Vinnerliste

"du skal ikke være der, tenkte Sørhøy da han så bjørnen på gressbakken utenfor huset sitt i Følling i Steinkjer." (adresseavisen) http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article7576713.ece Det må ha vært en flott opplevelse!

Mange flotte poenger og meninger! Utviklingen går sin gang. Jeg husker godt vinyl versus cd diskusjon og analog versus digital innen musikkproduksjon. Man kan ikke stoppe utviklingen. Hva man ender opp med er basert på egne valg. Selv om vi vet fra sosiologistudier at de høyst personlige og unike valgene vi tar, ikke er så ulike hva alle andre velger. Det er dog ingenting unaturlig ved disse valgene. Vi er alle produkter av vår egen tid, og vi er sosiale dyr som ønsker å være en i flokken, men helst helt unik i samme flokken. For min del er det ofte turens karakter som avgjør hvilket utstyr jeg velger. Da har jeg allerede avslørt at jeg har utstyr å velge mellom. Dette er for meg et viktig poeng. For før brukte jeg tilnærming svis det samme utstyret på alle turer, med unntak av vinterturer. Jeg fikk en lærepenge for mange år siden som jeg prøver å holde fast ved. Jeg hadde kjøpt nytt og dyrt fiskeutstyr i anledning en litt lengre tur på fjellet. Vel fremme rigger jeg stanga og fryder meg stort i det jeg kaster sluken 40m+. Jeg fisker meg rundt en odde, og til min store overraskelse møter jeg en fyr som ligger og snorker i lyngen med skinoil hatten over ansiktet. Foran seg, 2-3m ut i vannet ligger det ei markdubbe. Snøret førte opp til hånda hans. Ingen stang, ingen snelle. Det var hans valg. Det fikk meg til å revurdere mine valg. Før var det å gå lengst og fiske mest viktig. Nå er kosen viktigst. Så er det opptil meg selv å velge. Hva trenger jeg egentlig av utstyr til en 2-3 dagers godværstur midt på sommeren? Dette er nok ikke det produsentene ønsker å høre. I skogen sommerstid/tidlig høst tar jeg et aktivt valg om å begrense utstyret til det absolutt nødvendige. En svartkjele. En liten og lett gassbrenner med liten gassboks. Klær som kan jobbes i med tanke på vedhugging og timevis horisontal stilling foran bålet. Kopp og bestikk. Drikkeflaske. Egnet sovepose til bålbruk. En tarp. Tau. Fiskesnøre. Mark. Kroker. Dubber. Ønsker jeg å kaste med stang, sluk eller flue, så tar jeg med slikt utstyr. På en annen side er naturligvis utstyrslisten for isfiske i Finnmark i mars/april annerledes. Da kommer spørsmål som trygghet og sikkerhet inn. Premissene for valg av utstyr forandrer seg radikalt. Da forandres også kriteriene for innkjøp slikt utstyr. Lettvekt primusen byttes for eksempel ut med en mer egnet primus til vinterbruk. Disse aspektene har jeg forsøkt så godt jeg kan å overføre til mine barn. De vet at når vi skal på sommertur pakker vi og gjør ting på en måte. På vinteren gjør vi det på en annen måte. Det er nettopp dette valget mellom turtilpasset utstyr jeg synes har tilført en verdi. Om dette oppleves som utstyrshysteri eller at jeg oppleves som en pudding, så håper jeg likevel at valgene jeg tar reflekterer at utstyret er handlet inn med tanke på bruken den er tiltenkt. Trolig er det her det svikter for noen. For jeg har sett folk bruke high-end utstyr i skogen midt på sommeren, eksempelvis ekstrem bekledning og telt. Hva deres valg er basert på er noe usikkert, men behovet for slikt utstyr er overhodet ikke nødvendig under de forholdene er min påstand. Et eksempel på dette er at jeg inviterte en kompis med på tur som aldri hadde vært på tur før. Han jobbet for øvrig da i en G-Sport butikk. Jeg hadde lagt opp til en tur som for meg er standard. Senhøst på Skrim med padling over to vann. Været som var meldt var ikke det beste. Det som var standard for meg, skulle vise seg å bli ganske ekstremt for han. Han hadde med seg et Helsport fjellheimen telt. Jeg hadde planlagt overnatting under presenning. Han hadde HH ekstrem bekledning. Jeg hadde vanlig regntøy og bålklær. Han klarte seg utmerket på tur begge dagene, og fikk seg en utrolig naturopplevelse på sin første tur. For meg var det nye og litt artige på turen å observere han. Den fryden, spenningen og det barnet som kom fram i han hadde ikke jeg følt selv på mange år. For meg var alt rutine. Så vi lærte noe begge to på denne turen. Med årene løp har for min del egenskapen til å velge utstyr som er hensiktsmessig gradvis blitt bedre. Altså kjøper jeg inn det utstyret jeg finner nødvendig for å praktisere et turliv basert på mine preferanser og mål for turene. Konkret, produserer en produsent en artikkel jeg finner hensiktsmessig i forhold til mitt turliv, kjøper jeg det. Samtidig kjøper jeg ikke noe jeg har tilnærming svis likt av i utstyrsboden. Egenskapen til å velge utstyr som er hensiktsmessig har gradvis blitt bedre. Altså kjøper jeg inn det jeg finner nødvendig for å praktisere turlivet, basert på mine preferanser. Et eksempel er at utstrakt bruk av presenning ikke er hensiktsmessig på alle turer. Den bråker ved sterk vind, den opptar volummessig mye plass og er dermed vanskelig å pakke. Dette passer ikke når jeg har kjøpt 30L ryggsekk til korte turer sommer/tidlig høst. Derfor har jeg for første gang kjøpt en tarp i medium prisklasse. Vekta er grei, den bråker mindre i vind, og er lettere på pakke ned. Jeg vet også at det vil oppstå hull etter bålglør. Derfor kjøpte jeg ikke den dyreste. Jeg kunne ha valgt en tarp som var tusenkroner dyrere. Spørsmålet er om den ville ha fungert noe bedre til mitt bruk? Jeg tror ikke det. Hadde jeg kommet forbi noen på tur som hadde satt opp en Hilleberg tarp til nesten totusen kroner hadde jeg ikke reagert på det, ikke før de eventuelt hadde fyrt opp et bål i umiddelbar nærhet av den. At hilleberg er enda lettere i vekt, og tar enda mindre plass i sekken er for meg helt gangbar begrunnelse for å velge en slik tarp, basert på hensiktsmessig bruk. Jeg, pudding? Nei:-) Jeg, utsyrsprodusentenes slave? Tja:-) Nikke.

Det riktige utstyret gjør turen og naturopplevelsen enda bedre. Godt verktøy, er gode venner. Venner jeg kan stole på, og som det er en glede å bruke. At det kan virke som om turfolket(fjellforummedlemmer) er slaver av utstyrsprodusentene er bare tøys mener jeg. Men av mangfold og valgmuligheter kommer behovet for flere vurderinger. Det kan fort bli en ekstra belastning. Skulle ofte ønske at noen lagde det "optimale" utsyret som jeg bare kunne gå i butikken og kjøpe, men silk er det jo ikke. Etter et par bomkjøp i utsyrsjungelen øker behovet nettopp på å gjøre undersøkelser om produktene før kjøp. Noen av oss er jo ekstra glade i utstyr/verktøy også. Slik er det bare, og det er vel bare naturlig. Utstyrsdiskusjoner som på dette forumet er derfor meget mer enn kosumentslaveri. Mange har lengre ekspedisjoner i tankene også, der utstyret vil være viktig å fokusere på. Slik jeg ser det er vi slaver av utsyrsprodusentene så lenge de lager dårlig utsyr. Da vil man alltid ha behovet for noe nytt. Når man kommer over utsyr av absolutt topp kvalitet og som tilfredstiller behovet, er det en venn som er med til den tar kvelden. Dermed forsvinner slaveriet for min del iallefall, når jeg gjør etterretning på turutsyret slik at jeg finner akkurat det jeg trenger til best mulig kvalitet. Slaveriet kommer når jeg bare rasker med meg ting i butikken fordi jeg ikke gidder eller har tid til å undersøke produktene nærmere. Og fordi det er "billig". Det er vel heller det som er problemet med stor P spørr du meg. Har aldri møtt noen som er på tur for turutstyret sin del! At noen har turutstyr som et slags interessefelt er jo bare til gangn for oss alle. Helt topp spør du meg! Så utstyrdiskusjonene på forum er det motsatte av slaveri slik jeg ser det. Når det er sagt, så er det alltid stas å møte en same inne på vidda iført frank-shorter joggedressen fra 80-90 tallet. Det setter ting litt i perspektiv. Og en føler seg litt dust med vadebukse og karbonpinne til 6000,- Men det er vel en annen sak.

Gratulerer med seier i April konkurransen! Kan du sende originalbildet til [email protected] Jeg er selv bortreist fra nå og noen dager men ordner med premien til deg så snart jeg kan

Når Dobissene til kona irriterer meg på det verste pleier jeg å skrike nei og kaste en sko eller lignende etter dem. Er dog usikker på om de oppfatter det som en korreksjon eller positiv forsterkning. De er normalt kjapt på plass igjen med skoen i kjeften.

Jeg har hatt en Patagonia Nano Puff® Jacket i 2 år nå. Elsker den, og har gått til innkjøp av en Mountain Hardwear Zonal Jacket. Bruker den ene over den andre og det er helt konge. 10 ganger bedre enn fleece og veier nesten ikke noe. Har en tekniske langarmet trøye under, HH eller Hagaløfs. Tåler ekstremt mye vann og likevel varm. Tørker på et vips, spesielt Zonal jakken. Trenger ikke dunjakke på vinteren, så min Lyngen 750 er nesten ikke lenger i bruk.

Hei Jeg har gjennom tiden eiet et par soveposer med primaloft og har en mystisk Ajungilak jakke (har aldri sett den maken noe sted!?)med primaloft fyll. Den ble valgt som alternativ for dunjakkke, nettopp for bedre å holde på varmen når våt. Jeg har prøvd både våt dunjakke og -sovepose. Lang tid om å tørke og klumper, når en er på tur. Ved flere års bruk blir ryggen av soveposen litt flatere, men det gjør dun poser også - nesten mer. Jakke som ikke blir ligget i har stadig fin spenst, selvom den transporteres i kompresjonstrekk. Litt risting av soveposer og jakken hjelper. Etter flere års bruker hjelpervask og passe tørking i tørketrommel også - lissom på dun. Ull blir også slitt og mister fylle, hvor vask også hjelper. jeg ville ikke ha betenkelighet ved å velge klesplagg med primaloft. Hilsen Elgen

Det er vel snarere kunskapen om bruken av utstyret og omgivelsene det skorter på, snarere enn dårlig/mangelfullt utstyr. Å legge skylden på utstyret er etter min mening total skivebom.

Hehe. Det er helt riktig! Det er slettes ikke nødvendig å drasse på tungt å ukomfortabelt utstyr for å kunne sette pris på naturen Det går helt fint an å ha det fint ute med det nyeste å beste en kan få for penger. En kan som du sier til og med ha med seg utstyr som ikke er helt nødvendig. Som f.eks et kamera Kjekt at noen poengterer det også. Det er i bunnen ikke prisen, vekta eller om det er in eller som avgjør om turen blir bra. Det virker som deltagere på denne tråden og tråden ang. utstyrhysteri er enige om det. Det har vel mere med evnen til å senke skuldrene og å klare å nyte friluftslivet for det det er. Men jeg tror trådstarter sikter til en annen målgruppe enn de som er på tur for turen sin del. Det er ikke til å stikke under en stol at man (iallefall jeg) treffer på overraskende mange i den norske fjellheimen, som ikke nødvendigvis er ute for å kose seg å slappe av. Jeg har snakket med nok av folk som gjør det helt klart at grunnen til å ta fjellturen er for å vise frem nye klær og nytt utstyr. Og for å kunne fortelle at de har vært på fjellet i neste selskap de er i. At de har gått så og så langt på så og så kort tid, og at de har det og det utstyret. Mange legger heller ikke skjul på at det er det som er motivet deres, og at de ikke nødvendigvis trives i fjellet. Men det er helt greit. De trives tydeligvis med den måten å gjøre ting på, og det å kunne følge moten også på fjellet er helt klart givende for mange. Man kan velge å irritere seg over det, det blir det jo bra stemning av eller man kan la folk få gjøre det som gir dem glede på en eller annen måte. Det som er litt trist å registrere, er at statusjaget også har gjort seg gjeldende i friluftslivarenaen. En ting er at mange har råd til det dyreste og beste, og kjøper seg det fordi de kan. Ikke fordi de på død og liv MÅ ha det beste, men fordi de har mulighet. Noe helt annet er statusjaget og presset som ofte rammer de yngste hardest. Jeg jobbet en stund for en naturskole, der vi hadde med oss ellever i alle grunnskolens trinn ut i naturen for å drive naturfag i praksis. Noe av det vi likte best når det prosjektet startet opp, var det at ute i friluft stiller barn og ungdom på mere lik linje enn i skolegården. Og da tenkte vi spesielt på merkeklær og utstyr. Vi oppdaget ganske fort at ting har forandret seg til det ugjenkjennbare på et par tiår. Statusjag og medfølgende mobbing og utenforholding har fått godt fotfeste også i friluftslivsammenheng blandt de som vokser opp i dag. Trist men sant. Mitt svar til trådstarter, blir etter litt tanke arbeid noe sånn: Vi er vel kanskje ikke slaver av utstyrsprodusentene. Men vi er prisgitt kapitalismen og forbrukersamfunnet, enten vi liker det eller ikke. Man kan heldigvis velge hvordan en vil la det påvirke seg, men mange føler utvilsomt et visst press. Jeg personlig, tar ei alvorlig lang flygefart å driter i hva andre måtte syns og mene om mitt utstyr men jeg registrerer at mange ikke klarer det samme.

Alt har heldigvis ikke blitt lettere, sildeslukene jeg bruker vil alltid veie 18-25 gram

Jo det har sikkert mye med temperatur å gjøre. I år var det mye is i Oslofjorden i påska, men jeg fant et isfritt område i Asker. Fikk dårlig med ørret, men jeg fikk en del torsk på flua. Gøy det også! Børstemarken velta ut av kjeften på dem da de kom opp.. Fisket i skumringen. Alltid best for torsken. Ørreten kan godt ta midt på dagen også.

Vi er vel mange som er interessert i å diskutere utstyr her. Kvalitet, utstyr til ulik bruk og slikt. Det er jo mange her som gjør ting på ulike måter og da er det kjekt å kunne diskutere det og dermed lære av andres erfaring. Om jeg for eksempel lurer på hva som er viktige kvaliteter ved et vintertelt, kan jeg få 20 svar fra erfarne vinterteltere her inne. Det er verdifullt. Samtidig kan det fort bikke over og gå for langt. Som noen nevner her er det jo et enormt press fra utstyrsprodusenter på å selge mest mulig, og en måte å gjøre det på er å lage mest mulig spesialisert utstyr. Vindjakke, skalljakke, microfiber, bomull, goretex, sykkeljakke, klatrejakke, lang jakke, kort jakke. Og vi er vel mange som ikke ønsker å bidra til å øke kjøpepresset og bidra til forbrukskarusellen. Så vi ønsker å diskutere utstyr og lære av hverandre, men ikke bidra til det økende forbruket. Min måte å gjøre det på er at jeg gjerne diskuterer utstyr og leser utstyrserfaringer her på forumet, i de delene av forumet som er til sånt. Ellers prøver jeg å holde omtaler av utstyr mest mulig unna turrapporter. Jeg har for eksempel en blogg (akkurat startet opp!) der jeg ønsker å formidle turrapporter og positive naturopplevelser, med et helt minimalt til fraværende fokus på utstyr. Det synes jeg er viktig. Det virker for meg som om en del egentlig ikke driver med friluftsliv, de driver med utstyrstesting, og turen ut i naturen er bare et slags nødvendig onde for å teste utstyret. Og alt handler om utstyr, utstyr, utstyr. For meg blir det helt feil fokus.

Godt sagt blir det noe fart i bloggen din snart?

Tjaa, det blir nå gjerne til at man kjøper kvalitet når man først skal kjøpe nytt. Hvis jeg trenger ny primus så kjøper jeg NY primus, jeg går ikke inn i utstyrssjappa og ber om å få det mest bråkete, eldste og tyngste som er å oppdrive. Mange i den "eldre" garde vil påstå at dette utstyret fungerer som varmt hvetebrød i tørt gress, og det har de rett i, men jeg har ikke noe forhold til det. La det samtidig være sagt: Når jeg først har kjøpt min nye primus skal den få koke kaffen min til den kreperer, selv om det kommer nye, lettere og "bedre" modeller på markedet. Og om noen år, når jeg selv regner meg som medlem av den eldre garde, skal jeg jammen forsvare min gamle Omnilite Ti mot alle jyplingene som sitter her på forumet og skryter av sine nye primuser med bluetoothbasert fjernvarme DER snakker vi puddinger! God tur til deg og!

Gammel tråd, men dette har mange letet lenge etter. http://www.suomikauppa.fi/product_info.php?products_id=3974&language=en Søkord er Valio Zero lactose. De har å en laktoseredusert variant. Finns å i storpakk, men den vet jeg ikke hvor man kjøper.

Interessant artikkel, men føler kanskje den er litt overdreven. Jeg har vært med i noen hundeklubber, alle med den oppfatningen om at positiv påvirkning er best, men man skal da fortelle hunden hvem som er sjefen og det er lov å si nei til hunden. Man kan jo bare se hvordan tispa oppdrar valpene. Er ingen "kjære mor" der. Har også vært borti ei som "kjeftet" på meg fordi jeg sa nei til hunden min og løftet han ut da han 6 mnd gammel tisset på stuegulvet hennes. Man skulle ikke si nei til dem. Merkelig da, at det eneste stedet han fortsatt tisset inne var hos henne. Man må fortelle hunden det når den gjør noe galt, ellerså kan den jo ikke vite at oppførselen ikke er akseptert. Man kan ikke trekke en linje mellom riktig og gal hundedressur. De har forskjellige personligheter som trenger forskjellig oppdragelse. Jeg kan f.eks ikke være like hard mot min Finske Lapphund som jeg var mot Dobbermann-hannen jeg hadde før, Dobbermann-tispa måtte tas på en annen måte enn hannen, Mallen faren min hadde levde for å gjøre deg fornøyd mens terrieren helst ville være sin egen sjef. Så det viktigste mener jeg er at man klarer å lese hunden og se hva slags "behandling" akkurat den hunden trenger og responderer på