i dette vannet, men lesere på nettsiden min ønsket alikevel en rapport fra dette vannet som inneholder grov ørret.

Hatt en kjempefin rundtur her på Kaupanger i kveld sammen med Teddygutten. Ble en deilig tur der man bare kan nyte naturen og glede seg til sommeren som kommer

Jeg er motstander av denne typen guidede turer. Det er liksom ikke så gjevt å bli guidet rundt omkring til fjells og i villmarka. Jeg liker å gjennomføre turer på egenhånd og være min egen guide. Jeg liker ikke at alt her i verden på død og liv skal kommersialiseres. Når jeg drar til fjells i villmarka er det for å rømme unna den siviliserte og kommersialiserte dele av verden, måtte det fortsatt forbli sånn...

Fredag dro jeg til Turtagrø og gikk op Nordre Skagastølstind på kvelden for å drikke øl. Fin slush nedover. Lørdag opp Styggedalstind med Martine og Signar. Vi gikk over til Vesttoppen, morsom, liten eggtravers med en del snø. Kjørte ned fra Østtoppen og traverserte inn i nordflanken uten å sjekke forholdene først. Det var ikke smart. Det var hardt og 45-50 grader med klippe/sprekker under. Det gikk bra og nok en bevis at men skal helst gå opp ruta før man kjører ned. Lite snø i Hurrungane. Sesongen nærmer seg slutten!

Brungfjellet - endelig Toppen har lokket på meg hver gang jeg har vært på tur enten i Brungmarka eller Flåmarka. Prøvde å nå den sist høst fra Rangåa, men fant ingen vei over Brunga. En kar som leste bloggposten min om denne turen, tipset om en bro som ikke er avmerket på kartet. I dag fant jeg denne broa, og toppen kunne nås.

Kom sent avgårde fredag, og parkerte først ved Hjelle p-plass kl 20, og la i vei i godt driv med tung sekk (vintersovepose, skikkelig liggeunderlag, fjellskia spent fast på sekken, mat for to dager) på vei inn til Vetti gard. Artig å være i den ville Utladalen for første gang. På sti etter Vetti og ned til – og over Utla. Klokka var nå blitt 22, og jeg droppet planene om å sove under åpen himmel, og ville heller fortsette helt opp til hytta i Stølsmaradalen. Opp den bratte Brendeteigen, som ga flott kveldsblikk mot Vettisfossen. Skiene hekta greiner utallige ganger, men verre skulle det bli: Oppe på 8-900 meter var det halvt om halvt barmark og råtten snø. Skia måtte av og på, og en elv sperret atkomsten til hytta. Heldigvis var det en bro like ved – hvis ikke hadde det blitt åpen-himmel-løsningen likevel. Var framme kl 23.40, og gikk kjapt til køys i denne gamle lave hytta. Midtmaradalstinden Neste dag fortsatte jeg kl 8.30 mest mulig på barmark opp brattene i nord, med skia på en langt lettere sekk. Dessverre var det mye småbjørk og kratt, så ruta anbefales ikke. Først på rundt 1150 m ble det skikkelig skiføre. Nå var det bare å nyte været og føret og alt sammen. Snart kom kjente og kjære hurrunger til syne, og nærkontakt med selveste Mannen og Kjerringa – som jeg sjelden har kommet så tett innpå. Omgikk Søre Midtmaradalstinden i snøflanken i sør, og var litt obs på ras i varmen her. Innved Store så det heftig ut, men jeg fikk nå prøve meg uansett: Opp på bratt snø, men også en del bar klippeklyving til Vesle, før det bar hakket heftigere ned i skaret mot toppen. Et sva (som jeg kløv opp på returen) omgikk jeg ved å holde øverst i en bratt snøflanke i sør – meget forsiktig her. Så var jeg jammen oppe, ca kl 14! Vidunderlig utsikt. Returen opplevdes som lettere, både fordi jeg var akklimatisert til utsikt/høyde og fordi jeg valgte mer snø på veien ned. Råtten og dyp snø var det, men lett å ta seg ned. Ned fra Vetle løsnet det litt snø, som sopte med seg en hel del snø nedover – og her gikk jeg komfortabelt ned like etter. La veien oppom sørtoppen også, siden jeg hadde god tid. Valgte å følge en litt mer nordlig variant, for å finne stien ned mot Stølsmaradalen. Her ble det imidlertid det samme igjen; på med skia - av med skia etc. Nede ved hytta kl 17.15. Slappet av i ettermiddagssola, og fyrte opp i ovnen så jeg fikk tørket støvlene. 8,5 t på tur. Mislykket forsøk mot Østre Ringstind Neste dag startet jeg en time tidligere, 7.30, men ble overrasket av en regnskur og et håpløst terreng oppover østflanken til Stølsmaradalshyrna. Sekken var også ekstra tung, siden jeg hadde med meg sovepose og alt fra oppholdet på hytta, + 3,5 l vann – i tilfelle jeg ikke skulle finne vann i høyden – og ski. Sekken veide nok godt over 15 kg. Følgen var at de 700 høydemeterne opp til 1590 ble et forferdelig slit, og tok over 3 timer. I tillegg sviktet skifellene helt, og jeg måtte bruke resten av teipen på å surre dem fast til skiene på 4 ulike steder. Nå kunne jeg ikke ta fellene av igjen, og satte igjen en del av overnattingsutstyret på høyde 1590. Været var blitt perfekt, men snøen var tung å gå i, og særlig trått var det ikke å gli en centimeter bortover den relativt flate Stølsmaradalsryggen. Jeg måtte et stykke ned, og så oppover i retning Stølsmaradalstinden. Et stykke oppi her, med over 3 km igjen til foten av Østre, bestemte jeg meg for å snu. Dette ble for tøft. Jeg skulle frakte sekken ned 1400 meter etterpå også! Gikk oppom Stølsmaradalsryggen (1664) og tok av fellene. Nå gikk det mye lettere, og snart var jeg tilbake ved 1590, og lasset oppi alt sammen, og skled nedover i retning Avdalen. En utfordring nå ble å finne stien, som godt kunne være dekket av snø. Gps-en var til god hjelp, men jammen kom jeg for langt ned i dalen, og måtte opp sure 80 høydemeter med tung sekk og skia i hendene. Så gjentok prosedyren seg igjen; på med skia - av med skia i det uendelige, inntil det ble barmark ned i brattbakkene mot Avdalen. Jeg bar skiene videre nå, og ble litt lei i slutten av bakkene, inntil jeg kom ned på veien i Utladalen. Såre føtter verket den siste halvtimen, og burgeren i Årdal smakte himmelsk. 11 t på tur i dag – og nok sesongens siste på ski. Flere bilder og kart på: http://peakbook.org/tour/58005/Slitsomt+v%C3%A5rskieventyr+p%C3%A5+Store+Midtmaradalstind.html

Utsikten jeg nyter nå. Folldal i Rindal kommune, nord-møre

Med vinkelsliper, flappdisk, støvmaske og en stødig hånd går det ganske fort unna.... Merk STØDIG hånd..

Slip ned gelcoat på innsiden, kapp bort eventuell delaminering. Fikser delene sånn at de ligger rett i forhold til hverandre. Har du store områder med hull tvers igjennom kan du legge en tynn plastplate på utsiden så du kan støpe mot denne. Legg på glassfiber og polyester på innsiden. Trapp av lagene så det blir en gjevn overgang. Mal med gelcoat. Padle og vær glad. mer lesing her: http://www.westsystem.com/ss/assets/HowTo-Publications/Fiberglass-Boat-Repair-and-Maintenance.pdf Biltema har det du trenger for "gettho repair".

Mye! Selv om man hadde hørt mye rart om forsvaret, var jeg fast bestemt på å tåle "idiot" kommanderinger i rekruttperioden for så å avansere til avdeling hvor man fikk beslutte og operere mer selvstendig, og med befal som lagde øvelser med mer motiverende og fornuftig innhold. Før førstegangstjenesten var det primært kortere turer, men etter endt jegerutdanning ble erfaring, kompetanse og innsikt om tåleevne løftet flere hakk. Hadde en 50-60 utedøgn om vinteren i nord, alltid i knappetelt. Min erfaring er at utstyret fungerte bra under mange forhold, og at innstilling og mental tilpasning for å gjøre det beste ut av forhold og det man hadde tilgjengelig i større grad bestemte hvordan man hadde det enn utstyrets mangler. Flere påpeker f.eks at primusene feilet, vi opplevde det i liten grad da vi hadde eget depot og måtte selv sjekke at ting virket før øvelser. Dermed fikk vi skifta deler og erfaring med reparasjoner og drift i forkant. Hadde derfor en fantastisk friluftsperiode og det ble starten på mitt mer aktive friluftsliv - ikke minst ble terskelen for vintertur lavere, som turer til Svalbard, Jotunheimen eller lengre turer som NPL, dog med sykkel osv. Av de som hadde ordinær tjeneste så jeg mange med brakkesyke, så type tjeneste tror jeg bestemte mye av hva man fikk ut av det - vanlig tjeneste virket kjedelig, mer meningsløst og hadde for mye dødtid.

Oppi Simskaret ved Børgefjell - nydelig dag med sommertemp og fuglesang! Tapatalk

Det skal nå sies at jeg har forsøkt Powerbait i forholdsvis liten grad, men det er rett og slett fordi jeg har langt mer troa på naturlig agn. Jeg har prøvd Powerbait både på fiske sommerstid og også under isfiske om vinteren, uten at jeg har fått noe. Dette er i vann hvor fisken ellers tar i på både sluk, spinner og meitemark og/eller maggot. Jeg har jo lest noen steder at det skrytes av Powerbait eller tilsvarende produkter, men personlig har jeg ihvertfall dårlig erfaring med det. Eneste jeg har oppnådd er at det stinker dritt av alt som berøres av disse greiene.

Gjennom tåken med Bok i P2 på øret, og gjøken sitt koko litt borti der. På med skiene fra femhundre moh. Ring inn musikken oppe i sola. Det er dager. Morafta her, Svinestranda og Dunheia strekker seg opp av tåkehavet, Snønipa bak til hø og Skåla over mot ve.

Måtte i går ut på delvis islagt vann for å berge en båt. Så siden båten allikevel var ute har vi fisket i dag i åpne råker. Gutten fikk napp men den mistet han. Nyinnkjøpt fiskestang og Spinner. Alt snakk om lørdag og godteri var fort glemt - iveren desto større! Blir nok ikke tung å be i morgen også - om ikke isen kommer hitover igjen Tapatalk

Kan jeg friste med enda litt mer spesialisert utstyr om man skulle være uheldig å tygge på en stein? Hva med en tannstift så man kan gjøre en skikkelig reparasjon når man først er i gang: http://www.ebay.com/itm/221120585815

Hva er vitsen med å poste da egentlig? Om man poster intetsigende innlegg blir det i hvert fall ikke mange som gidder å lese.

Forumets hobbykiruger med sutursett i sekken bør også ha med seg en arteriepinsett, av alle plasser har de slike på BIltema; http://www.biltema.no/no/Verktoy/Handverktoy/Tenger-og-Sakser/Presisjonstang-12021/ Hadde vært aritg å visst hvor mange av de som drar på sutur som overhodet har prøvd å lukke et sår, om ikke annet så på en svinesteik (nå brukes vel noe greier i gummi på kurs som lærer bort slikt)?

Det endte med at jeg bestilte det compact- teltet fra xxl, så da håper jeg det funker greit for oss. Etter hvert finner vi vel ut om vi trenger et 2 eller 3mannstelt til. Vi er 5stykker+hund, så når alle er med må vi ha større eller flere telt. Vi låner en lavvo av søstra mi, elt grei, hun har brukt den i flere måneder selv, men kjøpte seg helsport Varanger camp som er et mye bedre telt. Jeg er alt annet et nerdete når det gjelder telt, men jeg trenger å kunne bære teltet med meg i sommer, da det blir litt vandring i tillegg til padling. 3.5kg burde jeg klare, ungene får bære litt de også.

Hva er konkurransereglene? Hvor melder jeg meg på? Hva er premien?

Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...