Vinnerliste

Helsport Trondhjem er en god veteran, brukt både sommer og vinter. Det fikk jeg til konfirmasjonen i 1971, altså for 42 år siden. Nå har det stort sett ligget på hylla de siste 30 årene. Bedre og sikrere telt har blitt kjøpt inn. Men til sommertelt duger det fortsatt. Helsport Trondhjem står støtt i vinden og fortsatt nesten vanntett. Fikk en god del regn siste natta, men det holder fortsatt tett i sømmene. Endukeren har suveren lufting da vinden blåser gjennom duken !! Ja faktisk er sømmer og bardunfester like sterke i dag som da det var nytt. Har hatt mang en vinter- og sommernatt i dette. Vekta er kun 950 gram pluss et par avkappede brøytestkikker til stenger og 10 stk lettvekstplugger. Pinseturen gikk i sørlige deler av Setesdal Vesthei. Godt og varmt de to første dagene og litt smådrypp den siste. Døra til ut i naturen ? På 700 meters høyde var det bart, som også snømåleren viste: Fint å gå på hard snø over 800 meter: Første natts leirplass: Litt naking ble det også tid til: Varden på Rustfjell -1055 moh. Et flott byggverk Siste natt ble på Rustfjell. En god test på rivestyrken på veteranteltet ble foretatt........

Jeg slenger meg på trenden med å dele turrapporter her på forumet. Gapahuk (Ringkollen) - 18.05.2013 Jeg starter med en liten spontan overnattingstur jeg kom hjem fra i går. Jeg var hjemme hos foreldrene mine for å feire 17. mai. Tilfeldigvis ble det nevnt at skiforeningen har satt opp en kjempeflott gapahuk på et utsiktspunkt i marka, noe som naturligvis trigget turlysten. Jeg fikk lånt litt utstyr her og der av familien da det meste av mitt eget ligger hjemme i Oslo. Reconpacken ble fylt til randen av "kjekt og ha luksus" og elghunden ble motvillig med. Da jeg kom opp svermet det med mygg, så jeg var kjapp til å fyre opp bålet - og borte ble myggen. Utsikten er ihvertfall ikke noe å klage over: Frokost og kaffe rakk jeg før jeg vendte hjemover med en dag mindre å lese til eksamen på

Ny tur på isen gjennomført utenfor Tromsø. Tredje helga på rappen faktisk. Denne tida her, med milde temperaturer i fjellet og yr fisk under isen, er noe av det flotteste man opplever i løpet av året. Første teltinga på en barflekk i fjellet, er alltid like psykologisk viktig. Deilig å ligge i bar overkropp på liggeunderlaget, drikke pils og nyte det frie liv. Feit, fin fisk blei det også. En kilosørret og to på halvkilo, røde i kjøttet og fulle av marflo.

Kjæresten og jeg har i går og i dag gått fra Gjenvollhytta i Klæbu til Bekken i Trondheim. "Nesten" fra hans hjem til mitt Fin tur som kan gås på en dag om man er sprek, men vi ville være på tur med overnatting og slo leir ved Langtjønna ovenfor Jonsvatnet. Nydelig plass, men vanskelig å finne en god teltplass.

Var klar til avgang, ferdig innsmurt med solkrem og med feller på skia, i knallvær, ved Krossbu kl 08.45 og lot til å være førstemann i løypa i dag. Fulgte tråkket oppover, og kom ganske snart i nærkontakt med (elva) Leira, som fraktet med seg store mengder sørpesnø. Det bygget seg opp med flere kubikk på et minutt eller to, og jeg holdt god avstand. Kvistinga vasket bort Oppe på ca 1500 m svingte kvistinga rett over den åpne elva - eller rettere sagt: Elva hadde vasket bort snøbroa her. Det betød en viss omvei, en kilometer mot NØ. Det fantes ingen spor her, så følgelig må elva ha tatt snøbroa nylig. Jeg holdt klar av steiner og annet, som betød grunn dvs råtten snø, og kom til en liten elv, der et svært sørpeskred må ha gått ganske nylig. Av med skia, og ned på barmark, og over elva - ganske lett. Snart kunne jeg svinge inn på en bit av breen, som dekket elva, og dermed komme meg inn på rett spor igjen - dvs direkte mot Skeie. I det jeg gikk over noenlunde der elva må renne langt under, fikk stavene gjennomslag. Jeg kvakk til, men var over det som må ha vært noen smale sprekker før jeg visste ordet av det. Holdt så jevn fart oppover breen, men ble tatt igjen av noen yngre gutter med proft utstyr. (Jeg skulle møte dem igjen seinere på dagen på Veslebjørn.) Etter 2,5 t var jeg oppe i skaret på Skeie, og nøt en snau halvtime med mat i solsteika og i le for den svake vinden. Skaret har disse gps-koordinatene, og nåes greit - men bratt - på ski fra nord: 32 V 453170 6825056 på 2075m. Klyving For et vær, og for en varme! Jeg skiftet til en lett trenings-t-skjorte, og satt en lang stund i bar overkropp. Herfra ble det klyvetur på mye tørr egg mot Skeie. En tre-meters hammer hadde vært artig å klyve på solsida, men det var for utsatt uten tausikring, syntes jeg. Omgåelsen i den våte skyggesida var utfordrende nok, men fast snø i en renna ga fin atkomst opp på egga igjen. Litt mer enkel klyving, og så fin snøegg til topps! Vesttoppen Jeg hadde god tid, for dette var min siste topp i Smørstabbområdet. Jeg gikk derfor snøegga bort til vesttoppen også. Den minnet om gårsdagens egg på Tverrådalskyrkja, men var mer horisontal. Tok bilde ned det som må være klatreruta (3). Så mye folk på breen i alle retninger, og både hørte og så et redningshelikopter som surret rundt nede ved foten av breen - der jeg hadde gått opp. Var noe skjedd? (Ja. I ettertid kan jeg lese dette på nett, et digert sørpeskred var gått der nede: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.11033776 ) Returnerte til hovedtoppen, men ville ikke så veldig gjerne klyve ned der jeg hadde gått opp (på skyggesiden), og fant en fin snørenne ned i den bratte nordflanken. Gps-koordinater midt i renna: 32 V 453082 6825116 på 2086m. Fulgte snøen tett under fjellet her, og kom greit opp i skaret med sekken igjen. Dette var nok enkleste veien ned, men hadde snøen vært hard, måtte stegjern og isøks vært brukt, og kanskje litt tausikring også? Ryggen mot Veslebjørn Ny pause i skaret, og telefon hjem. Jeg kunne ikke gå ned allerede nå? Utforsket så grad 2-hammeren på egga mot Veslebjørn. Morsom klyving et par meter med bøttetak. Men nå dukket en artig snøegg opp, som virket litt høyere enn den jeg sto på. Jeg måtte videre og opp på denne. Herfra var det kort vei opp på Veslebjørn, så jeg tok likeså godt turen opp dit. Mye råtten snø og dype tråkk på slutten, men bare kos i slikt vær. Her oppe satt gutta fra breen smilende. Tok en kikk på Bjørne-egga, før jeg returnerte. Gutta skulle samme vei, så jeg fikk et par fine bilder av dem. Spenstig å klyve ned toerpunktet med randonnesko og sekk og greier! Vi skilte lag, og jeg skled hjemover på trått føre. Nede ved slutten av breen var sprekken blitt mer synlig, men en rekke spor gikk rett over - så også mine. Det var forresten blitt reneste motorveien der jeg hadde tråkket opp spor til morgenen! Lenger nede møtte jeg en scooterpatrulje fra Røde kors, som var i beredskap, og som fortalte om en voldsomt sørpeskred lenger nede. Store naturkrefter i sving, ja! 8,5 t på tur.

Svipptur opp på et utkikkspunkt på Skoddavarri over Alta. Nydelig vær og super avslutning på noen fine dager her i Finnmark Tapatalk

Javisst har vi blitt noen pingler! Det er vel omtrent det samme som en pudding. Jeg tror det er helt enestående i historien å fornye utstyr med noe som er mer hensiktsmessig. Hadde det vært mammutskinn med ragg å få tak i tror jeg både Nansen og Amundsen hadde styrt unna ull og skinn av sau, eller sovepose av reinskinn. At ikke Nansenkjelen var av kleberstein tror jeg kort og godt skyldes en glipp eller at han var naiv nok til å tro at ingen oppdaget det. Selv ser jeg etter en skikkelig bil for tiden. En som bruker rikelig med 98 oktan, uten bremseforsterker og selvsagt enkrets bremsesystem med klaver og bremsebånd på alle hjul slik at en får kjent på spenningen ved oppbremsing. Diagonaldekk, hel rattstamme og panserstål over hele fjøla, sånn at bilen blir tyngst mulig og sjåføren virkelig får kjenne på hvor skjørt livet er. I det hele tatt en doning for en som ikke er pinglete. En som vet å bremse med følsom fot fremfor dette tøvet med ABS, en som vet å hente inn en real skrens ved ratting og fornuftig bruk av clutch. Og en skikkelig bil har selvsagt drift på bakhjulene! Nei, fri meg fra disse puddingene. Skal de fryse må det være mye kaldere i forhold til før. Skal de gå seg bort må de ha flatt batteri eller godt seg inn i en skikkelig solflekkstorm. Eller begge deler. Nei, før i tiden. Før i tiden visste ofte ikke letemannskapene om noen var savnet før etter flere år! Mens nå til dags, det sendes automatisk ut savnetvarsel før pinglene har godt seg bort. Vi har kommet så langt at mange mennesker blir funnet før de vet de er savnet selv. Før i tiden, - før i tiden måtte man ha kondisjon, styrke OG grenseløs tålmodighet for å se TV. Eller radio for den saks skyld. En måtte reise seg opp å gå hele veien bort til televisjonsapparatet både når en skulle slå det av, på eller justere lyden. Når en f.eks hadde slått apparatet på tok det litt tid før lyden kom, og gjerne et minutt eller to før bildet i sort/hvitt kom snikende. Alle programmer var filmet gjennom et slags snøstormfilter. Akkurat her i Norge var pinglene så dumme at myndighetene valgte å skåne dem fra å kunne velge TV-kanal. Eller se TV før klokken 18 eller etter 22:30. Og for at vi ikke skulle la oss fjetre av prøvebildet sendte de en ulene lyd som drev slike avvikere til vanvidd. Men nå kan vi velge alt mulig. Fra varme, gode og funksjonelle klær til lette telt og telefoner uten ledning som kan ta bilder og fortelle deg om hvordan det står til med væskebalansen eller hvor mange flere kalorier jeg drasset på for 23 minutter og 52 sekunder siden. Før var dette vanskelig å holde styr på, tror jeg, men likevel: ”Stopp verden jeg vil av!” Jeg kunne ha klikket "liker" på nesten alle innleggene i denne tråden, men generøs synsing er så langt jeg har opplevd det rasjonert ift tid.

Hei Jeg tror du gjør noe riktig,men ikke alt . Primus Omnifuel er en multifuelbrenner som i hovedsak brenner renset bensin og parafin. Finfyr er RØDSPRIT laget av Arcus!!!. Rødsprit er noe du kan bruke til forvarming. Hvis du har fylt flaska med Finfyr må du tømme det tilbake på Finfyr flaska og erstatte det med renset bensin (grønn kanne på Statoil eller Felleskjøpet). Dyse 37 er beregnet for dette. Så kan du bruke samme fremgangsmåte med det nye brennstoffet. Lykke til!! mvh jenspetter

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Gårsdagens tur gikk til Hesthø, 2021 moh. Nydelig vær, kjempevarmt og en fantastisk utsikt til mange av våre høyeste topper . Men det blir nok den siste skituren i år, mye våt snø, vanskelig å kjøre ned. Visste aldri når du bare datt igjennom og nesten måtte "svømme", hehe. Hilsen fra Heidi

Som jenspetter sier så er Omnifuel en multifuel brenner, men den brenner ikke sprit (alkohol). Den trives best med bensin, parafin eller gass. Derfor leveres den også med tre dyser. Renset bensin (Heptan), ble en gang bare solgt på apoteket, men i dag får du det mange andre steder også. Dette kan være det dyreste drivstoffet du får tak i hvis du går i feil butikk. På GMAX koster en liter 119,- kroner. Sammenlignet med Felleskjøpet som tar 199,- for 5 liter så er det vel ikke tvil om hvor du bør handle dette. Ellers får du en liter tennvæske til ca. 20,- kroner eller 4 l. fritidsparafin til 129,- Jeg har ikke brukt tennvæske eller lampeolje på Omnifuelen, men jeg har en elektrisk bil med parafindrevet varmeapparat og den sluker tennvæske og lampeolje uten problemer. Jeg bruker bare parafin på grunn av at den brenner under alle forhold og den gjør ikke luften brannfarlig hvis du får en lekkasje eller søler under påfylling f.eks. inne i teltet eller i en snøhule. Helikopterfuel, Jet A-1, er det jeg liker best, men det er ikke så lett å få tak i, og skal du kjøpe det så koster det fra 80 til 100 kroner literen. Men kommer du over en tønne som er blitt til overs et sted så ikke si nei takk hvis du kan få det billig. Det er parafin og du brenner det med dysa beregnet på parafin.

Var en tur på Snøhetta i strålende vær

Hatt en nydelig tur til Hesteggi ( Kaupanger/Sogn og Fjordane ) i hærlig sommervær. Litt snø å vasse i men når man først kommer opp glemmer man jo slitet i varmen

Riktig utstyr av god kvalitet er det ingenting feil med. Mange vil nok kalle meg "utstyrsgal", og det har jeg ingen problemer med. Jeg kjøper ofte utstyr på øverste hylle til flere av hobbyene jeg bedriver, men det betyr ikke at jeg ikke kunne klart meg med enklere utstyr. Senest i natt sov jeg ute med tilfeldig utstyr jeg fant hos foreldrene mine til en spontantur i marka. Vi prioriterer alle forskjellig. Jeg prioriterer godt utstyr, andre prioriterer; fest, tobakk, fin bil, konsertbilletter osv. Og det er valg jeg respekterer at de gjør, så sant det er viktig for dem. Vi prioriterer rett og slett forskjellig. Jeg sier ikke at man trenger topputstyr for å bedrive friluftsliv, men man bør heller ikke dømme "snobben" som kjøper dyrt. Ja, man klarer seg helt utmerket med en presenning, en billig vanntett regnjakke og en tilfeldig turbukse man fant på tilbud - hvis man ikke skal på ekspedisjon. De som kjøper sånt utstyr kan ha samme gleden i naturen for alt jeg vet. Jeg kjøper meg ikke glede eller naturopplevelser - jeg kjøper utstyr jeg kan ha i mange år og som jeg ikke trenger å bytte fordi jeg ønsker meg noe bedre. Selve gleden er turen, og utstyrstitting er en medfølgende bieffekt (les: sykdom). Diskusjoner rundt utstyr ønsker jeg velkommen. Da det ofte resulterer med mindre sjangs for bomkjøp. Så lenge diskusjonene er fornuftig og ikke setter et krav om top-of-the-line - er det sunt at vi videreformidler egenerfaringer og anbefalinger. Jeg syns forøvrig at medlemmene på fjellforum er flinke til å tilpasse anbefalinger utifra budsjett folk setter opp. Når noen spør om en ålreit regnjakke til under tusen kroner, blir ikke disse presset til å kjøpe en jakke til 6.000kr. De som synes det er teit at folk bruker dyre produkter i marka er jeg uenig med. Dersom en allerede har kjøpt seg dyre goretexklær, en flott sekk og telt til bruk i værutsatte områder, så bruker man gjerne de samme produktene når man skal ut i marka en helg med dårlig vær. Jeg ville aldri dratt og kjøpt meg enda et regnsett fordi jeg må ha noe "billigere og enklere" når jeg ikke ferdes på fjellet. Dette ble antagelig et dårlig formulert svar da jeg sitter og leser til eksamen, men det får gå!

Jeg ble så inspirert av slike videoer at jeg måtte ta med meg kamera i skogen for å lage en liten snutt. Filmet med Canon 60D - noe jeg aldri har gjort før men resultatet ble ikke så aller værst Ikke glem å se den i HD.

Starta fra Lier i litt skyet vær på en sykkel retning Mjøndalen og endte opp med blå himmel og stedvise skyer og deilig sol Liten luftetur på 4mil på sykkelen som var deilig, men tok ikke mer enn rundt 1.20 min. Lenger tur neste

Ut i fra hvor mye snø som lå på Ble sist søndag vil jeg tro at det er godt mulig å gå på ski på Gausta i pinsa. EirikW

Fint innlegg, Nikke. Bet meg merke i én ting du skrev, nemlig at du ikke helt forstår at folk tar med high-end utstyr på småturer, hvor det langt fra er behov for slikt utstyr. Kanskje er det ikke alltid behovet som er begrunnelsen for utstyrsvalget? Kan gjøre et eksempel og poeng av mitt eget teltkjøp: Levde lenge på teltet til fattern, og det funket fint. Men etter hvert som jeg flyttet hjemmefra ble det nødvendig å spare opp til eget telt. Jeg liker å telte på vinteren, og var bestemt på å ha et telt som funket greit hele året. Makspris 5000,- Det fikk bare bli litt tyngre på sommeren, og ha litt dårligere ventilasjon på vinteren. Hadde lest og trålet, og endt opp med at noe rundt omkring Helsport Fjellheimen 3 Camp måtte passe. Plukket teltet fra hylla i butikken, og var på tur til å gå ut. Så så jeg nyeste modell Helsport Svalbard High Camp i utstillingen, med en prislapp på 3500. 1500,- billigere enn Fjellheimen-teltet jeg hadde i hånda. Klarte ikke la være, og jeg slo til. Litt leting på Finn.no gav meg et tilnærmet ubrukt Helsport Rondane 2 til 1500,-, perfekt for aleneturer vår til høst. To flotte telt til 5000,-, strålende fornøyd, var jeg! Men når jeg drar på tur med teltløse kompiser blir Rondane for lite. Så da sitter vi midt i sommerskogen med et high-end telt, da. Fordi det er det flermannsteltet jeg har. Som også måtte passe til vinterbruk. Og som tilfeldigvis var på kanontilbud i butikken. Det er ikke alle som har råd/anledning/lyst til å kjøpe utstyr eller klær tilpasset alle sesonger eller situasjoner. For meg er det egentlig uaktuelt å fôre forbrukerspiralen med mer teltkjøp. Jeg ønsker å dra på tur året rundt, samtidig som jeg ikke ønsker å fylle utstyrsboden/hjemmet med nye ting og tang. Det blir en avveining mellom forbruk for egen glede, mot avtrykket jeg setter på miljøet ved å gjøre den gleden tilgjengelig. Har tidligere fått hippie-bemerkninger slengt i min retning etter lignende utspill her inne. Jeg tar sånt med et smil, det viser bare at folk har forskjellige verdier og meninger i livet. Mitt valg om å dra på sommertur med high-end-teltet mitt føler jeg i alle fall er mer enn godt nok gjennomtenkt fra min side, basert på egen fornuft og egne verdier. Så for å avslutte der jeg startet, det er ikke alltid valg av utstyr gjøres med behov som premiss

På en tur oppover i fjellene dagen før før fikk jeg øye på et markert fjell på vei ned igjen. Etter litt leting på nett fant jeg ut at fjellet het Amurga og at det var en rute fra fjellpasset på 480 meter, bare en mils vei fra fra hotellet. Avstanden fra fjellpasset Mirador på vei GC-60, der mange stanser og ser på utsikten, var ca 7 kilometer i luftlinje og netto stigning på 650 høydemeter. Det var litt på grensen med tanke på tiden, jeg måtte være startklar fra hotellet 12.00, Ryanair er ikke kjent for å vente på somlete passasjerer. Det ble start i halvmørket og soloppgang på vei oppetter fjellet. Fulgte en liten grusvei opp mot et slags tårn, derfra går sti opp til venstre, vardet sånn her og der, men stien er liten og så absolutt mulig å miste. Det tok drøye 2 timer opp til Amurga, til den ytterste pynten som er høyest og har fin utsikt mot daler og fjell mere sentralt på Gran Canaria, men også havutsikt. På veien tilbake tok jeg turen oppom Roque Almeida, en luftig hammer med fin utsikt. Lang og forholdsvis slak tur etter endel dager med mye bratt terreng. Det skal også være en bratt rute mer direkte opp fra Fataga, da sparer man mange kilometer og noen få høydemeter. Returen gikk i godt tempo, og jeg rakk såvidt en dusj på hotellet før en bråkete og billig hjemreise med Ryanair med flybytte i London. Ca 20 km tur og 750 høydemeter opp og ned, 4,5 timer på tur i raskt tempo.

Fredag. Sykkeltur med en kamerat. Grinda, Ullevålseter, Lynhytta, høyspenten. Lørdag. Sykkeltur med en kamerat. Songsvann, Vettakollen, Sjennungsstua, Bjordammen, Ringerikstjern. Søndag. Bevegde meg fra senga og ut til sofaen.

Jeg tror den eneste forskjellen på 600 og 650 er at 650 har kamera.

En liten oppdatering på denne tråden. Kjøpte I dag Oregon 600 fra magasinet for 2699,- inkl frakt. De leverte pakken i posten samme dag.

Ja, faen. Jeg får vel gi litt kjapp info om fisken. Den var vel 150 gram, blei tatt på sølvkroken 10 grams, blank med rød prikker . Fisket i vestfold, nermere sagt hella stranda på borgheim. Blei tatt på første kastet av kompisen min, så han blei i ekstase. Satte den pent ut igjen, og kroken hadde heldigvis hooket rett i overleppa, så den gikk ut uten skade på fisken =) Fin kveld uansett !

Noe av det største problemet med utstyrsfokuset er at nybegynnere kan sitte igjen med et inntrykk av at man ha utstyr for mange tusen for å kunne dra på tur og ha en god opplevelse.

Da er vi to! Trives best i ull, jeg

mondvirutz: Hvis gnagsårplasteret settes på etter bruksanvisningen så sitter det godt, hvis ikke så faller også dette av etter en liten stund. Poenget med sportstape er at den settes på dagen i forveien og på de stedene du vet at du får gnagsår. Hvis gnagsåret allerede er et faktum så er det for sent med sportstape. Du skal ikke bruke bomull til å rense sår med, men en bit gasbind eller en gastupfe. Bommuld setter seg i såret og du risikerer at kroppen reagerer på bomuldsfibrene som et fremmedlegeme og da får du raskt infeksjon i såret. ("Elementært doktor Watsen".) Til gnagsår synes nå jeg at det funker best uten polstring. Sett tape eller compeed rett på såret. Da er det ingen ting som beveger seg og fortsetter "å gnage". Men til å tenne bål med, hvis du bruker fyrstål, er bomuld perfekt. Nei det tror jeg ikke. En melolinkompress er perforert og suger opp veske fra såret samtidig som den slipper luft inn. En plastfolie kan i noen tilfeller legges over bandasjen for å holde den tørr, og hvis vi snakker store skader med f.eks. brukkne ribbein som har laget hull på skinnet og punktert lunger eller lungesekk så kan en plastpose og noe sportstape brukes for å få bandasjen lufttett. Men jeg er enig i at man godt kan ha med en enkeltmannspakke, og gjerne i lommen. Da får du tak i den hvis du kutter deg så mye at en slik er nødvendig. Men som regel har du god tid. Du kan blø ganske mye før det begynner å bli farlig. Tøm ut en halvliter melk på gulvet på kjøkkenet ditt og tenk deg at det er blod. Det blir ganske mye søl og det går med noen kluter eller håndklær til å tørke opp. Dette er ikke mer enn ca. den mengden som tappes fra en blodgiver som etter en flaske brus eller lignende setter seg i bilen og kjører hjem eller tilbake på jobb. Men kutter du deg i lysken eller i halsen og en hovedpulsåre ryker så kommer du ikke langt med en enkeltmannspakke. Da får det bli en knyttneve eller lignende og så får vi håpe at luftabulansen helst var varslet på forhånd.