Vinnerliste

I takt med at isen har smeltet har jeg også speidet etter aktivitet etter ørreten de siste ukene. Joda det er liv i ørreten og det første vaket så jeg sågar i en isråk. Nå er det enkelte vann som er isfrie, og jeg tok derfor med meg fluestanga i går kveld og slang en noe rusten kastearm en times tid. Det bet jammen med på en krabat også. Ikke stor, men en livlig krabat som fikk meg til å øke pulsen, høre bremsen og smile langs vannkanten. Sjelden har en 200 grams (veide ikke) gitt meg så mye glede:) Følelsen av at så lite kan gjøre så godt er vel ganske betegnende. Takk "doffen"!! (ja jeg døpte han det, men han daua ikke. ref tv reklamen: doffen har daua) I dag er det møkkavær og jeg tror jeg skal prøve meg på litt fluebinding.

Litt rar tråd dette egentlig, Det startet med en som hadde tatt seg en tur i vinterfjellet, tatt inn på en DNT hytte og møtt et annet menneske. Noe han forøvrig opplevde som hyggelig. Deretter ble smart telefoner, timer i fjellet vs dager, merkede stier eller ikke osv osv osv. Jeg skjønner fremdeles ikke helt hvor diskusjonen omkring smart telefonen kom inn i bildet (tror jeg må lese en gang til og se hvor jeg "glapp"). Uansett, kjernen blir jo etterhvert hva man kan og ikke kan gjøre for å titulere seg som friluftsfolk. Jeg tror ikke det er så enkelt som å si at har du x antall timer, x antall dager eller ikke følger sti engang av og til eller overnatter i en hytte en gang i skuddåret er du friluftsmann. Hva om jeg går med 35 kg i sekken, går i DNT sti 4 uker sammenhengende (sover da i telt utenom en gang da det passet fint å stoppe ved en hytte da jeg traff en hyggelig fyr som lurte på om jeg ble over) 2 ganger i året i tillegg til mindre og kortere turer. Vil jeg da være en mindre friluftsmann enn en som har x antall dagsturer og "klokket" x antall timer med dagstursekk, kvikklunsjen og nysmurt niste? Jeg er forøvrig ikke i noen av "båsene" skissert ovenfor. Lurer fremdeles på den smart telefonen..... mvh

dette er bare tøys. Du lærer det du ikke kan om orientering og annet før turen. fortsett planleggingen! antar du ikke går alene?

I din argumentasjon Tiur3, er det mye som tyder på at du er et lite troll som elsker å diskutere og krangle, sette andre i bås og ellers spre rundt deg med passe ubegrunnede påstander om mennesker du aldri har møtt. Hva med litt folkeskikk bak skjermen? Forøvrig - til OP - å gå alene i fjellet er digg. Folk er forskjellige, og veldig mange er utpreget sosiale og trives ikke bare med eget selskap.

Som ble foreslått av Grimner selv i første post i http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ så er det kanskje på tide å opprette en egen tråd for de minste og muligens mer ekstreme av vektsparingsteknikkene. Wikipedia foreslår at ultralettpakking ligger mellom 4.5 kilo (10 punds) og 2.3 kilo (5 pounds) i basis sekkevekt, altså vekten av sekken med alt i den med unntak forbruksvarer som mat, drikke og brennstoff. Selv om dette kan se ut som ganske spesifikke vekter så er det gjerne mer et ønske om å definere hva man driver med og å sette mål. Når man setter seg slike mål må man først og fremst tenke sikkerhet og innse at forskjellige klima, kroppsstørrelse og varighet gjør at et forsøk på extreme-super-ultralettpakking vil være rimelig suisidalt midtvinters i Norge. Jeg vil oppfordre alle som er interessert i å komme med forslag om hvordan spare det lille ekstra av vekt. Viktig: dersom du ikke er interessert i emnet og synes dette er teit så er det ikke nødvendig å poste å si det. Edit: Som Larsdx påpekte og mine øyne unnlot å informere meg om så plukket jeg litt feil fra wikipedia. ultralett vekt er 4.5 - 2.3 kilo.

Synes i grunnen Randulf Valle hadde et godt poeng når han i dette tv-programmet http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen1/dvna20001112/12-02-2013 sa at det var akkurat like mye friluftsliv å tusle oppi lia og tenne kaffebålet som å henge etter lillefingeren i en stupbratt fjellvegg. Og dersom noen mot formodning ikke skulle vite hvem Randulf Valle er, så tror jeg han vil falle innenfor definisjonen av friluftsmann, også for de som mener man ikke bedriver friluftsliv om man ikke er alene på tur i dagesvis. http://randulfvalle.no/ Friluftsliv er hva den enkelte gjør det til ut fra de forutsetninger man har. Poenget er vel så enkelt som at man kommer seg bort fra bebyggelsen og nyter frisk luft og vakker natur og samtidig får rørt litt på liket?

Synes faktisk akkurat denne blir mer og mer morsom etter som minuttene tikker. Håper da det er flere enn Interbond og jeg som har polarhistorien friskt i minne.

No var det ein av dei første nordmenn som gjekk over Grønland for "moro" skyld Koppen meinte. Ellers trur eg du bør redigere innlegget ditt her før nokon oppdager kva du skreiv......

Kjørte opp til Spiterstulen fredag ettermiddag. Veien over Flya var ikke noen nytelse så tidlig, med telehiv og greier. I et tre etter Bessheim så jeg noe jeg trodde var plastikksøppel fraktet til tretoppen av vinden, men det viste seg å være en ugle! Hvit og liten, med sorte flekker. Det er første gang jeg kan huske å ha sett en ugle. Litt moro! Dårlige vei Om veien over Flya bar preg av nylig åpning, så var Visdalsvegen atskillig verre! Kan ikke huske at den har vært i slik forfatning noen gang, issvuller og issørpe, delvis smeltet og panserhard og glatt. Balansegangen mellom å ta det rolig og pent pga store ujevnheter, og å ha fart for å komme opp bakkene, var ikke enkel, så jeg var glad da det etter hvert ble mer vinterføre. Parkerte noen kilometer før Spiterstulen, og la meg i bilen for å sove. Heillstugubreahestene Betalte 50 kr for veien inne på Spiterstulen tidlig neste morgen, og la i vei noe før klokka 8. Det var skyggefullt, kaldt og litt motvind, men jeg visste det kom til å bli bedre. Knallhardt føre sørover i Visdalen, men blå swix funka ganske greit. Svingte av og fulgte stort sett Heillstuguåe, som var fint å gå oppover på, og først inne ved brekanten, tok jeg på fellene. Her tok jeg også en rast, siden sola skinte, mens breen lå mørk i skyggen. La i vei oppover breen i stadig økende mengde pudder. Hyggeligere enn steinhard skare, men var litt spent på om det kunne bli kladding etter hvert. Stemningen steg ettersom mer av Heillstuguryggen kom til syne, jeg kom ut i sola igjen, og vinden avtok! Gikk snart bare å trøya oppover – for et liv! Puddermengden her oppe var godt og vel 15 cm, så det ble en del brøyting resten av turen. Holdt godt nord for Nordre Hesten, siden det var en del store sprekker der, og var etter totalt 3,5 timer på den lille bandet sørvest for årets første 2k-topp, med Midtre Heillstugutinds stupbratte flanke i ryggen. Spenningen lå i en bratt liten hammer, som visstnok kunne omgås. Jeg hadde med stegjern og isøks i sekken, men satte igjen hele sulamitten på bandet, og tok kun med meg stavene. Det var ikke rare biten, så jeg kunne gå ned igjen hvis jeg trengte noe. Et bratt sva med gode tak, som var helt bart, var cruxet, men bare moro klyving under disse forholdene, og så var jeg oppe, herlig! Tok det pent og konsentrert ned igjen, og skled lett bort og noe ned til Søre Hesten, som var såre enkel å bestige. Nå lå jeg godt foran «skjema», og skjønte at det var god tid til mer moro på denne fantastiske dagen. Satt litt i hytteveggen på den lille brehytta på bandet her, og kjente sola varme skikkelig! Søre Heillstugutind Søre Heillstugutind sto igjen på lista mi, og var et opplagt mål nå. Turen ned og bort breen var såre lett, men så kom det jeg fryktet: Kladding. Det kom brått og det kom voldsomt. I den solvendte østhellinga ble det særlig problematisk; bratt, 15 cm løssnø og heftig kladding. Jeg stoppet tvert, satte igjen sekken og tok av skiene, og gikk til fots oppover. Det ble et hardt stykke arbeid, men bedre enn å surre med ski og sekk, og ikke minst langt lettere vekt totalt. Skaren under løssnøen holdt ikke alltid, andre ganger sparket jeg rett i skjulte steiner, og atter andre ganger skled jeg på isen under løssnøen; kort sagt spennende for hvert skritt. Ettersom jeg svingte opp nordeggen støtte jeg på enkelte løse fonner der jeg sank nedi til over knærne! Andre steder var det hard skare. Jeg søkte mest mulig stein. Det ble noen heseblesende pustepauser underveis; dette var trim av ypperste klasse. Gleden ble derfor desto større da jeg nådde toppen, og fikk ny utsikt på en del kjente, og mindre kjente fjell. Hinnotefjellet Veien ned gikk selvsagt lett, men med noen forræderske hull, som sluker foten og der en stein blokkerer leggbeinet fra å bøye beinet framover. Men skal ikke ha for stor fart nedover når man møter på slike. Det kan fort bli stygge brudd. Jeg var obs, og det gikk bra. Kladdinga på skia avtok heldigvis så snart jeg var nede fra solhellinga og jeg kunne skli og gå lett sørøstover mot skardet ved Hinnotefjell. Her ble ski og sekk igjen forlatt, og jeg fikk nye 200 hm med baksing slik som ved forrige topp – litt tyngre denne gangen. Hinnotefjellet gir svært god utsikt mot Gjendealpene, og det var fullstendig vindstille! Utrolig! Så var det klart for en dryg retur til Spiterstulen, men med mye nedkjøring som burde gjøre turen lett. Forlot vel skaret ved Hinnotefjellet ca kl 16. Noen stor glid var det ikke snakk om, for stort sett så jeg ikke skituppene på min vei over breen. Svingte tett oppunder Memurutind vest 1, for å sjekke til seinere hvordan det er å ta seg opp der på snø. Det er bratt, men bør gå ved greie snøforhold. På kryss og tvers nedover breen så jeg noen jernstenger her og der. Kan det være målepunkter for breforskerne, mon tro? Til slutt havnet jeg i skyggen, men fikk litt kveldssol nede i Visdalen igjen, der jeg så å si staket meg helt fram til Spiterstulen, som nå, kl 18 lå akkurat i skyggen. Bare to timer fra skaret ved Hinnotefjellet og ned hit, og det i rolig tempo. 10,5 t på tur totalt. Kjekt med en bil å sove i, så slipper en stresset med å rekke Flya, som er nattestengt.

Vi er tre kompiser, Jan Kristian, Morgan, og Halvor, og romjulen 2014 legger vi ut på tidenes roadtrip. på fem måneder skal vi kjørei gjennom 15 forskjellige land, og tilbakelegge over 25000km, Jan Kristian og Morgan i en Land Rover Defender, og Halvor på Motorsykkel. Jeg er godt i gang med å lage en hjemmeside, men trenger litt tilbakemeldinger over hva som mangler, og hva jeg må forbedre. her er hjemmesiden: http://www.4x4afrika.no

Lørdag 13. april, knallblå himmel, stille og ukesgammel tørrsnø på toppen av Fløtatind. En kamerat hopper ut fra skavlen på toppen, men plasserer tyngden litt feil, så han tumler over tuppene uten å skade seg. En av skiene hans løser ut og i det fine føret hjelper det lite med skistopper -- skia suser i god fart ned med retning mot det som for meg, nokså ukjent i området, ser ut som et vann eller myrområde mellom Fløtatinden og det fjellet som andre på toppen kalte Littj-skjorta. Jeg fulgte etter sporet av skia, etterhvert ble det så bratt at jeg ble glad da en annen turkamerat kom ned og slo følge, og vi fant skia nede i en vid renne, stående i snøen under noen steiner. Så det gikk i grunnen fint. Like ved sto det en annen ski, og denne var det ikke noen spor til, hvilket får meg til å anta at den hadde stått der siden før forrige snøfall. Det var en K2 Gotback, som blir markedsført som en dameski. Noen av dere som har hørt om noen som har mistet en sånn ski på/nær Fløtatind? Hilsen Christian Nybø (telefon 97185074)

Tenkte forresten kanskje at det var verdt å fortelle litt om hvorfor jeg tror jeg er interessert i å pakke lett. Jeg er ingeniør at utdannelse, men tydeligvis også i personlighet. Når man kombinerer det med å være i IT så blir man kanskje litt fokusert på kunnskap, teknologi og hvordan hacke seg til en bedre tur. For å strø litt melis på den kaka så er det nok en liten djevel som går i meg og insisterer på at dette er en utfordring også. Så for meg er det rett og slett morsomt å finne ut hvordan jeg kan "forbedre" utstyret. En hobby man kan leke med når man ikke kan oppfylle den andre hobbyen, å være ute i naturen.

REs: http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Sandnes-mann-avslutter-Afrika-vandring-2801312.html#.UWrwhZEaySM Gud skifta tydeligvis mening underveis..

Da vi krysset stilte vi kompasset etter GPS-en hver morgen, og holdt så rett linje som mulig hele dagen. Det er lite å styre etter annet enn snøfokk-hauger. Men overraskende nok går det også ganske greit. Sola hjelper også. Og så sjekket vi GPS-en et par ganger til dagen for sikkerhets skyld. Det jeg vet om søknader om å få krysse er at man sier at du må ha "tilsvarende" erfaring. Hva det er kan man kanskje lure litt på. Kunnskap om bre mener jeg er nødvendig i begge "ender" av turen. Mye erfaring med vinterfriluftsliv er også viktig, ellers blir mye veldig slitsomt. Jeg sier at rutinene bør sitte i fingra, da bruker du minst energi på den delen. Det er alltid nok å bruke energien på på en slik tur. Jeg anbefaler at du gjør det opp en status på hva du kan og ikke kan (vær ærlig med deg selv). Legg planer hvor du også planlegger for hvordan du skal tilegne deg erfaring og kunnskap du ikke har. Bruk den tid du trenger for å bli klar. Ikke lur deg selv. Alle kan klare å krysse innlandsisen hvis de er villig til å gjøre jobben før de drar. Å måtte flys ut er ikke bare bare, så vær grundig med forberedelsene. Da klarer du det med mindre du blir alvorlig syk underveis.

Jeg har en ganske enkel løsning. Kjøpte en OK tørrjakke til under tusenlappen. Denne bruker jeg over vadebuksene mine (gore tex). Var litt skeptisk i starten, men etter å ha testet og badet en god del, så stoler jeg godt på dette utstyret. Så hvis du har goretexvadere fra før så kan dette være en løsning også for deg. Har padlet en del de siste ukene. Har en ullunderbukse underst og ullnetting fra topp til tå. Det holder når jeg holder med innenfor 50 meter fra stranden.

http://www.fjellforum.no/gallery/image/1571-/ Her er posen med hele kjøkkenet mitt. Fyrstikkeske for målestokk. http://www.fjellforum.no/gallery/image/1572-/ Her er alt sammen pakket ut. Brenselsflasken er ikke inkludert i vekt men er vektet separat. Fyrstikkeske for målestokk. http://www.fjellforum.no/gallery/image/1573-/ Satt sammen til bruk.

Videomannen er jo en gammel kjenning... Valget ditt er nok vesentlig bedre enn den du spør om noen i forumet har testet. Du får både stødig stativ, vindbeskyttelse og kan bruke den til både spritbrenner og gass. Det titaniumkrysset er etter min mening helt meningsløst ettersom Trangiabrenneren er unødvendig tung og har flere andre bakdeler. Da er det like godt å lage seg en sodacan stove eller cat stove. Sistnevnte veier rundt 6 gram og krever ikke noe stativ. Slik er flere soda can stoves også.

Bare for å rette opp i noen missforståelser som sniker seg inn her: - Skal en gå over innlandsisen MÅ en søke Danske Staten om tillatelse for Sports Ekspedisjon og en må være minst to deltager. Jeg søkte som Dansk Statsborger å få tillatelse til å krysse alene, men fikk blank avslag. - Skal du krysse store, flate yter, i konstant forandring hjelper ingen kart. Her må du ha god erfaring med vurdering av distansen du går per time og dag, og stole religiøst på kompasset - og så er da GPS ikke så dumt heller.

Jeg synes absolutt ikke PaperCut skal overlate diskusjon og informasjon til andre! Tiur3, i all fordragelighet og litt ordlek med nicket ditt, du høres ut som ei gammel røy!!!

Gratulerer jkobs med vinnerbilde for mars. Bildet fikk 27 stemmer. Kjempebra at så mange stemte. Takk til alle som bidro og lykke til i April.

Mitt bidrag til april konkurransen. Tittel: Blåswix føre i april Sted: Steinfjellet, Namsskogan

Signerer Muffen på de brødene fra pågen, de har skummelt god holdbarhet. Vi har hatt de med på 8 dagers tur på sommeren og de har ikke mugnet eller luktet galt. Havregryn er lett og er vel supert for dere som kan spise korn. Spekepølse, babybell minioster, tørket mat( enten kjøpt som real eller toro eller hjemmetørka i stekeovn på 50 grader varmluft), nøtter, egg i plasteggekartonger... Nå kommer det an på hvor stor kajakk en har og hvor mye en kan laste i. Vi bruker kano, og jeg ser null problemer med å få med meg mat for 2 uker uten engsng å spise korn( jeg spiser lavkarbo av helsemessige årsaker og kan ikke spise korn ), jeg kommer langt med spekepølse, minioster, hjemmetørket kjøtt og grønnsaker, en boks smør eller kokosolje, og noen nøtter og litt egg.

Jeg kan absolutt anbefale ÅpneSpis http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=901. I fjor var jeg på seiltur til Shetland og spiste disse hver dag. De andre hadde med Real (som smaker godt når man er sliten- og hadde lange øyne da jeg jeg spiste min ferske mat.

I avdelingen for forsøk har følgende skjedd: 1) Ta av hankene på kjelen. Spart 20 gram. 2) God idé: bruk tangen på et multiverktøy for å løfte hankeløs kjele. 3) Det virker! Og det ser så kult ut! 4) Verktøyet veier mellom 150-220 gram. 5) Og den eneste jeg har bruk for er tanga... 6) Sett hankene tilbake. Kutte litt vekt et sted for så å legge til mye vekt et annet sted er altså ikke lurt. Man lever og lærer. Vel, lever i alle fall.

Jeg hører også rykter om at du bruker Chuck Norris som sparringspartner, så han kan lære noe.

Smart telefon entusiast eller smarttelefonentusiast?

Selv går jeg kun på fjelltopper ingen andre har gått på før meg. Kart og kompass bruker jeg ikke, kan man ikke orientere etter sol og stjerner er man ikke en ekte villmarking. Hvis jeg møter noen andre, ser de meg ikke, for jeg går i ett med naturen.

Tror jeg må regnes som smarttelefonentusiast. Går T-merkede løyper og først og fremst i godvær. Jeg går også så å si bare dagsturer. Turene jeg går er gjerne på 6-10 timer på sommeren og 1-4 timer om vinteren. Er flink til å sjekke værmeldingen før jeg går på tur, så hvis jeg ikke har riktig utstyr, så drar jeg ikke på tur. Blir været verre enn ventet snur jeg. Sommerturene på t-merkede løyper foregår stort sett i total ensomhet, ettersom jeg går i fjellene rundt Kongsberg. Jeg støter kanskje på 5-10 folk i løpet av en hel tur. Synes personlig det er hyggelig å treffe på litt turfolk og skjønner ikke helt aversjonen mot folk.

et ikke uvesentlig poeng er hvilken hund du skal ha de 330-350 dagene i året du ikke går på jakt. Skal du ha en hund som skal være inne i huset, sammen med en familie evt små barn eller skal du ha en hund som står ute i en hundegård. Skal du ha en turkompis som kan gå fri sammen med deg på fjellet, eller skal du ha en som du må ha i bånd når du er ute? Et tidligere innlegg sammenlignet det å skaffe seg hund med å kjøpe en ny bil. Jeg vil tro at avgjørelsen er like mye basert på irrasjonelle momenter. Jeg har en Kleiner Munsterlander som er god i massevis for min jakt (men som jeg ikke ville drømme om å stille på jaktprøve med), som er en fantastisk familiehund (dvs rolig og avbalansert) og som er en trivelig kompis sammen med meg på fjellet året rundt. Og når vi er på jakt så er det ikke slik at hun jakter "på det andre fjellet". Den ideelle jakthund er i praksis et kompromiss mellom mange ulike egenskaper som gjør at du og hunden kan leve godt sammen alle dagene i året, og ikke en som scorer maks på en enkelt egenskap

Sang skal bli, må bare finne ut om det er greit for hun som skrev sangen sammen med meg først. Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor enkelte mener at barna bør beskyttes med en mindre skarp kniv, gjerne uten skarp tupp. Hva er argumentene for dette? Etter 10 år i barnehage, med flittig bruk av kniv, har jeg sjelden måtte finne frem plaster. Og aldri har jeg opplevd noen alvorlige uhell. Om et barn først skal være uheldig å skjære seg, er det vel bra at kniven er skarp og en får en fint og rent kutt?

Jentungen min fikk bruke første kniv når var 4-5 år. Masse misstro hos mor og familie - men når barnehagen hennes hadde friluftgruppe med barn ned i 2-3 år som håndterte kniv så ble jeg sikker i min sak. Regler ble presentert og avtalt. Første kniv var 50kr-snekker kniv // "Mora" kniv ? // Men vi var vell i grunn begge enig om at den ble for lang. Så ble det anskaffet en speider kniv til henne - usikker eksakt merke. Første jeg fant ut var at ungene ikke skal være redd for skade seg. første kuttet gjemte hun vekk og var helt stum. Men når hun oppdaget at å skade seg "ikke er ulovlig" - så har vi nå at hun kommer med finger først og gjerne med trykk på, og spør pent om hjelp. Selvfølgelig skjer det at hun glemmer seg og spikker feil vei - men rask spørsmål fra meg om hva hun gjør på og hvilken vei hun spikker - så blir det korrigert. Ungene skal føle seg trygge. Spørsmål om hvorfor ikke hun kunne bruke min kniv uten fingerbeskytter- så etter flere nei og atter mange spørsmål om å få låne - så fant jeg fram en lærfille. Forklarte at dette var huden til kua eller geita - og det forsto hun . så førte jeg lett kniven min over - hun og forstod raskt hvorfor ikke bruke min kniv.. Da skjønte hun hvorfor hennes fingre ikke skulle holde min kniv.