Vinnerliste

Jeg postet tilsvarende på friflyt og etterhvert var det en der som kom med en link til peakbook.org, der det var en historie om en passende ski... http://peakbook.org/Annemor/tour/53867/P%C3%A5+en+ski+ned+hele+Fl%C3%B8tatind%21+Er+det+mulig%253F.html Nå har eieren hentet skien.

Ny isfisketur gjennomført. En drøy times kjøring ut fra Tromsø kommer man til et område med fiskevann i alle retninger. Fri hadde man ordnet seg på fredag, slik at når arbeidsdagen var omme på onsdag, var det bare å hoppe i bilen og trille avgårde. Gikk ca 1,5 time på ski fra bilen og innover til området hvor vi satt opp teltene, og hadde "primary area of operations". Været har vært fantastisk, med blikk stille, sol, klar himmel og fin temperatur. Man merker at naturen rundt en er i ferd med å våkne. Fiskebettet var jevnt bra, og totalt landa vi ca 40 ørreter i størrelsesorden "fin steikfisk" opp til kilosstørrelse. Alle var i god kondisjon, tjukke og fine, fulle av marflo. Kveldene ble, i tillegg til fiske, brukt til å lage god mat, ligge rundt bålet, drikke bålkaffe og løse verdensproblemer. Hva er vel bedre?

Gikk over Femunden på ski fra Synnervika til Røosbua. Var tjukk og fin is, veldig greit å trekke pulk istedenfor å bære tunge sekker. Røosbua var opptatt av to Norge på langs-ere første kvelden, så vi sov ute. Møtte ingen andre i løpet av de fem dagene vi var i femundsmarka. Planen var egentlig å gå innover til en av statsskogsbuene lengre inne i marka, men det fristet veldig å bare bruke Røosbua som base ettersom det ikke var andre folk å se. Er sikkert mye folk i det området ellers på året. I marka var så og si all snøen smeltet. Noen få flekker her og der, men ikke noe problematisk å gå til fots. Veldig glad for at jeg hadde med vanlige fjellsko i tillegg til skiskoene, da sistnevnte ikke er noe særlig på stienete underlag. Det ble en del fine dagsturer innover i marka, fra halvannen til to og en halv mil hver dag ca. Hadde forholdsvis stor aksjonsradius ettersom vi kunne bevege oss lett på islagte vann. Prøvde isfisket i flere vann, men fikk bare én abbor. Alt i alt en flott tur. Artig å ha følelsen av at man har hele femundsmarka for seg selv

I helgen var vi en gjeng på 7 som la ut på den klassiske turen Josten på langs. Vi hadde været i mot oss fra starten. De fleste timene av turen gikk i tett tåke så må nok gå turen igjen for å få sett litt mer. Det lille jeg fikk se var uansett helt nydelig!!! Legger noen bilder av turen her. Om du vil lese hele turrapporten og se flere bilder er det bare å klikke inn på http://www.stianmedsekken.net

Mor og datter tok turen til Dreiers Minne i dag i solskinnet. Det er ikke lange biten å gå fra parkeringsplassen ved Kobberdammen. Inni hytta like ved døren var det et underlig leven og vi lurte på hva i all verden det var for noen skapninger. Jeg fikk opptak, men får ikke til å legge det inn her. Men opptaket ligger i bloggen min her: http://min-tur.blogspot.no/ Hadde vært gøy om noen vet hva det er

Ja, kanskje jeg skal prøve meg på det. Bare få samlet sammen noen bilder først

Här är lite sommarinspiration i vintertider. En film från en vandring förra sommaren i Femundsmarka National park. Mycket fint område!! https://vimeo.com/59515038 Mycket nöje! /Markus EDIT: Se även ett par av mina foton från turen. DROPBOX LÄNK

I went back this winter to this icecave, which I discovered last year at Hoglandlake. Now I slept in the icecave. I spent about 3 hours to make pictures/video's in this long icecave. At the end used my last fire wood to make a nice campfire. This wood has been skied up at 2009 .............. so it was dry... Perfect way to end the winter part of this long expedition, which took me about 400 days out in the field over the last 4 years

Har tappet 3 liter nå, og synes den fungerer bra som tørstedrikk under trening. http://www.renmat.no/renmat/page.aspx?docid=13109 Etter hva jeg har sjekket har bjørkesaft like god holdbarhet i kjøleskap som melk. Innholdsfortegnelse. Bjørkesaft skal være meget sunt. Det inneholder alle de næringsstoffer som bjørk trenger for å vokse for eksempel fruktose, glukose, fruktsyrer, aminosyrer, C-vitamin, kalium, kalsium, fosfor, magnesium, mangan, sink, natrium og jern Er treet villig og det blir mye saft av dette, kansje jeg forsøker å koke bjørkesirup. http://www.skogveven...Oppskrifter.pdf

Den siste uka har jeg vært på sykkelturer på Istriahalvøyen (Kroatia) med utgangspunkt i den sjarmerende byen Rovinj. Godt tilrettelagt for syklister, deilig temp og flere timer på tur hver dag gjør ikke direkte vondt. Nå tilbake i hverdagen Bloggen min er oppdatert nesten daglig i ferien med bilder. Istria kan definitivt anbefales for sykkelferier, men kanskje ikke hvis man liker bakker best

Du har rett mht oksidbelegget. Det dannes naturlig eller ved eloksering. Elokseringen er rett og slett en elektrolytisk fremskynding av den naturlige prosessen. Den isolerer også aluminium slik at galvaniske strømninger som måtte frigjøre aluminium ikke skjer som ellers. Når det gjelder markedsføring av aluminiumsprodukter er det et par ting jeg reagerer på og som misbrukes til stadighet. Nesten uansett refereres det til "flyaluminium". Det spiller visstnok ingen rolle hvilken legering vi snakker om (aluminium til sluttbruker er sgs eller alltid en legering), men det selger antagelig godt det argumentet. Et annet argument er hard, kald eller dypeloksering. Det (mis)brukes dessverre veldig og en kan derfor knapt lese et salgsargument hvor noe "bare" er eloksert. Tilbake til tema, jeg vil tro vi skal frem til en tredje faktor som årsak til hjernesykdommer. Som tidligere nevnt har jeg vært veldig eksponert for aluminium i forskjellige former, men har absolutt ingen symptomer i likhet med kolleger som har vært enda mye mer eksponert enn meg. Om det å være eksponert for aluminium alene i en eller annen form skulle det vel ila de 40-50 årene denne mistanken har rådet være en enkel sak å ringe dette problemet inn rent tallmessig, men saken er jo akkurat den at det ikke er påvist en slik sammenheng. Det som er påvist er aluminium i hjernen og der stopper også all viten, for å si det slik. I dokumentaren henvises det til en drikkevannskilde hvor en person ble dement og døde. De påviste høy konsentrasjon av aluminium i hjernen hennes, men det er jo direkte merkelig at hun skulle ha vært den eneste som drakk av denne kilden! Det er ikke akkurat det som kalles en statistisk signifikans i hvert fall. I ren vitenskapelig sammenheng ville et så svakt indisium blitt forkastet, men denne dokumentaren oser ikke akkurat av uhildethet, for å si det slik. Men TV skal selge, og det er ikke sikkert at en løsning på noe alltid selger. Skremsel selger det 10-dobbelte, bare se til abonnementsversjonene på f.eks VG, Dagbladet m.fl.

Har overlevd 4 armbrudd, 6 akillesoperasjon, slitt av to sener i høyre skulder, operert kne, 10 brudd i ansiktet, hjerteinfarkt, hjerteoperasjon, og muligens slitt av en sene i venstre skulder. Får svar på mandag. I mellomtiden spiser jeg Paralgin forte så det holder.. I tillegg jeg også overlevd tre telt, 4 soveposer, to liggeunderlag, 2 kamera, en speiderhatt, en Lowelue og 14 teltplugger Derfor tar jeg sjansen og bytter ikke ut mine aluminiumskjeler.

Ja, hva skal en si... (nei, jeg er hverken dement eller lidende av Alzheimer). Programmet var jo helt klart ikke uhildet og vinklet jo helt greit mot formålet. En bør vel klare å skille mellom det som er bestanddel i tabletter, deodoranter som roll-on og spray (opptas av huden OG og innåndes), injiseringer i blod og vev og det å bruke en kjele til å lage mat i. Eller som "afe" så greit sier det, - det er ikke metallisk aluminium som er problemet. Å ta medisin mot halsbrann systematisk i kanskje 35 år uten å gidde å lese det som sikkert står i papirene til alle reseptfrie legemidler hårreisende. Og sitte der hoderystende å si at dette visste vi ingenting om er intet mindre enn patetisk. For øvrig var det en del faktafeil i programmet som neppe var annet enn bevisst for å fremme vinklingen. Nå har det i sikkert 50 år vært forsøkt å finne signifikante bevis for teorien om en sammenheng mellom kokekar og andre kjøkkenremedier uten resultat, tvert imot har det ved flere anledninger vært kategorisk tilbakevist, så jeg bruker med beste samvittighet mine aluminiumskjeler. Til dere som vil bytte ut det dere har av aluminiumskjeler, gryter og stekepanner er det bare å sende det til meg!

Forsøker meg på en liten turrapport fra en hyggelig 5-dagers tur i femundsmarka. Vi var tre stk som kjørte E6 nordover fra Oslo i retning Røros en mandags morgen i slutten av april. Dette skulle bli vinterens siste skitur og planen hadde opprinnelig vært å loffe rundt mellom de åpne koiene i nasjonalparken. For min del var det første gang isfiske skulle gis et skikkelig forsøk. Vi skulle egentlig ha med oss en pulk hver, men en førerapport fra Engerdal fjellstyre fikk oss til å tvile sterkt på hvilken årstid vi ville møte, så glassfiberpulkene fikk bli igjen hjemme til fordel for to billige parispulker og store ryggsekker. Pakkelistene vokste seg til "ekspedisjonsstørrelse" for å dekke et bredt spekter av forhold. Dermed var det med spenning vi kjørte ned til kaia i Synnervika. Femunden var dekket av hvitt, men det var ingen snøflekker å se på land. Vi møtte vi en lokal kar som var i ferd med å kjøre vekk scooteren for sesongen, som kunne betrygge oss med at isen fortsatt var nærmest metertykk. Det var en lettelse, og vi fulgte hans tips om å gå over til Røosbua på østsiden av femunden. Langt over til andre siden av femunden. Vi hadde kommet oss sent avgårde, så det ble mørkt i løpet av de omtrent to timene det tok å bevege seg over til andre siden av innsjøen. Jeg synes det var spesielt å gå ute på en så stor isflate. Ensformig gåing, men vi fikk samtidig ett flott rundskue. Ved utløpet av Røa var det en stor åpen råk som gikk flere hundre meter ut på vannet. Den var heldigvis lett å se, så det var ikke noe problem å holde god avstand i en vid bue. Kunne ca en halv kilometer fra land konstatere, littegrann skuffet, at det var bållukt i lufta. Røosbua var i bruk av to fyrer som gikk norge på langs. Dette skulle vise seg å være de eneste folkene vi så i løpet av turen. De bød oss inn for å overnatte, men ettersom hytta bare hadde tre sengeplasser, bestemte vi oss for å heller sove under åpen himmel. Røos-området var virkelig et teltplass-eldorado, med tørt og jevnt underlag så og si overalt langs bredden. Området bar preg av å være mye brukt, og man kan nok takke de som har satt opp en utedo for at det ikke er så grisete rundt omkring i skogen. Det ble en fin utenatt og det lille snødrysset vi fikk om morgenen er på lang vei å foretrekke fremfor vekkerklokka hjemme. NPL-erne var tidlig oppe, og vi labbet over til ferdig oppvarmet hytte Uvanlige hjelpemidler til gapahuk på barmark. Statsskog eier Røoskoia, og ifølge informasjonen jeg hadde funnet på nettet skulle det ikke være overnattingsmuligheter der. Dermed var det litt merkelig å oppdage at hytta var innredet på lik linje med andre åpne koier. Ut fra det som står skrevet i hytteboka er det vanlig å sove her og vi bestemte oss for å overnatte på hytta frem til noen andre andre ville benytte den. Selv om det er fint å sove ute, synes jeg ikke akkurat at det ødelegger villmarksfølelsen å sove inne så lenge det er en enkel hytte. En i følget vårt hadde litt problemer med akkillesen, så vi slo fra oss den opprinnelige planen om gå fra koie til koia. Før hver dagstur pakket vi ned tingene våre, ettersom vi forventet at det ville komme noen andre til hytta mens vi skulle være ute, men det kom aldri noen. Deilig i solveggen ved Røosbua Ved flere av de utallige bålplassene som var anlagt i området fant vi stokker som var forsøkt påtent. I en 200-meters radius fra hytta var sikkert 30 plasser hvor folk hadde hatt bål. Vi brukte noen av de halvbrente stokkene til å fyre bål på den utmerkede plassen rett nedenfor koia. Bacon hører alltid med på tur. Enda bedre på bål enn i panna. Stjerneklart ved Røosbua Vi gikk flere turer langs Røavassdraget og oppe på høydedragene både nord og sør for elva. Ble positivt overrasket over hvor lett det var å bevege seg, selv på blokkmarka. Vanligvis forbinder jeg vårturer til fjells med mye slaps og bløtt underlag. I marka var så og si all snøen smeltet. Noen få flekker her og der, men ikke noe problematisk å gå til fots. Veldig glad for at jeg hadde med vanlige fjellsko i tillegg til skiskoene, da sistnevnte ikke er noe særlig på stienete underlag. Det ble en del fine dagsturer innover i marka, fra halvannen til to og en halv mil hver dag ca. Hadde forholdsvis stor aksjonsradius ettersom vi kunne bevege oss lett på islagte vann. Isen hadde kun gått på selve Røa og ved inn- og utos på de litt større innsjøene. Vi prøvde isfisket i flere vann, men fikk bare én abbor. Øvre Roasten En av hyttene på Røvollen Røa Bro over Røa Stor-Svuku i kveldssol Frister også absolutt å komme tilbake til området, spesielt med kano eller annen farkost. Følelsen av å ha hele femundsmarka for seg selv var fantastisk, spesielt når jeg egentlig nærmest hadde sett for meg horder av folk. Godt at området, slik som de fleste andre steder, kan være lite besøkt utenfor de mest hektiske ferietidene. Dårlig sikt på vei hjemover. Væromslag på Femunden.

Veldig flotte bilder, både disse og alle de på bloggen! Flott tur så det ut til, tross litt av hvert når det gjelder været

Hva medvanntett ballerinakjole? Har hørt at det er lett og luftig. En annen fordel er qt de fås i rosa.., Neida. Kilt er sikkert behagelig det. Men tror det er en stund til jeg kler meg i kiltpå tur i norske fjell..

Kom 2 gavekort fra Oslo Sportslager til meg i dag - hver på 500,- Dette blir premier nå i Mai og Juni - bare å ta bilder - burde være fine forhold nå! Husk å stemme

Da må det vel være slutt på alle fantasifulle unnskyldninger for ikke å bruke paraply på tur! http://www.dagbladet.no/2013/05/12/nyheter/paraply/innovasjon/design/dbtv/27126360/ Må få tilføye at videoen var unødvendig kort, burde ha vært 5 min lengre slik at seeren rakk å ta poenget!

Da er det bare en dag igjen å stemme på. Frist 14.mai. 47 medlemmer har stemt til nå. Vi klarer vel bedre enn det? Kom igjen http://www.fjellforum.no/topic/27330-fotokonkurranse-april-avstemming/#entry254375

Hei Brekke. Jeg har hatt et Adventurer nylonspruttrekk fra Seals i et par år nå og er godt fornøyd. Trekket har en liten glassfiberavstiver(justerbar) for å unngå store dammer inne på trekket. Har en Venture Easky 17 Havkajakk. Der er jo mye å velge i når det kommer til spruttrekk Eneste råd jeg kan gi deg er å velge et trekk som er greit å få på og ikke minst av når en trenger det. De trekkene som er beregnet på extrempadling kan være vonde å få av. Link til Sealsskirts: http://www.sealsskirts.com/sizing/sizing.php

http://instagram.com/jgholm ingen som bruker #fjellforum ser jeg

Damavand er grei i så måte, ikke noe behov for brekurs eller tilsvarende, men mer som en ordinær topptur, bare høyt. Dette er selvsagt med forbehold om at turen ikke gjennomføres i vintersesongen. Dessuten er Iran og området rundt Damavand en opplevelse i seg selv. For kvalifiserte guider, hjelp med logistikk, generelle spørsmål o.l kontakt Hamed på: [email protected]

Lørdag 13. april, knallblå himmel, stille og ukesgammel tørrsnø på toppen av Fløtatind. En kamerat hopper ut fra skavlen på toppen, men plasserer tyngden litt feil, så han tumler over tuppene uten å skade seg. En av skiene hans løser ut og i det fine føret hjelper det lite med skistopper -- skia suser i god fart ned med retning mot det som for meg, nokså ukjent i området, ser ut som et vann eller myrområde mellom Fløtatinden og det fjellet som andre på toppen kalte Littj-skjorta. Jeg fulgte etter sporet av skia, etterhvert ble det så bratt at jeg ble glad da en annen turkamerat kom ned og slo følge, og vi fant skia nede i en vid renne, stående i snøen under noen steiner. Så det gikk i grunnen fint. Like ved sto det en annen ski, og denne var det ikke noen spor til, hvilket får meg til å anta at den hadde stått der siden før forrige snøfall. Det var en K2 Gotback, som blir markedsført som en dameski. Noen av dere som har hørt om noen som har mistet en sånn ski på/nær Fløtatind? Hilsen Christian Nybø (telefon 97185074)

    Aluminiumsoksid er løyseleg i både surt og basisk miljø. For dei som er redd for å få i seg aluminium, er det ingen forskjell kor tjukt dette oksidlaget er, for det er sjølve oksidlaget som er kilde til eventuell aluminium i maten. Vil du at aluminiumskjelane dine skal halde lenge, kokar du ikkje søltetøy og saft i dei.

Siden denne tråden er kommet litt utenfor bare aluminiumkokekar, tillater jeg meg å bringe den ennå mer OT. Som det blir sagt i de siterete innleggene: Vi lever ikke evig, og noe skal vi dø av... Jeg er en engstelig sjel. Umiddelbare og forståelige farer unngår jeg mest mulig. Jeg går forsiktig på is og snø, og unngår å bevege meg i bratt terreng om mulig, og sikrer der det er mulig. Jeg bruker sikkerhetssele i bil og har kjøpt brannslukker utstyr, og tenkt gjennom hva familien skal gjøre om det blir brann. Men, De siste årene har det blitt lagt ned et formidabelt arbeid med å øke trafikksikkerheten - det har gitt som resultat en betydelig nedgang i trafikkulykker med fatal utgang. (Målbart og forståelig.) Det er like lenge lagt ned et like stort arbeid i å få redusert giftige stoffer som vi kan komme i kontakt med. (Løsemidler, tilsetningsstoffer i maling, asbest, kvikksølv, trykkimprinering og en lang rekke andre ting.) Det er ofte faren for kreft som blir oppgitt som årsak til tiltakene. Samlet burde tiltakene i så fall ha gitt utslag i kreftstatistikken. Krefttilfeller pr 100.000 pr år er den samme og har vært lik siden 1965. (Det er - som forventet - en liten nedgang for menn, som i sin helhet blir tillagt redusert tobakksforbruk.) En begrunnelse for å ta vekk stoffer, er også ofte "føre var prinsippet". Dette prinsippet er i hvert fall en svært god begrunnelse for politikkere, som uansett sakens reelle innhold, eller hvor farlig/ufarlig noe er, politisk ikke kan fremstå som kyniske, - som er det samme som ufølsomme som igjen er det samme som umennesklige som da endelig blir udyr. Mangler en vitenskaplig begrunnelse, eller har ikke vitenskapen klart å måle skade, så kan alltid "føre var" brukes. Et grelt eksemple er da vi Norge slaktet en mengde sauer med begrunnelse i "skrapesyke". De syke sauene kunne muligens overføre sykdom til mennesker.... På Island har de "skrapesyke". De spiser mye sau. Det er ikke noe utslag i statistikken. (Men politikerene kunne selvsagt ikke overse befolkningens frykt for en mulig sykdom.) Jeg velger derfor å ikke være engstelig for ting som f. eks aluminiumkjeler, og bruker de fortsatt både hjemme og ute.

Støtter siste taler!

Turrapport med bilder?

Fredag. Sykkeltur med en kamerat. Grinda, Ullevålseter, Lynhytta, høyspenten. Lørdag. Sykkeltur med en kamerat. Songsvann, Vettakollen, Sjennungsstua, Bjordammen, Ringerikstjern. Søndag. Bevegde meg fra senga og ut til sofaen.

Hei Jeg skal innrømme, at jeg ikke har sett denne TV utsendelse, men bruker ikke alu-kokekar i kjøkket hjemme, men på tur bruker jeg trangia hard anodiserte lettvekt kjøkken (med Nova brenner altså.) Jeg er ikke flere dager på tur, enn at jeg vurderer dette som forsvarlig. I øvrig har jeg et par stålkjeler, som passer noenlunde i Trangiaen. Aluminium danner vel ved oxidering en overflate av aluminium-oxyd som skal være stabil og tungt oppløselig. Dette etterlignes, så vidt jeg vet i eloxerings -og anodiserings prosessen? Jeg frikjenner hermed ikke aluminium, men finner den begrensede fritidsbruken forsvarlig. Kopperkjeler skal være innvendig fortinnet (Blyfritt altså!), hvilket vel ikke brukes lenger eller være kopper utenpå en stålkjele for bedre varme fordeling. De blå - grønne kopper-irr forbindelser er direkte giftige. Det viste enhver husmor i 1800-tallet. Derfor skulle alle kopperkjeler være blank pusset. Hilsen Elgen

Impulskontrollen sviktet, så jeg endte opp med en Optimus 22 fra Ebay. Fargen på den er en mye blåere farge enne jeg har sett på noen Optimusbrenner tidligere. Var det spesielle farger på dem eller kan den ha vært lakkert om? Noen som vet hvilken type/farge av lakk som er best egnet for en oppussing? Kjøpte en gammel rusten Nu-Way Kerosene heater også, men den blir mer et prosjekt for total restaurering, og senere 4 kilo parafinovn på lavvo tur med kano (nei jeg vil ikke bære den

Impulskontrollen sviktet (igjen), så jeg endte opp med en gammel Nu-Way parafinovn for hytte/ teltbruk, og en Optimus 22 dobbel bråkebrenner. Venter også på de 3 håndlagde grønlands/inuit årene som ble bestillt forrige måned for å bruke til kajakken jeg kjøpte i mars. Impulskontroll er noe dritt!

Tur rundt Skjelbreia i dag Flott temperatur, 17 grader ca og en god del sol og endelig hvitveis! De har hugget mye skog ved Grønlia siden i fjor, noen som vet hvorfor?

Om ny bil koster 400.000 og du selger den 5 år etter for 250.000(?), så tilsvarer det 2500kr i tap pr måned. I tillegg har du rentetapet på 400.000kr over fire år, ca 1000kr pr måned. Det blir 3500kr pr måned i fast kostnad, og det er jo litt da.

Jeg har hverken sagt, insinuert eller forsøkt å gi inntrykk av at bransjen driver med talltriksing eller ulovligheter. Skjønner heller ikke hva som har fått deg til tro dette. Jeg prøvde å få fram at et enkelt regnskap fra en enkelt aktør ikke behøver å vise noe som helst om sluttprisen på et produkt er høy eller ikke. Enkelte klarer ikke drive butikk selv med hårreisende høy avanse og lite utsatt for konkurranse. Andre klarer å bli søkkrike med under en hundrededel i bruttofortjeneste. Pris er for øvrig en av de mest overvurderte faktorer innen all markedsføring, og derfor ofte en viktig årsak til at butikker går ad undas! Det er mer enn prisen som avgjør. Klart det generelle kostnadsnivået i Norge betyr sitt, men det vi ser jevnt over er et resultat av helt andre ting.

Sol er jo noe av det farligste vi har i verden. Bare vent noen uker og følg med i avisene. det det antagelig ikke står så veldig mye om er at solkremen man skal beskytte seg med antagelig er omtrent like farlig. Tapatalk

Monsen eller ikke, jeg ble litt skremt av en diskusjon jeg hørte på radioen i dag. Fagstanden virker fastlåst i oppfattelsen av at borrelia kun forekommer som en kortvarig infeksjon. Samtidig sier Rolf Luneng at han har søkt om forskningsmidler for den praksisen han har, vel vitende om at det han utsetter pasientene for ikke er dokumentert fra forskningen. Og jeg er enig i at det å ha en langvarig antibiotikakur uten forskning som viser konsekvensene av dette er rimelig hasardiøst. Nå føler jeg med alle som sliter med borrelia, og jeg mener fagstanden i Norge tilsynelatende tar for lett på dette, men Rolf Luneng ser jo ut til å være rimelig helsefarlig alene.

Jo, jeg vet selvsagt hvordan det er å ha smerter. Men det er fortsatt like udokumentert hvorvidt disse tingene hjelper eller ikke . Kan like gjerne ha vært følelsen av at noen hører på en eller tilbyr "et eller annet". Placebo vil jo være veldig effektivt mot underliggende psykiske plager, om man virkelig tror man får hjelp mot de fysiske symptomene.

Synes Lars Monsen burde holde seg unna disse alternativ-folka. Når man følger det internasjonale medisinske fagmiljøets anbefalinger så er det det beste man kan gjøre. Rolf Luneng driver vel også med rugspiredråper og andre merkverdigheter? Likevel forstår jeg desperasjonen til disse menneskene, men det kan like gjerne være andre årsaker til de plagene de sier de har. Overarbeidet, utbrent eller kanskje fibromyalgi?

Ikke noe vits å bekymre seg. Aluminium og kobber er overalt. Vi slipper ikke unna det. Faren er uansett mye større for å dø eller blir livsvarig skadet i trafikken og det bekymrer svært få av oss. Faktisk mener jeg det er farligere for helsa til folk å gå å bekymre seg over alt som er enn å leve livet. Det finnes utrolig mange i dette landet som har blitt nærvøse og ikke kan gå ut å gjøre noe som helst fordi det er farlig. I all hovedsak leser vi om alle disse farlige tingene igjennom tabloid pressen. De er veldig flinke til å vinkle saker så de gir mest mulig sensasjon. Sannheten er nok langt mindre svart og hvitt enn de framstår i media. Nei, ut på tur, kok kaffe i den kjelen du måtte ønske og lev ett langt liv. Ang kobber i varmtvannsberedere osv så var vell det største problemet med gamle røranlegg bly i diverse loddinger. Kobberrør blir fortsatt brukt i stor stil.

Aluminium finnes også i en mengde medisinske apparater og utstyr. Og mat eksponeres for aluminium i både fremstillings- og pakkeprosesser. Høyang sine alu-kasseroller og en mengde teflonbelagte stekepanner lever I beste velgående i mange kjøkken. Bakeformer til brød, kaker, muffins, og isbitbeger dessertformer, hermetikk, f.eks leverpostei og brus, øl, aluminiumsfolie, folieformer, osv. Idet hele tatt er aluminium så omfattende utbredt at Gud og hvermann burde vært rimelig demente i god tid før pensjonsalder. Ja, jeg er klar over at mange av de tingene jeg har nevnt har et belegg. Både oksid og forskjellige plast/lakkprodukter. Etter sigende skal det være epoxy i brus- og ølbokser. Dette er jo også et veldig kontroversielt stoff selv om hovedbestanddelen er et rent naturprodukt. Selv har jeg arbeidet med aluminium hele livet. Aluminium oppløst i dampen fra lut, fosforsyre, saltsyre, fosfatsyre, salpetersyre og andre. Alu-damp over slaglodding og sveising. Aluminiumsstøv fra skjærebearbeiding, høyglanspolering, børsting, sand- og glassblåsing og for ikke å snakke om smitting fra håndtering av aluminium. Aluminium ser ren og pen ut, men sverter som bly. Jeg har arbeidet med andre som er i midten av 80-årene som altså har jobbet dobbelt så lenge som meg med dette og dessuten uten verneutstyr. Vi er og har vært ekstremt overeksponert for denne teorien, men ingen har det minste tegn til symptomer på demens. Kan hende er det en sammenheng, men når det er så liten at de ikke klarer å avdekke den etter så mange tiår ser jeg ingen dramatikk i det. Da ser jeg bort ifra medisiner, spray og annet enn kjeler og slikt. Jeg koker for øvrig kaffe i alu-kjele på nær hver eneste lille tur, ofte mer enn en gang. Siste 12 dager har jeg vært på 9 turer og kokt kaffe i alu-kjele over bål og brenner ganske nøyaktig 15 ganger og kommer nok til å fortsette med det.

Nå har jeg sett tv-programmt og jeg må innrømme at jeg ble litt skremt. Vi som har levd en stund husker at det en gang var helt greit både å tilberede og å putte amalgam i tennene våre. I dag får du sikkert ikke kjøpt et kvikksølvtermometer en gang. Folk har fått ødelagt helsa si av kvikksølv, asbest, blyholdig kjeramikk etc. Grønsaker og frukt er blitt sprøytet med stoffer så giftige at de nå er forbudt i store deler av verden, og vi burde jo ha lært noe. Like vel brukes det store mengder tilsettningsstoffer i både mat og ting som vi omgir oss med uten at noen tenker på å værelitt føre var. Noen hevder selvsakt at Al. ikke er farlig, men det sa de jo om både asbest, tobakk, DDT, pestisidr, parabener, ftalater og Gud vet hva, som var lovlig før. "When will they ever learn?"

Hitil i mai: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=40871255 pluss et par Alfa Walk King fjellstøvel str 43 kjøpt på FF annonse. Ser også etter et par Dynafit FT bindinger Ny sekk blir det vel også ei råd med når feriepengene kommer trillende inn.

Etter en skitur fra Kautokeino til Dividalen trappet jeg ned med en liten fjelltur i helga til den lokale turlagshytta. Det ble full klaff med både fint vær, matauk og middagskvil i godstolen på terassen!

Du ønsker skiløyper på skogsbilveier. Jeg er en slik skiløyper som liker brede løyper og jeg synes også at vi gjerne kan bruke skogsbilveiene til dette formål. Men dessverre har det blitt så kurant å kjøre mot diverse hytter i skogen at det må ryddes plass til både veier og skiløyper, dessverre. Du ser eksempler på dette øverst i veien fra Tobonn i Lommedalen. Der er det både bilveier og brede skiløyper rett bak mellom trærne. I skogen i mitt nærområde, Kjekstadmarka, har vi en serveringshytte, ROS-hytta. Der er det servering i helgen og da er det noen som kjører opp med en scooter full av melk og vaffelmiks. Det er for så vidt greit. Men jeg ser også biler som kjører langst mulig frem over en ikke-brøytet vei for at servitøren skal gå opp kortest mulig vei til hytta. Da snakker vi om ca. 600 m fra parkeringsplassen. Du kunne ha gått på beina/ski eller evt. kjørt scooter. Tidligere kjørte de tvers gjennom skiløypa med store 4-hjulstrekkere. Nå blir det ikke lenger kjørt opp skisport der og blir veien prioritert brøytet. Jeg synes det er totalt tøllete at alle skal kjøre helt fram til hytta si midt inn i skogen hele året. Var det tidligere ikke normalt at noen hytter ikke hadde bilvei fremme? Nå er det tydeligvis ikke lenger aktuelt og skal alle kjøre lengst fremme. Jeg er også litt lei tommerkjøringen i den beste skisesongen. Noen ganger er det lengre perioder med kaldt vår i november/desember, der det ikke er snø, men de begynner ikke å kjøre før løypene er kjørt opp og brøyter da gjerne veiene så godt at du må ta av skiene. Litt kjedelig...

Tror nok også det er hva Monsen vil hevde, men det er nettopp slike raske slutninger som de alternative/pseudovitenskapelige lever av. Som det står nå, er det ikke sikkert om det var/er borreliose eller om antibiotikakuren i det hele tatt virket. Vi vet ikke, men krysser fingrene og håper i det lengste at det var noe som gikk over av seg selv og at Monsen kanskje plukket opp en av de andre av myriadene av småliv som trives så godt i mennesker. Et litt ufarlig eksempel: alle rådene mot hikke hjelper. Det er mange nok med hikke som prøver rådene til at tilfeldighetene gjør at hikken din slutter akkurat mens du står på hodet, drikker et glass sukkervann og synger Marseillaisen. "DET VIRKET!!!" Men det virker neppe neste gang. Absolutt. Det føles alltid bedre å gjøre noe selv om det er feil, enn å vente og se. Det er helt naturlig og ikke noe å skamme seg over, men lurt å ha i bakhodet før man løper til de snille, koselige, engasjerte kvakksalverne. Søkes: Snill, koselig, engasjert lege som samtidig greier å ha et objektivt, vitenskapelig, ærlig syn på helsen til lett bekymret primat. Kunnskap om logiske feilslutninger og kjappe koblinger i stressede situasjoner en fordel. Må ha smakfullt innredet venterom og kontor. Hint av kommunalt grågrønt er diskvalifikasjon. (Nei, trenger ikke vedkommende i dag, men bedre føre var...).

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

Min største redsel er at når jeg legger inn årene og tar på meg trefrakken, selger min kone alt tur og fiskeutstyret mitt for det jeg har fortalt henne at jeg betalte for det....he he...

Det er veldig viktig å være taktisk! Jeg er utstyrsfreak og går ikke av veien for en god handel, men jeg handler alltid på tilbud. Dette kommuniserer jeg TYDELIG til min bedre halvdel, når jeg forteller hvor mye jeg faktisk har spart familieøkonomien for. Tilbud og salg er noe de forstår seg på! Jeg leter også aktivt opp gode tilbud til henne. Da er det også verre å kritisere meg når jeg kjøper noe. Ved en anledning hadde jeg utelukkende kjøpt utstyr og klær til henne og jentungen på nettet. Da pakken kom fikk jeg høre den vanlige visa, "Hva er det du har kjøpt nåda?". Da kunne jeg kjapt avvæpne hele debatten;-) Som sagt, taktikk er alfa og omega!