Vinnerliste

Er du klar over hvor mange plusspoeng du opparbeider deg?

Dette er er en revolusjon innen lettpakking: http://sectionhiker.com/klymit-revolutionizes-lightweight-backpacking-with-gas-filled-universal-load-lifters/

Min gamle svigermor blir 80 år til høsten og i høstferien har hun invitert hele familien til Rhodos. "Kjempefin plass, all inclusive, massevis av svømmebassenger og aktivitetstilbud. Spa, gratis mat og gratis bar etc. etc." Jeg får eksem og nervøse rykninger i munnvikene bare jeg hører navnet, og bildene fra stedet gjorde at jeg nesten fikk feber. Jeg skalv på hendene og sølte kaffe på duken. Hva i huleste skal jeg gjøre der?! En dag eller to hadde kanskje gått, men en hel uke. Er det noen som kan anbefale en eller helst flere aktiviteter for en "normal" nordmann på Rhodos? Helst aktiviteter som krever fjellsko, ryggsekk eller sykkel, eller helst alt samtidig. Jo, selvfølgelig er det mulig å bli hjemme, men da blir jeg vel erklært "Prsona non grata" for resten av livet. Jeg foreslo litt forsiktig om det kanskje var et høyfjellshotell her i Norge, eller kanskje et koselig sted f.eks. syd i Tyrol som kunne være interessant, men ble brutalt "klubbet ned". Svigers skal til Syden og ferdig med det.

Har ikke vært der, men foreslår at du tar en kikk på et normalt kart over Rhodos. Turistinfeksjonen finner du stort sett langs strendene. Tror ikke du får noe problem med å finne noen autentiske eseltråkk eller pittoreske tavernaer hvor ingen snakker svorsk. Forunderlig hvordan enkelte er hellig overbevist om at bare fordi man er i familie, så er man enige om alt.

Har vært på Rhodos endel ganger og har ikke hatt problemer med å få tida til å gå. Men, vi er jo så forskjellige ;-D En tur jeg har hatt lyst på lenge er dagstur fra Embonas og opp til Attaviros (1216). Skal visst være en grei tur hvis en er vant til å gå litt. Her er noen som lever av sånne som oss: http://www.walking-rhodes.com/holiday-packages/5-day-moderate-hard-walking-program-rhodes-greece-€175pp Kan jo være et par tips å hente. Synes personlig det er godt å få strekt litt på beina innimellom. Hvis du er glad i å sykle er det masse å ta av på Rhodos. Veistandarden er jo alt fra gode hovedveier langs kysten til "eseltråkk" lengst inne i landsbyene. PS: Skulle ikke forbause meg om du kommer til å like deg der

Her er det ingen medfølelse å få! Stram deg opp og ta det som en mann! Sent from my iPad using Tapatalk

Alt er med måte og det er enten eller. Har bare 1 slukboks med de mest brukte slukene samt markkroker og søkker. Alt fisketutstyret ligger i stangposen hvor det er plass det til slikt. Noen ganger har jeg bare ett multiverktøy med istedenfor samekniv og da har jeg en øks(Fiskars X7, brukte en stor tung kløyøks en periode på 1,6kg) med vis behovet er der. Sagen er en håndholdt lommesag som ligner på ett motorsagkjede. Sekken er nok noe stor ja, men kan hende jeg kjøper en lettvekter til sommeren. Helsport alta posen jeg benytter meg av. Har maks med 1 stekepanne (for fisk) og en kaffekjele. En sjelden gang så har jeg med en kjele på 2l. Da teflon og med lav vekt, det samme med panna. Tennbrikketer er kjekt sia man bruker da mindre tid på å fomle med bål. Trenger ikke mer enn noen få i sekken og veier lite. Aldri dratt med fiskevekta selv om jeg faktisk eier en... men har båret andre sitt materiell (slutta med det sia jeg da ender opp med den tyngste og største oppakningen) Av bål så lager jeg små kontrollerte som jeg kan grille fisk på eller annen mat og for litt varme/hygge. Liker bedre små kontrollerte bål. Store er for synlig og kan fort gå ut av kontroll vis man er uforsiktig.

Den du prøvde egner seg ikke til å sove i, det er også mye enklere å bruke en top quilt (http://www.hammockgear.com/burrow-0/) istedenfor sovepose. Om du skal bruke sovepose kan det lønne seg å åpne den slik at den blir som et teppe du legger over deg, da folk flest uansett trenger en form for isolasjon under seg (liggeunderlag eller underquilt) Ser at enkelte mener de klarer seg kun i sovepose, men jeg tror de aller fleste vil trenge noe mer under seg fordi den delen av soveposen du ligger på blir komprimert og vil da isolere svært dårlig. I motsetning til når man ligger på bakken så vil luften under hengekøya sirkulere, så i mitt tilfelle trenger jeg noe under meg selv på sommeren.

Henegøya mi kan jeg slå opp på bakken som myggnetting og bruke tarpen som "telt" hvis det mangler trær. Da kan jeg bruke vandrestavene til teltstang. Men om vinteren må jeg nok nedenfor tregrensen. Men Vil nå heller si at det er telt som er snevert. Siden man trenger et flatt underlag.

Her var mye av både humor, alvor, optimisme og pessimisme enten en leser det gjennom ironibrillene eller ei! Og filmen av Are Kalvø er jo hysterisk morsom og ikke lite sann. Hadde min debut da jeg kom hjem fra fjelltur i -96. 14 siste dager av juli mens ørreten vaket her hjemme! På Kypros. Da jeg fikk øye på den brunsvidde øya fra luften var Tsjernobyl det første jeg tenkte på og absolutt alt jeg så og hørte etter at jeg stanget hodet i den tjukke, klamme og varme luften ble sammenliknet med et eller annet et eller annet sted i fjellet eller skog og mark. Selvsagt mens jeg inne i meg oppgitt mumlet "14 dager!" om og om igjen. Første morgen ble jeg vekket av ungene som spurte meg: "har du ligget her i hele dag, pappa!?". Jeg ble jo litt glad for jeg tenkte jeg kanskje hadde kvittet meg nokså smertefritt med 1/14 del av deportasjonen, men det viste seg at klokken ikke engang var 8, og ungene hadde vært i sving i flere timer (denne uvanen opphørte som dugg for solen da de kom i tenårene). Jeg hadde et hode ingen bar eller drikke kan gjenskape og jeg lovte meg selv dyrt og hellig at intet telt skulle heretter få benevnelsen glohett klokken 5 om morgenen. Ikke uansett! Jeg installerte meg i skyggen på verandaen med en mengde sigaretter, tobakk og kaldt øl og en bok, men jeg lot stort sett blikket gli over både landskap og mennesker mens jeg spurte meg selv hvordan så mange kunne bli - så sære, rare og ønske noe så merkelig.... Jeg er jo (unnskyld uttrykket) jævlig sær og egen. Og sta som faen (ja, unnskyld igjen). Men det ble jo tomt for øl og sigaretter. Og jeg var jo alene i den lille skyggen min, så mannen måtte jo ut etter øl, som det heter i sangen. Og litt etter litt tinte jo stabeistet og etter hvert måtte jeg jo innrømme at jeg ikke hadde tatt annen varig skade enn kanskje denne tobakken, men den er (var) vel omtrent like farlig på fjellet hjemme. Joda, jeg gikk rett i boden og snuste på lavvoen og kjælte litt med fiskesakene da jeg kom hjem, men jeg har faktisk vært i syden 3 ggr siden. Og Tefatet 35-40. At jeg hadde vært i syden ble en snakkis helt til jeg ble observert med en hamburger og en halv liter Coka våren 2010. Du kommer til å få det helt fint, REs. Det er der som alle andre steder, mye kommer an på deg selv. Du kan bruke noen knep og omskrive dette med at ingen kjenner lyset før de har opplevd mørket og alt det der, men jeg tror ikke du trenger det. Og ørreten venter og fjellet tømmes bare for de verste hordene. God tur, lykke til og kom med utfyllende turreferat når den tid er inne! Jeg likte alle innleggene, men fikk ikke merket det fordi jeg hadde nådd min kvote for dagen! Hehe, kvote!

Hei igjen. Har gått noen måneder,snart et år siden sist jeg var her. Kan melde at turen ifjor var så vellykket som den kunne bli. Veien var bare slafs når vi ankom så det blei å trampe/bære fra parkeringa på "vallen" Ei fin reise gjennom alle årstidene etpar døgn ble det før vi tilbragte tolv hele dager i øvre Røa og Rogshåen området. Fisket var så som så. Men vi tok noen fiiine og overraskende store Harr i "hemmeligbekken".som forresten er en utmerket matfisk når den tilberedes riktig .Gjedde blei det og. (enda mer god mat) og noen få Ørret med finfin smak og farge til årstiden å være .(Abu-røyk og lokale urter som einer ,mose og lav gjør mye for godt matstell på en sånn tur .i tilleg til godt stappa turmat/kryddersekk) Været var stabilt ustabilt. men litt sol hver dag og godt humør holdt gjengen på "plass". Siden vi kom såpass tidlig var det også liten trafikk gjennom øvre Røa på de to ukene vi var der.talte tre kanoer og en kajakk hele perioden. Årets tur,som blir to uker seinere enn fjorårets,går til samme område. denne gangen til fots fra bunn av Røa. seinere iår blir det nok noen turer i Namdalske fjell og daler .Jeg er jo så heldig og bo midt i smørøyet av vakre Norge:) Ønsker dere alle en fin friluftssommer ! det skal nemlig jeg ha . fisk så får du fisk! :TurFinn

Stifado er en aldeles nydelig matrett og ouzo er verdens beste drink, dette må du bare få med deg. Lindos er en liten idyll med muligheter for en liten fjelltur.(flott blomstring i mai) :cool:Til mitt forsvar; Var dønn forelska når jeg var der

Kanskje ikke så dumt med litt sol og sommer heller. Er jo ikke bortskjemt med fint vær de siste årene her hjemme. Går an å leie sykkel f.eks og ta seg en tur på det et par dager. Skulle du få lyst på en drink finnes det og mere enn nok folk å skåle med nesten uansett på døgnet:-) Litt brunfarge og god dose D-vitamin kan jo gjøre at du slipper billigere unna forkjølelser til høsten så du får flere turdøgn enn vanlig da. Dessuten greit å pleie familie litt og. Selv har jeg nesten ingen igjen. KJør litt hardt på trening og tur før du drar og ta det som en avslappende ferie. En uke går uansett fort. Tipper du ser mer postivt enn nagativt på det når du er hjemme igjen. Du kan jo lese denne artikkelen å se om det stemmer http://www.dagbladet.no/2013/04/05/tema/reise/ferie/helse/trening/26500135/ Litt aktiviter man kan gjøre/bli med på http://no.tripadvisor.com/Attractions-g189449-Activities-c25-Rhodes_Dodecanese.html God tur!

Shit, håper du var litt ironisk i den teksten der =) Jeg ser på deg som heldig. Foreldre er ikke noe man har for alltid. Turene er der fremdeles. De venter. Foreslår du melder deg på et kitekurs Det finnes garantert andre småturer du kan lufte vettet på. Ida

Da er fristen for å sende inn Mars bilder ute. Skal prøve å få igang avstemming i løpet av dagen. Lykke til PS! Det er bare å sende inn bilder for April

LItt på siden av tråden... På en av våre turer endte første dag med frenetisk leting etter husbondens klær! Han bedyret at de var pakket og lagt i sekken, men tross iherdig leting gjennom sekken flere ganger, så fant vi ikke pakkposen med klær. Kvelden ble avrundet med diskusjon om retur (ikke et alternativ) - eller om han kunne bruke noen av mine klær i nødsfall. Boxere hadde jeg jo ikke å låne bort, og mine truser tror jeg ikke han var så lysten på å bruke. (typen små og lette som fjær) Men vi fant ut at det ville ordne seg. Vel, vi lette to ganger ekstra gjennom sekken før vi tok kvelden, men nei... Neste morgen lette vi videre, evige optimister som vi er... Og hva dukket opp, jo..den SORTE pakksekken hans med klær. Den hadde vi på merkelig vis ikke sett i det dårlige lyset i Lorthølbua om kvelden. Eller, som jeg har en sterk mistanke om, Lorthølstyggen selv hadde vært ute med narrestrekene sine! Ellers har jeg prestert å kjøpe 5 stk termometre til å ha med på tur, og alle lå igjen. 4 stk hjemme og 1 i bilen. Det siste kjøpt på Røros etter at jeg oppdaget at de 4 lå igjen hjemme i Trondheim. Akk ja..

Aldri i verden om jeg gidder å veie hver eneste bidige artikkel jeg putter oppi sekken. Jeg tar med meg det jeg føler er nødvendig for min egen velferd og sikkerhet, så får det veie hva det vil. Nå skal det sies at jeg har bytta ut Optimus 111 (m/rødsprit og parafin) til fordel for MSR Pocket Rocket m/gass på sommerturer og MSR Whisperlite m/renset bensin på vinterturer med sekk på rygg. I tillegg har jeg som sommertelt bytta ut Helsport Bygdin 3-camp med Helsport Ringstind II Light. Dette har vært betydelige vektbesparelser og nødvendige oppgraderinger av utstyr for en meget aktiv friluftsmann. Men ellers utover det, har jeg ikke behov for å veie kompasset, multiverktøyet og det selvlagde repsettet jeg bringer med meg.. Orker ikke den fanatismen. Jeg tipper jeg ligger et sted +/- 18-20 kg på en helgetur sommerstid med mat og snadder man tar med seg. Vinterstid blir det selvsagt litt mer, tipper omtrent 25kg + +.

Ikke for å være pirkete, men jeg ber deg reflektere over et par ting ( godt ment ) Øks, sag og samekniv??? Ingen av de havner i min sekk, men du klarer deg vel med en av de? (pass på når du lager så store bål (som jeg ser for meg at du lager) på sommeren ) Trenger du tennbriketter for å lage bål? Kokeutstyr: har du med flere kjeler? bruker du isåfall alle? Har du med stekepanne? steker du isåfall mye mat? Fiskeutstyr: hvor mange sluker har du i slukboksen? hvor mange trenger du egentlig? trenger man å måle og veie fisken? oppbevarer du fiskeutstyret i en egen fiskeveske? Sovepose for 3 sesong kan lett veie 1kg og enda mindre for sommer 130 liter sekk på 4 kg er overkill for sommerturer, her kan du lett spare 2-3kg uten at det koster deg mer en 1500-2000 kr, da ville jeg heller hatt med 3 kilo bacon Hengekøye og tarp er tommel opp

Helt enig med dette. Bare fordi for eksempel en teltduk er tynnere så betyr det ikke at den er svakere. Nye materialer og teknikker utvikles som kan gi deg utstyr som er både lettere og sterkere. Jeg vil jo også påstå at jeg synes det er helt greit om ikke utstyr varer til tidens ende. Det er morsomt å sjekke ut og kjøpe nytt utstyr og så lenge jeg har råd til å kjøpe det så er det jo helt uproblematisk synes jeg.

Mitt bidrag til mars: Storsteindalen by Night. Bildet er tatt ikke så langt fra Gaustatoppen i Påsken. Kamera: 5D mk2 - inst: S:14s, A:8, ISO:800 Var en fin natt i teltet

Type brenner: Bål Ca. vekt: 10 g (fyrstikker) Vekt i forhold til nytte: 7 Oppvarming teltet : 1 Trygghet inne i teltet : 1 Jevnt fordelt varme - perfekt til matlaging : 7 Oppkok vann : 1-5 min på 1/2 liter Brukervennlighet: 7 Lydnivå: 7 Stødighet: 5 Vindresistanse: 3 Størrelse (1 er veldig liten i forhold til andre brennere innen samme segment, 7 er veldig stor i forhold til andre brennere i samme segment) Bål?

Bølger i snøen. Bidrag til Mars Tatt ved Lushaugen 1.4.13 Pentax k5 DA 40mm2,8

Gratulerer, Har hatt SPOT i mange år, og sender en OK melding jevnelig til min kone. Som blir glad. Og skulle noe skje meg vet hun også at jeg har en "HELP" funksjon, for de mindre uhell, og skulle det helt store skje har man jo 911. Og skulle dette være nok info fra en som har brukt SPOTen på Hardangervidda, LIfjell, Hjartdalsfjella + en uendelighet av lokale fjell og vann de siste 6 årene uten at en eneste melding ikke har kommet frem, så anbefaler jeg deg. Slå av PCen øyeblikkelig, ta på deg ytterjakka og bikkja og gå til nærmeste sportsforretning, for jeg fikk akkurat inn på øre en melding at "Hylekoret" akkurat nå varmer opp. Hva leser du ennå??? Da gjør du det på eget ansvar! Og oppvarmingen varte nok for kort. Hørte akkurat sopranen spakk midt i en skringende arie: "Den har dåååååååååååååååårlig (og der var det slutt), men alten kom henne til unnsetning og fullførte de velkjente ord: "deeeekning på Svvaaalbard" og tenoren sluttet seg til med "og i "Kuala Lumpur og Nord Koreeeeea" Ja, ja tenkte jeg. Godt de ikke sang om dårlig dekning i Spania. For da hadde jeg vartet opp med en variant av den kjæreste av alle julesanger. "O jula som varer helt til påske". Da hadde jeg tatt frem barytonstemmen og fremfør: "Det er ikke sant, det er ikke sant" og lagt til "for i Spania gikk det supert" (Hadde tenkt å synge helt supert, men da rimte det ikke). Dirrigenten så nå bort på første og annen bassen, som skrev på harde livet sitt bidrag til notene av "Å eg vei meg eit land" Temaet deres: "Ettersøkning av folk hvor SPOTen ikke virket, i kjeller og loft, under berghyller og i huler", "Glemte å bytte batterier", "og jeg hater orange". Jen glemte å trykke inn sendeknappen" "Jeg får ikke lov av kona" ble strøket (lite maskulint) Men dette gikk helt galt, så de la vekk "Å eg veit meg ei land", og valgte en Lady Gaga låt istedet, (Hva hører du på henne sa de til den sprutrøde yngstemannen på 84)? Men etter å ha spilt en melodi gikk de for den, for tekstene ble jo borte i all støyen. Den eneste som ikke sa noe på en stund var annen tenoren: "Men hva med deg" messet dirrigenten pompøst, mens dobbelthakene disset. Da skjedde det uhørte. Annen tenoren rensket stemmen og sang: "Jeg har en Spot jeg er glad i".¨ Lengre kom han ikke. Han ble avbrutt, kastet på dør og nå lå han på gaten og tenkte. Ja, ja, jeg har jo SPOTen Kanskje jeg skal sende en HELP melding Men før han kom så langt, et øyeblikk glemte han i alt ståket at han ikke var på Hardangervidda Men heldigvis kom noen til og kjørte han på legevakten. Og der går det som på alle legevakter. Da han hadde ventet i 4 timer tok han frem SPOTen, og skulle til å sende en 911 melding, men så smilte han lurt, istedet trillet han rullestolen ut i friluft og sendte en OK melding, "Å gid" sa kona, hun hadde symøte hjemme. "Er han ikke søt"! og så viste hun vennindene meldingen på mobilen. Og tilslutt som en avslutning lik Asbjørnsen og Moes eventyr. "Neste dag, gikk de alle og kjøpte en SPOT til mennene sine. Og de levde glade og lykklige alle sine dager".

Tatt på haukeli 15 februar 2013

Utenom cairn terrieren min er denne frøkena den nyeste i flokken

I en ende så sitter noen få som kan dette, i andre enden sitter det mange som alltid vil ha sine egne oppfatninger om hvordan teknikken fungerer. Spør du hundre brukere så vil du få omtrent like mange ulike svar på hvordan systemet fungerer. Saken kan lett avvises som feks epostproblemer når det kommer frem at det er ok-melding som ikke har blitt mottatt. Den kompetente vet jo da at det ikke er en nødmelding som mangler. En nødmelding har en helt annen vei gjennom systemet enn de som rutes til en mailadresse.

Her er det lile nurket mitt. Her speider han etter røyskatter og harer på gårdstunet. I tillegg er han gal etter ryper, men han er ikke akkurat så grasiøs og hurtig nok til å fange noe av de. I wonder why

De fleste turrapporter går gjennom landskap. Andre skriver og fotograferer godt, så jeg lager en egen, liten nisje: vektreisen (If you can't beat'em, diversify). Min første selvstendige ukestur gikk av stabelen i 2008 fra Storlien, Sverige. Mer skal ikke sies om geografien bortsett fra at ruta krevde overnatting ute. I eget hode var turen nøye planlagt og tilrettelagt. Alt vær og alle ulykker var med i sekken: en splitter ny 75-liters fra Haglöfs. Veid ble den aldri, men stikkordet var «sprekkeferdig». Løfting var med begge hender fra knestående; operasjonen med å komme inn i seletøyet et forsiktig balansenummer. Sammen med telt, var det to områder som dro opp vekten. 1 Mat Rett nok var middagene Real Turmat for alle penga, men budsjettet for kosemat hadde mye ferskt brød til frokost og lite snacks underveis. Brødet var godt, men legg frø, nøtter og mel på vekta... Vi gikk tomme for snacks på dag tre og bar et halvt bakeri ut. En gjennomgang av bilder viser en kilo brunt sukker. En og annen hermetikkboks kan nok også ha funnet veien ned i sekken. 2 Klær Ekstra ditt og hytte datt. Vil ikke huske akkurat hvor mange sokkepar jeg hadde med, men det var mer enn fire. Tross mye klær var vi dårlig forberedt på... regnvær. Hvilket ikke burde ha kommet som en overraskelse i Trøndelag. Kronen på verket var 32 cm stål fra Swamp Rat. Storveis kniv, lett i forhold til et båtanker. Aldri i tvil om hvor i sekken den befant seg. Vennligst ikke spør hva jeg skulle med den. Turen Dagsetappene var målt opp på forhånd. Disse var ikke tatt ut av løse luften ettersom jeg er kjent i deler av området og kunne si noe halvveis vettugt om terrenget. Andre biter av løypa har DNTs stier med tidsangivelser. En fordel var at begge var omtrent like tungt pakket og i noenlunde samme form – for mye og ikke spesielt god. X kg på ryggen halverte disse etappene. Selv om vi gikk hele dagen, så kom vi ikke langt. Det gikk fremover med museskritt mens gass, mat og tid forsvant fort. Gange utenfor sti var strevsomt og tidvis skummelt. I tillegg var slitasjen på fysikken påtagelig. En eller flere hviledager var nødvendig. En hyggelig tur var på vei til å bikke over i slit, men holdt seg gående på Smørbukk og drømmen om DNT-hytta langt der borte i tåka. Heldigvis satte været stopper for turen før vi kom halvveis. Eller været gav oss en unnskyldning for å sette kursen mot Trondheim. Det var riktig å stanse der vi gjorde – rett før en lang strekning uten sti og hytter som før turen var antatt å ta tre dager. To år fremover Samme startpunkt, nå alene (snufs). Samme sekk, pakket med hva jeg trodde var mindre vekt. Litt lettere å ta av og på. Teltet var borte til fordel for en bivak av amerikansk, militært snitt: tykk Gore-Tex og en lett, syntetisk sovepose. Haken med den løsningen er null netting i lufteåpningene. Natten har vært lang når du heller døde mygg ut av soveposen. Planleggingen var noe bedre. Liste ble ført, men ingenting ble veid og «kjekt å ha»-nissen hadde fest kvelden før avreise. Så sekken var nå bare full. En liten stemme bakerst i hodet sa at jeg ville gå fortere med mindre på ryggen, men det førte ikke til noen systematisk gjennomgang. Nye støvler: Alfa Hjerkinn Grip. Flotte saker. De er de eneste membran-støvlene jeg har brukt som faktisk lever opp til reklamen om pustende vanntetthet. Høye nok til å vade tørrskodd over en liten elv, stødige som fjell og ypperlige såler - en flott kombinasjon. Brukte dem på flere dagsturer i forkant og var meget fornøyd. Etter tre dager fant jeg ankepunkt nr 1: gnagsår på hælene. De grodde resten av turen. Hadde plaster og tape nok, men det hjelper fint lite å lukke stalldøra når hesten har rømt. Faktisk startet jeg med Compeed på hælene, hvilket vel betyr at hesten sparket seg gjennom stalldøra. Tross inngåing, så viste det seg at stødigheten betyr at støvlene i liten grad formet seg etter føttene. Ankepunkt nr 2 har jeg først skjønt senere: vekt. En enkelt av disse støvlene har en egenvekt på 1130 gram. Så et par kommer opp i 2,2 kg. Gang med fem for å få tilsvarende vekt på ryggen. Dette kan muligens tenkes å være mindre gunstig sammen med en noe i overkant tung sekk. Kniven ble en Cold Steel SRK (C V). Absolutt minimum for fjelltur. Jada. Kanskje like greit om jeg lar resten av avdelingen for «nødvendig verktøy» gå i glemmeboken. Forflytningen de første dagene var i tråd med beregningene. Riktig optimistisk start – dette gikk så mye fortere enn sist. Men etter dag fire slo ryggen følge med hælene og farten sank for hver dag. Så jeg kom til nordenden av Femunden, men prisen var en uke med vond rygg og et par uker med tykke sokker og sandaler. En sak om kombinasjonen av tung last, lite søvn, blodsugere i lufta, sterk sol og lite erfaring: Du risikerer å ta feil av øst og vest, glemme kompasset, følge hva du innbiller deg at du husker av kartet i steden for å ta det frem... og overse småting som reingjerder og grensevarder. Noe som kan føre til en ekstra natt ute i mygghelvete og en grøssen morgentur gjennom samme pluss steinrøyser og blautmyr for å rette opp gårsdagens tabbe. 2012 Så det datagrunnlaget antydet at ting kunne gjøres bedre. En forklaring er at jeg fysisk er for svak til oppgaven. Det har mye for seg, men jeg har ingen problemer med å gå langt og lenge (med lett oppakning), og kommer meg raskt etter strabasiøse dagsturer. Men greit, styrketrening for rygg og skuldre kom på programmet. Samtidig skjønner jeg at jeg ikke er Lars Monsen. All respekt for de som slenger 30-40 kg på ryggen og går i en måned, men de stiller i en annen klasse. Etter flittig lesing rundt om på Internett (i hovedsak amerikanske kilder ettersom den gjengen både liker å skrive om turene sine og befinner seg i et stort marked), kom jeg til at det var mye å hente på å kutte vekt. Første skritt var å erstatte Haglöfs Oxo 75-liter (3 kg) med Maxpedition Vulture II 43-liter (1,7 kg). Begge latterlige sett med lettpakkerøyne, men med mitt utgangspunkt fører det til vektreduksjon i seg selv og en trangere ramme for hva jeg kan ta med. Neste steg var støvler. Jeg har vært innom flere par på veien og de er alle bra, men de manglet det lille ekstra. Min unnskylding for ikke å gå for løpesko er kort og godt personlig preferanse. Fjell og skog skal forseres med støvler – men ikke nødvendigvis dykkerstøvler. Bates kom i våres med Zero Mass og jeg tok sjansen. 480 gram pr støvel. Tåler regn på vei, men alt annet fører til at de blir våte. Men du kan gå dem ganske tørre på en times tid takket være tynt lær/stoff og god ventilasjon. Med begrenset plass i sekken får klesskapet kritiske spørsmål. Konseptet med klær i lag er en god del lurere enn hva jeg skjønte ved første blikk. Beklager DNT, men «hytteklær» har jeg ikke lenger med. Mellomlag gjør tjenesten. Sokker? Fem par. Et par gåsokker i merinoull. To par flortynne nylonsokker innerst mot foten, ett i reserve. Et par litt tykkere nylonsokker for varme dager. Et par lange sovesokker i tykk, sanselig ull. Legg til en Esbit-forelskelse som toppet seg i The Pocket Stove og titanium-kjele på 600 ml, så forsvinner vekt og volum fra sekken. Varme ble ikke vurdert før de tidligere turene, noe som gav utslag i 2010. Tyve plussgrader blir ubehagelig når du er klar for -20'C. Så en billig t-trøye i polyester og verdens beste hodeplagg; the boonie er nå fast inventar. De er et godt startpunkt for tur på sommeren. Bør vel også våge å nevne ordet 'paraply' – bærbar regn,- /solskygge så lenge det ikke blåser for mye. Svette ser jeg på som et varsel om at det er på tide å roe ned. Oppoverbakker en god grunn til å senke farten såpass at de ikke sliter meg ut. I ettertid er det klart at en mindre sekk var det mest fornuftige trekket. En klar grense gav disiplin som ikke finnes i en 75-liters sekk eller, som jeg en gang stod og så på, en Norrøna Recon på 125 liter... Nå når jeg ikke avslutter dagen med verkende rygg og såre hæler, er komfortnivået høynet på kvelden. Under marsj er det som dag og natt. Farten på sti er kanskje ørlite høyere, men smidigheten er en helt annen i terreng. Pauser er ikke lenger så nødvendige, men også mindre pes å få til. Sekken kommer av og på uten anstrengelse. Varmt vann er fem metallbiter, kvist eller Esbit, vindskjerm, kjele og en fyrstikk. Ingen fikling med bein, slange og gassboks som kanskje nærmer seg tom. Jeg overdriver – gassbrenner er bra – men dagens system er gjennomsiktig. Opp med solen og gå til det skumrer? Ja, takk som byr. En sving over den toppen der? Ja. Dagsetappene i 2008 var halvparten av 2010. Dagsetappene i 2012 var det dobbelte av 2010. Når jeg allerede første dagen er en dag foran skjema - selv med en topp på veien - da stemmer det. Overnatting er et kapittel for seg. Hytter er å foretrekke, men jeg liker muligheten til å gå inn i solnedgangen og slå leir etter dagsformen. Friheten kommer med en pris, her i form av vekt. I utgangspunktet er jeg ikke glad i telt. Samme som med opplegget for ild – jeg får noia av barduner, plugger, stenger, inner,- og ytterduk. Ikke be meg om sånt når dagen har vært lang og vinden uler. Så Jerven Exclusive med 80 gr/m Primaloft gjorde tjeneste som bivak i kombinasjon med Jerven Orginal og sekken i hva jeg kaller Hotell Jerven. Dette virket fint selv med mygg. Fikk ikke testet i dårlig vær, men problemet er kondens. Dukene er vanntette, noe som gjør at du må tørke duken og foret om morgen. Eller bære vann, noe som blir feil når du ellers har jobbet for å bli kvitt unødige kilo. Men det var feil anvendelse av et godt produkt. Mat var greit. Frysetørret og havregryn, samt et lass sjokolade, tørket frukt og litt nøtter. Etter den herlige smaken av Snickers eller Bounty, var en pakke tyggegummi god å ha for munnhygiene. Mange er opptatt av kos og komfort på tur. Jeg også, men det er ikke lenger mye sånt i sekken. Hvis jeg er varm og tørr døgnet gjennom, føttene har det bra og kroppen er pent brukt, så trenger jeg ikke pute, whiskey, fire par sokker, mors ullgenser og solbærtoddy på termos for å føle meg på topp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/762-/ Etterspill Overnatting er viktig og jeg har oppdatert til telt og sovepose. Et lett enmannstelt veier ikke stort og trenger ikke være spesielt komplisert i bruk. Uansett er det behagelig med luft mellom veggene. Sovepose er en annen verden jeg er på vei inn i. Så langt er jeg solgt på dun. Kanskje til og med dunteppe. Vektmessig er det forunderlig nok noe å hente med «gammeldags» telt & pose. Kanskje fordi moderne, lette telt & poser har utviklet seg kraftig de siste årene.

Morsom lesing, og jeg har også hatt en læringskurve en gang. På mine vandringer treffer jeg ofte "gutta-boys" på tur. Utstyrt omtrent - om ikke værre - slik du beskriver det for første turen. Det er selvfølgelig litt morsomt, men det har også en "bakside". Mange av disse "gutta" får en skikelig tung tur, og blir avskremt. Det blir den første og siste turen. Det er litt trist. Men jeg ser ikke store muligheten til å få fortalt de hvordan det skal gjøres. Pakkes det etter listen til DNT + en liten runde med "kjekt å ha" nissen, så blir sekken godt over 20 kilo uansett. (jentene er mye flinkere til å pakke lett for hytte til hytteturer og de er ikke så ofte på telt-tur første turen)

Har for tiden ei blandingstispe. Faren er Gordon Setter og moren er et resultat av blandingen Greyhound/Husky og Vorsteher/Pointer. Herlig unghund på 14 mnd. med få nykker. På fjellturen sist uke fikk hun kløven på for første gang og gikk med den 2 av dagene. Kløven var selvfølgelig uten vekt og kun ment brukt som en test/tilvenning. Ingen protester og høy haleføring lover godt for framtidige turer. 10 mnd gammel, på kanotur. 11 mnd gammel, til Rasletind. 14 mnd gammel, Sjusjøen.

Jeg anskaffet meg en lapsk vallhund i sommer. Den har nå passert 5 måneder og vokser i rekordfart! Mye sprell og fantestreker, men en glad gutt som tar ting fort. Første målet vi har satt for pjokken er 365 utenetter, og de to første går av stabelen til helgen.