Vinnerliste

Først vil jeg si tusen takk til Hardangervidda - og takk for at den ligger så sentralt plassert i den delen av landet jeg bor i. Da jeg slo opp teltet, hadde jeg ikke gått langt, jeg befant meg til og med i et område hvor mange mennesker går forbi hver dag, ikke minst i påsken. Hundrevis passerte meg da jeg dro den fullastede pulken etter meg i den kvistede løypa. Så langt øyet kunne se var det skiløpere, både barn og voksne. Det ble omsider ettermiddag, og et par timer før solnedgang, var nesten alle gått hjem. olen gikk ned og jeg var helt alene. Det ble kaldere. Stillere. Ingen vind. Ikke en gang bevegelse i teltduken. Der lå jeg og bikkja mi, Orvis. Månen kom opp. Jeg sovnet tidlig, våknet tidlig. Solen var såvidt oppe igjen og dagen lovet å bli akkurat som igår. Men hvorfor våkne opp på vidda? Tusen takk for at vidda er skrinn, at grunnen er fattig på metaller, at den er kald og vinterlig, ubekvemmelig og uten kystlinje. Ja, det skal sies, et skremsel av et menneske passerte teltet mitt, omsider enda flere der borte i det fjerne; etterhvert som solen steg, kom de klyngevis, igjen var løypa full. Det forsonende ved det var at alle var på vei forbi. Ingen grunn i verden for dem å bie. De hadde et mål om å komme seg av vidda i løpet av noen timer. Hvilket betød at jeg atter ville gå kvelden i møte alene. Tusen takk for vidda! I likhet med museer og kirkegårder er det få som ønsker å bli værende der. Men jeg innrømmer at da jeg satte kursen hjemover, var det godt å ha noen å komme hjem til.

Påskevær på Storheia i Trondheim (trykk på bilde for å gjøre det større)

Ski treng ikkje stå mange minuttane med sålen mot sola, før temperaturen går merkbart opp. Eg brukar også å stryke hånda hardt mot fellene etter at eg har satt dei på. Dette gjer sjølvsagt at fellene vert trykt mot skia og fester seg betre, men det gjer også at fellene vert litt varmare og limet fester betre. Mine gamle colltex-feller har eg brukt hundrevis av ganger utan å ha på nytt lim. Fellene er ellers nesten utslitt. På dei fyrste Åsnes-kortfellene mine, heldt limet bare nokre få turar. Eg ville i alle fall legge på nytt lim, heller enn å kjøpe nye feller (som neppe er betre enn dei gamle).

Begynt å teste den nye koden . Oppdaterer og legger alt inn i bildegalleri ettervært

At det ikke går like ofte skred i skog har lite med skogen å gjøre,men med at det ofte ligger lavere. Tempraturer og våtere nedbør er med på å stabilisere snøen raskere. Jeg tar like mye hensyn i bratt skog som jeg gjør på snaufjellet. Som nevnt, når det først går skred i skog er du ille ute.... Hvis trær skal være med å stabilisere den snøen som ligger der må det i tilfelle være så tett at det ikke er farbart....

Limet på noen feller blir hardere med årene og da sitter det dårligere. Jeg tror det kan være UV-stråling som herder limet. UV-stråling får du fra sola og reflektert fra snøen når det er sol. Og så det som mange ikke tenker på. Det kommer mye UV-stråling fra lysrør og fra noen av de nye sparepærene som selges nå. Jeg fikk ødelagt en dykkerdrakt på grunn av UV-stråling fra lysrør. En annen ting er rengjøring av ski. Mange rengjøringstoffer for skismøring er laget av white spirit eller lignende og etterlater olje eller fett på skiene. Dette kan fjernes med rødsprit eller renset bensin (heptan). Eller kanskje litt nytt lim ville hjelpe. http://komplettfritid.no/product/montana-fellelim-100g?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Montana%20Fellelim%20100g (Eller så kan du forsøke å legge rødt klister på skiene først. Alt henger seg fast i rødt klister og rødt klister henger seg fast i alt. )

Eh... hvis man ikke skal sette fellene på kalde ski, er vel poenget storts ett borte med å ha dem dersom man bare skal bruke feller i oppoverbakker. Litt vanskelig å få varma opp skiene når man er ute.

Mitt råtips er at fellene ikke har hatt godt av å stå på skia i 2-3 år. ? Ville prøvd med fellelim. Et annet tips er å ikke sette fellene på kalde ski. Har du varme ski fester de bedre. Kan også feste bak med sportstape uansett bruker fellene å feste seg bedre når man bruker skia på hardt underlag i starten.

Det ble ikke komlemiddag på Blåfjellenden like vel. For første gang i historien gikk jeg litt feil i begynnelsen av turen. Fulgte "køen" av hyttefolk opp fra Hunnedalen og havnet inn på løypa til Sandvatn. Gadd ikke å snu så da køen dreide av mot høyre for å gå tilbake, svingte jeg venstre og gikk nesten alene over Øyervann. Møtte en skiløper ca. midtveis og noen flere like før hytta på Sanvatn. Der ble det Medbrakt middag. Både Sandvatn og Blåfjellenden er uten proviant så neste dag tok jeg turen innom Langevann for å proviantere. Tok ikke sjansen på at det var mer mat igjen på Blåfjellenden etter etegilde på skjærtorsdag. På langevann var det mat nok og sekken ble litt tyngre. Turen fra langevann til Blåfjellenden gikk så det suste. Blåstøldalen var glatt som en skøytebane og det var godt med nyslipte stålkanter på mine gamle telemarkski. På Blåfjellenden traff jeg REHJON med kone og selv om jeg ikke fikk være med på komlemiddagen torsdag, så ble det stekt komle med bacon og speilegg til frokost på Lørdag. Selv om det isete føret laget litt trøbbel i motbakkene så gikk det desto fortere i utforbakkene og turen tilbake til Hunnedalen gikk alt for fort. Det var fremdeles mye igjen av dagen da jeg satte meg inn i bilen. Jeg glemte visst å si "Hade" og takk for frokosten til REHJON & Co. men jeg håper det er tilgitt. Blåfjellenden er en fin plass også om vinteren, selv om det ikke var ryper her i år. Jeg kommer nok snart igjen. http://ut.no/hytte/blaafjellenden/bilder

Dumt kjøp - ikke så dumt likevel. Trengte ny mobiltelefon. Sjekket både lenge og vel, og landet på en Samsung Xcover med internett, GPS, kamra for å nevne noe. Ja, jeg kunne til og med ringe med den. Men etter en stund: Hva skulle jeg med den "kladdasjen"? Stor og klumpete , og så slukte den batteriet foir strøm. Og hvilken nytte hadde jeg da av den - langt inne på Hardangervidda? Men jeg visste råd. Ebay. Lader som veide 300 gr! Som om ikke sekken er tung nok fra før. Igjen visste jeg råd: Nokia 100 - steinalderutgaven til kr 195. Standbytid over 600. Riktignok var den ikke vanntett, men jeg hadde jo klart meg uten i mange år. Men hva så med Exoveren til kr 1800? "Igjen visste jeg råd": Jeg selger den. Jomen sa jeg smør. Ingen reaksjon på forumet. -------------------------- Dumt kjøp - ikke så dumt likevel. Da fikk jeg en ide, som for en gangs skyld var god. Istedet for fast internett, bruker jeg Mobilt brebånd. Hum, hum. Tok så en telefon til Telenor kundeservice og de svarte at "ja, du kan bruke det mobile Simkortet i den mobilen som har alt. da ble den som et lite nettbrett, eller hva det nå heter. Dermed bestilte jeg ett Mobilt Bredbånd Simkort til, og når jeg nå er ute på tur, og har mobildekning kan jeg f eks søke opp Yr.no. Ja, jeg kan til og med, om jeg synes det er for fredelig rundt meg, lese nyhetene på nettet. I tillegg kan jeg sende SMS, men ikke ringe, men da har jeg jo min lille hendige Nokia. Så ble den altså nyttig likevel - og det var jo ikke så dumt.

Heisann. Jeg er i Lofoten nå, for å gå i fjellet, på topptur. Om dagene møter vi ganske mange likesinnede. Det er jo påske. Min oppfatning er at de aller fleste er veldig bevisste på veivalg, forhold og når det er behov for å snu. Det er tidvis mange mennesker på fjellet, og antallet menneskeutløste skred og mennesker tatt av skred er lite i forhold til mengden folk som er i området. Selvfølgelig har noen gjort en feilvurdering når man blir tatt av skred. Feilvurderinger kommer til å skje i mange settinger i livet. Og som aktiv topptur jente er ikke dette en situasjon jeg har lyst å komme i selv. Det er ingen som har lyst å bli tatt av skred. Men jeg må si at jeg synes det tar litt av i media med utsagn som "ikke gå ut av døra" "spill ludo" Kunnskap må være nøkkelen. Ikke skremselpropaganda og forbud. Det handler ikke om å være respektløs til forholdene selv om man beveger seg ute, men man må ta hensyn til forholdene og gå på tur deretter. Jeg har egentlig vært imponert over hvor fornutige menneskene jeg har møtt på fjellet i disse dagene er! Både med tanke på rett mentalitet og utstyr.

Jeg respekterer selvølgelig forbudet mot å ha hunder innendørs på de hyttene (og andre steder ellers i det offentlige rom) som har disse reglene. Derimot så må jeg si at ikke kommer til å la være å kose med hunden min på morgenen på bakgrunn av at jeg kansje kommer til å møte på noen i løpet av arbeidsdagen som er hyperallergiske. Dette er å strekke det for langt på generelt grunnlag.

Fortsetter litt med stjernespora mine, denne gangen med mindre lysforureining rundt meg, derfor kunne eg eksponere litt "hardere", samt et nytt batterigrep utvida tida: Startrails Fjellsætra by K.Sund, on Flickr Eg var også på tur i Tafjordfjella for nokkre veke sida, gjekk først frå Brøstet til Vakkerstøylen, so frå Vakkerstøylen til Pyttbua, før siste dagen var ei fin avslutningsetappe nedigjenn til Brøstet. Innover forbi Vakkerstøylen by K.Sund, on Flickr Resten av bilda frå turen her: http://www.flickr.com/photos/ksund/8503918783/in/set-72157632844887735/

Vinterskog i Siljan, Telemark.

Gore-tex og derimax er begge fantastiske stoff jeg har god erfaring med. Personlig mest med gore-tex. Det flotte med disse membranplaggene er vekten og at de kan fungere som "allværsjakker". De er IKKE vanntette som de liker å påstå, men om de først blir våte tørker de veldig fort. Dette gjør at jeg alltid velger dette i usikkert vær der nedbør kan komme som regn. På den negative siden puster ikke membran like godt som foreksempel bomull. I skikkelig kaldt vær mister også membranen enda større grad av pusteegenskapene. På høyfjellet om vinderen der jeg har tro på jevne minusgrader og nedbør i hovedsak som snø, er det etter min mening fortsatt ingenting som slår den gode gamle bomullsanorakken. Her har du de gamle typene, eller du kan gå for en blanding som G-1000 fra fjellreven. Med grønnlandsvoks kan du gjøre også disse plaggene mye mer vannavstøtende og fungere gjennom en reinskur eller to. Kan også enkelt velge hvilke områder av klærene du vil skal puste (ryggen, sidene) og hva som skal tåle regn..vasker ut i maskin. (voksen er i hovedsak til G-1000, men har hørt det funker bra med vanlig bomull også) Det veier mer og tørker saktere, men for min del er G-1000 blitt min sikre favoritt som ytterklær gjennom vinteren, og som bukse året rundt. På vår, sommer og høst derimot sverger jeg til gore-tex. Er helt sikkert varierende svar på hvilke folk foretrekker, dette er bare min mening ut fra mine erfaringer PS. En annen viktig side ved at man blir svett og deretter kald er i like stor grad undertøyet. Noe tettsittende som transporterer fuktigheten godt vekk fra kroppen (foreksempel netting), hjelper mye på at man ikke fryser når man så må stoppe.

Fossefall og stjerner, tatt ved elva Nævra i Malvik

Let og du skal finne Her er instruksjonsvideo for omnifuel:

------------------------------------------------------------------------------ Jeg går ut fra ay det ikke er ekspedisjon over Grønnlandsisen vi snakker om, men en tur for noen unge gutter. 1) Stol på gutten. Å dukke opp som mor er ingen god ide. Lukk øynene og håp at du har gitt ham nok vett til at dette går bra. 2) Mobiltelefon bør bare brukes en vei, fra ham til deg. Du kan f.eks avtale at han sender deg to meldinger i døgnet. 3) La gutten være gutt! Sjansen for at noe går galt er mikroskopiske. At han viser tiltakslyst nok til å ønske å dra på tur uten foreldre skal du være stolt av. Får han sjanse til å være på tur uten en masse vokseninnblanding vil han utvikle sin sunne vurderingsevne og senere i livet dra nytten av dette.