Vinnerliste

Da drar vi igang innen få dager og bloggen er oppe og gå for den kommende turen. Vil komme noen flere innlegg før vi starter. Så ta turen innom http://ekspedisjonnorge.blogspot.no og følg oss før under og etter.

Fikk testet paraplyen i morges og kan underskrive på at den er best i bare regn. Legg til noen vindkast, så blir det fort vått. Men jeg bruker nu aller helst paraply til lunsj i Theaterkaféen - det spruter gjerne litt av champagne.

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!

Her jeg bor er det lite merkede løyper og enda mindre DNT hytter - men desto mer Jeger og fiskeforeninger. De gjør en kjempeinnsats i sine områder - har små gapahuker, noen hytter og koier. Fiskeklubber for småbarn og fellesturer og dugnader. Alt er basert på frivillighet og det fungerer aldeles utmerket - uten de store kassabeholdningene og uten så mye bruk av rødmaling i fjellet. Skal man på tur i områder man ikke er kjent så er det kart, kompass og GPS som gjelder. Jeg har ikke så mye erfaring med DNT, men gikk trekanten i Trollheimen for noen år siden. Ble veldig overasket over et par ting som for meg virket veldig forunderlig. Gå kun der det er rødmerket (ble vi fortalt). Ikke drikk vannet i fjellet - men bær med vann i flasker fra hyttene. Vi hadde det i grunnen ganske morro internt i gruppen om dette, men denne holdningen var kanskje et unntak. Jeg tror vel at de lokale turlagene gjør sitt beste for medlemmene - men desto viktigere at storsamfunnet styrer utviklingen slik at tilretteleggingen blir gjort så skånsomt som mulig. Personlig liker jeg ikke så mye tilrettelegging. Syns det er helt greit at enkelte fjellområder av og til er utilgjengelige på grunn av f.eks flomstore elver, manglende bruer o.l, Det er sånn naturen er og det er desto mer givende å komme til et område som krever litt innsats for å komme dit.

Hvis Bigfoot er et rovdyr er den neppe velkommen hit..

Trolljeger Otto Jespersen er observert i Evje's dype skoger. Det er noe på gang............

Synes "Fotokonkurranse for Fjellforum-kalender" danner en naturlig ramme for bildene. Folk har også forskjellig inntrykk av hvor grensen for manipulering/etterbehandling går. Noen verdsetter naturlig gjengivelse, andre verdsetter resultatet av annerledes kamerabruk eller etterbehandling. Synes ikke det ene skal være mer riktig eller galt enn det andre, og det er vel noe av kjernen ved fotografering.

Skjønner ikke dette "maset" om å gå utenfor merkede stier for å slippe å møte så mye folk. Mulig dere må gjøre det sørpå, men her i Trøndelag har jeg mange ganger gått langs merkede stier og vært heldig hvis jeg har truffet noen som helst. Først på hyttene har jeg møtt folk Redselen for å gå i kø er betydelig overdrevet, det er nå min mening - iallefall nord for Dovre, så lucky us

Da er det med stor glede jeg kan melde at 111'en fyrer som en drøm. Lyden sendte meg rett tilbake til sjudukeren en stakket stund. Snek til meg en liten dunk Exxsol D60 på jobben. Det brant med klar blå flamme uten antydning til soting (Exxsol er det samme som Shellsol). Må nok ha et nytt pumpelær og noen pakninger. Måtte pumpe 25 ganger før det ble skikkelig dur i bråker'n. Gjett hvem som skal på skauen og koke kaffe til helga?

Det er nesten så man kan lure på om denne tråden er fjellforums svar på "facerape"

Jeg må innrømme at jeg gjerne går utenom T-merka sti fordi der er det rett og slett mindre folk. Slik kan faktisk disse stiene gjøre at den som ønsker gå utenfor T6'n får større sjans til å gjøre akkurat det. DNT har også "fredet" noen nasjonalparker mot sin egen virksomhet, det finns også nasjonalparker hvor det fra vernemyndigheten er lagt opp til minimal tilrettelegging. Børgefjell, Lomsdal Visten, Øvre Anarjohka,Varangerhalvøya og Blåfjella -Sjækerfjella er blant de større nasjonalparkene med ingen eller minimal Turisforeningsvirksomhet. Også innafor Hardangervidda nasjonalpark er det et større område DNT har fredet mot egen virksomhet, det ligger sør for Kvenna og øst for Hellevassbu, Det finns altså muligheter for den som "nesten ser rødt" dersom en møter en rød T! God tur EirikW

Min turkompis har sko nr 47 og kan vel med rette kalle seg bigfoot, ellers har jeg sett enorme spor vinterstid noe som ble tolket som trugespor.

Dekningen til Spot helt nord i landet er ikke helt god nei, og det bør man være klar over. Det virker jo for meg som om de folka nrk-innslaget handlet om har kjøpt Spot helt fullstendig i blinde, uten å sjekke dekningskartet for området de bor i. Og da kan man jo gjette seg til at de ikke har lest bruksanvisningen særlig nøye heller, så det er vel sannsynlig at det har vært både en, to og ti brukerfeil her. For den sørlige halvdelen av Norge er dekningen til Spot veldig god (viktig med passe fri sikt til himmelen, spesielt mot sør). Man må bare gjøre det riktig. Skal man for eksempel sende en OK-melding, så sender den tre slike meldinger over en 20-minutters periode for å være sikker på at det kommer frem. Så da bør den få ligge i rundt tjue minutter, kanskje under frokosten, mens man slår opp teltet, fisker eller et eller annet. Og den skal ligge med fronten opp, helst ikke i bunnen av en dyp dal. Jeg har også sett flere tråder her hvor folk opplever at OK-meldinger ikke alltid kommer frem, mens hjelp-meldingene kommer frem, og folk klør seg i huet og synes dingsen virker upålitelig. Igjen, det handler om å lese bruksanvisningen. OK: Den finner GPS-koordinatene dine og sender en OK-melding med koordinatene dine. Dersom den ikke finner GPS-koordinater (ikke kontakt med gps-satellitter) så sender den IKKE OK-meldingen. Hjelp: Den prøver å finne GPS-koordinatene dine og sender en hjelp-melding med koordinater. Dersom den ikke finner GPS-koordinater, sender den hjelp-melding allikevel. Flere ganger. Den kommer frem. Samme med SOS. Med andre ord: OK-meldingene er en artig sak man kan bruke for å spore sin egen tur i ettertid, og for å vise venner og familie hvor man er. For moro skyld, eller for at de skal ha et område å forholde seg til om du må letes etter. Manglende OK-melding betyr IKKE at personen er i trøbbel, det betyr bare at OK-meldingen ikke har kommet. Det eneste som bør utløse redningsaksjon er hjelp-meldinger eller dersom du ikke lar høre fra deg etter avtalt tid for når du skulle vært tilbake (på samme måte som når man går på tur uten elektronikk). Dette betyr: De gode gamle reglene om å si hvor du skal gå og hvor lenge du skal bli borte gjelder fortsatt. Elektronikken er i tillegg, ikke en erstatning. Jeg liker Spot (Spot II) fordi den er relativt billig til slik dings å være og lett i bruk. Alternativet for meg er å ikke ha med noe som helst. Dermed gir den meg mye ekstra trygghet ettersom hjelp-meldingene nesten garantert kommer frem om ikke sikten (fjell, daler) er helt elendig. At folk avtaler med dem hjemme at redningsaksjon skal utløses ved manglende OK-melding viser bare at man ikke helt har skjønt greia, spør du meg.

Jeg har brukt mye paraply på tur og på leir. Den skal definifivt være med i sommer og. Paraply er fantastisk som seil foran i kanoen når det blåser medvind. Lett å få opp og den har et bra håndtak. Å holde en presenning som seil blir en fort sliten i armene av.

Overnattet på funboxen i Fredrikstadmarka med en kompis. Ille bra seh. Meg baki der.

Hei Har vært interessert i bigfoot/sasquatch i en del år nå. Lurer på om noen har hørt/lest om eller selv observert noe som helt klart ikke var bjørn osv. i Norge? For meg er det helt åpenlyst at denne mystiske skapningen eksisterer i hopevis. Der er rett og slett for mye håndfast bevis og observasjoner til at det ikke skal være ekte. Å ignorere det ville rett og slett være tegn på at jeg var ignorant, lite objektiv og manglet evne til å dra en strek fra A til B. Bakgrunnen til at jeg spør er nettopp observasjoner som har blitt gjort i Russland. Det er jo fult mulig å vandre fra Russland til Norge, så muligheten er der. Det ville forøvrig være et viktig med skog på vandringen. Dette er også mulig via Sverige. Om sasquatcher en gang i tiden flyttet seg fra Europa til USA eller omvendt er høyst sannsynlig, men setter pengene på det første her. Så, dette er grunnen til at jeg spør. Så, har DU opplevd noe merkelig i Norsk skog?

Location: Nord-Troms - Nordreisa - Kildal Helgas tur. Æ, Svigerbror Jim og Tinka gikk fra kraftstasjon i Kildal opp til andre sagvannet. En tur på 2 mil opp til hytta, og nesten 1 mil andre dag. I utgangspunktet sku æ bare ha sekk med, men etter hvert som isbor, spade, 10 pils, 6 ægg, bacon, snurring og andre godsaker kom oppi sekken så skjønte æ fort at pulk e bedre. Pulk det blei. …..Kansje lite ved på hytta? Tok med en sekk ved også, sånn i tilfelle. Pulken ble til slutt tung den, klarte ikke å løfte den opp i bilen, men måtte ta framparten først og bakparten etterpå. Off vi go…..Opp til dammen (3 kvarter) , pils der….nydelig… Fikk gått oss varm opp til dammen, en pils og e klar for videre motbakker…. Motbakker var det jammen nokk av….. rundt regnet 11km, ett par plasser hvor en nådde 3-4 stavtak før neste bakke kom. Tungt….. All slags vær hadde vi, fra strålende sol til snesvær, på det verste var det som å gå i en hvit pose. Fulgte husken hvordan terrenget skal være + kontrollerte med gps. De første 4km gikk med feller på, fellene kladdet til slutt at det ble som å gå med stylter. Smurte med rødt og lilla, gikk det og på ett vis. Etter hvert ble det rent blåswix føre = Gull. Tinka sprang rundt konstant i 7 timer. Fars lille jaktmaskin….. Etter 14-15 kilometer tok vi en times rast på Bessihytta. Nøtteblanding, pizza (type kald) og pils ble fortært. Svigerbror slit med en skulder så sekken hans havna også på pulken. Sintansiktet måtte på for å komme mæ opp de siste 3-4km og 200 høydemeterne. Opp på Sagdalshytta, lykke. Tørreklær. Egg og snurring, pils, kaffe og en stooor konjakknert. (Såg vell botten i den flaska). Dager derpå, sto opp, ordna egg og bacon til frokost. En kompis kom opp med skuter, luftetur. Svigerbror Jim måtte teste skuter. Fiska litt på sagvannet. Gikk ned på øvre Bessivann, fiska der, fikk 10 småpinner til sammen. Tinka koste seg. Traff på en av bygdas håpefulle, en unggutt på 16 som var og testet sine nye breidablikk ski. Han hadde med seg deres 2 år gamle jæmthund. Tinka nesten drepte den jæmten, hun sprang og herjet med ham så han til slutt bare sto og så på henne, tungpustet med tunga hengende ut av munnen. Fars lille jaktmaskin.... Nord-Troms viste seg fra sin beste side, skyfritt og perfekte forhold. Litt vind, men fjellduker, fotposer og en og ainna røye gjorde livet allikevell mektig bra. Etter masse fisking gikk vi ned. Snarveien ned, ned fjellet. Måtte be Jim ta sin egen sekk, holdt på å drepe meg med pulken. Bremset og plogde det jeg klarte, til slutt to valg. Hive meg ned og bli dyttet vidre av pulk, eller samle skia og håpe det går bra dette hær. Forsøkte begge metoder, med varierende resultat. Kom ivertfall ned 10 minutter før de andre. En suveren tur, kansje den fineste i hele 2013. Takk svigerbror, takk Tinka, Takk Nord-Troms og takk værgudene.

Etter en skitur fra Kautokeino til Dividalen trappet jeg ned med en liten fjelltur i helga til den lokale turlagshytta. Det ble full klaff med både fint vær, matauk og middagskvil i godstolen på terassen!

Vel, vel....Jeg får vel skrive noen ord jeg også. JEKA du må ikke føle deg for truffet tror jeg. Jeg vil tro at det er mitt "sauebilde" som kanskje skapte denne debatten. Jeg må først få si at jeg skjønner veldig godt hva du mener nordhauk. Jeg har også selv tenkt på dette med redigerte bilder. Vanligvis redigerer jeg lite eller ingenting all den tid jeg ikke har så god peiling på slikt. Når det gjelder dette sauebildet ble jeg sittende og plundre litt med det, dog meget enkle greier siden jeg ikke har særlig peiling på det. Det er nå uansett ganske irrelevant så det kan jeg la ligge. Men, etterå ha pludret litt syntes jeg selv det ble ganske stilig, og jeg valgte da å legge det til i konkurransen. Feil eller ikke? Det skal være usagt. Jeg kunne gjerne vært med i en konkuranse hvor vilkårene sa at det ikke var tillatt med noen form for etterbehandling. Problemet blir allikevel dette med selve fotograferingen som JEKA så vidt er inne på. Tidligere hadde jeg et ordentlig kamera med tilhørende objektiv tilgjengelig, men i dag har jeg et lite billig lommekamera. Poenget mitt er at jeg med det tidligere kameraet og tilhørende utstyr jeg hadde tilgjengelig kunne jeg ved å la innstillingene være manuelle gjøre en mengde "triks" da jeg tok et bilde. Jeg kunne få frem effekter og tone ned andre ting om jeg ville. Dette er jo også en form for manipulering. Jeg har ikke noen fasit på hva som er rett eller galt i denne konkurransen, men om det er et ønske om det ikke skal være noen form for etterbehandling bør det nok fremkomme av skisserte regler. Da igjen kan man jo stille spørsmålet om man kun kan ta bilder hvor alle innstillinger er på auto for de som har muligheten til å ha manuelle innstillinger? Jeg har jo også selv sett at da jeg har tatt bilder med alt på auto, også med lommekameraet jeg har nå, tidvis opplever annerledes fargegjenngivning enn hva det i realiteten er som et eksempel. Jaja, ingen sure miner her bare noen tanker. Mvh

Jeg er enig med deg at overredigerte bilder kan virke uinteressante, men er ikke enig at nordlysbildene/månebildene i denne tråden ser overredigert ut. Ja det er vanskelig å få til med kompaktkamera (uten stativ), men ikke vanskelig med et systemkamera, et OK objektiv, riktige innstillinger og et stativ. Jeg føler meg litt truffet i innlegget ditt av ene bilde jeg har postet her (Månelyst). Her brukte jeg Nikon D7000 på stativ med tokina 11-16mm f/2.8 med innstillingene ISO1600, f/3.2 og 5 sekunder eksponering. Ja bildet er etterbehandlet, men det må uansett gjøres dersom bilde er tatt i RAW (som det ble). Det blir som å fremkalle bilder, og dersom du tar bildet som JPG gjør kameraet selv tilsvarende etterbehandling automatisk. Endringen jeg gjorde var å justere hvitbalanse og senke eksponeringen fordi bildet ble for lyst, Og ja, lanskapet var faktisk såpass opplyst av månen. Gikk uten hodelykt og nøt utiskten

En telefon til Svukuriset turisthytte vil kanskje gi noen svar vil jeg anta. Misunner dere turen.

Mitt bidrag til April I solnedgangen

Hvis du leser på linken til Fimax, så finner du mange svar. Interessant å se at i testen fra 2011 så får ringstind light 2 karakteren sehr gut, og skal ha tålt opp till 100km/t. Litt OT Det, men det er jo langt mer enn fjellheimen superlight.

Ja det er ikke noe som er enkelt å håndheve. Det foregår vel i større grad innenfor fagmiljøene og mer profesjonelle fotokonkurranser kan jeg tenke meg. Da er det jo også bransjefolk som bedømmer, som oftest. For meg fremstår et overredigert bilde som helt uinteressant. Nordlysbilder/månebilder med et landskap som ser ut som det er badet i dagslys, eller objekter eller dyr som ser ut som de er belyst av en diger arbeidslampe uti mørtna, blir rett og slett litt..Teit.

Ingen tvil om at paraplyen er undervurdert som fjellutstyr..! I

Det var nok ikke mange private som drev stort før Turistforeningen kom på banen, men mange enkeltindivider . Private har drevet overnattingstilbud og føring i fjellet i mange hundre år før turistforeningen ble stiftet. Noe var statlig organisert, som skysstasjoner, annet var overnatting på gårder i området rundt fjellet og setre i fjellet. Når reisende, og senere pionerene innen friluftsliv skulle over fjellet ble lokalkjente ansatt som førere for turene. Friluftsliv som overskuddsfenomen, med kjentmenn og førere, var vel først på begynnelsen av 1800 tallet. Omtrent 50 år før DNT ble stiftet. Før den tid var det stort sett et nytteperspektiv over turene. Før bregruppa ble kostituert i 1962 var det uavhengige (og patentførere) breførere som stod for opplæring og føring over bre. DNT var riktignok delaktig i fremveksten av patenførervesenet, og senere opplæring av brefører før bregruppa ble startet. (Bare for å være litt off-topic og bedrevitende). Som Larsdx er jeg ikke motstander av DNT. I bokhylla står 14 sammenhengende år med DNTs årbok. At jeg er medlem på 15. året betyr ikke at jeg ikke kan være kritisk til organisasjonen. Om ingen sier fra blir det jo bare en liten indre gruppe som står for politikken og uttaler seg på vegne av over 200 000 stemmeløse medlemmer. Jeg er også kritisk til mye av særbehandlingen og konkurransevridningen som DNT får på bekostning av mindre kommersielle tilbydere. Dette er et vanskelig tema å løse i praksis. På den ene siden er jeg positiv til frivillig arbeid og folk som leder turer på dugnad. Dette er kjernen i lag og organisasjoner. Det vil heller ikke være rett å ta fra DNT eller andre tilskudd for å "skape" et marked for private. I de tilfellene hvor kommersielle aktører ønsker å tilby turer og kurs, om det er fjellsport eller generelle turer, bør de tilby en mer profesjonell løsning i form av kunnskap og innhold. Problemet oppstår når DNT blir særbehandlet i form av byggetilatelser, hvor de får drive organisert friluftsliv, markedsføringtilskudd, o.l. For eksempel kan ikke jeg som friluftsveileder lede en organisert tur med 5 personer i enkelte nasjonalparker, mens DNT kan gjennomføre gruppeturer i samme området. For å ro meg inn mot temaet i tråden:

Tenkte jeg kunne oppdatere med resultatet fra dyseskiftet. Nå brenner den vel så fint som Omnifuelen på bensin. Takk for hjelpen

Godt poeng. Hvis man skal ferdes i fjellet langt unna allfarvei så skal man ha tilstrekkelige kunnskaper til å klare seg uten noen form for oppmerkede løyper. Dette gjelder også dersom man følger oppmerkede løyper, mener jeg. Plutselig så fyker en snøstorm innover vidda og da kan man stå der i de oppmerkede løypene midt mellom to hytter og ha det så godt hvis man ikke har med seg telt eller annet livsnødvendig utstyr.

Fatbike på rallarveien vinterstid virker for meg like komfortabelt som å ta turen over der i dress og slips. Men sistnevnte er jo gjennomført flere hundre ganger Vinterklærne var ikke stort annerledes, men de hadde ull innerst!

På gamle kanner taper bensin og parafin seg ved kondens og eventuell rust fra gamle stålkanner. Det finnes de med vrangforestillinger om at bensin er ferskvare som må dumpes etter relativt kort tid, men dette er bare tøv. For totaktsmotorer skal en imidlertid være oppmerksom på at oljen i ferdigblandet vare taper seg, og derfor kan slike motorer ta skade. Jeg er ikke redd for å fete opp slik bensin med litt ekstra totaktsolje.

Var noe slikt jeg hadde tenkt meg ja. Du får komme med en turrapport når du kommer hjem, så får jeg høre. Jeg drar ikke innover før 17.mai helga, så mye kan jo endre seg. God tur

Vel... Alle bør stole og ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Uansett om DNT eksisterer eller ikke. Det at det blir tilrettelagt, burde bare gjøre naturen mer tilgjengelig for flere. Som igjen med info/erfaring og fjellvett, vil gjøre det tryggere for alle. Min mening da.. Åge

Tja, jeg kjenner at dette har jeg lite peil på. På fjellturer beregner jeg gjerne 100 gram sjokolade / nøtter som lunsjproviantet og to pakker real som frokost/ middag. Tenker vel at en solid dose youghurt + musli før start virker fornuftig og at jeg må ha mer mat enn på fjellturene, kanskje tre ganger så mye? Kroppen har mer enn nok fett å tære på... Et annet dilemma er jo om man skal ta med noe kokeutstyr. Det er jo egentlig helt unødvendig vekt, men kanskje vil det bidra litt til motovasjonen å ta et par pauset med litt kos. Men er kanskje mulig å regne med at det er noe servering underveis? P.S. Hvorfor ikke snickers? Smaken eller noen annen grunn? Bare snickers blir kanskje litt overkill, men jeg liker det da...

Hatt en kjempefin tur sammen med Teddygutten til Kyndilstjørni ( 673 moh ) - (Kaupanger) med ny turpost postkasse. Er en fin tur på ca 10 km . Godt å se våren nærmer seg og snøen smelter.

Med fare for å spore av dette temaet, noe som ikke er hensikten, så vil jeg bare si at Ola Borten Moe ganske sikkert er en større trussel mot norsk natur og miljø enn Turistforeningen. Nå kan det jo også nevnes at det ikke bare var Don Quijote som sloss mot vindmøller, men også DNT og her lokalt Stavanger Turistforening. http://www2.turistforeningen.no/article.php?fo_id=10098&ar_id=32741 http://www.stavanger-turistforening.no/article.php?ar_id=35216&fo_id=248 Mange har et nermest religiøst forhold til disse gigantene, men Turistforeningen har, i likhet med meg, en kraftig skepsis til om dette er fornuftig fremtidsrettet satsning. Jeg er faktisk villig til å akseptere både rødmerka løyper og en og annen rødmalt hytte på fjellet hvis de klarer å stoppe et vindmølleanlegg eller to.

Også min erfaring. Har hørt dette med sømmer som lekker fra noen få i forum gjennom mange år, men kjenner ingen som har telt fra Helsport som har opplevd dette.

Ja, jeg så at Elgsethytta på sin FB-status i går meldte om 5 cm nysnø og skiføre hele veien inn til hytta, men i Nordmarka (Klæbu) var vannski bedre egnet enn vanlige ski sist mandag, og i Estenstadmarka er det heller ikke rare snøen igjen. Men i Bymarka kan man nok fortsatt gå på ski, men jeg har likevel parkert skiene for sesongen. Det er en lettelse å kunne gå til fots igjen og slippe å være redd for å tryne i nedoverbakker

Tidligere i vinter, falt på isen, og slo bakhodet og venstre skulder. Jeg trodde det hadde gått bra, men i den senere tid gjenkjente jeg symptonene fra 2009. Joda de var riktige den gang røk to sener i høyre skulder. Nå ser dt ut som minst en sene er røket. Det blir klart ved MR som jeg skal ta om en måned!! Her går det unna. Og deretter blir det operasjon. Og smertene? De ser du av tidspunktet jeg svarer. Den eneste smertefrie posisjonen er å stå og la armen henge rett ned, ellers er smertene nærmest uutholdelige. Så nå traver jeg oppe, sitter litt og stirrer inn i peisvarmen, glipper ,med øynene, og skal prøve å sove litt - i en stol. Hvordan tur og fiskesesongen blir utover vet jeg ikke, men det jeg vet er at rekonvalensen er langvarig. Så får jeg kose meg med Forumet og oppfordrer noen å legge ut fiskevideoer. Pakklisten skal også få en omgang. Her forleden reduserte jeg kontantbeholdningen med 100 kroner. Et gram her og ett der. Ellers blire det vel å spille "vær glad leken", og være eplekjekk og sier "jeg har det bare bra".

Hvis det hadde vært mulig å spørre enkeltskjebnene om det var greit at vi diskuterte akkurat deres skjebnesvangre tur, ikke for moroskyld, men for å øke turfolkets bevissthets- og kunnskapsnivå, så trur eg "alle" hadde ment det var greit. Enkeltskjebner stikker nok dypere i oss og kan gi oss en kraftigere vekker enn en generell diskusjonen. Enkeltskjebner eller ikke. Det viktigste er at folk kan lære noe, og da er det heller ikke viktigst om diskusjonene er grunnet på mer eller mindre vill gjetning eller fakta. Når to har omkommet sammen i fjellet, så kan vi med stor sikkerhet si at det er begått feil. Enten i forberedelsene til turen eller/og underveis. Konsekvenstenking har aldri vært menneskehetens sterkeste side, så kanskje har de blitt blendet av god norgesreklame i form av noen bilder med strålende godt vintervær og skiføre. Hvordan skal man da kunne mane fram uværet når man ikke vet at det eksisterer eller finner på å spørre seg selv eller andre om uværet kan inntreffe? For denne gruppa kan nok turutstyr for aktuelle vær og område være mangelfullt. Like viktig som å være riktig utstyrt, er jo å ha kunnskaper til å bruke utstyret riktig. F.eks alle frikjørerne som kommer fra alpene og omkommer i Troms hvert år. Det mangler ikke på turutstyret, men det blottes mangel på (skred)kunnskap. En lur ting å spørre seg før en drar på tur er: Hva kan gå galt? Hva gjør eg hvis det blåser opp til uvær? Klarer eg å få opp teltet da? Hva om eg ikke klarer å få opp teltet? Hva hvis eg brekker foten eller blir syk? Telt- eller hyttebrann? Kullosforgiftning? Unngår eg skredfarlig terreng? Hvordan skal eg kunne få tak i hjelp? Osv...Vi må alltid leve med en risiko når vi ferdes i vinterfjellet, men vårt mål bør jo absolutt være å redusere denne risikoen. Eg har stor tro på å spise og drikke godt underveis på tur, samt å holde et tempo som gjør at man har sparte krefter til en eventuell nødsituasjon. Ikke bare trenger man ekstra krefter til å grave f.eks ei kantgrop eller snøhule i nøden, men man trenger også ekstra krefter for å kunne ha et klart (og kunnskapsrikt) hode for å kunne ta de riktige valgene i en presset kritisk situasjon.

Her er mitt Mars-bidrag

Hei Mye hykleri ute og går også da. Hvis dyr ikke er utrrydningstruet så... Jakt på en så human måte som mulig etc.etc? Hva er greia. Vi er noen miljøsvin hele gjengen enten vi vil eller ei :-) Ellers måtte vi flytte i tid og sted tror jeg. Jenseman

Jeg skal ikke diskutere (gjort det før), vil bare konstatere at jeg er ubegripelig fornøyd med seriøse membranklær. Faktisk fremdeles irritert på alle de årene "jeg stod imot membrantullet" og mistet mange år med behagelige fisketurer, fjellturer, sykkelturer og padleturer og spaserturer for den del. For ikke å snakke om alle timene jeg har drevet med alt fra vaskemaskinimpregnering til pumpe- og sprayflasker, pensler og gudene vet hva. Etterhvert til ingen nytte. Kjøpte min første membranjakke i 2003 eller 4 og det tok ikke lang tid før jeg kjøpte bukser og selvsagt full pakke til resten av familien. Ingen av plaggene er vraket og min første jakke både puster og holder vann ute like godt som da den var ny og den er praktisk talt i bruk hver eneste dag. Den er heller ikke etterimpregnert mer enn èn gang på disse snaut ti årene. Nå hevdes det jo at "slike som meg" er offer for markedskreftene. Da takker og bukker jeg, for er det slik at jeg er både våt og kald gir jeg en god faen i det så lenge jeg føler og tror jeg har det bra! Litt sånn placebo-effekt.