Vinnerliste

Støtter Bjarnehs, jeg har også med sekken inn i mitt Ringstind 2 (fra 2008, ikke light). Bruker også forteltet til matlaging i dårlig vær... Angående vind - teltet tåler mer enn en tror, som jeg har beskrevet tidligere på forumet. Har ligget på høyfjellet i kraftig vind med helt sikkert storm i kastene. Var redd for at stanga skulle knekke, men den er fremdeles like fin Kort fortalt er jeg knallfornøyd med teltet!

13" - 14" fjellstang, for å kaste utom marbakkene ...med et utvalg sildesluker, helst Jensen sild (ikke pirken). Noen blanke og kobber skjesluker, gjerne spesial, et par lillauren bronse/grønn /rød 12g til røye og noen mepps og vibrax ( firetiger)...og for all del knottsikkert myggnett. Jeg har også med meg ei lita avbitertang og sårrensemiddel om en skulle være uheldig og få en krok i fingeren. Liker også å ha med kloramfenikol og brulidin på lengre turer. Forebyggende sportsteip, eller lignende er smart. Unngå å få gnagsår er bedre enn å behandle dem. En lett fjellslukar er også en grei Dette ble litt blanda drops, men det er ofte greit å tenke fiskeutstyr i et litt videre perspektiv for å sikre en vellykket tur:)

Vil med dette oppfordre alle medlemmer av" Oslo og omegn turistforening" (utbyggingen av Snøheim) og medlemmer av "Trondhjæms turistforening" (Utbyggingen av Nauståbu) til å boikotte bruken av de respektive hytter i den kommende sesongen. Det er tydelig at det er bare smerter i "pungen" som disse foreningene forstår. Denne higen etter fortjeneste må stoppes, før hele fjellheimen er dekket av DNT-hotell og rødmaling!

Hei alle sammen! Jeg er kjempesugen på topptur, men har ingen å gå med. Så er det noen som har lyst til å bli med, så hadde det vært veldig koselig :0). Turen går til Valdresflya, vi parkerer i nærheten av vandrehjemmet. Så videre til austre, midtre, vestre og nørdre Kalvehøgde. Bommen åpner kl 8 og da bør man være på plass. Send meg en pm om du er interessert :0) Hilsen fra Heidi

Jeg og to kamerater har tenkt til å gå en rolig langtur i sommer, i området Oslomarka, Oppland og Sør-Trøndaglag (vi går nordover). På denne turen ønsker vi å ha med et par fiskestenger. Det kommer ikke til å bli noen fisketur, men vi håper å få fisket litt. Vi har hovedsakelig erfaring med sjøfiske fra brygge og båt, og det blir jo ikke det samme i det hele tatt. Vi lurer derfor på hva slags fiskeutstyr vi burde ta med?

Blackbrrd: Det viktige er ikke om du får gå alene eller ikke. Heller ikke er det viktig å få folk vekk fra sofaen. Det viktige er hensyn til naturen, og i hvert fall når det gjelder Snøheim ligger den ekstremt ugunstig til for en av våre viktigste rensdyrstammer.

Etter å ha lest hele tråden sitter jeg med følgende spørsmål til meg selv: "Hvorfor pokker har jeg fire telt og ni primuser??"

Dette minner meg om episoden av 71 grader nord hvor en av fire gjenværende deltakere ikke kunne være med videre pga nettopp gnagsår. Mao, selv ikke med gode muligheter for en halv million ble det full stopp. Kanskje disse engelskmennene hadde samme problem? Moralen er: ikke dra på langtur i nytt utstyr.

Det er tydelig at denne tråden, som ble startet av undertegnede, har engasjert mange her på forumet. Jeg synes det har kommet fram mange fornuftige synspunkter, enten jeg er enig i dem eller ikke. Sjøl er jeg ingen pietist når det gjelder utstyr, men jeg tror jeg er ganske bevisst på området. Jeg velger utstyr som står i stil til mine aktiviteter. Jeg har lest innleggene i tråden med interesse, og mye av det som har blitt skrevet har vært til ettertanke. Håper dette gjelder flere og at vi friluftsfolk ikke går i forbrukerfella. Hilsen en snart lykkelig eier av en Packraft Denali.):

Du bor dessverre i feil ende av landet

Amerikaner på tur med sin "bug out bag": - virker kjempenyttig. Man kan både denge løs på småkvist og drikke en flaske vann, dersom man plutselig skulle få behov for det mens man lufter hunden langs skogsbilveien. Lurer på om jeg skal få meg en sånn. Jeg kan ha den pakket på toppen av ryggsekken min når jeg er på tur, også kan jeg legge igjen ryggsekken med alt det jeg faktisk trenger, og heller fyke rundt med den der. Blir bra!

Jeg har et Ringstind II Light OG Bergans Alpinist 110 ltr-sekk. Jeg ser ikke poenget med å dra den svære sekken inn i teltet, og pleier aldri å ha den der verken vinterstid eller sommerstid. Tar ut det jeg trenger å ha i teltet, og legger sekken ute. Drar regntrekket over den og legger den helt inntil teltveggen, eller så graver jeg en sekkegrop til den om vinteren.

Jeg er ingen ekspert. Men jeg bruker aldri klatreskoene jeg har til å gå rundt med.

Hadde lyst til og ta en liten sykel tur og være ute og lage mat så ble en liten sykkel tur hele 1.5km til en park hvor det ble laget grytte rett og panne kake (var glad jeg hadde med 2 gass brennere siden grytte retten tok 20 min og kokke tok "feil" siden det var ris og da tok tid var litt kaldt men deiling og være ute siden miste er bare 8 mnd så er det greit att han ikke sitter får mye "aleine" men fikk monter bilstolen i sykkel vogna fungerte veldig bra han ligger nesten i den vogna da,(brukte jekke stropper til og feste vogna godt) ulempen er jo att man ikke har plass til noe annet var god plass går unna her var i tøyen parken,var ikke mange andre her som laga middag og koste seg,var vel litt tidlig og var ikke varmt når sola ble borte ble mat hverfall og panne kake til junior miste mann sovna på vei hjemm,gikk bra og sittei vogna

Jeg tar en foreløpig oppsummering, Nordhauk: OMG... Du må gjerne vente litt med å poste mer, for dette må fordøyes!

Hei igjen! Jeg har bare gått korte turer i Østmarka, typisk til et vann for å overnatte og så hjem igjen morgenen etter. Men jeg har lenge tenkt at en fin helgetur kan være å starte på blystadlia (buss fra Oslo bussterminal) også gå inn til Oslo.<br /><br />Da får du med deg Ramstadslottet naturreservat der blåtjern kan være et fint sted å slå opp teltet. Så går du bare videre innover i marka via Elvågå til Oslo. Masse små og store vann og mulig å ta noen avstikkere på veien. Et annet alternativ kan være å ta toget for eksempel til Kolbotn og gå oppover og innover og ende opp for eksempel på Furuset. En fordel med Østmarka er at du sjelden eller aldri er langt fra sivilisasjonen.<br /><br />I Oslo-området er det fint å slå leir på østsiden av Hauktjern. Odden nord på kroktjern er også fin og det er også flere bra leirsteder på Lauvtjern.

Faktum er at vi er alle i villmarken på forskjellige grunnlag å jeg ser liten grunn til å diskutere dette. Handler om at folk gjør det de er interesserte i og hvis ikke skader andre så kan det umulig være noe problem for noen her inne eller andre plasser hva de gjør når de er ute. Jeg liker å kose meg ved bålet, fikle med utstyr og fiske noen ganger. Andre ganger liker jeg å kjøre en minimalistisk stil med lange vandringer å slite litt på kroppen. Dette er hva jeg liker. Hva andre synes om det bryr jeg meg fint lite om. De som liker å gjøre noe annet å samtidig dele med andre på youtube synes jeg er flott. Hadde alle vært som meg feks hadde verden vært en tragisk plass å være. Jeg elsker å lære nye ting...uviktige ting som jeg kanskje aldri får bruk for også synes jeg er artig å lære. Folk må slutte å dømme andre, prøv heller å nyt din egen tilværelse og måten du gjør ting på...lær også bort til andre istedet for å rakke ned på.

Melsnipa i påsken. Nydelig fjell for topptur. http://www.stianmedsekken.net

Hei, de fleste dyr har en eller annen sikkerhetsavstand. Kommer man for tett på flykter eller (skin)angriper de. Særlig med unger eller trengt inn i et hjørne uten flukt mulighet. Vi kjenner det alle fra hund, katt, elgku med kalv helt til bjørnebinne med unger. Jeg har opplevd det samme med grevling med unger, som jeg ville se nærmere på, da de så morsomme ut i "stripet pysj" . Da jeg passerte ca. 9 m tørnet den rundt og gikk til angrep. Da jeg flyktet ut over ca. 10 m grensen, stoppet den angrepet, for så var det viktigere å ta vare på ungene, da jeg nå ikke var farlig lenger. Mange som vil fotografere har manglende respekt? kunnskap? om dette og vil helst fotografere haj- eller krokodille drøpelen helt inne i munnen. Ville de gjøre det med en morsk schæfer? Et par av moskus uhellene er vel på denne konto, hvor til og med en italiensk biscotti skal være brukt som lokkemat iflg. vandreanekdoten. Svømme med bever er kanskje mulig helt uforvarende uten du vet det. Få ganger trekker de ned til salt fjordvann, som de tåler dårlig og blir helt gærne av. Hilsen elgen Hilsen Elgen

Tja, jeg vet ikke. Tråden tok jo en helt annen retning enn jeg hadde som utgangspunkt og ikke kan jeg komme på å ha sett "noen stikke nesen sin opp i hva andre prioriterer" og det gjelder definitivt ikke meg. Trodde tråden var tenkt som et sted å lufte synspunkter om forholdet mellom utstyr og turliv. Og om det i noen tilfeller ble lagt for mye vekt på mye og unødvendig dyrt sådant. Et betimelig spørsmål, synes jeg. Merkelig hvor mange som tar dette veldig personlig og føler seg uthengt. Andre gir inntrykk av det er snakk om sikkerhet, og det er det jo i enkelte tilfeller, men jeg tviler på det var utgangspunktet til "Larka".

Møtte en gammal krok i marka for noen år siden. Han var sikkert godt over 80, og fortalte meg at han i ungdommen reka rundt i ukesvis med bare ett tjukt ullteppe han og bikkja sov under foran bålet. En blikkboks funka som svartkjele, og han fikk godt med fisk. Han fikk stjerner i øynene når han snakket om dette, og jeg følte meg litt beklemt der jeg sto med storsekk og kløv på bikkja.. Kunne virkelig ha tenkt meg en kveld foran bålet med han og hans historier!

Jeg skal ikke mene noe om hva folk bruker pengene sine på, og om det er fargerikt eller fancy... Det får bli derers sak, og jeg håper virkelig de har glede av investeringene sine. Jeg orker heller ikke å gå å irritere meg over hva andre har på seg eller med seg i sekken når jeg er på tur. Men bruk for all del vett og forstand og ikke legg avgårde på en lengre fjelltur med dårlig utstyr, uansett hva andre måtte mene om det. Fjellvettregel 4: Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. "Det utstyret fjellet krever" når det slår seg vrangt finner man stort sett ikke på Europris.

I sommer fikk jeg litt penger til overs, siden sommerferien til syden ble skrinlagt sammen med forholdet til hun jeg skulle på ferie med. Jeg bestemte meg da for å bytte ut rimelig mye gammelt utstyr i utstyrsgarderoben min. Så den gamle sekken min, som trofast har skrellet hudlag på hudlag av hoftene mine i sikkert ti år ble byttet ut. Til en dritdyr sekk, som den skranglete ryggen min klarer å leve med. Den gamla jakka mi ble hengt pent på plass i skapet, og jeg sprader nå rundt i en arcteryx som jeg fikk for prisen av flybilettene. Norønnabukser med fancy farger på glidelåsene erstattet de klamme gamle grønne, og jeg har også en irrgrønn norønnalue som faktisk er ganske så digg. Nytt liggeunderlag fra exped og ny sovepose ble det også, selv om jeg måtte leve på havregrøt resten av mnd. Problemet er jo bare hva naboene tror? Når de ser meg sprade rundt i dette utstyret til flerfoldige tusen? Kanskje de tror jeg er en av de som kun har kjøpt meg disse dyre plaggene, kun for å lufte bikkja? For jeg bruker jo dette daglig på småturer i skogen. Eller kanskje noen humrer av meg, hvis de møter meg på fjellet med alt dette nye og fancy. De kan jo ikke vite at også jeg har fryst meg gjennom en haug av netter med elendig utstyr siden jeg begynte å "sove ute" for 15 år siden.. Ting er ikke nødvendighvis sånn som man tror, selv om man til stadighet ser de som er "grepet av utstyrshysteriet"

Som en del andre her, så har jeg brukt FF før å finne ut hva som trengs i en annen verd (natur/klima) enn jeg kommer fra. Fått mye inspirasjon fra FF, og i flere anledninger kjøpt det som passer mitt bruk. Det er ibland dyrt, ibland utrolig rimelig. Jeg finner stor glede i å bruke lang kalendertid på å finne riktig utstyr - og sen fortest mulig in og ut ur en butikk. Jeg lurer på om ikke selve tanken på turen gjør meg like glad som selve turen? Det som gir glede er klart forskjellig for forskjellige mennesker. De som kommer i dyrest-av-alt-og-ikke-kan-stå-på-ski gjør nog hva som er i egen makt å gjøre noe med. Sitter selv idag og skriver fra et hotell i Utlandet; neppe tid eller mulighet for skitrening der. Men jeg kan finne ut av hvilken sekk som passer meg, og hvordan jeg skal få sovit best, og hvor lenge dunkvalisort X holder. At jeg sen er ute altfor få helger er en annen ting, og at jeg velger - i første hand - basecamp-baserte turer passer min tid, min kropp, og mine evner. Setter stor pris på at jeg kunnet bruke FF til å finne ting og tang som ikke trekker ned min opplevelse, innen mine rammer. Tvertom, har jeg nå brukt et år på å finne en jakke (nei, ikke rose eller dyrest for mitt bruk - som faktisk virker - ög det gir meg glede. En eldre slekting til meg, en dam, har helt andre hensikter med sin turtid. Rosa er veldig viktig for henne. Faktisk, så føler hun seg bedre, dersom hun bruker rosa. Det blir en del ting som jeg opplever som helt unødvendig, men som gir henne glede. På samme måte som noen finner glede i Lars Monsen-style turer, så finner andre gleden i å kunne poste bilder på FF - med rosa jakker eller liknende. For de som seiler, så pleier man å spørre: Er du båtbygger, eller er du seiler? Noen er det ene, andre er det andre. Begge finner glede, men i litt forskjellige områder. Selv er jeg båtbygger (om jeg hadde hatt penger til båt). Jeg elsker å tenke over løsninger, se på hva andre gjort, og sen bygge/lage noe. Jeg bruker det ikke så mye, men både tanken, og konfirmasjonen på at noe virker, gir meg glede. Det er noe med mestringsfølelse, tror jeg.

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha. Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!! Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring. Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag. Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær. Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger! Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt. Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.

For de aller fleste er antall turer omvendt proposjonal med mengden utstyr....

Hadde tenkt meg en tur på heia en dag, men så var ikke mobilen ladet. Så planla heller en skogstur, men så var øksa sløv og det var også kommet noen riper i lakken.. Ville da heller dra på fisketur, men syntes gummistøvlene så litt oppskrapet ut på tåa. Sånn gikk nå dagen, og kvelden kom og jeg gikk heller for en natt ute. Men så meldte yr fare for spredte regnbyger, og med det teltet fra 2005, nei det fikk nå være måte på å utfordre naturen....... .

Når man jakter på nytt utstyr, er det ikke utstyret som det viktigste, men jakten og selve kjøpet. Grunnen til at jakten er viktigst, er genetisk betinget. Menn (mer enn kvinner) har jegerinstinkter i kroppen som vanligvis ikke får utløp i hverdagen, men som blir tilfredsstilt i jakten på nytt utstyr. Når man får tak i noe man (synes man) trenger gir det glede. Er prisen i tillegg god, så har man fått full uttelling. Når kjøpet er gjort/byttet nedlagt, sitter man igjen med den noe lavere interessen for selve utstyret. Og den avtar ganske raskt. Likevel lever man i et affeksjonsforhold til det byttet man brukte såpass mye energi på å nedlegge. Denne rest-kjærligheten er seiglivet. Rest-kjærligheten viser seg bla ved at man identifiserer seg med utstyret sitt, på den måten at mange tar det personlig om utstyret blir sett på med skeptiske øyne. Eller enda værre, kritisert. Utstyrskritikk går ofte rett på selvfølelsen, og er kilde til heftige diskusjoner. Og de færreste tenker over hvorfor de hisser seg opp. Problemstillingen er knyttet til våre genetiske disposisjoner. Den er knyttet til det faktum at velstanden vår er så stor, og at vi hele tiden nedlegger bytter vi ikke trenger. Dette er noe vi mennesker ser på med skepsis når dyr gjør det i naturen. Vi mennesker gjør det hele tiden fordi vi mangler bevissthet rundt hva det er vi driver med. Og det har store og ødeleggende konsekvenser for miljøet, naturen og planeten.