Vinnerliste

Ja, da er villmannens første fjellskitur logget. Jeg trodde man hadde ganske god kontroll med fjellski, men de overrasket meg ett par ganger. Du kan jo se om du liker resultatet:

@fiskekongen - fint om du kunne være mer konkret på hva du er bekymret for. Veldig få, om noen, ytterpunkter her. Gjorde litt poeng av det i første innlegg - dette er ikke tråden for de som barberer (bokstavelig talt) utstyret for å bli kvitt et halvt gram. Om denne tråden skaper holdninger, så ville jeg bli meget forbauset. Det er en tråd av tusener på et forum dominert av tradisjonelle løsninger. Skulle jeg gjette, så vil de fleste se innom, si "huttetu" når de ser sin første quilt og så holde seg unna. Da går de jo glipp av de som foretrekker soveposer og likevel sparer vekt... De som poster her, later til å ha vært ute flere vinterdager enn meg, så ungdommen står neppe i fare for å bli bedervet av lett propaganda. Folk sverger jo forsatt til samekniven sin, så særlig effektiv er jeg nok ikke En kort literaturliste kan kanskje hjelpe? Langt ute på sidelinjen hva lav vekt og komfort angår. Eller hvis du bare må vite hvordan det er å ligge ute i regnvær iført en litt stor søppelsekk: 'The book of the bivvy - Ronald Turnbull' Mer på linje med denne tråden: "Smarter backpacking" - Jorgen Johansson "The ultimate hiker's gearguide - Andrew Skurka. Misvisende tittel ettersom han ser mer på bruken av forskjellig utstyr i forskjellige situasjoner enn en masse "dette må du kjøpe". Den andre sidelinjen om hva høy vekt kan gjøre: "Wild" - Cheryl Strayed. Mer enn bare en turbok, men flere maleriske beskrivelser av en tur uten det aller beste utgangspunkt. Mitt navn er Grimner og jeg sniffer Esbit. Virker utmerket til sitt bruk: koke vann. Det er nesten idiotsikkert (bør ikke bli vått), enkelt i bruk og lett å beregne riktig mengde. Sannsynligvis tregt i forhold til gass, men de 3-4 minuttene har jeg råd til. Men ovnen min kan brenne kvist også, så om jeg virkelig skulle spare vekt, så ville 100 gr Esbit blitt hjemme. Til flere uker ville jeg nok sett nærmere på en hjemmeprodusert alkoholbrenner og til mer avansert kokkekunst ville min Primus Omnifuel blitt med - men neppe på gåturer av den sorten jeg driver med nå. Men vi får se. Selv er jeg spent på "Tarp til Fjells" rapporten fra @Tor Magnus. Illevarslende at ingen har prøvd det før - eller... ingen har kommet tilbake...

Som Bjarne sa, Kommer vel helt an på om du har noe interessant å komme med det Det er en hel del turblogger som har flere lesere en de fleste friluftsbladene på narvesen.

Nå blogger jeg får min egen og familien sin del om folk bryr seg eller ei er ikke så viktig, ungene syns det er artig og se på seg selv værtfall og familien som man ikke ser vær dag kan titte og synes sikkert det er morsomt og se. Og vis en og annen detter innom og får et fnugg av insp er det vært det for min del.

Tittelen kunne også vært "Små føtter på voksen tur", eller "Familietur for spesiellt interesserte". 18 dager brukte vi. 17 netter i telt, på DNT-hytter og i Fjellstyrets buer. Vi startet ut fra Hjerkinn uka før påske med to voksne og to barn - ei jente som fyllte 6 i januar og en gutt som fyllte tre samme måned - og avsluttet som planlagt med 6-åringen og meg. Siden vi kom sent avgårde og hadde noen timer i bil, lå vi første natta i telt i krattbeltet ovenfor Hagaseter. tempen på dagtid var kald, rundt -18/-noenogtyve grader, og datt enda litt nedover på natta. Bakken opp fra Hagaseter for en 6-åring på første turdagen skal man ikke kimse av, og vi lurte vel litt på om dette egenlig var en god ide...Men alle overganger koster, og vi valgte å se det an. Det viste seg å være lurt. Bagasjen ble pakket i to paris-pulker og en barnepulk. Siden vi som nevnt var to voksne, ble den ene varepulken festet bak barnepulken. Det ble litt av et opptog, med ei bikkje, barn og 3 pulker på rekke og rad over fjellet. Bagasjen bikket 73 kg på xcel-arket når det var litt småplukk igjen, det var uten vekta av pulker, barnepulk og treåringen selv. Totalt dro vi på over 100 kg. Trenger vel ikke engang nevne at bakken ned til Grimsdalshytta ble en interessant affære? Da ble treåringen plukket opp av barnepulken med beskjed om å gå selv. "Mamma! Det er bjatt! Jei ej jedd!!" "Sett deg på rumpa og ak ned da?" "Åja! Det ej mojsomt!!" Aktiv problemløsning i praksis. Han gikk resten av veien ned bakken, og opp igjen til hytta. Vi rakk middag akkurat ikke med 15 minutter eller så, men var ventet. Ungene løp og løp og løp og løp etter middag og vi var veldig enige om at neste dag måtte vi ha lengre dagsetapper. Videre fulgte vi kvistet løype sørover. Laveste temperatur i telt var -30 grader nederst i Haverdalen, pga vekta i pulkene unngikk vi lett Dørålglupen men gikk rundt på østsiden. Ungene sov som steiner, det var en voksen som sutret lett over den soveposen som hadde vært SUPERFANTASTISK den dagen han kjøpte den - for over 10 år siden. Kokking og slikt i forteltet blir alltid litt tullete når de blå nærmer seg -30, og det nye flotte underlaget til den ene primusen, av melamin (inspirert av en ide herfra) ble pakket opp av pulkbagen i "en million" biter. Det andre underlaget holdt. Leksa blir å krype til korset og lage et finerunderlag til neste tur. Rundt og opp til Dørålseter gikk fint, bikkja fikk tilogmed være med på rommet. Det er luksus for en kortpelset "sommerhund" i vinterland. (I teltet ligger hun under en dynge av klær og dunjakker. "Finn hunden!" er en morsom lek om morgenen). Dørålseter - Rondvassbu tok hele dagen, moralen hos barn er omvendt proporsjonalt av graden av motbakke, hvilket betinger gooood tid, mange seigmenn og barnesanger. Treåringen fikk gå litt mer selv i dag, han lå jo på lading hele dagen i pulken og var helt propell når vi ankom Dørålseter. Phu! På høgden fikk jenta snørekjøre litt med hunden som bonus, men den gav jeg nødig fra meg på resten av turen. Pulken ble jo så tung! Over Rondevannet var det ganske mange minusgrader og skygge, så der tok vi turens lengste sitte-på-etappe, ungene satt på toppen av pulkene og sang, vi voksne gjøv på. Rondvassbu dagen etterpå var det isfiske for barna. Stor stas, kroken var ikke nedi 10 minutter en gang før det hang ei lite røye på. Vi tok en pausedag der, jeg og 6-åringen, mens mannen og treåringen pakket og dro mot Mysuseter, med buss til Otta opp til Hjerkinn for å kjøre hjem til jobb. Noen andre er litt heldigere og hadde tatt fri fra jobb og barnehage, og koste oss i sola på Rondvassbu. På Rondvassbu ble det tilogmed tid til en dusj! Turens eneste... Nå var jentene alene på tur! Vi fulgte vi kvistet løype mot Eldåbu og ikke over fjellet. Ved Furusjøen rundet vi 20 km, og satt opp teltet. Jentungen har teltrutine så det holder, og "pynter" teltet med alt som kan henges opp. Også tisseflasker. Når jeg la inn en protest, ble jeg møtt med "jammen mamma, det er jo det fiiineste!" Mor måtte gi seg. Tisseflaskene fkk henge. Etter mye gruing kom tiden for oppoverbakkene fra Furusjøen opp på fjellet. Skia på sekken, både voksenski og barneski. Det var for bratt og for smal løype til å få gått nok fiskebein. Så måtte jeg forklare ungen at her måtte jeg bare gi på for å komme opp kneikene, og at jeg ventet på henne på toppene. Hun forsod det, og var en heltinne opp hele bakken. Men jeg knakk sammen i latter da hun segnet om i et heng, la seg ned og utbrøt i en eneste setning mens hun spratt opp: "MAAAMMMAAAAA!!!! Jeg er så SLIIIIITEN hvordan sover egentlig meitemarken!?" Eldåbu var en koselig hytte med trivelige hyttevakter. Jenta ble småforkjøla, så vi tok en ekstra hviledag der. De andre gjestene på hytta gikk derfra med ny informasjon om alle prinsessene som finnes, informasjon om Belle, Snøhvit, Tornerose og alle de andre ble spredd til almuen av en meget engasjert 6-åring. Neste dag gikk turen til Gråhøgdbu (det eneste hyttenavnet snuppa husker, det har jo farge i seg!). Midt på flaket nedenfor bilveien traff vi mannen og treåringen igjen. En logisk brist gjorde at det ble manko på hundemat og vi trengte påfyll. Ungene lekte og herjet i 2-2.5 time OG ble med tilbake bilen på ski for å hente en leke (!) som far glemte der. Så gikk sola ned, og det ble kaldt. Oppoverbakken mot hytta er lang, og når vi ankom hytta, var begge ungene sultne, sutrete og vel, entreen vår på Gråhøgdbu ble vel ikke av den elegante typen. Varme i ungene, mat i ungene så retur for far og treåring. 6-åringen var desidert mest sliten den dagen på hele turen, først gå fra Eldåbu, så leke intenst i snøen, og så tur/retur bil, så bakken til hytta, men dagen etterpå var hun mye bedre. Jeg lurte litt på å sove en ekstra dag der, men siden det var et par andre litt eldre barn å leke med, drøyde vi heller avmars til de reiste ved 12-tiden og forberedte oss på en natt i telt. Jeg trodde ikke vi kom til å rekke frem til Jammerdalsbu. Men det gjorde vi! Jenta imponerte stort igjen, ved å ta bakken opp til Jammerdalsbu i en jafs når klokka nærmet seg 1900 på kvelden! Og etter den dagen kvelden før!! Vi sov i annekset, med trivelige folk (Heihei til dere, om du leser dette! ) Igjen lurte jeg på å ta morgendagen som "hviledag" , men igjen ble det leking med en annen gutt og heller sen avreise. Vi dro vel ikke fra Jammerdalsbu før klokka var nærmere 1300 på dagen. Da var jeg i allefall overbevist om at vi ikke rakk frem til Vetåbua. På veien traff vi en lokal jeger som tipset oss om en fjellstyret-hytte, Saubu, ca 5 km fra Vetåbu. Ei gammel steinbu, vi tok inn der for natta. Jenta har skjønt opplegget med å hente snø og tar oppgaven med største alvor. OG hente ved til vedkassa om morgenen. Hun bærer tre pinner av gangen, og da blir det ganske mange ganger tur/retur vedskåla/vedkassa. Det morsomste med Saubu, var skiltet som hang på veggen inne i hytta: "Vennligst ha hunden på gulvet, ikke i sengene" Siden dagsetappen var i manko på 5 km, tenkte jeg å pushe litt km, dra forbi Vetåbu og overnatte på Djupsli. Det var en lang tur, men i fine spor og med mange kjekke folk å snakke med underveis og på pausen på Vetåbu, gikk moralbarometeret til topps. Skal sjekke gps'en, men tror vi rundet 23-24 km den dagen. På Djupsli sov vi igjen i annekset, pga hunden. Det er den hytta jeg har vært borti som har vært raskest å varme opp. Fire kubber og vips var det 29 grader der inne. *svett* Vi sov dårlig både jeg og snuppa. Valgets kvaler. Jeg var blitt forkjøla, skikkelig forkjøla. Vi kunne ta runden om Sjursjøen i oppkjørte spor og masse folk, eller dra østover mot Lyngen og finne ei bu eller slå opp teltet der. Jeg valgte villmarka, og to dager uten hverken spor eller kvistaløype. Var spent på hvordan jenta mi kom til å takle det. Heldigvis ble det en lett dag på scooterspor mot Bulonhytta, bare 12 km. SÅ var det utafor allfarvei, hverken spor eller scooterløype. Vi gikk sorøver på skavler og etterhvert som sola tok gjennomslagsføre, gjennom skog og myr mot Tuva og Godlidalshytta. Forkjølelsen hang i, jeg ble godt sliten, pulken var tyngre enn på lenge. Det har barn liten forståelse for, så da var det bare å tenke seg frisk, og "gjøre" pulken lett. Tror det ble drøye 20 km den dagen. Igjen imponerte snuppa meg! På Godlidalshytta booket jenta en teltnatt. Den tok vi like sør for Hamarseterhøgda, hun fikk bestemme plass, tisseflasken kom igjen opp i taket. Planen videre var å overnatte på Sandfløten, men sola hadde tatt såpass at grusvei med paris-pulk ble et ikke-tema. En sjefsavgjørelse senere var vi på vei til Brumundkampen. Vi har vært der også før, ei åpen bu uten senger, men med liggeplass på gulvet. Sånn ble det. Nok en to-mils dag unnagjort! Fra Brumundkampen dro vi til Mållia for å mumse vel fortjent vafler, boller og saft. Desverre var de andre serveringsstedene på Hedemarksvidda stengt etter påske, så vi ble der til jenta hadde spist så mange vafler at hun ville ha grov baguette med ost og skinke. Hun ville gjerne overnatte en dag til (!), jeg begynte å bli ganske klar for badekaret hjemme, det viste seg at mormor og bestefar kom på besøk for å hilse på etter langturen og etter litt diskusjon ble det til at vi dro helt ned til Gåsbu den dagen. Jenta ville gjerne overnatte en natt til, men så var det jo også skidag (!) i barnehagen som hun ville ha med seg dagen etterpå. Akkurat som det er det man trenger mest etter å ha gått 270 km på ski..hehe.. Vi voksne var veldig fornøyde med vel gjennomført familietur i Rondane, ungene har kost seg og både opplevd og lært mye, treåringen syntes det var fantastisk å "kjøje KÅG!" fra Otta til Hjerkinn, jentungen vil allerede ut på noe igjen "mamma, kan ikke vi gjøre noe morsomt i morgen?", jeg syntes alt fungerte bra både med planlegging og pakking og utstyr (selv om det før avreise bar mere preg av ekspedisjonspakking enn familietur). Utfordringen var å pakke mat for så mange, for så mange dager, vi tok med brennstoff og mat for alle dagene i tilfelle værfasthet, eller at vi havnet mellom hyttene alle dagene. Drytech er ok for voksne, ikke så smakelig for barn, så det ble mange timer foran stekeovnen og steke/tørke kjøttdeig og pølser osv. På turen brukte vi tre ulike telt, TNF Bastion 4 pers i Rondane, kan ikke få skrytt nok av det teltet! TNF Mountain 25 (nedtur etter Bastion...) og BD Lighthouse (trangheten kan forsvares i spart vekt, men hund, barn og voksen gjør sitt inni der...). Når vi var fire hadde vi to brennere en Omnifuel og en Omnilite TI. Fra Rondvassbu tok jeg med Omnilite'n. Ungene brukte vanlige voksensoveposer, skumunderlag med NeoAir /xlite under, vi voksne hadde vært vårt Exped 9 dununderlag med en Tyin Elite og en Rab Expedition dunpose. Bivuakksko fra Bergans til meg og snuppa var vel verdt pengene, de var veldig gode å ha både i telt og på hyttene. Ellers har vi pakket minimalt med klær og skift pga vekt, skylte opp sokker og undertøy en gang på turen, på Rondvassbu, ellers var det null skifting og det fungerte fint (for oss. Hva andre syntes om lukt aner jeg ikke). På hendene hadde jentungen tova ullvotter, med vindvotter over, det holdt henne varm under alle temperaturer. Skiskoene hennes var 3 nr for store med ullsåle og ullsokker. Utenpå tredde jeg en tjukk ullsokk og klipte hull til såle/binding og utenpå der en støvelovertrekk fra Yoko, det holdt selv i -30! Hun nevnte ikke kalde tær under hele turen. Jeg har lært mye om pulkdraging både med stivt drag og taudrag, over Rondane hadde mannen med to pulker det stive draget og jeg taudraget, etter Rondvassbu tok jeg det stive draget. Begge har sine fordeler og ulemper, men når man slenger innom oppkjørte løyper foretrekker jeg kontroll på pulken i svingene. En positiv overraskelse på utstyrsfronten var de nye fellene fra Madshus, med glisone først. Gjorde pulkdraging til en forlystelse. Oppsummering av ruta: Hjerkinn- telt ved Hageseter- Grimsdalshytta-telt i Haverdalen-Dørålseter-Rondvassbu. En dag med isfiske på Rondvassbu - telt ved Furusjøen- Eldåbu. En dag litt småforkjøla 6-åring på Eldåbu- Gråhøgdbu- Jammerdalsbu- Saubu - Djupsli - Bulonhytta - Godlidalshytta - telt sør for Hamarseterhøgda - Gåsbu. Dagsmarsene var oftest mellom 15 og 20 km, lengste dagsetappe var rundt 23-24. km (skal sjekke gps'en nærmere etterhvert og legge inn). Været var upåklagelig, men svinkaldt i begynnelsen! Ellers sol hver dag, overskyet og vind to dager. Skal se om jeg får til noen bilder her også. Neste tur er allerede under planlegging. Takk for at jeg fikk dele!

Gode nyheter til den kommende vinneren av aprilbildet Vinneren får varer til en verdi av 2500,- i Helsport sin nettbutikk. Dette også i forbindelse med 10 års jubileet for forumet. Skriver dette her slik at flest mulig får infoen - skal profilere det mer senere. Siden denne tråden er for innsendelse av bilder - så må dere svare på dette i den andre tråden

Gode nyheter til den kommende vinneren av aprilbildet Vinneren får varer til en verdi av 2500,- i Helsport sin nettbutikk. Dette også i forbindelse med 10 års jubileet for forumet denne måneden - og for å gi en boost til konkurransenvår. Skriver dette her slik at flest mulig får infoen - skal profilere det mer senere.

Frilufts.blogg.no er bloggen vår som vi kommer til og legge ut litt om turene vi er på. Hvem andre blogger?

Denne tråden starter med at friluftsblogg er delt til frilufts blogg. I neste innlegg lenkes det til Fjell-eventyr. To orddelingsfeil med en gang. Hvis jeg skal fristes til å gå inn på blogger så bør det i alle fall ikke være skrivefeil i overskriftene... Men lykke til alle sammen! Fint at folk skriver!

@Koppen Count kolonnen sier hvor mange av hver som er med. Fint når det er varierend antall av noe og for å "slå ting av og på" ettersom jeg vil ha det med eller ikke. Jeg har en større liste som jeg bruker som mal og så trimmer jeg den ned for å få den mer ryddig. I den originale lista kan jeg velge mellom gass og alkohol også med automatisk utregning av bokser og flasker slik at jeg raskt kan sammenligne. Tror jeg må endre vekta på det toalettpapiret.

Black Diamond Mission er en fin sekk. 75 liter, bra opp til 20-25 kg. Veier 1,8 kg.

Etter litt "boney and steep canoe creecking" i Tennessee har jeg fått prøve meg på flere måter å sveise PE på den siste måneden. Dette er metoden jeg vile brukt på noe så tynt som parispulk A: Borr hull gjennom plasten i endene av spreken. Det reduserer stresskonsentrasjonsfaktoren drastisk og minsker sjansen for at sprekken vokser vidre. B: Slip ned en liten V i matrialer fra begge sider. C: Kapp veldig veldig tynne striper fra et annet sted typisk mye mindre en 1mm tynne og passe brede. D: Legg en stripe over sprekken og varm med varmluftspistol til både den stripen du har lagt på og grunnmatrialet er smeltet helt sammen. E: Kjøl ned F: Gjenta D og E til du har fylt opp V sporet fra begge sider. G: Slip ned til det er helt gjevnt på utsiden av pulken og etterlat en liten fuge på innsiden. PE kan sveises, Jeg padlet kanoen på bildet dagen etterpå også. Jeg fikk en knyttneve gjennom sprekken.

Dette innlegget er i "ekstern blogg, men fortjener en egen tråd. Blir "vanlige folk" påvirket av slike ting.(Hvem nå "vanlige folk" er?) Jeg mener det. Se bare på diskusjonen rundt drikkevann. Vi burde vært døde alle mann. Men det er vi jo ikke. Hvordan får vi snudd trenden - å få avisene til å skrive mer positive innlegg.

Ikke noe problem med å bruke bensin, jeg bruker for det meste 4 takts miljøbensin på min Hiker 111C. Bruk av bensin krever at du passer bedre på at det ikke er noen lekkasjer og du bør vente til at brenneren er kald før du åpner tanklokket. Føler du deg utrygg med bensin er det bare å kjøre på med parafin/tennvæske Sent from my iPad using Tapatalk

Vi bør iallefall på en link til avstemmingen på forsiden. Mange som ikke gidder lete etter avstemmningen, tror jeg.

Hva tror dere om denne for en enkel overnatting i Mai? https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AuKEc7qEcaM_dG1aOVJkS21oZzd2eVlFSktfRW9FUnc&usp=sharing

Dette med blogging avhenger i stor grad av hvor god man er på å formidle budskap gjennom tekst og bilder (jipp,jeg føler begge deler er relevant for en friluftblogg) samt om du selv holder øynene åpene for å komme over andre friluftlivsblogger. Det er gjerne veldig motiverende og spennende og følge "hverandre", dermed er også ballen igang med eventuelle lesere og kommentarer til bloggen. Skriver man kjedelig,har lite bilder og gjør en lav innsats for å få bloggen ut i lyset,så er det klart den heller ikke vil få lesere. Jeg syns også det er fantastisk å kunne dele opplevelsene med familien min på denne måten, de bor over hele norges langstakte land, mer eller mindre. Min bestemor sitter på østlandet og følger med, noen søskenbarn og familie i oppland, noen i nordnorge og i det heletatt.

Kommer vel helt an på om du har noe interessant å komme med det

Hva er det du lurer på da? Jeg bruker "rødsprit" (ufarget fra Nederland) og kun det. Ser i det hele tatt ikke hvordan en brenselsform framfor en annen spiller noen rolle om sommeren annet enn ved hvor lang tid det tar å koke vannet. Så vidt jeg vet bruker @Grimner kun Esbit, du kan jo spørre ham hva han synes om det?

Det du beskriver er vel slik jeg oppfatter det felles for oss alle på denne og liknende tråder i Fjellforum. Jeg kan ikke huske å ha lest om noen med ekstreme pakklister her. Det er god kilde til informasjon og inspirasjon. Jeg visste for eksempel ikke at det fantes så lette telt, soveposer og ryggsekker og annet som det faktisk gjør før jeg så slike lister på nett første gang. Slikt får en ikke i en alminnelig sportsforretning ennå. En annen ting er at det virker som de fleste føler seg truffet ettersom det er slikt påtagelig mye skriverier om at ”slik er ikke jeg” – meg inkludert, kanskje. Tror ikke det er noen fare for for at uerfarne og naive mennesker kunne finne på å dra rett til fjell å dø ved siden av sine sprittabletter eller fylle sin 130 ltrs sekk med 40 kg og knekke begge beina i sandaler. Det blir litt for amerikansk å tenke slik og litt forslitt å høre om og om igjen. Dette var ikke et stikk til deg, "Fiskekongen", jeg har lest og fått med meg dine forbehold. Dette er bare for å spissformulere ift antydninger jeg ofte hører Jeg kan ikke huske å ha sett noen i Fjellforum skrive at de har Esbit som eneste brenselkilde, men om så er det overhodet ingen problemer forbundet med det. Om en er spesielt klønete og ikke har forsøkt seg frem først er vel den største faren av kaffen eller posematen blir lunken. Esbit ble vel utviklet for at soldater i felten skulle kunne tilberede sine rasjoner, så hvorfor skulle ikke en friluftsmann kunne gjøre det samme!? Jeg bruker sprittabletter på fjelltur sommerstid, men ikke alene. Jeg bruker rødsprit og bål i tillegg. Sprittablettene er trygge, effektive og særdeles praktiske til både å fyre i teltet og koke vann med. De setter ikke flekker, lekker ikke og har en fast brenntid med stabil flamme og emballasje som ikke tar plass og lett kan brennes etter hvert. For en vanlig fjelltur på f.eks 3-5 dag har jeg 2,5 dl rødsprit og en pk med 12 sprittabletter fra Eagle. Brenner og brennstoff inkludert emballasje veier for mitt vedkommende rundt 300 gram. Jeg har så lang taldri brukt opp alt og om så gjør det ingenting for ”sikkerheten” som det så ofte refereres til. For øvrig er jeg aldri på småturer heller uten kjele, på skitur forleden dag kokte jeg kaffe på sprittabletter, no problem!

@fiskekongen Kona lå i WM Ultralite under 0 grader i fjellet og hadde det helt fint. Vekt 820g for -7 grader. Så det er mulig hvis man velger rett utstyr.

ainaemilie.bloggbyen.com er bloggen

www.fjell-eventyr.no har vært mitt hobbyprosjekt siden litt før påske. Akkurat nå er det litt egne turer, noen videoer jeg har funnet andre steder, som jeg ønsker å dele, litt promotering av diverse fjellrelaterte arrangementer og litt utstyrsgeeking. Den er wordpress-basert, jeg synes det er en nydelig platform.

Jeg har en sovepose på 860gram, å det tar jeg ikke med ut på tur igjen... Frøs no inni H-. når jeg brukte den å det var rim på gresset utenfor teltet. Da hadde jeg også med innertrekk som "øker komfort med 4*c".. Soveposen på 1,5kg er nyinkjøpt i Januar nå, å blir ikke byttet ut med det første. Kongsfjorden LT -7*c 100% Dun, tåler en skikkelig trøndersk "sommer"dag i Blåfjella. Nei, en ting er sikkert, soveposen er det ikke verd å spare vekt på, (har spart vekt ved å kjøpe dun, lettere en jallaposen jeg har fra før, og går mye lengre ned på termometeret) skal jeg sove godt kan jeg ikke ligge å huttre å fryse.. Blir et nytt Liggeunderlag, Luftunderlaget veier 466g (6,3cm tykt), Men Jerv/Bamse blir byttet ut, alt for stort volum, med Tynneste fra Jysk tror jeg, vet ikke hva det veier 160gram kanksje koster vertfall bare 50kroner... Grunne til at jeg har to er mye pga at jeg har med hund, beskytte teltbunn og og kan sjonglere litt etter temperatur osv. Sekken derimot, gammel norsk traust tung sekk, sparer 1,2kg der om jeg kjøper freks Ospery Exos 58. Kjøp Kjøp Kjøp

Tenkte jeg bare skulle gi en liten opptatering. jeg kjøpte cnoc 14 og blei rimlig overaska da junior klarte og tråkke selv og sykle avgårde i løp av 20 min! trengte "start hjelp" første timen men så klarte han det og selv (så lenge det ikke er får bratt oppover bakke) rimlig sikker på att balansesykkelen som gjorde att han klarte og sykle så fort med pedaler,han ble først rimlig skuffa når han åpne pressangen (fikk den til 4 år dagen sin) pga det var ikke støtte hjul og alle hadde det i barnhagen,spurte han senere på dagen når han hadde syklet litt om han ville ha støtte hjul da sa han bare "nei pappa jeg lurte dere bare jeg,jeg trenger jo ikke støtte hjul" så lo han. jeg satt sete til minimum så han sykler ikke "opptimalt" men nå har han 100% kontroll og kan ta beina enkelt ned,så kommer jeg til og sette det høyere når han får litt mere kontroll. han sykler nå frem og tilbake til barnhange (er bare 1km hver vei ca men alt hjelper jo) videre syklet han til turning i dag som var 2km hver vei,men jeg ser jo det att han fort vil "trenge" gir på sykkelen beina går som tromme stikker alt,litt kjedlig att det ikke er et litt tygre gir på sykkelen tror han ville ha mestret det fint,og ville vært veldig kjekt når vi skal på sykke tur i danmark til sommern trenger vel ikke og si att jeg kommer til å bestile 20 small til neste sommer så får han bruke den når han er stort nok (siden 14 passer til 20 er ok) så over til noe ikke så moro,viser seg att followed me ikke passer til islabikes sykkelen må nok ha en slik en http://www.cyclesense.co.uk/m53b0s592p11615/FOLLOWME-TANDEM-Skewer-for-adapting-child-bikes-with-Q-R-front-wheels (ut fra info her http://www.bikeradar.com/forums/viewtopic.php?f=40032&t=12841381) er i dialog med norske forhandleren så han sa han skulle se på saken Takker igjen får tips @virrma

Selv om du ikke kommer med noen gode argumenter Yokon er du i alle fall underholdende

Hej Jag gick Cosmiques Route. Du tar linbanan upp till Aiguille du Midi...sedan går du till hyttan om du ska bo där. Se till att boka boende i tid den bli full rätt snabbt. Vi startade sedan 01.00 på natten sedan stod vi på toppen kl 08.00 Mont Blanc 4.810 m Mont Blanc traverse via Mont Blanc du Tacul, Col Maudit, Mont Maudit, Col de la Brenva. difficulty: PD+, snow or ice up to 60° (30 m, the rest maximum 50°) Time to summit: 10-13 hours from the hut Väldigt fin led Det är förbjudet att tälta i de områdena, fast vi gjorde det när jag skulle upp med några andra via normalleden. Det sägs att de river tälten som står uppsatta...men jag vet inte hur mycket sanning det ligger bakom det. Alpin försäkring kanske? Dyrt med helikopter assistans. Cosmigues Route hade en vägg på ca 30 m med 50graders lutning när jag var där. Fast förhållandena ändras från år till år. http://www.summitpost.org/refuge-cosmique/267759

Det viktigste først...altså Zalo. Jeg kommer aldri i hele mitt liv til å ha med Zalo på tur, skal jeg ha med oppvaskkost også da eller? Fettet som blir igjen i panna funker fint som smør ved neste runde matlaging, om man ikke gidder få det bort. Litt varmt vann og mose vasker stekepanner skinnende rene Men om man føler man trenger det så er det jo ingenting galt med å være litt hygienisk på tur.Så skotøy....sorry, men jeg stoler mere på idrettsfysioterrapauter og leger enn på deg og alle andre som sverger til lave sko uansett. Det kunne ikke brydd meg mindre hva "nyere forskning" viser for om en stund så mener de plutselig noe helt annet. Det jeg prøver å si er at FOLK ER FORSKJELLIGE, det som funker for en trenger ikke funke for en annen og i noens tilfeller vil påstander her føre til at luftambulansen må ut en ekstra gang. Det er mange der ute som ikke tester ut egne grenser og bare hopper på det flest skryter av. Det har jo tross alt blitt dokumentert med både den ene og den andre linken i forumet så da må det jo være det eneste rette. Folk som går på flat sti får ikke trent anklene uansett om de har sko eller støvler. Noen må ha støvler for å klare å gå turen og da er vel det langt bedre enn å sitte hjemme. Så kan man heller trene ankler i skogen hjemme. Får du ikke trent anklene annet enn på fjellturer så vil jeg ihvertfall på det sterkeste anbefalle støvler. Det høres også ut som at du ikke har gått særlig mye med ordentlige fjellstøvler, det er langt ifra noen panserstøvler Men....er du av de som velger de store flate stiene så er sikkert sko kjempe fint, men det er ikke for alle og ikke overalt.

Tittel: Mot Hjørundfjorden Når: 29/03

Først vil jeg si tusen takk til Hardangervidda - og takk for at den ligger så sentralt plassert i den delen av landet jeg bor i. Da jeg slo opp teltet, hadde jeg ikke gått langt, jeg befant meg til og med i et område hvor mange mennesker går forbi hver dag, ikke minst i påsken. Hundrevis passerte meg da jeg dro den fullastede pulken etter meg i den kvistede løypa. Så langt øyet kunne se var det skiløpere, både barn og voksne. Det ble omsider ettermiddag, og et par timer før solnedgang, var nesten alle gått hjem. olen gikk ned og jeg var helt alene. Det ble kaldere. Stillere. Ingen vind. Ikke en gang bevegelse i teltduken. Der lå jeg og bikkja mi, Orvis. Månen kom opp. Jeg sovnet tidlig, våknet tidlig. Solen var såvidt oppe igjen og dagen lovet å bli akkurat som igår. Men hvorfor våkne opp på vidda? Tusen takk for at vidda er skrinn, at grunnen er fattig på metaller, at den er kald og vinterlig, ubekvemmelig og uten kystlinje. Ja, det skal sies, et skremsel av et menneske passerte teltet mitt, omsider enda flere der borte i det fjerne; etterhvert som solen steg, kom de klyngevis, igjen var løypa full. Det forsonende ved det var at alle var på vei forbi. Ingen grunn i verden for dem å bie. De hadde et mål om å komme seg av vidda i løpet av noen timer. Hvilket betød at jeg atter ville gå kvelden i møte alene. Tusen takk for vidda! I likhet med museer og kirkegårder er det få som ønsker å bli værende der. Men jeg innrømmer at da jeg satte kursen hjemover, var det godt å ha noen å komme hjem til.

Bølger i snøen. Bidrag til Mars Tatt ved Lushaugen 1.4.13 Pentax k5 DA 40mm2,8

Man kjøper utstyr som funker for å ha en god tur. Man kan greie seg med enklere, men man får jo også det man betaler for. Man får ha lov til å kjøpe seg det man ønsker. Det viktigste er å komme seg ut på tur å nyte naturen . Alltid morro med noe nytt og slik er det ofte i starten når man begynner med noe. Med erfaring har man ervervet kunnskap og kjøper da mindre utstyr en før. Kjøp det man ønsker å hør på de med erfaring også . Går over til enklere varienter av friluftsliv jeg. Sekken blir stadig lettere og bruker samme klærne sommer som vinter nå. Justerer bare bekledningen etter forholdene.

Det er jo luft som isolerer, ikke stoff. Stoffet lukker inne en dunmengde som holder på luft som isolerer. Her snakker vi uansett om lettvektsstoff, det var en forutsetning fra trådstarter. Hvis man går ned fra xero 550 til xero 350 for å spare vekt, så bærer man kun 20 gram mindre stoff, og hele 200 gram mindre dun. Det er dumt etter min mening, så viktig som de 200 grammene kan være under en vandring på vidda i august eller september. Jo mindre dun det er i posen, jo nærmere er man en "lakenpose". Så det er ikke en magisk grense, men en rimelig og lettvekts forsikring mot å fryse.

Dersom det er snakk om høykvalitets dun så vil jeg heller si at jeg er imponert over hvor mye dun man får for vekta.

Her er et bilde jeg tok fra huset til foreldrene mine. Utsikt fra Leinøy mot Remøy om det har noe å si.

Første post på forumet, og første bidrag til konkurransen med bildet "Nattmat".

Har en 10mnd gammel engelsksetter tispe (Sprintius maximus). Herli og gla hund selv om hun kan være noe tett i øra til tider:) Her med verdens snilleste barnevakt, min mors boxer: Tarzan nr3..

Jeg har en finsk lapphund! Hun er straks ett år gammel. Det er nok som du sier ja, tover kommer fordi hun ennå er valp. Ser nå at pelsen på ryggen har blitt litt annerledes. Den er ikke like "ullete" lenger. Pelsstell er kjedelig, ja - men det har blitt en del greing den siste tiden. Kan enkelt fylle en bærepose med hundehår uten å se at hun er gredd, men det blir vel mindre av det etterhvert.

Jeg har en 5 år gammel Finsk Lapphund. Han er rolig og snill og kan være med på alt. Han elsker å sove ute. Har en pels som gjør at han tåler all slags vær. Bruker han i lydighetstrening, hvor han gjør det ganske bra med tanke på hvor lite vi egentlig trener. Han er et perfekt turfølge, bærer kløv, jager ikke dyr så han kan gå løs og man ser at han koser seg når vi er ute. Noen ganger savner jeg litt mer iver, men når vi f.eks går på vanskelige steder er jeg veldig glad for hans evne til å planlegge og ta "risikovurderinger". Han er en veldig god hund med masse personlighet og særtrekk