Vinnerliste

Da har æ endelig vært tidlig nokk ute for å få ut litt bjørkesaft. I fjor bomma æ med ei uka eller to. Æ og ongan, har smakt. Litt søtt, litt bittert, litt godt. Sendt fra min HTC/tapatalk....

Dette temaet er ikkje så enkelt. Den vanlige leksa om at no er "alt" farlig og eg har levd i 50 år uten å daua osv høyrer vi alltid når noko blir påstått farlig. Og på den andre sida har du media som elskar å slå opp om at no er ditt eller datt farlig. For å sei det sånn; ein skal ikkje tru på alt som blir påstått farleg,men ein skal heller ikkje nødvendigvis avvise alt. Det fantes vel ein gong ei oppfatning om at både DDT og asbest var ufarleg,men i dag trur eg ikkje nokon trur på det lenger...... Når det gjeld kunstige stoff i maten så er det dessverre ei vanleg oppfatning at ting må vera farleg berre fordi det det er kunstig. Og det motsatte for det som er naturlig. Dessverre er det ikkje alltid så enkelt. Naturlige ting kan faktisk vere farleg og kunstige ufarlege. Og sidan ein her nemnte E-stoff så må det og nemnast at ikkje alle E stoff er kunstige.

I dag ble det en tur til de tyske bunkersene og kanonstillinger etter andre verdenskrig. Mye historie på stedet http://no.m.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8ttepunkt_Melland Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg var på tur med ungene og bikkja i Setesdal fra i går til idag. Vi overnattet i telt på Sanden Såre. Veldig koselig men teltet er nok ikke beregnet for regnværet. Men vi koste oss. Det ble Bacon til frokost og etterpå en kjøretur blandet med fottur gjennom Setesdalen. Stemningen var jo naturromantisk. Etterpå ble det dyreparken i Kristiansand. Noe som jeg kunne har spart meg. Millioner av mennesker. Men man kan ikke forvente noe annet på gulldagen. Ungene syntes det var gøy. Og det er det som teller!!!

For bilder sjekk her: http://peakbook.org/%C3%98yvindbr/tour/54846/Iskald+natt+p%C3%A5+j%C3%B8kulen.html Godværet fra den legendariske påsken så ut til å fortsette. Jeg dyrker det gode vennskapet med familien i Vik i Sogn og skulle uansett dit denne helga. Men med varslet som var ble fristelsen for stor til å gjøre noe ekstra ut av det. Hva med Bergensbanen til Finse, ei sliteøkt opp til jøkulen med påfølgende overnatting, tog til Voss neste dag pluss buss videre over Vikafjellet? Som tenkt så gjort. Jeg gikk av toget en gang mellom 16.15 og 16.30, knota med forskjellig styr som vanlig og kom vel ikke av gårde før nærmere klokka 17. Aldri har jeg vel vært på Finse i makan til knallvær! Dette bare måtte bli bra… Sekken var ikke helt påskejotun, men kanskje ikke så langt unna likevel. Hadde en del sivile klær og toalettsaker som skulle være med til Vik, og de måtte pent bli med på jøkulrunda. Ved Appelsinhytta tok jeg på fellene og gikk så jevnt jeg kunne helt opp til Jøkulhytta. Det var motiverende og vakkert å gå inn på breen ved Middalen, og siden jeg fulgte kvisteruta trengte jeg ikke å bekymre meg. Der siste lange bratta mot Jøkulhytta tok til begynte jeg på min sedvanlige telling til 100 et x antall ganger, og så bare var jeg der oppe på flata. Omkring toppunktet så jeg to kitere som boltret seg i vinden, selv om det egentlig ikke blåste spesielt sterkt. Da jeg nådde til topps slo jeg av en prat med han ene, og han oppfordra meg til å legge meg i igloen som lå borte på flata en 50-100 meter unna i sørvest. Ja hvorfor ikke tenkte jeg, men ved nærmere ettersyn så fant jeg ut at det ble for trangt for meg å komme inn, spesielt så var det for kort avstand mellom kanten på gropa og selve inngangen, og jeg var for lang, så jeg kom aldri i posisjon. Like greit å sette opp teltet istedenfor, jeg skulle nok få det trivelig uansett. Men de hadde sikkert en fin opplevelse de som satte opp igloen, sannsynligvis i løpet av påska. Med forholdsvis hard snø og de gode snøpluggene pluss skia kom teltet fort opp. Og selvsagt var det like herlig som sist å få skifta til tørre klær og nærmest pakke seg inn i dem, ja kanskje enda bedre her, for dette var kaldere enn Jotunheimen. Å ta av seg vottene for å sende skryte-sms var å be om trøbbel, fingrene stivnet av kulda på få sekunder. Automatisk krøka jeg meg sammen mens jeg forpint presset noen "Aaaa-ha-ha-haaaaa"-lyder ut av kjeften, for det gjorde virkelig vondt. Men pent var det, jøkulen glinset i kveldssola i sørvestlig retning, og solnedgangen ble som ventet spektakulær. Det var koselig å ha nærkontakt med Hallingskarvet igjen, for det har ikke skjedd så altfor ofte i mitt fjelliv, og det var nok av spennende Hordalandsfjell å se. Hurrungane var for langt unna til riktig å kunne være seg sjøl. Fresvikbreen derimot var seg sjøl lik, det er jo lettere for den med sin platåbreutforming å være det. Fine minner derfra gitt, jeg blir alltid i godt humør av å se den. Etter å ha tusla litt rundt og kjent på polfarerfølelsen var tida moden for primus, real og soveposen. Og fordi jeg ikke hadde sunket en eneste gang var skistøvla tørre og fine og ga meg en helt annen frihetsfølelse enn i Jotunheimen. På grunn av manglende pisseflaske måtte jeg ut av teltet i løpet av natta, men med alt annet enn stivtæla støvler funka det helt fint. Bitende kald luft var det, og stummende mørkt, men for en stjernehimmel! Jeg ville tilbake til teltet og posen, men tvang meg til å stirre iallfall et minutt. Snakk om fantastisk stemning og positiv ensomhet. De finnes nok, men det er ikke mange som ligger i telt så høyt oppe i natt, tenkte jeg. Og denne stjernehimmelen hadde min barndoms helt N. Rustad med boka "Minner fra fjell og skog" likt. Skulle tatt med den boka hit og lest om måneskinnet over Demmevass ja… Fredagen opprant med nydelig solskinn, men Hallingskarvet var delvis oppspist av lave skyer. De virka ikke truende i første omgang, så jeg fikk heller undres over fenomenet som faktisk var litt stilig med solskinn på. Hårteigen og Store Flåtten hadde det helt fint i sør og sørvest. Men for noen rimnåler som hadde klistra seg til teltet og ikke minst skia! Skulle hatt gradestokk, for denne kulda skulle jeg likt å vite et eksakt tall på. Godt jeg hadde så bra utstyr, jeg sov som en stein i denne sprengkulda også. En god følelse! Etter en trivelig frokost i ensom majestet måtte jeg se å gjøre meg klar. Toget til Voss gikk klokka 12.19, og ikke visste jeg hvor lang tid jeg ville bruke. Nå begynte skyer å vokse til på himmelen, men sola ga seg aldri, så jeg fikk en ganske trivelig skitur langsetter kvistene. Vassfjøro som jeg har så lyst på var lenge et blikk fang sammen med søkket mot Simadalen og Eidfjord. Langt om lenge dreide løypa mot Finsetraktene igjen, og jeg fikk meg en småspennende tur nedover. Det var vemodig å gå i land og legge breen bak seg. Men hit kommer jeg igjen, for dette passer som en kosetur sammen med folk som liker å ta livet med ro. Jeg nådde Finse i god tid før toget kom, så jeg slapp å stresse på noen som helst måte. Togturen ble fin den også. Nedover Raundalen fikk jeg skikkelig abstinenser av å se Raundalsryggen i perfekt vær. Den har jeg lengta etter å gå på i akkurat sånt vær, men nå kunne jeg jo ikke klage etter en så fin jøkultur. Den hadde stått lenge på programmet den også. Jeg fikk kose meg med den fine opplevelsen og glede meg til gjensyn med Vik i Sogn!

Så et innslag på Dagsrevyen i kveld hvor en ansatt i Mattilsynet viste en aldeles rørende omsorg for kongekrabba. En fisker fra Kjøllefjord på Finnmarkkysten fikk ikke lenger lov å vise fram utysket til turistene om bord på Hurtigruta. Dette da vesenet, slik jeg forsto det, nærmest ville pådra seg PTS, posttreumatisk stressyndrom, ved å være borte fra sitt naturlige miljø i en halv times tid. Etter mange underlige påstander, toppet intervjuet seg med at representanten for Vesenet slo fast at krabba kunne bli sjøsjuk under frakten ut til Hurtigruta. Undertegnede må ærlig innrømme at sympatien ville vært atskillig større hvis et eller annet offentlig Vesen hadde ivaretatt f.eks. skolebarn som blir sjuke ved å bli fraktet milevis med buss til skolen hver dag etter at skolen deres har blitt lagt ned. Men kongekrabbas ve og vel er tydeligvis et viktig offentlig anliggende. Det samme er alskens andre kreaturer som nærmest blir tillagt menneskelige egenskaper. En grunn til denne utviklingen, hvor dyr og mennesker nærmest blir satt i samme kategori, må nok tilskrives fanatiske dyrevernere. Pga. noen brodne kar har de klart å diskreditere en hel næring, pelsnæringen, og er sikkert vel fornøyd med det. Neste skritt på veien er å gjøre dyr til egne rettssubjekter. Det betyr at i det øyeblikk det blir forbudt å bruke meitemark som agn på kroken, kan du risikere å bli saksøkt av samme. Tydelig at vi fjerner oss mer og mer fra naturens realiteter.

Var oppover til Røvollen nå nettopp med utgangspunkt Elgå. Ikke mye skiføre deromkring hvertfall. Fikk riktig sommerfølelse de dagene. Vet ikke hvor ferden din går, men tror bestemt du kan droppe skiene. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Tur rundt Skjelbreia i dag Flott temperatur, 17 grader ca og en god del sol og endelig hvitveis! De har hugget mye skog ved Grønlia siden i fjor, noen som vet hvorfor?

Tur idag også. Vi snublet ut av huset og rett opp til Åleskjæråsen med utsikt over Beislandsvatn. Etterpå gikk vi en liten del av Kjørkevegen. Unger og pappa og ikke minst bikkja er fornøyde. Ingen bilder dessverre.

Ja, selvfølgelig har du rett angående speiderhatten. Vanligvis overlever den alt. Vanligvis. Den var rene universalverktøyet. I den hentet jeg både vann og sand. Bremmene var så brede at jeg heller ikke fikk vann i nakken, og om solen mot norrrmalt tittet frem skjermet den for solen. Altså bruken knekket den ikke! I natt ca kl 0530 gikk jeg i tenkeboksen, og ble ledet til fotoarkivet. Og der fant jeg hatten - på hodet til sønnen min! Men også den måtte gi tapt - for en brann - i låven hvor han oppbevarte alt sitt friluftsutstyr. Der befant også de blanke aluminiumskjelene. Jeg lyser fred over deres minne.

Og siden jeg har to føtter innenfor aluminium tør jeg ta sjansen på å påstå at flere av forholdene du nevner IKKE kan skyldes aluminium. F.eks avslitt sene i skulderen. Men at du har overlevd en speiderhatt tror jeg ingenting på, den må du lengre ut på landet med. Jeg tror rett og slett du enten vokste ut av den eller har rotet den vekk! PS Så langt har det ikke kommet noen aluminiumskjeler til meg, men jeg har tatt ad notam det du ønsket deg, så vi får se DS Jeg forblir forresten like vågal som deg. God bedring og lykke til!

Et regnskap kan si lite eller ingenting om det vi diskuterer. Høy avanse kan rotes vekk på dårlige disponeringer ellers, uten at jeg dermed påstår dette er tilfelle for Platou. Pengeflyt lager ofte(st) det som populært kalles noe slikt som fritt gjenfortalt kalles 'footprint of the smart money'. Et eksempel kan være XLL. Noen som tror investorene ville investert så mye penger i en ny spotskjede om de ikke så det være en ganske drøy avanse å ta av!? Vi er ganske indoktrinerte her til lands, det er nesten rørende å se hvor mye kunnskap mange mener de får fra dyre sportsforhandlere. I noen få tilfeller er det tilfelle, i de fleste andre rent tøv. Også i andre bransjer enn den vi diskuterer her. På slutten av 80 og først på 90-tallet undersøkte jeg en hel del priser på kjente merkevarer rundt om i verden. De fleste merkene var bundet opp til importavtaler, men ingen forhold kunne hindre parallellimport. Med romslige og gode kalkyler var det grunnlag for å importere, markedsføre og distribuere en mengde merkevarer på et fornuftig økonomisk grunnlag og gjøre sterk konkurranse mot eksisterende importører- om en kjøpte varene til forbrukerpris fra ordinære butikker i USA! Jeg snakket med en hel del produsenter i USA som ble svært overrasket over å høre hvilken prisforvandling varene gjennomgikk før detaljprisen ble satt her i Norge. For oss i siste innkjøpsledd er det grunn til å være glade for at flere av disse merkene ikke lengre er markedsledene og at vi har mer å velge mellom i et bredere prisspekter. Dette er for mange vanskelig å svelge, men det er desto tydeligere der hvor leverandøren setter større krav til detaljisten (kan selvsagt være mellom produsent og importør osv også). En kjede eller forretning mister forhandlerstatus og tar inn et annet merke, og vips kan de samme kunnskapsfulle fortelle at i samme øyeblikk ble et annet merke "det beste" eller mest "fornuftige". Jeg synes også det er fascinerende at en arbeidssøkende ungdom som får jobb hos f.eks Gresvig med ett er kunnskapsrik og erfaren (det er jo det en betaler litt ekstra for) enn om han fikk samme jobb hos XXL. Der kan han jo "ingenting". Jada, jeg spissformulerer en smule.

Har overlevd 4 armbrudd, 6 akillesoperasjon, slitt av to sener i høyre skulder, operert kne, 10 brudd i ansiktet, hjerteinfarkt, hjerteoperasjon, og muligens slitt av en sene i venstre skulder. Får svar på mandag. I mellomtiden spiser jeg Paralgin forte så det holder.. I tillegg jeg også overlevd tre telt, 4 soveposer, to liggeunderlag, 2 kamera, en speiderhatt, en Lowelue og 14 teltplugger Derfor tar jeg sjansen og bytter ikke ut mine aluminiumskjeler.

Jeg har en ett år gammel setter, har vært to runder hos den "lokale hundehviskeren" han driver kennel og hjelper folk med (fugle) hunder 60 mil nordover og rundt 80 mil sørover, han er flink. Har meldt meg og setteren på en treningskæmp i juni. Han bruker ikke klikkelyder eller hundegodteri, kunn negativ og positiv ros. Og konsekvent viser hvem som er sjef og hvem som bestemmer, trenger ikke bruke fysisk makt, kunn bestemt og myndig. Er litt som han sier, behandle hunden bestemt men rettferdig. Han er utrolig flink, fått til hunder som eierne har ment å avlive. Er heldig som kjenner han personlig, og fått mye tips og råd, vi er begge over snittet friluftsinteresert. Ivertfall, jeg har sett i praksis både med steinharde laikaer, en del jæmter og ser det nå med min hund også. En hunds liv.....(synd men sant) dreier seg mye om å glede og tilfredstille leder (alfahann evt, hunn). Er slik naturen er tror jeg, derfor hund og menneske fungerer så godt i lag.

Mange interessante vinklinger. Og mange uforståelige. F.eks at "her i Norge sitter vi igjen med så mye etter at faste utgifter er betalt". Er det slik at vi ikke skal etterstrebe det optimale fordi vi har det så godt? Da kunne vi jo bygge ned f.eks helsevesentet også da, for vi har det jo uforskammet godt slik sett også. Osv. Jeg tror heller ikke folketall og lave volumer er av så stor betydning. Ta en titt til USA, der har de et uendelig stort utvalg ift her, f.eks hva angår antall i forpakninger osv, og derfor vil hver artikkel ha et sterkt utvannet "volumpotensiale" bak seg. Transport har vært en mange tiår lang unnskyldning for dyre varer i Norge og innad Norge har Nordland, Troms og Finnmark vært i særklasse, men det er marginale forskjeller på å sende en artikkel fra f.eks Kina til et stat i USA og til Norge. Jeg vil påstå det er to grunner til de store prisforskjellene. Det ene er rammebetingelsene og det andre er rent kulturelt. Sistnevnte kanskje den største. En liten kommentar til det første punktet. Jeg kjenner mange fra venstresiden og en del venstreradikale som er veldig opptatt av å forsvare både avgiftsnivå, lønn og sosiale goder, arbeidsmiljølovens soleklare begrensninger her ift mange steder i utlandet vi godt kunne sammenlikne oss med. Det er både prisverdig, vel og bra, men det klapper litt sammen når de ved enhver mulighet omgår de samme forhold de selv kjemper for skal være der. Ved f.eks å handle direkte fra utlandet.

Nå er ikke Becquerell, Bq,eller kBq (kilibecquerell) et stoff som kan forekomme i maten, men en måleenhet for noe som kan finnes i mat, og sopp er en god kilde til f.eks. radioaktivt cesium. (Men dette vet du selvfølgelig.)http://www.miljostatus.no/miljomal/Mal-og-nokkeltall/Radioaktiv-forurensning/tiltak-historisk-forurensning/cs137-no/cesium-jord/ Eter ulykken i Tsjernobyl i 1986 ble det målt og snakket mye om Bq og hvor farlig dette var, men ikke mange snakket om at vi faktisk hadde høyere verdier, spesielt i nordområdene, etter stormaktenes atmosfæriske atomprøvesprengninger fra ca. 1950 til 1980. http://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Center_6304&LeftMiddle_6254=6262:0:15,4840:1:0:0:::0:0&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4892&Center_6304=6312:80037::0:6322:1:::0:0 Men radioaktivt nedfall fra vest er kanskje ikke så farlig. En skolejente ble en gang, under den kalde krigen, bedt om å forlkare forskjellen på en ulykke og en katastrofe. Svaret var: Hvis det, ved en feiltagelse, blir sendt ut en atomraket som treffer Norge, så vil en rakett fra Soviet være en katastrofe, mens en fra USA vil være en ulykke. Et greit erstatningsprodukt for alu.folie er myrmose. Pakk fisken inn i en god porsjon våt myrmose og legg den i glohaugen. Når mosen begynner å brenne er fisken ferdig kokt. Det skal visst være mulig å bruke bjørkenever også, men det har jeg ikke prøvd. Og til slutt. Ike alle E-stoffene er farlige, men mat rett fra naturen, uten en masse tilsetninger, er selvfølgelig det beste.

Etter en skitur fra Kautokeino til Dividalen trappet jeg ned med en liten fjelltur i helga til den lokale turlagshytta. Det ble full klaff med både fint vær, matauk og middagskvil i godstolen på terassen!

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!

Hadde lyst til og ta en liten sykel tur og være ute og lage mat så ble en liten sykkel tur hele 1.5km til en park hvor det ble laget grytte rett og panne kake (var glad jeg hadde med 2 gass brennere siden grytte retten tok 20 min og kokke tok "feil" siden det var ris og da tok tid var litt kaldt men deiling og være ute siden miste er bare 8 mnd så er det greit att han ikke sitter får mye "aleine" men fikk monter bilstolen i sykkel vogna fungerte veldig bra han ligger nesten i den vogna da,(brukte jekke stropper til og feste vogna godt) ulempen er jo att man ikke har plass til noe annet var god plass går unna her var i tøyen parken,var ikke mange andre her som laga middag og koste seg,var vel litt tidlig og var ikke varmt når sola ble borte ble mat hverfall og panne kake til junior miste mann sovna på vei hjemm,gikk bra og sittei vogna

Da er vi enige om at soveposer bør vurderes opp mot en standardardisert test, og at EN13537 er et godt utgangspunkt. Da mener jeg at det viktig å gå ut fra denne standarden når man skal kjøpe ny pose, og at det er likegyldig om den er produsert i europa eller USA. Siden de fleste europeiske produsenter bruker denne standarden og et fåtall av de amerikanske gjør det samme, har du et større spekter å velge fra om du leter blant europeiske poser. Jeg synes ikke at 1500 euro (12 000 kroner) er en høy pris å betale for å få testet en sovepose. Det er sannsyligvis peanøtter i forhold til hva det koster å utvikle soveposene. Produsenter som bruker denne standarden vil trolig også oppfattes som mer seriøse, og dermed selge flere poser. Helt enig med deg her. Man må ta hensyn til om man generelt fryser lett, om man er liten eller stor av størrelse, om man er i god eller dårlig fysisk form etc. når man tar utgangspunkt i denne standarden. Dette pga at testen er basert på komfortgrensene til gjennomsnittlige personer.