Vinnerliste

Gikk nesten 3 timer og lette etter en hund i Bymarka (Trondheim) i ettermiddag foruten at jeg sikkert har speidet i kikkert hjemmefra i en times tid siden jeg ser direkte til flere av områdene som er aktuelle. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article7613837.ece Gikk med hund i området Granåsen, Bjørktjønna, Marka, Litjheia, Kaldhølet, Lille- og Store Leirsjø. Bjeffing fra en stor hund i liene vest for Bjørktjønna, men det stemte ikke med oppdateringer jeg så på nett. Tanken på at noen skulle ha gått i området med en tispe med løpetid slo meg... Bortsett fra tanken på denne hunden, eierne og de som f.t. passer den var det en fin tur med noen trivelige pauser. Rart å tenke på at jeg gikk her på ski for bare t par uker siden.

Noen lette stikkord fra pinsen: - sekken fungerte utmerket - dundyne er varmt og godt - to korte skumunderlag - hjelper på varmen - akkurat komfortable nok - varmebestandige belegg på grytehåntak... brenner godt - lyng er et lumskt underlag å slå opp telt på - de korteste, tynneste titanpluggene er ikke like godt egnet overalt - ikke lurt å ta med vann inn i teltet - fjellduk & paraply håndterer alt av regn - slitne, tynne inngåtte lærstøvler - finnes det noe bedre på labbene? Trost i taklampa? Prøv rype i småbjørk - full fest hele natta.

Etter å ha måtte snu i forsøket på å bestige Dronningkrona (1816 moh) 2 ganger på rad, senest lørdag 04 mai - prøvde vi oss igjen 18 mai, dagen etter dagen. Opp kl 05.00 for å rekke første fergeavgang er en brutal start, men når en ser ut soveromsvinduet og ser det fine været er tidspunktet fort glemt! Etter å ha svinget av på Ålvundeidet og kjørt et stykke mot Innerdalen kom vi frem til Dalsbøen, som er startsted, ca kl 08.30. KNT (Kristiansund og Nordmøre Turistforening) arrangerte guidet fellestur til Dronningkrona samme dag, som en jubileumstur for at foreningen er 125 år (tror det var det i allefall). KNT skulle ha oppmøte kl 09.00 og vi håpet på å få parkeringsplass før det ble for mye folk. Det var lurt, fikk senere høre at KNT-gjengen var ca 60 i tallet. Det var mye folk på fjellet denne dagen, vi var 8 i tallet, pluss KNT og medregnet andre på tur i egen regi, var det nok sikkert nærmere 100 stk på fjellet. Vi måtte gå til fots opp til enden på skoggrensa før vi kunne spenne på oss skia, etter en god matpause. Deretter var det å labbe mellom, og over, bare flekker mot "800 meters bakken". Den bakken virket ekstra lang i solsteiken, og grunnet mye skrågange klarte jeg å få gnagsår på innsida av foten på turen opp. Vel oppe på ryggen var det matpause igjen. Under pausen hadde vi god utsikt mot toppen. Det er mye fint å se på i dette området, her ses Skarfjellet om jeg ikke tar mye feil. Mens vi tok pause kom de sprekeste av KNT-gjengen og passerte oss og gikk videre mot toppen. Etter å ha brukt bortimot 5 timer, medregnet pausene, sto vi på toppen. Hele turen opp gikk i bare t-skjorte og shorts (solbrenthet ble resultatet til tross for bruk av solkrem). På bildet under er undertegnede meget fornøyd med å endelig nå toppen, det måtte 3 forsøk til Nedturen bød på mange fine svinger og litt veksende sugende og fint føre. Kort oppsummert ble det en knall tur sammen med en knall gjeng. Jeg kommer tilbake! Sent from my iPad using Tapatalk

Kjøpte nettopp en Western Mountaineering Bison GWS Så nå fryser jeg ikke, men dere ser meg antagelig på Luksusfellen, om ikke utstyrshysteriet gir seg snart

Når jeg først er godt i gang fortsetter jeg like greit med flere bilder. Jeg er ofte på hytte i Hemsedal og da blir det en del dagsturer. Her er det mange muligheter for fine toppturer med varierende lengde og terreng. For flere turer henviser jeg til turistinformasjonen i Hemsedal som har en flott brosjyre med ca 20 topper. Veslehødn (1300 moh): Turen til veslehødn er veldig enkel. Dette er en tur "alle" kan være med på. Ikke tar det så lang tid å bestige den heller, men det er gode muligheter for å utvide turen da Storehødn ligger ved siden av. Tar du begge i en sleng, får du en lenger og litt mer utfordrende tur som også kan passe den litt mer erfarne turgåeren. Langs bilveien opp til parkeringsplassen man går fra, ligger det en veldig koselig fjellhytte/seter. Den ser slik ut: Røggjin (1370 moh): Røggjin er veldig enkel å bestige. Helt klart lettest av toppene jeg nå poster. For oss er dette en typisk ettermiddagstur hvis vi blir rastløse og har begrenset tid. Totten (1497 moh): Totten ligger i alpinanlegget og kan nås fra flere veier. På denne turen gikk vi opp en skogsbilvei som senere gikk over til bratt sti. Selve turen i seg selv er ikke veldig spennende, men det er artig å få panoramautsikt over hemsedal. Ranastøngji (1900 moh): Ranastøngji er en mer krevende tur med fin dagstur lengde. Her får man alt fra sti og myr til steinrøys og snø. Det kan ofte blåse endel her. På veien opp bør man snu seg til tid og annen og nyte utsikten. Selve turen starter fra vannet du ser på dette bildet (tatt fra litt oppe i lia): Når du når toppen får du et fantastisk skue som er vel verdt slitet opp. Her poserer samboeren med lua på snei og skikkelig turist outfit: Til slutt et stemningsbilde fra terrassen på hytta:

Aurlandsdalen kan jeg ihvertfall anbefale. Utrolig flott landskap og enkelt terreng.

Du har plenty av muligheter, men et eksempel kan være å ta utgangspunkt i Bykle og bevege deg nordover mot Hardangervidda og Hardangerjøkulen, og nord derfra ligger Aurlandsdalen som visstnok skal være verdt et besøk. Nordøst kan du bevege deg mot Jotunheimen, Tyin og Galdhøpiggen f.eks. Da er du jo på god vei mot Rondane.

7 padlere møtte opp til torsdagstur 23 mai. Grunnet flom tok vi en avgjørelse på at vi skulle holde oss unna de store elvene som Glomma, Vorma, Uåa, men heller ta en tur innover Dyståa (Dysta). Dyståa snirkler seg oppover fra Glomma til Dysttjennet. En strekning på ca. 8 km, hvorav ca. 4 km er mulig å padle. man kommer nesten til Brenna før det blir så tett vegitasjon at motorsag er nødvendig For å komme inn i Dyståa parkerer vi ved Sanngrund. Derfra padler vi ca 100m nedtrøms Glomma før vi svinger inn under E16 og inn i Dyståa. Som dere kan se var det kanske trangt å komme under brua grunnet flom. Men gjennom kom vi alle med forskjellige teknikker. Noen var så myke at de klarte å ligge fremover på dekk og padle med åra foran seg, mens noen av oss er så stive at vi måtte skyve oss godt ned i cocpit, legge oss bakover og dra oss frem ved hjelp av taket i tunellen Det var så mye vann i åa at vi padlet både i skog og på dyrket mark. De første par kilometerene er åa åpen og fin, men etter hvert som man padler innover snevrer den seg sammen mer og mer, og med så mye vann var det rett og slett problematisk å følge åa. Vi var en kort periode usikre på hvor åa gikk, og klarte å padle oss bort (nesten). Det er som jeg alltid sier. Alle typer padling har sin sjarm, og er det først flom å man har muligheter for å padle steder man ellers ikke kommer til, ja da bør man benytte muligheten Som vanlig så vi masse bever, men på denne turen fikk vi også se rådyr og traner. Nesten litt eksotisk å sitte inne blandt trestammene i kajakk å lytte til tranesang mens det duskregner. Man alle turer har en ende, så etter en kort kaffepause padlet vi tilbake mot utgangspunktet. Når vi nå skulle under brua ved E16 var vannstanden økt såpass at 3 av oss ikke klarte å komme under. Vannet hadde i tillegg begynt å strømme innover åa. De mykeste smøg seg med nød og neppe igjennom, mens noen av oss gikk langs veien den siste biten tilbake til bilene Totalt var vi ute i 3,5 time, men jeg aner ikke hvor langt vi padlet. Takk for nok en flott tur til de som var med, og en ekstra takk til Svein Erik som har lånt meg bilder da jeg fortsatt er kameraløs. Vis ekstern blogg

Forumets hobbykiruger med sutursett i sekken bør også ha med seg en arteriepinsett, av alle plasser har de slike på BIltema; http://www.biltema.no/no/Verktoy/Handverktoy/Tenger-og-Sakser/Presisjonstang-12021/ Hadde vært aritg å visst hvor mange av de som drar på sutur som overhodet har prøvd å lukke et sår, om ikke annet så på en svinesteik (nå brukes vel noe greier i gummi på kurs som lærer bort slikt)?

Scenario: Du er på jakt, med en vorsther, fra tidligere vet du at den ikke er interessert i å jage verken rein eller elg så lenge den er i bånd, men det er litt spennende. Sau var spennende til den oppdaget at de var strømførende, etter det går den i halvsirkel rundt, det samme gjaldt kyr siden eier var uheldig og ikke slakket på lenka når hunden bøyde seg under et strømgjerde. Hunden er i aktuell situasjon innen synsvidde (hvor den skal være), men for langt unna til at du kan fysisk gripe inn, bak en liten bakketopp er det en reinsflokk - du ser ikke denne, det gjør hunden. Hunden er naturlig nok interessert i dette og beveger seg i utgangspunktet rolig mot flokken for å se - til flokken begynner å springe - da springer hunden etter, før du er i stand til å oppfatte hva som skjer er hunden utenfor effektivt kommandohold. Antar det bare er å plukke fram den alternative belønningen og få den til å stoppe? Hadde hunden fått samme dressur på rein som på sau hadde den valgt en annen vei. Så kan man sammenligne det fysiske ubehaget ved et støt med det fysiske ubehaget hunden får av å bli skadeskutt av en reingjeter på firhjuling - de fleste vil foretrekke strømmen. Og jeg antar at det er mange her som er klare til å trene en fuglehund med kun positiv forsterkning og innkassere belønningen som omtales i artikkelen i starten av tråden... det kan forøvrig anbefales å bruke pointere eller breton fremfor vorsthere, da disse er langt lettere å dressere - men skal det telle som bevis er det bare å anskaffe seg en strihåret eller helst stikkelhåret vorsther. Da blir vi garantert overbevist.

Det går fint an å lære hunden å ikke løpe etter dyr uten å bruke straff. Det eneste du trenger er en belønning som er bra nok. Hva er det bikkja er klin gæærn etter? Jeg har en leke som hunden min gjør hva som helst for. Om jeg vil at hunden ikke skal løpe etter sauer finner jeg nærmeste saueflokk og steller oss på en slik avstand at jeg veit at hunden synes belønningen er morsom nok til at den ikke løper avgårde. Hver gang hunden ser på sauene klikker jeg og belønner. Dette gjør jeg en god stund helt til at den skjønner at det blir belønning hver gang den ser på sauene. (Funker det ikke sier du? Da har du for dårlig belønning og/eller så er du for nær sauene.) Når jeg har kommet så langt slutter jeg å klikke og belønne når den ser på sauene. Hva skjer da? Jo, bikkja ser på meg og lurer på hvor belønninga blir av. Og idet bikkja ser mot meg klikker og belønner jeg. Når dette går lett går jeg litt nærmere sauene. Slik holder jeg på helt til bikkja er mer opptatt av meg enn sauene uansett avstand. Hva lærer hunden? Sau = belønning i stedet for sau = straff. Så når den ser sau vil den komme til meg for å leke. Jeg sier ikke at dette er den eneste riktige måten å gjøre det på blablabla. Men å si at straff er den eneste måten å lære hunden noe i hvilken som helst sammenheng er løgn.

Kan anbefale denne boka. Har gitt meg mange timer med god lesing, og endel fine turer...

Det finnes også de som er tause om sine prestasjoner. Eg er en av de, uten at eg dermed har noe vondt å si om de som er mer meddelsom.

Takk! Den boka skal jeg prøve å få fatt i. Etter en uke med sommer og bading på Andøya er jeg nok mentalt ferdig med ski for sesongen, så fotturer blir bra. Håper å få til litt havfiske også.

Har kjøpt Gregory Denali Pro i dag på Oslo Sportslager. Håper jeg har større hell med den sekken enn andre jeg har hatt. Også dro jeg med meg en 4x3 meter tarp på Friluftsmagasinet. Da er jeg klar for helga

Mange fine tips her! For de (les: meg) som er håpløs i matlagingen er Real turmat en life saver. Spesielt når man er utslitt og super sulten etter en lang dag på vannet. Alternativ bruker vi en del av disse ferdige pastaposene med saus. Ta med en bit av f.eks. noe røkt kjøtt (eks. kassler) det holder seg fint noen dager litt avhengig av varmen. Lar man maten ligge i kajakken så blir det faktisk ikke fult så varmt der. Ferdig stekt kjøtt deig er holder seg også godt noen dager så taco og gryte er ofte fast de første dagene. DIGG!! Så mitt tips er å ta med noe fersk og digg de første dagene og fryse tørket til litt utover turen! Da er man så sulten at det går rett ned uansett! Real kan alltids spices opp med Tabasco og krydder. Sper den ofte også ut med potetmos da jeg synes det er litt lite mat etter en lang dag. Krutonger er også godt oppi! Frokost er standard: Egg og bacon de første dagene og deretter havregryn blandet inn noe god frokost blanding, nøtter, rosiner, tørket frukt osv. Har tørr melk på dette! Begge deler holder i hvert fall jeg meg leeenge mett på! Lunsj sliter jeg litt med å finne "det perfekte". For helge turen funker jo brødskiva fint.. Men for lengre tur trenger man langt mer kcal for opprettholde ytelse. Skal derfor forske litt på bruk av typer "loganbrød", energi barer, protein pulver/gainer ol til min lang tur. Kommer til å skrive om det her: www.annkristinskinlo.no Om noen har noen erfaringer så mottas gode tips med et stort takk! God tur til dere!

Nettopp turer som Monsens kryssing av Canada baserer seg på høy grad av passiv tenking og planleging for å kunne gjennomføres. Her går sikkerhets tenkningen foran alt og det taes ikke unødvendige sjangser. Et annet moment er at på slike turer garderer man seg med satelitttelefoner o.l. for å kunne tilkalle hjelp dersom det røyner på. Veldig mange småturer som vanlige fotturister foretar under langt mindre ekstreme forhold er langt mer risikable pga manglende planlegging, trening, utstyr og risikovurdering.

Ny tur på isen gjennomført utenfor Tromsø. Tredje helga på rappen faktisk. Denne tida her, med milde temperaturer i fjellet og yr fisk under isen, er noe av det flotteste man opplever i løpet av året. Første teltinga på en barflekk i fjellet, er alltid like psykologisk viktig. Deilig å ligge i bar overkropp på liggeunderlaget, drikke pils og nyte det frie liv. Feit, fin fisk blei det også. En kilosørret og to på halvkilo, røde i kjøttet og fulle av marflo.

Jeg trodde jeg var blandt de som traff mest folk i heia, med ca 30 overnattinger på turistforening hytte. Og da som regel frem og tilbake på godt beferdet sti. (Mange her inne gir uttrykk for at de ønsker å unngå folk.) Og jeg har aldri opplevd folk som går i fjellet for å vise seg fram. At mange er stolte av nytt og dyrt utstyr, kan nok stemme, men det er da ikke det samme som "statusjag". Selv de folkene som kommenterer sitt nye utstyr, gjør ofte dette ut fra (ekstrem)bruken. Hva som virkelig gir "status" på selvbetjeningshyttene, er å kunne skilte med erfaring, kjennskap til mange rute, hytter, steder og liknende.

Alt har heldigvis ikke blitt lettere, sildeslukene jeg bruker vil alltid veie 18-25 gram

Ny isfisketur gjennomført. En drøy times kjøring ut fra Tromsø kommer man til et område med fiskevann i alle retninger. Fri hadde man ordnet seg på fredag, slik at når arbeidsdagen var omme på onsdag, var det bare å hoppe i bilen og trille avgårde. Gikk ca 1,5 time på ski fra bilen og innover til området hvor vi satt opp teltene, og hadde "primary area of operations". Været har vært fantastisk, med blikk stille, sol, klar himmel og fin temperatur. Man merker at naturen rundt en er i ferd med å våkne. Fiskebettet var jevnt bra, og totalt landa vi ca 40 ørreter i størrelsesorden "fin steikfisk" opp til kilosstørrelse. Alle var i god kondisjon, tjukke og fine, fulle av marflo. Kveldene ble, i tillegg til fiske, brukt til å lage god mat, ligge rundt bålet, drikke bålkaffe og løse verdensproblemer. Hva er vel bedre?

Hei Josef! Da vil jeg anbefale Fagerlidalsvatna og Naustådalen vest i Trollheimen,der skal det vist fin fisk, å så er det såpass avsides at må ha telt med deg.Lykke til! Jeg har også planer i dette området i sommer, bare jeg får kontroll over den forbanna akilleshælen!

Det nærmer seg en ny vårtur på isen etter ørreten. I den anledning slenger jeg inn noen bilder fra et par av fjorårets turer på samme tid. Nord-Norge med sin natur på sitt aller beste. Dette er turer foretatt på øyene utenfor Tromsø. Disse bildene er fra en solotur jeg hadde opp til et nytt vann jeg aldri hadde vært med før. Mektig natur og fantastisk vær.

Trist på den ene siden, men kunne jeg død på den måten i en alder av 82 år hadde i hvertfall jeg vært fornøyd. Å dø med fjellstøvlene på i 5900 meters høyde fremfor på et gamlehjem etter lang tids sykdom er å foretrekke når som helst.