Vinnerliste

Tittelen kunne også vært "Små føtter på voksen tur", eller "Familietur for spesiellt interesserte". 18 dager brukte vi. 17 netter i telt, på DNT-hytter og i Fjellstyrets buer. Vi startet ut fra Hjerkinn uka før påske med to voksne og to barn - ei jente som fyllte 6 i januar og en gutt som fyllte tre samme måned - og avsluttet som planlagt med 6-åringen og meg. Siden vi kom sent avgårde og hadde noen timer i bil, lå vi første natta i telt i krattbeltet ovenfor Hagaseter. tempen på dagtid var kald, rundt -18/-noenogtyve grader, og datt enda litt nedover på natta. Bakken opp fra Hagaseter for en 6-åring på første turdagen skal man ikke kimse av, og vi lurte vel litt på om dette egenlig var en god ide...Men alle overganger koster, og vi valgte å se det an. Det viste seg å være lurt. Bagasjen ble pakket i to paris-pulker og en barnepulk. Siden vi som nevnt var to voksne, ble den ene varepulken festet bak barnepulken. Det ble litt av et opptog, med ei bikkje, barn og 3 pulker på rekke og rad over fjellet. Bagasjen bikket 73 kg på xcel-arket når det var litt småplukk igjen, det var uten vekta av pulker, barnepulk og treåringen selv. Totalt dro vi på over 100 kg. Trenger vel ikke engang nevne at bakken ned til Grimsdalshytta ble en interessant affære? Da ble treåringen plukket opp av barnepulken med beskjed om å gå selv. "Mamma! Det er bjatt! Jei ej jedd!!" "Sett deg på rumpa og ak ned da?" "Åja! Det ej mojsomt!!" Aktiv problemløsning i praksis. Han gikk resten av veien ned bakken, og opp igjen til hytta. Vi rakk middag akkurat ikke med 15 minutter eller så, men var ventet. Ungene løp og løp og løp og løp etter middag og vi var veldig enige om at neste dag måtte vi ha lengre dagsetapper. Videre fulgte vi kvistet løype sørover. Laveste temperatur i telt var -30 grader nederst i Haverdalen, pga vekta i pulkene unngikk vi lett Dørålglupen men gikk rundt på østsiden. Ungene sov som steiner, det var en voksen som sutret lett over den soveposen som hadde vært SUPERFANTASTISK den dagen han kjøpte den - for over 10 år siden. Kokking og slikt i forteltet blir alltid litt tullete når de blå nærmer seg -30, og det nye flotte underlaget til den ene primusen, av melamin (inspirert av en ide herfra) ble pakket opp av pulkbagen i "en million" biter. Det andre underlaget holdt. Leksa blir å krype til korset og lage et finerunderlag til neste tur. Rundt og opp til Dørålseter gikk fint, bikkja fikk tilogmed være med på rommet. Det er luksus for en kortpelset "sommerhund" i vinterland. (I teltet ligger hun under en dynge av klær og dunjakker. "Finn hunden!" er en morsom lek om morgenen). Dørålseter - Rondvassbu tok hele dagen, moralen hos barn er omvendt proporsjonalt av graden av motbakke, hvilket betinger gooood tid, mange seigmenn og barnesanger. Treåringen fikk gå litt mer selv i dag, han lå jo på lading hele dagen i pulken og var helt propell når vi ankom Dørålseter. Phu! På høgden fikk jenta snørekjøre litt med hunden som bonus, men den gav jeg nødig fra meg på resten av turen. Pulken ble jo så tung! Over Rondevannet var det ganske mange minusgrader og skygge, så der tok vi turens lengste sitte-på-etappe, ungene satt på toppen av pulkene og sang, vi voksne gjøv på. Rondvassbu dagen etterpå var det isfiske for barna. Stor stas, kroken var ikke nedi 10 minutter en gang før det hang ei lite røye på. Vi tok en pausedag der, jeg og 6-åringen, mens mannen og treåringen pakket og dro mot Mysuseter, med buss til Otta opp til Hjerkinn for å kjøre hjem til jobb. Noen andre er litt heldigere og hadde tatt fri fra jobb og barnehage, og koste oss i sola på Rondvassbu. På Rondvassbu ble det tilogmed tid til en dusj! Turens eneste... Nå var jentene alene på tur! Vi fulgte vi kvistet løype mot Eldåbu og ikke over fjellet. Ved Furusjøen rundet vi 20 km, og satt opp teltet. Jentungen har teltrutine så det holder, og "pynter" teltet med alt som kan henges opp. Også tisseflasker. Når jeg la inn en protest, ble jeg møtt med "jammen mamma, det er jo det fiiineste!" Mor måtte gi seg. Tisseflaskene fkk henge. Etter mye gruing kom tiden for oppoverbakkene fra Furusjøen opp på fjellet. Skia på sekken, både voksenski og barneski. Det var for bratt og for smal løype til å få gått nok fiskebein. Så måtte jeg forklare ungen at her måtte jeg bare gi på for å komme opp kneikene, og at jeg ventet på henne på toppene. Hun forsod det, og var en heltinne opp hele bakken. Men jeg knakk sammen i latter da hun segnet om i et heng, la seg ned og utbrøt i en eneste setning mens hun spratt opp: "MAAAMMMAAAAA!!!! Jeg er så SLIIIIITEN hvordan sover egentlig meitemarken!?" Eldåbu var en koselig hytte med trivelige hyttevakter. Jenta ble småforkjøla, så vi tok en ekstra hviledag der. De andre gjestene på hytta gikk derfra med ny informasjon om alle prinsessene som finnes, informasjon om Belle, Snøhvit, Tornerose og alle de andre ble spredd til almuen av en meget engasjert 6-åring. Neste dag gikk turen til Gråhøgdbu (det eneste hyttenavnet snuppa husker, det har jo farge i seg!). Midt på flaket nedenfor bilveien traff vi mannen og treåringen igjen. En logisk brist gjorde at det ble manko på hundemat og vi trengte påfyll. Ungene lekte og herjet i 2-2.5 time OG ble med tilbake bilen på ski for å hente en leke (!) som far glemte der. Så gikk sola ned, og det ble kaldt. Oppoverbakken mot hytta er lang, og når vi ankom hytta, var begge ungene sultne, sutrete og vel, entreen vår på Gråhøgdbu ble vel ikke av den elegante typen. Varme i ungene, mat i ungene så retur for far og treåring. 6-åringen var desidert mest sliten den dagen på hele turen, først gå fra Eldåbu, så leke intenst i snøen, og så tur/retur bil, så bakken til hytta, men dagen etterpå var hun mye bedre. Jeg lurte litt på å sove en ekstra dag der, men siden det var et par andre litt eldre barn å leke med, drøyde vi heller avmars til de reiste ved 12-tiden og forberedte oss på en natt i telt. Jeg trodde ikke vi kom til å rekke frem til Jammerdalsbu. Men det gjorde vi! Jenta imponerte stort igjen, ved å ta bakken opp til Jammerdalsbu i en jafs når klokka nærmet seg 1900 på kvelden! Og etter den dagen kvelden før!! Vi sov i annekset, med trivelige folk (Heihei til dere, om du leser dette! ) Igjen lurte jeg på å ta morgendagen som "hviledag" , men igjen ble det leking med en annen gutt og heller sen avreise. Vi dro vel ikke fra Jammerdalsbu før klokka var nærmere 1300 på dagen. Da var jeg i allefall overbevist om at vi ikke rakk frem til Vetåbua. På veien traff vi en lokal jeger som tipset oss om en fjellstyret-hytte, Saubu, ca 5 km fra Vetåbu. Ei gammel steinbu, vi tok inn der for natta. Jenta har skjønt opplegget med å hente snø og tar oppgaven med største alvor. OG hente ved til vedkassa om morgenen. Hun bærer tre pinner av gangen, og da blir det ganske mange ganger tur/retur vedskåla/vedkassa. Det morsomste med Saubu, var skiltet som hang på veggen inne i hytta: "Vennligst ha hunden på gulvet, ikke i sengene" Siden dagsetappen var i manko på 5 km, tenkte jeg å pushe litt km, dra forbi Vetåbu og overnatte på Djupsli. Det var en lang tur, men i fine spor og med mange kjekke folk å snakke med underveis og på pausen på Vetåbu, gikk moralbarometeret til topps. Skal sjekke gps'en, men tror vi rundet 23-24 km den dagen. På Djupsli sov vi igjen i annekset, pga hunden. Det er den hytta jeg har vært borti som har vært raskest å varme opp. Fire kubber og vips var det 29 grader der inne. *svett* Vi sov dårlig både jeg og snuppa. Valgets kvaler. Jeg var blitt forkjøla, skikkelig forkjøla. Vi kunne ta runden om Sjursjøen i oppkjørte spor og masse folk, eller dra østover mot Lyngen og finne ei bu eller slå opp teltet der. Jeg valgte villmarka, og to dager uten hverken spor eller kvistaløype. Var spent på hvordan jenta mi kom til å takle det. Heldigvis ble det en lett dag på scooterspor mot Bulonhytta, bare 12 km. SÅ var det utafor allfarvei, hverken spor eller scooterløype. Vi gikk sorøver på skavler og etterhvert som sola tok gjennomslagsføre, gjennom skog og myr mot Tuva og Godlidalshytta. Forkjølelsen hang i, jeg ble godt sliten, pulken var tyngre enn på lenge. Det har barn liten forståelse for, så da var det bare å tenke seg frisk, og "gjøre" pulken lett. Tror det ble drøye 20 km den dagen. Igjen imponerte snuppa meg! På Godlidalshytta booket jenta en teltnatt. Den tok vi like sør for Hamarseterhøgda, hun fikk bestemme plass, tisseflasken kom igjen opp i taket. Planen videre var å overnatte på Sandfløten, men sola hadde tatt såpass at grusvei med paris-pulk ble et ikke-tema. En sjefsavgjørelse senere var vi på vei til Brumundkampen. Vi har vært der også før, ei åpen bu uten senger, men med liggeplass på gulvet. Sånn ble det. Nok en to-mils dag unnagjort! Fra Brumundkampen dro vi til Mållia for å mumse vel fortjent vafler, boller og saft. Desverre var de andre serveringsstedene på Hedemarksvidda stengt etter påske, så vi ble der til jenta hadde spist så mange vafler at hun ville ha grov baguette med ost og skinke. Hun ville gjerne overnatte en dag til (!), jeg begynte å bli ganske klar for badekaret hjemme, det viste seg at mormor og bestefar kom på besøk for å hilse på etter langturen og etter litt diskusjon ble det til at vi dro helt ned til Gåsbu den dagen. Jenta ville gjerne overnatte en natt til, men så var det jo også skidag (!) i barnehagen som hun ville ha med seg dagen etterpå. Akkurat som det er det man trenger mest etter å ha gått 270 km på ski..hehe.. Vi voksne var veldig fornøyde med vel gjennomført familietur i Rondane, ungene har kost seg og både opplevd og lært mye, treåringen syntes det var fantastisk å "kjøje KÅG!" fra Otta til Hjerkinn, jentungen vil allerede ut på noe igjen "mamma, kan ikke vi gjøre noe morsomt i morgen?", jeg syntes alt fungerte bra både med planlegging og pakking og utstyr (selv om det før avreise bar mere preg av ekspedisjonspakking enn familietur). Utfordringen var å pakke mat for så mange, for så mange dager, vi tok med brennstoff og mat for alle dagene i tilfelle værfasthet, eller at vi havnet mellom hyttene alle dagene. Drytech er ok for voksne, ikke så smakelig for barn, så det ble mange timer foran stekeovnen og steke/tørke kjøttdeig og pølser osv. På turen brukte vi tre ulike telt, TNF Bastion 4 pers i Rondane, kan ikke få skrytt nok av det teltet! TNF Mountain 25 (nedtur etter Bastion...) og BD Lighthouse (trangheten kan forsvares i spart vekt, men hund, barn og voksen gjør sitt inni der...). Når vi var fire hadde vi to brennere en Omnifuel og en Omnilite TI. Fra Rondvassbu tok jeg med Omnilite'n. Ungene brukte vanlige voksensoveposer, skumunderlag med NeoAir /xlite under, vi voksne hadde vært vårt Exped 9 dununderlag med en Tyin Elite og en Rab Expedition dunpose. Bivuakksko fra Bergans til meg og snuppa var vel verdt pengene, de var veldig gode å ha både i telt og på hyttene. Ellers har vi pakket minimalt med klær og skift pga vekt, skylte opp sokker og undertøy en gang på turen, på Rondvassbu, ellers var det null skifting og det fungerte fint (for oss. Hva andre syntes om lukt aner jeg ikke). På hendene hadde jentungen tova ullvotter, med vindvotter over, det holdt henne varm under alle temperaturer. Skiskoene hennes var 3 nr for store med ullsåle og ullsokker. Utenpå tredde jeg en tjukk ullsokk og klipte hull til såle/binding og utenpå der en støvelovertrekk fra Yoko, det holdt selv i -30! Hun nevnte ikke kalde tær under hele turen. Jeg har lært mye om pulkdraging både med stivt drag og taudrag, over Rondane hadde mannen med to pulker det stive draget og jeg taudraget, etter Rondvassbu tok jeg det stive draget. Begge har sine fordeler og ulemper, men når man slenger innom oppkjørte løyper foretrekker jeg kontroll på pulken i svingene. En positiv overraskelse på utstyrsfronten var de nye fellene fra Madshus, med glisone først. Gjorde pulkdraging til en forlystelse. Oppsummering av ruta: Hjerkinn- telt ved Hageseter- Grimsdalshytta-telt i Haverdalen-Dørålseter-Rondvassbu. En dag med isfiske på Rondvassbu - telt ved Furusjøen- Eldåbu. En dag litt småforkjøla 6-åring på Eldåbu- Gråhøgdbu- Jammerdalsbu- Saubu - Djupsli - Bulonhytta - Godlidalshytta - telt sør for Hamarseterhøgda - Gåsbu. Dagsmarsene var oftest mellom 15 og 20 km, lengste dagsetappe var rundt 23-24. km (skal sjekke gps'en nærmere etterhvert og legge inn). Været var upåklagelig, men svinkaldt i begynnelsen! Ellers sol hver dag, overskyet og vind to dager. Skal se om jeg får til noen bilder her også. Neste tur er allerede under planlegging. Takk for at jeg fikk dele!

Dette innlegget er i "ekstern blogg, men fortjener en egen tråd. Blir "vanlige folk" påvirket av slike ting.(Hvem nå "vanlige folk" er?) Jeg mener det. Se bare på diskusjonen rundt drikkevann. Vi burde vært døde alle mann. Men det er vi jo ikke. Hvordan får vi snudd trenden - å få avisene til å skrive mer positive innlegg.

Og du var jo der da jeg stakk meg på en, og kunne berolige alle med at føding ikke er vondt i det hele tatt

Med dette lager jeg en samletråd for mine turer ut i fjell og skog, året rundt. I all hovedsak bilder, supplert med enkle beskrivelser. Tenker at det er greit å lage èn tråd for rapporter i stedet for å jamme ned forumet med X-antall mindre tråder. Jeg kommer også etterhvert til å legge ut rapporter fra utvalgte turer fra tidligere år, turer som har festet seg i sinnet, og som kanskje kan fungere som inspirasjonskilde for andre til å pelle seg ut! I all hovedsak vil dette bli rapporter fra vår nordligste landsdel, da jeg bor her, og benytter meg mye av den mektige naturen jeg omgis av. Jeg begynner med noe av det ferskeste først, påsken 2013. Jeg og tre kamerater dro på isfisketur i randsonen av Finnmarksvidda ut mot kysten av Nord-Troms. Først 10 mil med bil fra Tromsø til startpunkt på merket snøscooterløype. Deretter ca åtte mil (omtrent fire timers kjøring) med snøscooter til vannet vi valgte å etablere base ved. Været var stort sett strålende alle fem dagene vi tilbragte der. Fra 4 minus ned mot 20 minus på kvelden/natta på det kaldeste. Fisket var også brukbart, vi satt igjen med et pent antall røyer, hvorpå de største veide inn mot 1,5 kilo. Besøk av en annen Fjellforumbruker! Ble høyst overraskende identifisert, langt der inne på vidda.

Mens man venter på sommerhalvåret... Dette fra en tur i Nord-Troms (nærmere bestemt Kvænangen) som jeg hadde i fjor sommer, sammen med den nå dessverre avdøde firebeinte turkameraten min, som så ufattelig tragisk omkom av hjertestans på nyttårsaften. Turen ble foretatt i juni 2012, og jeg var nok akkurat litt for tidlig ute mtp fisket, da vannene oppe i høyden fortsatt var delvis islagt pga treg vårsmelting. Bettet var ikke tilstede. Fikk dog gjort meg kjent i et fantastisk flott område, som kommer til å bli besøkt igjen. En lang rekke små røyevann med finfine elver mellom. Funn av store ryggrader tyder på at det er solid fisk der, og jeg ser fram til å dra dit på nytt. Hvil i fred, Ranja

Nei jeg venter ikke - springer i heia i stede

Gode nyheter til den kommende vinneren av aprilbildet Vinneren får varer til en verdi av 2500,- i Helsport sin nettbutikk. Dette også i forbindelse med 10 års jubileet for forumet. Skriver dette her slik at flest mulig får infoen - skal profilere det mer senere. Siden denne tråden er for innsendelse av bilder - så må dere svare på dette i den andre tråden

Denne tråden er nok tiltenkt som en hyllest til min landsdel ja. Jeg får aldri nok, og blir aldri ferdig å utforske. Naturen, klimaet og lysforholdene i Nord-Norge er avgjørende for min livskvalitet. Du får bare følge med fremover, det kommer mer!

grønnsåpevann burde gå fint da det er mildt og skader ikke trevirke heller.... man bruker jo grønnsåpe på mye annet av tre

Jeg tror at den viktigste grunnen til at det fungerer med selvbetjente hytter er at de aller fleste som orker å gå noen kilometer på ski er glade for at muligheten finnes, og de vil ikke vil gjøre noe for å ødelegge dette. Hvis vi får fri skuterkjøring ala Sverige så er prosenten drittsekker mye høyere blant denne gruppen, og de er jo ikke så avhengige av at det finnes hytter med proviant innen en mils avstand. For dem er en mil ikke 3 timers hardt arbeid hvis det er løs snø og ingen oppgåtte spor. De trenger bare 15 til 30 minutter under normale forhold. Dessuten får de med seg alt mulig på sine skuterkjelker. Da det en vinter forsvant et enormt stort gulvteppe fra Virvasshytta så kan jo enhver tenke seg om det var noen på en skuter med kjelke som dro avsted med det, eller om det var en turgåer på ski som rullet opp et 50 kilos gulvteppe og tok det med seg på ryggen hjem. Jeg mener ikke at alle som kjører skuter er drittsekker, og heller ikke at alle som går på ski er snille og greie. Det finnes dessverre råtne epler over alt.

Ikke ennå nei, REJOHN, men bare vent!

Ja det bør gjøres på en økonimisk bærekraftig måte som påvirker både naruten og miljøet minst mulig. Men før man i hele tatt bygger kraft må det være behov for å bygge ut kraft. Å bygge ut kraft når det ikke er behov for det, økonimisk bærekraftig og den ikke erstatter mer miljøfientlig kraftproduksjon er både skadelig for naturen, økonimien og miljøet. Grønne sertifikater tjener kun kraftutbyggere og kaftintensiv industri.

Noen bilder fra et par isfisketurer jeg har vært på tidligere i vinter (februar/mars), på Ringvassøya utenfor Tromsø. Ringvassøya er velkjent for god ørretbestand i svært mange vann. Dette har, i motsetning til påsketuren på snøscooter, vært skiturer med Alpinist'en på ryggen.

At tenke dette bliver en dritt dårlig ferie er vel et dårligt sted at starte. Tag terrengsyklen med og fin nogle steder som ingen har været før. I høst ferien skulle temperaturen ligge rundt en veldig god norsk sommer tjek http://www.mitrejsevejr.dk/l/graekenland/vejret-rhodos-vejrudsigt-temperatur-klima.php så perfekt for andet end at sidde i skyggen og drikke øl. Endelig er tidlig vår eller sen høst perfekt for aktiv ferie i Hellas. En lille ting vil jeg lige nevne, at være på Kreta og gå en let dags tur sammen med en flok turister har fra mit synspunkt ingen ting med stedet at gøre men bare dårlig planlægning og udnyttelse af de muligheter som er til stede. Det er absolut muligt at finde fjellvandring, klatring, ja de står også på ski om vinteren, så løft blikket fra Norges kortet og fin det som stedet tilbyder. Det giver en bedre ferie at nyde det som er der end at tenke på det som ikke er der. Det sidste jeg vil sige er at hvis det er varmt er der kun en ting at gøre, komme tidligt ud af sengen og på tur, midt på dagen findene en strand eller et skyggefuldt sted at slappe af og når solen har fået lidt mindre kraft så komme sig hjemad igen. Husk der er en grund til at man spiser kveldsmatten sent i syd God tur

Alt det som blir sagt her, stemmer også for meg. I en ganske lang periode var jeg overdrevent fokusert på utstyret. Den perioden sammenfalt med at fjellet var noe helt nytt for meg, så det er ikke så rart at alt utstyret man er nødt til å anskaffe, særlig for vinterturer, krever en viss oppmerksomhet. Men jeg overdrev det inntil et punkt hvor selve årsaken til at jeg faktisk gikk til anskaffelse av det, forsvant. Årsaken er jo nettopp det dere beskriver. Nemlig det enkle. Jeg vet at godvær er fantastisk, slik som nå for tiden. Jeg var på tur alene i påsken, kun meg, bikkja og et lite telt på Hardangervidda (jf. fjellforumrapport: http://www.fjellforum.no/topic/26759-hvorfor-våkne-opp-på-vidda/). Strålende vær hver dag, ikke en sky. Kaldt om natten, men det gjorde ingenting. Jeg var varm. Men jeg kjenner av og til, kanskje ofte, et savn etter dårlig vær, hvor nettopp det enkle, som for eksempel teltet, står frem med større styrke. For når været er dårlig og det enkle (slik som telt, sovepose, primus, vann, enkel mat, noe klær, eventuelt ski og pulk) viser seg å være mer enn nok også da, synes jeg at jeg får forelagt meg et bevis på at det enkle faktisk er mer enn tilstrekkelig. Gleden av å ligge i teltet og kjenne at vinden river i det (det behøver ikke å være storm, frisk bris er nok til å kjenne på dette). Gleden av å gå i regn og sludd, eller snø, eller kulde, sette opp teltet, skifte klær, krype ned i posen, få varmen og drikke en varm kopp med kaffe, te, solbærtoddy... spise et varmt måltid... Lytte til været utenfor. Regnet på teltduken. Hvis det er trær i nærheten, hvordan de kjemper i vinden.. bruset fra den store skog... Og så åpner man teltet neste dag... Det er tystere nå. Kanskje solen stikker frem, kanskje skyene fremdeles ligger tungt over terrenget, men det er ikke verre enn at man kan gå ut av teltet og strekke seg, kanskje gå og fiske, legge seg utenfor og spise frokost, pakke og gå videre forbi neste fjelltopp, eller inn i neste dal, over neste pass... Alt du trenger i sekken på ryggen, eller i pulken som henger på bak... Eller bare bli liggende. PS. Nedenfor er det et bilde av et sted man kunne finne på å bli liggende (Stabbursdalen i september, Finnmark):

Var og i syden (Gran Canaria) for første gang i Januar. Jeg tar heller en uke eller to på fjellet enn å dra til syden har jeg sagt. Er ikke noe glad i å ligge og kike på den svære gule skiva, populært kalt sol. Må si jeg ble positivt overasket. Var litt rastløs de første dagene. Sto opp klokken 06.00 en dag og gikk en 1,5 times gåtur mens alle sov. Ellers så slo jeg meg med ro med att unger og fru storkoste seg. Det gjorde i grunn jeg også. Fant meg en bar i bassengområdet, og storkoste meg. Jeg, Harry Hole, Marlboro og Tropicana (lokalt øl) levde herrens glade dager der i skyggen i lillebaren. Barna svømte og badet, og fru låg og studerte den gule skiva. Så glade var de at når jeg kom hjem så ble badevekta så glad over å se meg at den gikk fra 0-100 på bortimot 4 sekunder, eller ivertfall nesten. Stoppa på 89. 4 kilo over vekten på tur nedover til Gran Canaria. Galt nokk....... 14 dager hadde rasert turkondisen. 13 dager med biff og 1 dag med fisk, 0,5-1 pk Marlboro hver dag, og kansje bare gud vet hvor mange halvlitre som måtte til for ikke å dehydrere helt. Min faste treningsløype på 2mil.....tok den når jeg kom hjem.....fant ut at jeg hadde mistet kondisen helt i gran canaria, men å dra tilbake å lete etter den.....nott..Var også glad for at jeg valgte å ikke bonkre turrøyk på hjemtur. Så mye røyking...katastrofalt. Tatt en røyk siden, farlig godt, beste å hive alt som har med røyk å gjøre. Blytung var løypa, men gikk bedre etter hvert. Fant den heldigvis igjenn, kondisen altså .....i 2 mils løypa. 3 uker tok det å fjerne ballasten som kom på i GC. Ivertfall...konklusjon.... Gjentar gjerne, koble helt ut. Flyte med, ingen jobb, oppgaver eller større forpliktelser. Sku ønske i grunn vi bodde mer opp mot fjellene så jeg kunne tatt trimturer, men forsåvidt ok som det ble og. E mest bare å kapitulere og henge med, la familien kose seg. Hun vet jeg ikke er noe glad i sydenturer, så nu har jeg ivertfall en ukestur til "gode". Hmmm......vannene øversiden Mollis.....ikke vært dæ enda.....til sommern? ....i juli kansje .... hmmm...Jeg rekker over hele området på en uke.....

Utsikt fra gårsdagens skitur. trykk på og zoom inn

Røyefiske nordpå!

Det er noen som hevder at det er hysteri som gjør at det ikke er tillatt å ha med hunden/dyr inn i hyttene. Noen hevder at årsaken til allergi mot dyr er at man ikke er vokst opp med dyr, og at man har levd med for renslige omgivelser i oppveksten. Noen sidestiller allergi mot dyr med pollenallergi. Ja, det er mange forståsegpåere. Dessverre for oss som kjenner problemet på kroppen! Selv er jeg vokst opp med hund, hest, kyr, griser, høns, gress og høy. Det var heller ikke skinnende rent i huset, men det ble vasket til helga på vaskbare flater, mens teppegulvet på stua fikk en omgang med en slags manuell "teppebanker" som ble rullet over og med noen børster inni og som skulle ta opp rusk. Støvsuger hadde vi ikke, ei heller bad eller vannklosett. Dette tilsier med andre ord at jeg aldri burde blitt allergisk, hvis noen av forståsegpåerne i samfunnet eide den hele og fulle sannheten. Den kan jeg her og nå avlive omgående! I en alder av 9 måneder var jeg full av barneeksem / atopisk eksem. Den forsvant i løpet av andre leveår, for så å dukke opp igjen ca 10 år senere. Da blomstret eksemet for fullt, og gjennom mange år varierte utbruddene. I dag er den nesten ikke til stede. Hormonendringer i kroppen påvirker oss på mange måter gjennom hele livet. Men, som ca 30-åring fikk jeg allergisk astma!! Jeg er allergisk mot hund, katt, hest, ku, kanin, fugl, hamster etc. Ja, og jeg er hypersensibel mot hund og katt!! Jeg måtte t.o.m. forlate et bryllup etter knappe to timer, som følge av at noen "morsomme" gjester kom med to kattunger i bryllupsgave. Jeg tetnet skikkelig! Kattene var inne kun en kort periode, jeg gikk ut for å få frisk luft og håpet på at det skulle ordne seg, men dessverre ble to døgn på hotell og ei reise på ca 50 mil tur/retur for å delta i kirken og på bryllupskvelden enn heller begredelig opplevelse. Det ble en kostbar to-timers med brudeparet og gjestene . Sånn kan det være for oss som har dyreallergi, og det er slett ikke noe man kan velge seg eller velge bort. Man blir i stedet ganske asosial i mange settinger! Det er en meget vanskelig situasjon som vi over hodet ikke kan noe for. Ja, jeg vet noen hevder at det bare er å ta en allergitablett, men for min del er ikke den tabletten på markedet enda. Det er ganske enkelt ikke slik at en allergitablett er så bredspektret at den dekker alle allergier. Sånn er det også med antibiotika og andre medisiner, det er ulike typer for ulkke diagnoser og ikke én som dekker alle. Men, desto mindre man kjenner virkeligheten, desto mer ser det ut til at de samme er eksperter på den!! Hvorfor går det ikke an for alle dyreeiere å stole på at allergi faktisk er et stort problem for oss som rammes? Hvorfor skal vi overprøves og mistenkeliggjøres av mange av dere dyreeiere? Hvor må dere være så respektløse at dere fratar oss muligheten til å ferdes på fjellturer med overnatting i "felleshytter"? Ja, det er noen av dere som hevder at det er flere med hund enn uten hund som ferdes i fjellet og på hyttene, men har dere noen gang reflektert over hvorfor? Det er kanskje på sin plass å spørre om hva som kom først av "høna og egget" ... Som sagt burde alle odds tilsi at jeg ikke skulle blitt allergisk i flg min barndom og oppvekst med husdyr etc. Men, det ble jeg og dét til gangs!! Alle mine tre voksne barn er pollenallergikere, noe verken faren deres eller jeg er. De er vokst opp på landet med gressplen, bjørk og older rundt seg og burde vel strengt tatt heller ikke blitt allergiske. Til opplysning kan jeg fortelle dere at en hund-/katteeier bærer med seg 200-300 ganger så mange allergener i klærne sine som det en pollenallergiker får i seg av pollen gjennom en hel pollensesong. Det burde få mange av dere til å tenke over hva vi som har dyreallergi virkelig kan slite med i hverdagen. Når allergi påvirker pusten vår (det blir tyngre å puste), så er det med på å hindre at hjernen får tilstrekkelig med surstoff. Tenk over hvordan det kan påvirke arbeidssituasjonen for kolleger og for skoleelever som er allergiske. Tenk over det hvis det siste du gjør om morgenen er å kose med dyret ditt. Kanskje betyr dine medmenneskers helse såpass mye også for hyggelige deg at du dropper den kosen, dropper den lodne genseren som tiltrekker seg masse dyrehår og hudstøv fra dyret ditt. Det er hudstøv, spytt, proteiner og urin som er problemet, og det er dette som følger med pelsen /dyrehårene. Kjære dere som tror dere vet så mye om allergier og som ser på oss allergikere som en pest og en plage, og som tror at vi kan styre reaksjonene på dette selv, og som tror at bare vi ikke ser at dere har hatt med hunden e.a. dyr inn i hytta - ja så er alt ok, så kan jeg fortelle dere at SLIK ER DET FAKTISK IKKE!! Forsøk å forstå det en gang for alle, og vis hensyn for bestemmelser som er gjort for at både du, jeg og alle andre mennesker skal ha nytte av hyttene og friluftslivet! Empatiske evner er ikke alle givet å ha, men å følge reglement for hyttene - det bør alle lesekyndige på to føtter kunne evne å gjøre. Ses i fjellet da, og over en kopp kaffe og en hyggelig samtale inne i hytta - fri for husdyr innendørs!