Vinnerliste

Definisjoner på friluftsliv finnes det fler av, det er tross alt et akademisk fagfelt også. Så om en går inn i den literaturen finner man opptil flere innfallsvinkler og definisjoner. Personlig slutta jeg å drive med friluftsliv for mange år siden. No drar eg bare på tur.

Jeg vil anbefale JP Chenet på 18,7cl platypus-lignende plastkartong. Det er ikke alle vinmonopol som har den men den kan sikkert bestilles (varenummer 5977006)

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.

Den 25. april er det fullmåne og da sies det at børstemarken svermer. Dvs. at den kommer opp fra mudderet på bunnen og svømmer opp i de frie vannmassene for å gyte. Dette skjer bare en gang i året og da er det fest hos alle som beiter på denne marken. Sjøørreten skal være ekstra ivrig i dette matfatet og det er en god anledning til å prøve lykken enten med fluestang eller slukstang. Imitasjoner av børstemark eller tobis sluk skal være bra. Børstemark lever på sand eller mudderbunn, fra fjæresteinene og helt ned på de store dyp. Den kjennetegnes ved at den legge igjen en liten hag av avfall, sand og mudder, over hullet der den gjemmer seg. Er det børstemark i sjøen et sted nær deg så er det bare å finne frem stanga den 25. april. Skitt fiske! http://www.fiskeside.com/andre-bindemonstre/sjoorretfluer/b%C3%B8rstemark/ http://www.geocities.ws/chappleby/agn.html

Selv om det fortsatt er skiføre en del plasser, og våren ikke er kommet særlig langt, spesielt sammenliknet med fjoråret, så er det håp. Vibå er på plass, og det lukter "hevd" på Jæren. Det er blomster i hagen, og bestyrerinnen burde ha skåret ned rosene. (Hva det betyr, har jeg ikke peiling på, men hun sier det hver vår.) På en kort tur søndag fant jeg det vårtegnet jeg egentlig setter mest pris på, og som for meg virkelig viser at vinteren - endelig - er over. Bjørka har fått museører.

Da har Koppen fått tre dagers restitusjon, så da hiver vi inn litt mer historie. Siden det fortsatt er isfiskesesong, holder vi fokus her. De første bildene her er fra i fjor (2012), et lite fjellvann i grensetraktene mellom Troms og Sverige. Vannet inneholder ørret og harr. Fangsten etter endt tur, i fantastisk klart fint vintervær, ga et pent knippe harr mellom 0,5 og 1 kg + noen pene ørreter hvor den største veide 1,2 kg. *************** Den andre turen her er hentet fra en tur 17.mai helga 2010, som var en av årets varmeste dager her nord. Ble vel målt innpå 28 grader i skyggen såvidt jeg husker, og fjellet gikk bokstavelig talt i oppløsning den våren, med sørpeskred og enorm snøsmelting. Slikt vær byr som regel på bra fiske, og det endte at man fikk med seg noe hjem, denne gangen også. Dette er det fine med Tromsø. Fantastisk natur rundt byen, som byr på alt det en villmarking måtte ønske seg av natur, fjell, hav, fangst og fiske. Denne turen gikk til et, for de lokale fiskeinteresserte, velkjent vann og forholdsvis lett tilgjengelig vann. Tromsdalstind i horisonten Den øverste veide ca 0,7kg

Kjøpte før helgen en rødvin på plastflaske - for å teste før sommeren kommer. Vinen var kjempegod - og tanken slo meg - om vi kanskje burde hatt en tråd om valg av vin som er god som er på plastflasker eller kanskje på vindunk også? En plastflaske veier som kjent lite (denne flasken veier 70 gram inkl skrukork). Det blir ikke det samme å tappe rødvin over på ei brusflaske f.eks. Jeg vet ikke hvor mange slike viner det er på markedet som er i plastflaske - men uansett - den vinen vi kjøpte heter Parson's Paddock Cabernet Sauvignon 2011. Australia (Langhorn Creek). Prisen var 126,- Finnes i basisutvalg på polet Andre gode tips?

Beklager å strø salt i såra, men til tross for litt vind var det MEGET fine forhold for tur innpå flya laurdagen og vegen opna att litt utpå dagen.

Jeg har bare 2 telt og 6 primuser, skulle gjerne hatt to telt til og et par, tre, fire, fem primuser. Hva jeg skal med dem? Kjekt å ha.

Tja, utbyggingen i Naustådalen er fullstendig unødvendig og det er forøvrig merkelig at vernemyndigheten godkjente disse planene. Denne nye "hytta" kommer midt i et kalvingsområde for reinen. Når det allerede er en nødbu der, kan jeg ikke se noen grunn, utenom den økonomiske ,til å bygge noe mer der...Når det gjelder Snøheim, taler vel fakta for seg selv: Forsvaret bruker millioner på å rydde opp etter seg, og turistforeningen fyller opp med folk...

Var på loppemarket i 2011 og kjøpte en nesten ubrukt Norrøna Beito 3000 90 liter pakkrammesekk. Den gav jeg til sønnen min. I fjor var jeg på samme loppemarked, og hva fant jeg, jo en sekk kliss maken til den forrige. Den fikk et barnebarn. I år stakk jeg også innom, og hva fant jeg? Ikke en beito 3000, men en Norrøna Storsmelden på 50 liter. Sikkert gammel, men i god stand og knallgod å han på ryggen. Kanskje jeg er så heldig å beholde den selv. Det eneste skår i gleden var at jeg i 2011 og 12 betalte kr 30,- for hver, mens i år måtte jeg ut med kr 50,- for en mindre sekk. Mine argumenter om 90 lites sekkene for kr 30, og så måtte jeg betale kr 50,- for en 50 liters, bare prellet av på selgeren. Griskt kaller jeg slikt.

Flott dikt @Dag G - Evje Det er jo mange som spør hvorfor i all verden jeg driver med dette her? Er jeg helt normal, som drar på tur alene ute i skogen? Hva er vitsen? Jeg tenker noen ganger at det er helt greit å være litt alene om det. Det er ikke alt alle trenger å forstå.

Friluftsliv er nøkkelen til det gode liv. Friluftsmenneske er du uansett om du går tur i nærmeste skog, går til hytte eller bestiger de høyeste topper. Friluftsmennesker er glade naturen og nyter godt av den helsegevinsten det gir å oppholde seg i den.

Landet mandagen i andreuka i februar på Høybuktmoen ved Kirkenes. Minus 18 og en sur nordavind møtte meg. Jada, det var vinter her og. Tok skulebussen opp Pasvikdalen til Vaggatem og la i veg opp vegen til Ellentjørna i mørket. Gikk over vannet men hadde store problemer med å finne Holmenkoia i den tette skogen. Fant den til slutt. Koordinatene på GPS'n viste 40 meter feil. Holmenkoia er muligens den dårligste av de åpne buene, men det ble da varmt etter 2 sekker med ved. Dagen derpå gikk jeg en lang tur mot vest, følgte et skooterspor nesten inn i Finland. Det viste seg å være umulig å gå utenfor scooterspor i Pasvik nå i februar. En god halvmeter med løssnø og man gikk rett til bunns. Utpå kvelden skulle Brian fra Danmark komme opp. Gikk ned til Ellentjørna i mørket for å gaide han inn på rett spor. Langt der ute så jeg hodelykta hans duppe opp og ned, men hørte også at her var noe galt. En forferdelig hoste som av og til skrallet gjennom mørket. Det viste seg at han hadde fått en lei halsbetennelse og neste dag på veg sydover mot Ellenkoia ble det retur for han. Ingen vits å ende opp inne i de dype skoger med lungebetennelse. Så det ble en uke alene for meg i dette monotone landskapet. Det ble å gå ganske flatt gjennom skog, skog, skog,vann, skog skog, myr, skog skog, osv osv... Ikke all verdens for meg som er glad i åpne landskap og fjell. Så det blir nok ikke retur til Pasvik, i hvert fall ikke om vinteren. Holmenkoia: Innrøkte vegger i Holmenkoia: En noe betenkt Brian har ankommet: Brian på Ellentjørna på veg ned mot Ellenvatnet: Point of return for en noe skuffet danske: Før Svartbrysttjørna går grensa til nasjonalparken: Over Svartbrysttjørna mens de blå kryper nedover: Treffer på og kommer i prat med reindriftsfolket som holder til om vinteren med 2-3 tusen dyr rundt Ellenvatnet.. De åpner seg når jeg forteller at jeg også har sameblod i årene, og er stolt av det. De kunne fortelle om stadig vanskligere arbeidsforhold. Hundefarmer blir opprettet, så nå må reinen med kalver gå store omveier på skareføre om våren. Rettsak mot russiske samer som hadde trukket over grensa etter krigen og hevder de har beiteretten rundt Ellenvatnet. Samt om den beinharde fornorskingen som det har vært i Syd Varanger. Det betegnet Syd Varanger som den største samehaterkommunen i Norge. Trist. Det fores med høy for å holde reinen tamm, her var det svært gode beiteforhold rundt vannet siden reinen trakk til kysten om sommeren. Det ble også gitt et slags elvegras som var som narkotikum for reinen. Ellenkoia ligger i nordenden av Ellenvatnet og er i god stand: Klestørken i Ellenkoia: Høyreregelen gjelder på Ellenvatnet også, så klart: Lette etter den forbannede oppkjørte løypa som står oppmerket på 1:50 000 kartet over Pasvik. Den skulle ta meg ned til Ødevatnet og derifra er det bare et par km bort til treriksrøysa med oppkjørt løype nordover langs russergrensa. Men denne løypa eksisterte ikke. Søkte på tvers av vannet nede ved Ellenholmen i et skooterspor etter reinsøk, men fant ingen ting. Juks og fanteri hele løypeopplegget. Det er Statens Naturoppsyn som skulle holde dette sporet. Måtte streve i djupsnø og opp til 20 cm overvann halve dagen før jeg gav opp å gå i den retningen. Inn på Ellenkoia igjen for å tine pulk, ski og bindinger for snø: Reindriftsfolket tipset meg om et gammelt scooterpor som gikk opp mot Vakkervannet for så å dreie skarpt nedover mot Pilolaporten. Fant sporet og følgte det. Matpause i myrkanten. Det er jo 1:250000000 sjans for at en elg kommer med et par ulver etter seg... Ankommet Pilolakoia ved Pilolaporten. Gammel politihytte som nå står åpen til bruk. Grense Finland ved Pilolaporten: Pilolaporten. Kanskje Norges fredligste grenseovergang ? Fulgte et skooterspor nedover grensen som så bøyde av langt innover i Finland. Det ble en lang dag i nabolandet, heldigvis uten pulk. Mektig skog og her finnes det levende trær som skal være over 1000 år. Det går mot natt i Pilolahytta. Godt isolert og lett å få varm. På returen ble det en ny natt i Ellenkoia. Koselig og heldigvis holdt lesestoffet turen ut. Flyttblokker som ligger som paddehatter over hele Pasvik: Siste natt ble tilbrakt i Holmenkoia før en rask tur bort til Vaggatem neste morgen. En ukesgammel boxer gjøres klar for kremering. Får markere slutten på turen.

Har ikke prøvd denne, http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=1100295&prodid=25473 men dersom den er bra kan man ta med den vinen man foretrekker;-)

Friluftsliv er vel i bunn og grunn det du vil det skal være. Men at det har noe med "fri", "luft" og "liv" å gjøre, er vel få uenig i. Selv oppfatter jeg begrepet friluftsliv som et utvunget opphold av en viss varighet utendørs, helst - men ikke nødvendigvis - litt borte fra byens larm. Derimot behøver ikke friluftsliv å ha noe med villmark å gjøre, og kan godt foregå i kulturelt påvirkede landskaper. Som en ovenfor nevnte, så er også jeg først og fremst på TUR. Om det er friluftsliv eller ikke tar jeg ikke så høytidelig Da jeg studerte i Trondheim bestemte jeg meg en vakker høstdag for å følge Nidelva fra utløpet i fjorden, gjennom byen og helt oppover mot Tiller bru. Fra hektisk aktivitet på havna tidlig på morgenen passerte jeg pittoresk trehusbebyggelse på Bakklandet, Nidarosdomen, kirkegårder, et utall av bruer, gangveier langs elva, osv osv. Virkelig en opplevelsesrik tur, men om det var friluftsliv? Tja, vet ikke...

Har testet litt forskjellig. Bl.a sixpack med "porsjonsvin" Farina Montepulciano d'Abruzz.. Den er helt ok synes jeg. Har og testet noen slike mini "juicekartonger" som heter noe med petit. De var vel sure ja. Ellers noen 1 litere på "juicekartonger" med skrukork. Der er noen ok og noen ikke. Husker ikke navnene i farten. Se om jeg ikke får oppdatert navn etter neste polekspedisjon.

Takk for tips. Sweet roll og viscacha er bestilt. (Kan jo bruke disse på fulldemperen også!)

Tillater meg å sakse denne artikkelen fra Østlendingen for å illustrere hva som var bakgrunnen da jeg startet denne tråden. Om ikke annet så kan den kanskje være til ettertanke for noen av oss som bedriver friluftsliv i en eller annen form. Se også: http://www.ostlendingen.no/nyheter/friluftsfolk-er-miljoverstinger-1.4591049 Friluftsfolk er miljøverstinger. Trodde du det var godt for klimaet at du dro til skogs? Av Astrid Dåstøl Publisert 05.05.2008 - 06:00 Oppdatert 05.05.2008 - 11:24 Klimafiendtlig friluftsliv Vi bruker mest energi på feriereiser, deretter følger besøk til slekt og venner, tradisjonelt friluftsliv, hytteturer, oppussing, datamaskiner og internett, fjernsyn og radio og konferanseturisme. I perioden 2001 til 2005 har dette skjedd: Økning på 29 prosent i gjennomsnittsareal for nybygde hytter i Norge. Økning på 37 prosent i antall nordmenn med fritidsbolig i utlandet. Økning på 100 prosent i vekt for import av sportsutstyr. Økning på 180 prosent i vekt for import av fritidsbåter. Kilde: Vestlandsforskning: Miljøbelastningen fra norsk forbruk og produksjon 1987-2007. Naturopplevelser er mer energikrevende enn oppussing, viser ny undersøkelse. Vi snører vår sekk, hiver ski eller sykler på taket og ruser motoren på vei mot fjernere fjellstrøk. Energien vi bruker til tradisjonelt friluftsliv har skutt til værs siden slutten av åttitallet, viser en ny rapport fra Vestlandsforskning omtalt i Bergens Tidende. Utflukter i naturen har blitt blant de mest energikrevende fritidsaktivitetene. Bare feriereiser og besøk til slekt og venner krever mer energi. Ikke engang nordmenns oppussingsrekord slår energiforbruket til utflukter i naturen. Tall fra Prognosesenteret viser at vi pusset opp for 45 milliarder kroner i fjor. Kjører og kjøper. Det er to grunner til at fjellturen ikke er like klimavennlig som før. For det første kjører mange egen bil til stedet der de skal gå på tur. Transport til friluftsaktiviteten står for om lag en tredjedel av det samlede energiforbruket. For det andre nøyer vi oss ikke lenger med en vandrestav, men trenger stadig mer utstyr for å være i aktivitet utendørs. Fra 2001 til 2005 doblet vi forbruket av sportsutstyr. Prestasjonsjag. Norsk friluftsliv har endret seg fra å være kollektiv naturopplevelse til å bli individuell prestasjon, konstaterer amanuensis Børge Dahle ved Norges idrettshøgskole. – Da friluftsliv ble innført i høyskolesystemet på 70-tallet var visjonen å tenke miljø. Det var muligens naivt, men tanken var at hvis flere som kom seg ut i naturen ville kanskje også flere ta vare på den, sier Dahle. Nå mener Dahle at friluftsliv også handler om status, og har blitt en spydspiss i forbrukersamfunnet. – I våre dager er friluftslivet mer knyttet opp mot ferdigheter og prestasjoner som krever utstyr. På grunn av den generelle velstandsutviklingen er vi også villige til å reise lenger, fortsetter han. Produkt på markedet. Friluftsliv spiller en økende rolle i å forme og kommunisere en personlig identitet, skriver førsteamanuensis Bjørn Tordsson ved Høgskolen i Telemark i Friluftslivets historie. I etterkrigstiden kunne mennesket finne seg selv i naturens ro og stillhet. I 70-årene og fram mot vår egen tid mener han friluftslivet hadde samfunnsendringer som mål, blant annet å oppnå idealer om økologisk balanse. «Vår egen tid mangler et felles sosialt prosjekt», skriver han. Han konstaterer at friluftsliv har blitt til et produkt på markedet. Kroneksempelet. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre og kjøpe mindre, konstaterer forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han trekker fram sykkelturer langs Rallarvegen på Hardangervidda som et kroneksempel på klimavennlig friluftsliv. Det har nærmest blitt en folkevandring hver sommer å ta toget dit for å sykle fra Haugastøl til Finse. – Det slår meg hvor mange som sykler der som antakeligvis aldri har vært på fjellet før, og spør om dobbeltrom med dusj på hyttene til Den Norske Turistforening (DNT). Dette er bra, fordi de kanskje tar med seg vaner fra ferien tilbake til hverdagen, påpeker Aall. Han viser også til ordningen DNT har med å tilby kun lokalprodusert mat til turgåerne. Vandring utenlands. Samtidig synes All det er selvmotsigende at DNT arrangerer vandreturer i utlandet. – Det blir rart at en organisasjon som holder miljøfanen høyt arrangerer vandreturer på andre siden av jorda. I alle fall hadde jeg håpet at de satset på togtransport for deler av reisen, mener han. Kommunikasjonssjef Merete Habberstad i DNT understreker at vandring under fjernere himmelstrøk foregår på rundt 50 av 10.000 turer de lokale foreningene arrangerer i løpet av et år. – Mange lokale foreninger har nå også valgt å kutte ut den årlige turen til utlandet. Samtidig er utenlandsturene basert på at folk går på beina, bruker lokale guider og legger igjen en del penger til naturbasert næringsliv i lokalområdet, sier hun. Glede ved hyttefellesskap. Hos DNT opplever de at veksten i bruk av nærområder til turer er stor, og pågangen til felleshyttene i Oslo-området er spesielt økende. – Vi representerer nok den delen av befolkningen som ikke har privathytte, men bruker felleshytter og kollektivtransport, sier Habberstad. DNT-hyttene er miljøsertifisert. Du får tre tilmålte minutter i fellesdusj og må bruke håndkleet flere ganger. Strøm hele døgnet kan du bare glemme. – Jeg tror denne typen friluftsliv blir mer populær. Flere ser gleden av å dele hyttefellesskapet, mener Habberstad.

Var i Hemsedal i helgen, men blir gjerne med på topptur. Hva med en helg i mai? Ble det en fin tur?

Friluftsliv er etter min mening å være umotorisert aktivt ute i naturen. Hvis du overnatter på hytte, bedriver du friluftsliv på vei dit, men ikke mens du er der. Å telte er mer friluftsliv enn å være i en hytte. Men på vei dit, er det like mye. Ettermin definisjon er en times løpetur i skogen hjemme også friluftsliv og jeg kan bekrefte at det også føles slikt.

Hei Kjell Iver Det er nok mange packraftere som vil være uenig i at packrafts ikke kan brukes av hele familien (du får 2 packrafts for prisen av 1 Ally kano). At den ikke kan brukes i like lang sesong som en Ally kano er nok heller ikke riktig, da den kun krever åpent vann slik en Ally gjør. I tillegg har man et godt isolerende spraydeck mot kulden. Rabatten på 50% betyr nok ikke at vi selger med gevinst. På høsten er det (som i andre sesongbaserte bransjer) å tømme lageret før nye modeller kommer inn som gjelder og da selger vi gjerne med tap. Vi har 20% avanse på båtene (send oss gjerne en mail på [email protected] så skal vi vise deg det regnskapet). Packrafts fra packrafting.com er helt unike da produsenten har enerett på bruken av det ekstremt solide materialet i disse båtene for bruk i Packrafts på verdensbasis. Billigutgavene du nevner har nok sine bruksområder,men materialene er langt svakere og for de som skal ha det beste er det Alpackarafts som gjelder. De er optimalisert for bruk i elv, med spraydeck og er mye lettere og mer solid enn alternativene. I tillegg får man med det nye skroget en mer strømlinjeformet båt som ikke ligger langt tilbake for farten man får med en kano på flatt vann. De billigere alternativene tilbyr båter som er formet som "baljer" og dermed ikke oppnår mer enn 50-60% av farten du får med en Alpackaraft på flatt vann. Kvalitet og punkteringsstyrke er noe våre kunder er villig til å betale for. Dvs. sikkerhet og trygghet. Signalene vi får tilbake fra kundene er at dette er den eneste båten de kan stole 100% på av opplåsbare enmannsfartøyer. En Alpackaraft er en investering man kan bruke i 10-15 år uten problemer. Det er ganske unikt for en opplåsbar båt på 2 kg. Kommer det bedre båter på markedet skal vi definitivt vurdere å tilby dem i vår nettbutikk, men så langt er det Alpackarafts som er den klare vinneren. Vi tester alternativene kontinuerlig men vi har bestemt oss for kun å tilby det beste. Web: www.packrafting.com Facebook: www.facebook.com/packrafting

Jeg er ikke en ny bruker, om jeg var det så er det i seg selv ikke relevant Og angående velkomst så følte jeg meg ikke særlig velkommen etter å ha lest OPs innlegg...noen innlegg er idiotiske, kall en spade for en spade

Balle får ta seg en bolle. "før hele fjellheimen er dekket av DNT-hotell og rødmaling!" er vel å svartmale en smule.....??

Løsningen på problemet er en hengekøye med innebygd myggnetting, så slipper du problemmet med mygg, samtidig som du ligger så behagleig som det er mulig for et menneske å gjøre. Hadde ikke kona insistert på seng, hadde vi hatt hengekøyer på soverommet hjemme tilogmed

Etter å ha lest hele tråden sitter jeg med følgende spørsmål til meg selv: "Hvorfor pokker har jeg fire telt og ni primuser??"

Jeg er ikke spesielt glad i turistifiserte fjellturer, men må si at jeg tror Norge har veldig godt av at det blir mer fristende for folk å dra på fjelltur enn å ligge på sofaen å spise sjokolade. Jeg kan mao godt tenke meg å ha fjellet for meg selv, men finner det en smule egoistisk.

Ingenting galt i å dra på tur i nærområdet. Det har jeg heller aldri sagt at det er. Jeg drar ofte på turer i nærområdet selv, og synes det er kjempefint. Poenget er vel at man ikke trenger å utstyre seg for en apocalypse for å tusle en time eller to i nærområdet, og det er nettopp det disse survival-tullingene gjør. De nører opp under en (tydeligvis utbredt) oppfatning om at naturen er noe kjempefarlig og skummelt, og at man trenger masse rare ting bare for å gå seg en liten tur. Og aller helst trenger man masse tøffe action-ting, som 5-6 store kniver (og pistol!) og andre machoting. Jeg burde kanskje bare holdt kjeft, men jeg hater virkelig dette survival-hysteriet noe så intenst. Det bryter fullstendig med det mentalt sunne, trivelige og sivile friluftslivet som jeg er glad i. Nettet er fullt av amerikanere som bruker hundre timer på å finne ut nøyaktig hva man skal putte i den lille belteposen for å ha akkurat det man trenger for å overleve i en situasjon der man... kommer vekk fra ryggsekken sin? I hagen? Hva med unge folk som ønsker å lære litt om friluftsliv og gå på tur, men som ikke har foreldre som lærer dem det? De tar vel nettet i bruk da, og det som er aller mest tilgjengelig og slår deg i trynet når du søker på slikt er nettopp dette survivalgreiene. Survival! Herregud. Det handler ikke om å overleve. Det handler om å gå på tur! Har mye mer sansen for friluftsfilmer på youtube der folk filmer at de tusler opp på et fjell, fisker litt, slår opp teltet, drikker en kopp kaffe og har det fint. Eller går en hyggelig tur i skogen i nærområdet. Med en liten sekk med niste og termos, uten tjue svære macheter. Og til han karen i filmen; ja, han har drasset med seg alt utstyret for å "teste det" - men poenget mitt er at det ser ut til å være alt de gjør. De driver jo ikke friluftsliv, det finnes ikke en eneste film der disse menneskene bare går en hyggelig tur, der filmen handler om naturen og opplevelsene. Og hvis det gjør det, så er det på en negativ måte: "This is dangerous!", "If I fall here and break my leg, I could die during the night... Good thing I have this huge knife with me!". Men stort sett handler det bare om ting og utstyr. Jeg er godt over middels interessert i klær og utstyr til turbruk selv, bare for å ha det sagt. Har akkurt kjøpt meg ny gore-tex jakke! Poenget er at man ikke trenger å overdrive så sinnsykt. Og det går an å ha en positiv spinn på det. Jeg kjøper ikke turjakke for å overleve en zombieapocalypse. Jeg blir bare så oppgitt over dette survivaltullet... Måtte lufte frustrasjonen.

Ålesund by K.Sund, on Flickr Bynært "fjell", fin kveldstur

ingen bygde ut mer natur en arbeiderpartiregjeringene den gang. Nasjonalparkene ble brukt for å legitimere storstilt utbygging av naturen. Så Gro skal ikke helgenerklæres

Hva man skal med en kjele er vel rimelig innlysende. Kniper vekt? Den sporten gidder ikke jeg å delta i da jeg rett og slett ikke har noe behoiv for det. Og en kjele på 1,2 liter kan ikke romme 10 liter nei. Fyren på Videoen er forøvrig ikke amerikaner. Mike er fransk canadier, og vet nok mer om hva som funker og ikke funker i villmarka enn de fleste Nordmenn kan drømme om. Og hva som er skammelig i videoen bør du forklare nærmere. Ta gjerne kontakt med Mike selv isteded for å fornærme han anonymt på et norsk forum. Men skal vi ta amerikanerne. En av dem sa noe lurt en gang: "Alle må få lov å gå sin egen tur"...kansje det er du som må lære deg å jukse litt.

Er det gode grunner for dette, eller er det så på trynet som det virker ved første øyekast?

Bitchy

Til å begynne med hadde jeg kjøpt inn nøtter i størrelse 4 - 13 og kammer 0.4 til 2. (Black Diamond) Deretter supplert etter behov. I tillegg trenger du noen slynger. Anbefaler 120 cm. De kan forkortes om du trenger kortere, de kortere kan ikke bli lengre. Noen løse karabinere og skrukarabinere Klemknuteslynger Noen ekspresser Størrelsen på racket jeg tar med varierer etter hva jeg skal klatre. Feks et knippe av de mest brukte kilene og 3-4 kammer. Helt etter hva jeg skal ut på. Skal du avgårde om vinteren kan en øks etter to og stegjern komme godt med. Kanskje snøbolter o.l. Selv om klatringen er lett kan det være omfattene å komme seg ut av kjedelige situasjoner hvis noe skjer. Pass på å ha med utstyr nok til dette, og ikke minst kunnskapen til å få det til. Dette er beskrevet godt i Freedom of the hills som jeg foreslo til deg i et annet innlegg.

Her er utstyrshysteri:

Min største redsel er at når jeg legger inn årene og tar på meg trefrakken, selger min kone alt tur og fiskeutstyret mitt for det jeg har fortalt henne at jeg betalte for det....he he...

Casio har en STOR fordel fremfor Tissot og Suunto. Batteri. Med normal bruk lades klokka av sola. Har hatt min i ca 6 år, og fortsatt er batterikapasiteten høy.

Og jeg som foretrekker å stappe klokke og mobiltelefon langt ned i ryggsekken når jeg er på tur. Glemme alt mas om TID for en stund.