Vinnerliste

Hvordan velger en butikk ut hva de skal selge? Jeg legger for eksempel merke til at Oslo Sportslager ikke selger Osprey-sekker, at Sportsnett ikke selger Bergans-sekker, at du ikke får kjøpt noe annet enn Bergans på G-sport osv Jeg får nyhetsbrev fra Platousport i Bergen (finnes vel Platou i både Sandnes og andre steder også) og der skriver de av og til om hvordan de «oppdager» ting på messer som de «bare er nødt» til å selge fordi det vil være «perfekt» til norsk bruk osv. Selv om det sikkert er rett med noen produkter må vel vareutvalget også ha en sammenheng med større økonomiske avtaler? Er det vanlig at sportsbutikker selger produkter de selv kan «gå god for» eller er det som oftest et resultat av at de har avtaler med forskjellige agenturer og leverandører og har et varesortiment basert på det? Jeg kan forstå at store kjeder som G-Sport og XXL sannsynligvis har et varesortiment som er et resultat av ganske store krav fra deres side til leverandører om å få store kvanta til en svært billig penge. Men hvordan er det med andre og mindre aktører? Selger de produkter de selv mener er best, selger de «populære» ting som de vet at folk vil ha selv om det kanskje finnes vel så gode ting ellers, eller er det egentlig en eller annen ekstern leverandør som «bestemmer» hva de kan og ikke kan selge? I dagligvarebransjen er det ofte slik at Rema og Rimi presser produsenter til å lage produkter under butikkenes egne varemerke, «First Price», «Eldorado» osv Med andre ord har butikkene makt over produsentene. Hvordan er det i friluftsutstyrsmarkedet? Nevnte Plaou i Bergen hadde for eksempel en egen «Berghaus-avdeling» på 90-tallet. I regnfulle Bergen så du omtrent ikke noe annet enn Berghausjakker en periode. Nå er det omtrent umulig å kjøpe Berghaus i Norge, jeg kan vanskelig forstå at Berghaus ble kvalitativt dårligere eller at det kom aktører som var så mye bedre? På utsidan.se nevnes Lundhags nesten alltid som den største konkurrenten til Arcteryx når det gjelder sekker, mens det i Norge er andre merker. Spørsmålet mitt er vel egentlig hvem det er som påvirker/bestemmer hva som er «trenden» når det gjelder frilutsutstyr i Norge. Er det kvaliteten på produktet eller er det økonomiske avtaler mellom produsent og butikk?

Uten at jeg vil blande meg inn i en boikottaksjon mot DNT, er jeg ikke enig i at DNT er en forutsetning for hverken tilrettelegging eller informasjon om Naturen. Nasjonalt er DNT den mest synlige aktøren, og andre som ofte gjør mer forsvinner i skyggen av DNTs massive markedsføring. Lokalt er det ofte Friluftsrådene, JFF foreninger og Fjellstyrer som står for informasjon og tilrettelegging. Om en, for eksempel, legger sammen hytter fra private aktører, fjellstyrer, statskog, JFF og andre åpne hytter snakker vi om langt flere overnattingsmuligheter i fjellet. Fjellstyrene er de som står for lokal forvaltning av jakt og fiske, og ofte også merking og skilting av turstier du ikke finner i DNTs rutenett. Merkingen og stiene som Marmota nevner vil jeg tro er vedlikeholdt av Fjellstyret. For nærfriluftslivet, som er det de fleste driver med til daglig, er det gjerne kommuner, fylkeskommunen og friluftsrådene som merker og legger opp til aktiviteter. Når det gjelder informasjon om større problemstillinger og forvaltning av natur gjør DNT litt, men etter min mening handler det som regel om store symbolsaker, og ikke helhet. Da vil jeg si SNO, villreinsentrene, og naturveilederne i SNO gjør mer for å informere om problemstillinger og legge premissene for forvaltning. Et eksempel er veien inn til Snøheim, der det ikke er DNT som har tatt noen avgjørelse angående bruk og transport. Bussen er et kompromiss, som ikke er knyttet til DNT på andre måter en at den ender inne ved Snøheim. Denne er like mye for det store flertallet av passasjerene som ikke skal besøke Snøheim, men ta en topptur til Snøhetta eller rusle litt i området i håp om å se moskus. For DNT blir det selvsagt en liten bonus om noen tar turen innom for en kopp kaffe. Jeg liker ikke særbehandlingen DNT ofte får på bekostning av private aktører (f.eks. DNT får tilatelse til organiserte turer i områder private ikke får), men mener DNT gjør mye bra for turlivet. Mest synd er det at de som gjør mest for å få folk ut i aktivitet i naturen forsvinner i skyggen av en massiv organisasjon som DNT. Jeg kommer likevel til å følge Turiststier i sommer, besøke turpostene til friluftsrådet og muligens overnatte på en statskogkoie. Sannsynligvis kommer jeg til å si det til omverden også.

Jeg synes det mangler litt perspektiv i denne ensidige kritikken av DNT. Sett at vi kuttet ut all tilrettelegging og fjernet alle hyttene. Hvordan skulle vi få som da er igjen klare å overbevise resten av befolkningen om at det er viktig å ta vare på naturen. Det man ikke selv bruker har man gjerne ikke noe forhold til, og jeg tror det er svært mange i Norges land som ikke så veldig opptatt av hvordan naturen forvaltes. Jeg tror også det er som Amelie00 sier at veldig mange ikke drar på tur dersom det ikke er organisert/tilrettelagt. Mange i denne gruppen får gjerne øynene opp for det skattkammeret vi har rett utenfor stuedøra, og kanskje forteller de om sine gode opplevelser til kollegaer under lunsjen. Dette er etter min mening også med på å bidra til at flere får et positivt forhold til naturen. DNT driver, slik jeg ser det, også med folkeopplysning og det er det ikke så mange av oss "enstøinger" som gjør. Vi er ute i naturen og får kjempegode opplevelser, men sier ikke et pip til omverdenen. Nå er det jo ikke slik at jeg er enig i alt DNT foretar seg, men hvis vi summerer opp alt så synes jeg at de havner godt inne på den positive siden. Jeg tør påstå at naturen hadde sett litt verre ut idag uten DNT og alle de lokallagene det består av.

Som TT-medlem har jeg ingen planer om å boikotte organisasjonen! Jeg er enig med de som i tråden mener at DNT sitt arbeid er viktig for å få flere folk ut på tur, og for folkehelsa er det ekstremt viktig at aktivitetsnivået til den jevne nordmann øker. Man trenger ikke være rakettforsker for å se hvilken vei utviklingen går i form av overvekt og livsstilssykdommer. Selvsagt ønsker jeg ikke tilrettelegging overalt, og jeg er en av dem skulle ønske at Snøheim aldri ble bygget ut, men jeg ser likevel ingen grunn til å boikotte verken DNT Oslo, TT eller DNT generelt på grunnlag av enkeltsaker. DNT sitt arbeid er viktig for folkehelsa! Tilrettelegging ER nødvendig for å få flere folk ut på tur, enten man liker det eller ikke. Å være imot nesten alt som smaker av tilrettelegging minner om egoisme og elitisme. Selvfølgelig vil jeg gjerne ha fjellet helt for meg selv, men er det bra for nasjonen? Niks. Vi må innse at den jevne nordmann aldri kommer til å dra på fjelltur med telt i sekken og kart og kompass rundt halsen. Han har verken kompetanse eller motivasjon til det. Dørstokkmila blir mye kortere om man kan overnatte på en hytte og gå dit på en merket sti, og dersom hyttene ikke ligger milevis fra hverandre øker sjansene for flere dager på tur hos de fleste. Når dette er sagt, så ønsker jeg altså ikke hytter på hver en knaus i fjellheimen, og jeg ser gjerne at de nye hyttene som blir bygget er selvbetjente eller ubetjente da dette medfører en mindre påvirkning av miljø og natur enn store betjente hytter. For egen del bruker jeg helst hytter når jeg går i fjellet. Synes det er fantastisk trivelig med telt, men med en kropp som stadig vekk streiker, er det begrenset hvor tungt jeg kan bære og hvor langt jeg kan gå per dag, så jeg er veldig takknemlig for at DNT gjennom sitt arbeid likevel gjør det mulig for meg å være i fjellet. Så noen kommentarer til Henrik sitt innlegg: * Ramsjøhytta: Her står det allerede en hytte og et anneks, så det kan neppe kalles nedbygging av fjellheimen å oppgradere en allerede eksisterende hytte. Den gamle hytta er i ferd med å synke og er skakk og skeiv så det holder, så en oppgradering er på sin plass. * EK/gjeld: TT er såvidt jeg vet ikke en skattepliktig organisasjon og har således null nytte av gjeldsrenter. De er utelukkende en kostnad for dem. * Hyttebygging i regi av DNT kontra "hvermannsen": Personlig er jeg veldig glad for at det er DNT som bygger hytter i områder hvor det er diskusjon rundt bygging og ikke Hr. Olsen. DNT sine hytter er åpne for alle. Det er ikke hytta til Hr. Olsen. Dette fører til at flere får tilgang til en hytte i fjellet og at antall hytter begrenses.

I det første innlegget i denne tråden, ble det oppfordret til å komme med forslag til å pakke lettere. Det er i utgangspunktet ikke så enkelt, for etterhvert som man bestreber seg på å ha en sekk med basisvekt på rundt fem kilo, innser man at alt utstyr man har på seg og med seg henger sammen. Å pakke lett, eller smart light som jeg liker å kalle det, er et system. Et system hvor alt henger sammen og kan brukes på flere måter avhengig av tid på døgnet og ulike aktiviteter. Jeg har lært mye av friluftsbloggere og ikke minst de små nisjebedriftene innen friluftsutstyr i USA. Siden jeg ikke er så ivrig etter å gå på ski eller vandre dagevis i vinterkulda, så bruker jeg den kalde årstiden til blant annet å lese meg opp på bruk og nytte av litt annerledes utstyr. Samt tilegne meg nye egenskaper jeg kan bruke når vår, sommer og høst endelig lokker meg ut i naturen igjen. For de som er interessert i relativt rimelig friluftsutstyr med god og holdbar kvalitet, skal jeg her ramse opp noen produsenter jeg vil anbefale dere å studere nærmere (dette er firmaer jeg selv har bestilt endel varer fra): www.zpacks.com Telt, ryggsekker, soveposer og annet småsnacks med høy kvalitet, greie priser og relativt rask levering. Det meste lages i det slitesterke stoffet cuben fiber, som er kostbart men overkommelig. http://www.mountainlaureldesigns.com Her får man kjøpt det meste innen ultralight friluftsutstyr. Fantastisk kvalitet på produktene, vunnet mange priser for blant annet telt og ryggsekk. Minus her, er laaaaang leveringstid på større produkter som shelters, bivies, o.l. http://www.bearpawwd.com Selve "kongen av rask og rimelig". Overdriver litt nå, men BearPaw er kanskje stedet å begynne sin ferd inn i håndsydde friluftsprodukter fra USA. Her finnes det meste innen shelter- og innertelt-segmentet. Rimeligere enn de fleste andre US-produsenter og kvaliteten er fin-fin. http://www.borahgear.com Vil også anbefale de som snuser på ultra light-produkter til en overkommelig pris, å sjekke ut ryggsekken og biviene til Borah Gear. Billig og god ryggsekk (42+12 liter) til under 500 gram, og fantastisk bivy. Det finnes andre og svært gode ultralight-produsenter i USA, og kan her ramse opp TarpTent, ÛLA, Gossamer Gear, Six Moon Designs, med mer. Sjekk ut selv også. Så til bloggere som har lært meg svært mye med sine utstyrserfaringer, videoer, tips og triks, osv, osv. Dette er personer fra USA, men også gledelig nok stadig flere fra Norge og øvrige Skandinavia: Bloggen jeg setter mest pris på, er http://www.backpackingnorth.com/ Mark Roberts har så langt laget 10 artikler om ultralight backpacking. Fornuftige og jordnære råd og synspunkter som setter ting og tang i en sammenheng. Anbefales! Hendrik Morkel i http://hikinginfinland.com/ er en råtass på produktanmeldelser! Går grundig til verks i sine tester og det er lærerikt! Chad i http://sticksblog.com/ tester det meste av produkter som lages i de små friluftsutstyrsbedriftene i USA. Det var han som fikk øynene mine opp for de fantastiske produktene der borte. Interessant blog som er et must. I tillegg vil jeg nevne http://sectionhiker.com/ og http://www.briangreen.net/ Svært gode blogger som inneholder et hav av info. Lykke til!

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.

Jeg kjøpte huset etter mine besteforeldre for 11 år siden og nylig kom jeg over en kanne med 6 liter grønn parafin etter de. Jeg filtrerte parafinen og fyrte opp Hikeren, det blir parafin på primusen en god stund fremover nå Tømmer parafin over på annen kanne: Filtrerte parafinen gjennom kaffefilter: Pen flamme med den gamle parafinen: Sent from my iPhone using Tapatalk

Da har vi samme ski og bindinger. Jeg veksler mellom en lav Asolo lærstøvel og Scarpa T4, plaststøvel. Skien er ikke god å svinge med. Etter min mening er det en kombinasjon av innsving og spenn som gjør den vanskelig. Siden skien har smørelomme får den ikke en jevn bue når den settes på kant, og med såpass mye innsving så tar forskien for mye i svingen. Det hjalp noe da jeg sløvet ned stålkanten litt foran.

fant nettopp en test, som konkluderte med at superlight var vindstabil opp til 60 km/t, altså Stiv kuling. Kan fort risikere å treffe på kraftigere vinder enn det..

Har selv vært på årets første tur til fots i Nordmarka. Nærmere bestemt Sognsvann til Frognerseteren via Ullevålseter og Skjennungstua. Var mye mer snø enn forventet. Møtte på min overmann som hadde brukt huet og klina på noen truger. Mellom Skjennungstua og Frognerseteren var ikke stiene opptråkka. Men det er de nå Med snø opp til knehøyde, og underliggende vanndammer, fraråder jeg joggesko dersom du skal gå stier i Nordmarka. Jeg så flere som gikk på den smellen Men en fin tur var det uansett. Overraskende lite folk til å være en lørdag. Tok desverre ingen bilder. Hadde et (ukjent) følge som tok seg av det

Gode observasjoner. Jeg har også ofte irritert meg over de såkalte "ekspertbutikkene" som så ensidig kjører på ett merke. Oslo Sportslager snakket for eksempel ned Åsnes mens de ikke solgte merket. Plutselig er det bra igjen.. Man må ikke tro ensidig på det man hører i butikken. Når en selger får beskjed av sin sjef om at butikken tjener mer penger om man selger mer av akkurat den skien, så finner man gode argumenter for akkurat den.. På åttitallet jobbet jeg en periode i en fotoforretning. Det var til stadighet visse kameramodeller kjeden hadde gjort spesielt gode innkjøp på. Vi ble da foret med gode salgsargumenter for akkurat det kameraet. Gjett hva som solgte mest...? Forum som dette kan fungere som gode korreksjoner for den ensidige informasjonen man får i butikkene.

Kort svar: Produsenter, importører, agentur, den enkelte butikk og avtaler mellom disse. Eksempel: For kjedebutikker som G-sport er det Gresvigkjeden som forhandler frem avtaler med produsenter og importører, og så har den enkelte butikken et basissortiment og velger resten fra sortimentet til Gresvig basert på hva de tror selger lokalt. Dette gjør at G-sport har faste merker i hver butikk, og fremover vil det sannsynligvis komme en del North Face klær hos G-sport. For uavhengige-/nisjebutikker som Oslo Sportslager eller VPG er det ofte kortere vei mellom produsent og butikk. Flere slike butikker tar inn varer de selv benytter/liker og mener vil selge godt hos norske friluftsfolk. Vareutvalget vil ofte være delvis styrt av hvilke importører de har avtaler med, og at de ikke blir blokkert av de større kjedene. For Platousport i Bergen er vel de som er "agenturet" i Platoukjeden, slik at de er på messer for å plukke ut nye varer for de norske butikkene? Angående Berghaus, så er de på vei tilbake på det norske markedet gjennom Intersport. "First Price" merkene finnes også i kjedebutikkene, der de største har sine egne merker, som f.eks. Norheim.

Angående mat på hyttene. Her hos oss er det ikke så mange betjente hytter og de hyttene som ligger lettest tilgjengelig er stort sett hytter uten mat. Men det er jo ganske greit å kunne komme inn på en hytte etter en dag i fjellet, hente ut en boks bacalao fra hylla, og for en gangs skyld spise noe du nesten ikke vil fornedre deg til å se på når du er hjemme. Til denne retten trenger du bare bære med deg en chili i sekken og den veier jo ikke så mye.(Uten litt ekstra chili så blir den litt slapp.) Men selvfølgelig kan du jo bære med deg det du trenger, sette opp teltet på en liten morenerygg ved et ørretvann eller en bekk og være din egen kokk.

Hvis det hadde vært mulig å spørre enkeltskjebnene om det var greit at vi diskuterte akkurat deres skjebnesvangre tur, ikke for moroskyld, men for å øke turfolkets bevissthets- og kunnskapsnivå, så trur eg "alle" hadde ment det var greit. Enkeltskjebner stikker nok dypere i oss og kan gi oss en kraftigere vekker enn en generell diskusjonen. Enkeltskjebner eller ikke. Det viktigste er at folk kan lære noe, og da er det heller ikke viktigst om diskusjonene er grunnet på mer eller mindre vill gjetning eller fakta. Når to har omkommet sammen i fjellet, så kan vi med stor sikkerhet si at det er begått feil. Enten i forberedelsene til turen eller/og underveis. Konsekvenstenking har aldri vært menneskehetens sterkeste side, så kanskje har de blitt blendet av god norgesreklame i form av noen bilder med strålende godt vintervær og skiføre. Hvordan skal man da kunne mane fram uværet når man ikke vet at det eksisterer eller finner på å spørre seg selv eller andre om uværet kan inntreffe? For denne gruppa kan nok turutstyr for aktuelle vær og område være mangelfullt. Like viktig som å være riktig utstyrt, er jo å ha kunnskaper til å bruke utstyret riktig. F.eks alle frikjørerne som kommer fra alpene og omkommer i Troms hvert år. Det mangler ikke på turutstyret, men det blottes mangel på (skred)kunnskap. En lur ting å spørre seg før en drar på tur er: Hva kan gå galt? Hva gjør eg hvis det blåser opp til uvær? Klarer eg å få opp teltet da? Hva om eg ikke klarer å få opp teltet? Hva hvis eg brekker foten eller blir syk? Telt- eller hyttebrann? Kullosforgiftning? Unngår eg skredfarlig terreng? Hvordan skal eg kunne få tak i hjelp? Osv...Vi må alltid leve med en risiko når vi ferdes i vinterfjellet, men vårt mål bør jo absolutt være å redusere denne risikoen. Eg har stor tro på å spise og drikke godt underveis på tur, samt å holde et tempo som gjør at man har sparte krefter til en eventuell nødsituasjon. Ikke bare trenger man ekstra krefter til å grave f.eks ei kantgrop eller snøhule i nøden, men man trenger også ekstra krefter for å kunne ha et klart (og kunnskapsrikt) hode for å kunne ta de riktige valgene i en presset kritisk situasjon.

Man må så avgjort diskutere årsaken til slike tragedier. Ellers blir det lite læring.

Ei kveldsstund med mye morro her i fjor sommer. Må nok tilbake på nytt besøk når tørrfjellssesongen starter opp igjen.

Inderst inne og uten å legge to fingre imellom tror jeg de undervurderer vidda og ikke var utstyrt for de forholdene som et slikt uvær skaper.

I fjæra for aller første gang. Lo seg skogg ihjel av bølgene som kom helt opp til skoene! Kald våt sand mellom fingrene var nesten like fantastisk. Etterpå spiste vi matpakke og lekte med pinner og så på måker. I går var vi i skogen og lekte med løv og pinner. Også gøy! Fantastisk herlig å oppleve ting for første gang igjen!

Kan vanskelig se for meg at turfolket kan forstyrre /ødelegge miljøet mer enn hva forsvaret har gjort de siste 50 årene?

Siden det tydelig-/tilfeldigvis var Verdens Bokdag i går så kjøpte jeg. (Til Nettbrettet så man slipper å bidra med forsøpling forurensning å sånt siden vi som går i naturen er noen miljøsvin i forhold til de som gjør andre hobbyer i følge en annen tråd her) Rimelig morsom lesing som jeg kjenner meg delvis godt igjen i, selv om jeg ikke er helt enig i alt som står og føler at Norsk natur kanskje stiller litt andre krav, (eller om det er hodet mitt.) Så er det vertfall Flust med nyttige tips, triks og ideer.

Flott dikt @Dag G - Evje Det er jo mange som spør hvorfor i all verden jeg driver med dette her? Er jeg helt normal, som drar på tur alene ute i skogen? Hva er vitsen? Jeg tenker noen ganger at det er helt greit å være litt alene om det. Det er ikke alt alle trenger å forstå.

Skal du ha en rendyrket arbeidshund for trekk og kløv er alaskahusky noe som absolutt bør vurderes. Dette er en skikkelig blandingshund! Jeg har selv hatt malamute i en del år, Har nå en alaskahusky. Malamuten er sterk, folkekjær, tåler alt av vær selv om den kan slite i varmen, minimalt vaktinstinkt. Skal du ha pulktrekker og kløvbærer er det vanskelig å finne noe bedre. Til snørekjøring er alaskahuskyen mye artigere! Av negative sider hos malamuten kan nevnes tildels sterkt jaktinstinkt og hannhundene kan være bøse overfor andre hannhunder. De krever en bestemt eier! (bestemt, ikke voldelig)

Min mening av erfaring. Man vet ikke hvordan hund du får som voksen, hvilken av rasene den er blandet med som kommer til å peke seg frem. Du har ingen garanti... Og hvorfor ikke rendyrke de rasene som allerede er der? Men igjen, min mening Har flere venner som er superfornøyd med sine blandingsraser, men også en del som har fått seg en overraskelse. I denne tråden vurderes det kløvhund, derfor er det viktig å vite hvordan rase det er man hanskes med, forhold til mentalitet og byggning

Gå få Malamute. Har flere års erfaring med forskjellige polarraser, og har siste årene hatt mutt, og kan ikke si noe annet enn at dette er en herlig rase.. Men... Dette er jo min erfaring og til mitt bruk. Mine hunder bærer tunge kløv, og har brukt mye tid til å forme dem som jeg ønsker. Mutt er kjent for å være rolig og trofaste. Finnes sjeldent bytteaggresjon, eller vaktinnstinkt. Det har jo fordeler med barn. Hvem som helst kan gå i "hundestallen" og hente ut hvilken hund de ønsker ute at dem viser aggresjon, kun glede Men det er også viktig som flere har nevnt... Oppdrett og dressur! Velg et bra oppdrett som selger deg hunden som passer deg, og ikke er det svakeste leddet i spannet/kullet! Ønsker dere en hund som skal bære kløv, og virkelig brukes som turhund er det mye dere må passe på.. Styr unna alt som er av gatemix/blandisrase. Velg hunder som er avlet frem til jobben. Også viktig at man har en rase med kraftig benbyggning, samt bred over hele ryggpartiet. Hunder som er kjent for fart og jakt bærer kløv fint og lett, men tyngre kløv over lengre tid kan gi knagsår osv osv.. Så det er viktig at du velger en som er bred over ryggen Polarhunder er ikke kjent for å være de lydigste, og har lett for å stikke av når de får lukten av noe.. Men med riktig trening er mutten ganske bra her. Alle mine går fint uten bånd, uansett hvor, og uansett hvem jeg møter, men det er ikke gitt at alle er sånn, det krever tolmodighet og mye trening Skal dere drive med snørkjøring, og ønsker fart og spenning.. Tja.. Å snørekjøre med en mutt er som å kjøre formel 1 med traktor.. Det går ikke fort, men den er sterk og holder lenger! En mutt gir aldri 100%, for dem vet det kommer en dag i morgen også Så her er det bare å kaste barna i pulken, og la mutten hjelpe til å dra Lykke til med valget!

Mye kan løses med valg av fornuftig oppdretter og dressur! Jeg har selv en såkaldt ikke trenbar rase i følge mange, og han er lydig nok til å gå tur i byen uten bånd. Det er mange fordommer og unnskyldninger ute å går. "hunden min kan ikke gå pent i bånd fordi det er en trekkhund" ha ha! Velg rase etter livsstilen deres. Det er det beste rådet jeg kan gi. Og med litt interesse for trening og forståelse for hunden's behov går det sikkert bra uansett! Det høres jo ut som dere har hatt litt av vært Når det gjelder erfaringer med den rasen har det bare vært positivt. Men jeg ville vært bråsikker på at jeg ville greie å trene nok med den før jeg fikk den i hus