Vinnerliste

Som det allereie er nevnt, finnst ikkje heilårsposen. Ein varm sovepose til vinterbruk er for varm, og unødvendig tung til sumarbruk. Når ein også veit at soveposen har begrensa levetid, er det unødvendig å slite på den dyre vinterposen når ein billigare og lettare pose er eit betre alternativ om sumaren. Sjølv har eg delt året i 3 når det gjeld sovepose. Ein rein vinterpose, ein haust/vår-pose¹ og ein lett sumarpose. ¹vår/haust-posen min er riktignok varmare enn det eit innlegg i denne tråden har nevnt som heilårspose.

Brukte Primus Omnifuel før jeg fikk tak i en Coleman, da ble Omnifuelen pensjonert. Det å kunne bruke et telys eller en fyrstikk til forvarming i 20 minus er svært behagelig. Er du en eller to på tur med dertil begrenset matlaging ville jeg valgt Coleman. Er dere mange på tur med omfattende matlaging eller behov for kontinuerlig fyring ville jeg valgt en slangeprimus. Dette fordi du med Coleman må vente til brenneren blir kald før du fyller brennstoff. Bortsett fra dagsturer om sommeren har jeg sluttet å bruke gass da Coleman er like enkel å betjene.

Tittelen på dette bildet er "Skituristene :)"

Jeg har veldig sans for de yngre folkene, som Gamme og Skog. De hevder ikke å ha vitenskapelige mål, men sier rett frem at de gjør dette fordi de har lyst til å ta ekstreme turer. Ærlig og fint!

Dovrefjell i helga, fjellforumtreffet. Ut på tur aldri sur Bildet er tatt på vei oppover mot Snøhetta på rundt 1700moh.

I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen

Eg lo no godt

Stein P. Aasheim skriver ironisk og godt. Tillot meg å sakse denne artikkelen fra Friluftsliv.no / Aasheims egen nettside.... "Før. Da mener jeg før powder, backcountryskiing, twin tips, jibbing og allskens merkelige uttrykk funnet på av egosentriske bymennesker i tidsklemme..." ...Denne artikkelen ble trykket som et leserinnlegg i Fjell og Vidde. Det har seg slik at jeg er en gammel barndomsvenn av redaktøren. Artikkelen ble skrevet på kødd, som min datter ville ha sagt, etter en fantastisk måneskinnstur på Kirketaket. I redaksjonen lo de godt av ironien, og vi ble enige om at den tålte å stå på trykk. Det viste seg raskt at det var mange som ikke delte vår form for humor. Blant annet var det en dame som meldte seg inn i Den Norske Turistforening etter å ha lest innlegget - "For å stå sammen med DNT mot Stein P. Aasheim", som hun skrev. Vær så god: Kjære redaktør, Jeg fikk siste nummer av Fjell og Vidde i dag. Pussig forresten at det kom akkurat i dag, men det gjorde det. Og nå holder det. Nok er nok, for å si det på den måten. Nå må det snart ta slutt! Når ble det en menneskerett at alle på død og liv skal opp på disse fjelltoppene? Når ble det det spør jeg?? Tøffe toppturer meg her og tøffe toppturer meg der! En gang flyttet vi til Romsdalen fordi – nåja, det skal ikke stikkes under en stol at kjerringa kommer herfra, men bortsett fra det, så var det fjellene som trakk. Øde fjell. (Jeg understreker “øde” med vilje.) Nå om våren for eksempel, nå var det jomfruelige fjellsider ang mass, som det heter på fransk, som jeg dessverre ikke behersker så bra. Og vi hadde god tid til å lage krøllstreker ned fjellsidene og etterpå kikke opp på kunstverket med et aldri så lite snev av beundring. Men nå? Ikke nå lenger nei! Nå har dette toppturhysteriet, ja, unnskyld uttrykket, men jeg sier det som det er, dette toppturhysteriet, har blitt en sann mare. Og da overdriver jeg ikke. Før. Da mener jeg før powder, backcountryskiing, twin tips, jibbing og allskens merkelige uttrykk funnet på av egosentriske bymennesker i tidsklemme. Før, da var vinterfjellet et sted man kunne søke ro og harmoni i sjelen. Bymenneskene hadde kino og trikk og kaffe latte og Aftenposten på døra, og vi lot dem få ha det for seg selv. Og vi hadde Kirketaket og Skarven og Blånebba - og fikk ha det for oss selv. Men nå, takket være oppslag som "Tøffe toppturer", “Topptur-edoradoet”, “Vi viser vei til pudder-eventyret” og denslags massehysteriske moteoppslag over lengre tid, nå kommer de – for ikke å snakke om, unnskyld at jeg avbryter meg selv, for ikke å snakke om dette “High Camp”-vanviddet! Har du hørt på makan? “High Camp” kaller de det nå, jibbegnomene, og tror at “Fridtjof Nansen” og “Sondre Norheim” er navnet på en afterskidrink i baren. “Skitur” kalte vi det før. Og vet du hvor high campen er? Tredje etasje på Grand Hotel. For de dristigste! Og på grunn av alt dette hysteriet, det var det jeg skulle si, så kommer de pinadø rekende fra alle kanter (utlendinger har også vært observert) og tråkker ned fjellsidene våre som om Aftenposten på døra ikke var nok og fjelltoppene var deres egne. Før kunne Kirketaket ligge der kritthvit og innbydende i opptil flere uker uten et spor, og vi som bor her, fra kjøkkenvinduet mitt ser jeg rett opp på Kirketaket, vi som bor her hadde god tid til å legge sløyfer ned sørhenget. Men nå, hvis det kommer en solskinnsdag med ”powder” (løssnø kalte vi det før), kan du banne på at de kommer fra Molde og Ålesund og det som verre er og bare driter i alt og alle og går på toppen. Om det er midt i uka aldri så mye, så slipper folk cappucinoene og hva annet de matte ha i de bleike byhendene sine og strømmer til fjellene våre. Kirketaket er ikke lenger et stillhetens og fredens fjell. Det er en helvetes maurtue spør du meg! Nå sier jeg det rett ut. Jeg vet det kan være tøft å få sannheten på bordet, men noen må våge å stå fram og sette skapet på plass. To the point, som det heter på engelsk, som jeg i all beskjedenhet behersker rimelig bra. Over middels tørr jeg påstå. Det kommer nok av at jeg i yngre dager oppholdt meg en tid i Minnesota. Nok om det. Ta her om dagen for eksempel. Det hadde snødd tett og vindstille i flere dager. Nysnøen lå luftig og metertykk over Romsdalen. Så meldte de plutselig på radioen at det skulle bli kaldt og klart. Bare sånn helt uten videre. Dersom vi som bor her, og når sant skal sies bør ha førsteretten til Kirketaket i kraft av å se fjellet fra kjøkkenvinduet, hvis vi skal få være alene med dette pudderet, da er det nå blitt så ille at vi må gå om natta! Ja, du leste rett - Natta! For ellers blir vi valsa ned av hordene fra byene og hvor de nå kommer fra. Så, dagen etter sto jeg opp klokka fire. Ja, du leste rett - nullfirenullnull, og la i vei i måneskinn og lårdyp nysnø bare for å slippe hordene fra byen og alle andre som driter i jobbene sine og lar samfunnet skure og gå selv midt i uka. Og månen hang over Romsdalsfjorden og soloppgangen kom på Steinberget og fjellene var som et eventyr og jeg hadde Kirketaket for meg selv. Akkurat som i gamle dager. Senere på dagen kom de andre. Bermen. Men da lå det allerede et spor der... Med vennlig hilsen Stein P. Aasheim, Isfjorden

Fjellturister på tur i Dovrefjell i lekkert vær Bildet heter "Perfekt"

For de som fortsatt er ute etter fjellskistaver vil jeg anbefale Gipron Rondane, 2-delt teleskop. Nedre del av staven er å få som reservedel til en billig penge, samme med trinsene. Overlegen stav til både hard snø og pudder, pluss mulighet til å endre lengde på staven. Jeg bruker mine til både toppturer og vanlige fjellturer på vidda.

Men nå blir det visst nok ingen ting av. Miljøverndepartementet fikk så mange klager på forslaget om ID-plikt i naturen at de har trukket lovforslaget.

Synes denne fra linken Kjell Iver postet er litt bra:

Turen ble kjempefin,Men utrolig tung for meg! Buck koset seg masse og vi bygde opp et enda bedre forhold på turen, men det ble som dere sa, utrolig tung! Mvh Kjetil (med ny fjellforum konto)

Flotte premier må til vet du må til. F.eks en pudderuke i High Camp...

Så er første test-sveisning gjennemført. Resultatet blev ok, men ikke helt bra. Sprekken blev lukket, men pulken fik nogle bulker i plasten. Kansje skyldes det at der var for mye varme på varmepistolen, eller at mine evner som plast-sveiser ikke var helt bra nok. Men sprekken blev i hvert fald lukket. Jeg brugte en bosch varmepistol og polystiks (dem til rep. av skisåler) og svejsede både udvendigt og invendigt. Det virkede nu ganske holdbart. Efter avkøling skar jeg de værste kanter på sveisningen av med et stemmejern. Nu genstår bare en testtur i påsken.

Jeg snakket med driveren av Hollane. I stedet for å kjøre inn Årmotdalen, anbefalte han meg neste gang å kjøre inn fra Rekjemheia på veien mellom Notoddet og Bø til Gavelsjå. Har også sett på veien fra Notodden mot Sauland at det står et skilt til Gavelsjå. Har ikke prøvd disse, men ifølge han er det mer trivelig å starte fra Gavelsjå enn fra Årmotdalen. På Lifjell er det mange vann. Ved ett av dem, Holmen er det også en hytte til disp for Bø fiskelag. Ta kontakt med Gjermund på Brukås sport i Bø. Ved Småholmen, også et flott vann, er det en åpne Steinbu. Førstemann til mølla-----. Den er koselig, men ikke sats på at den er ledig. Den inneholder et bord, to brisker, en ovn, og ved, Bilde 1 Fra et av de mange vannene Bilde 2. Holmenvannet. Der er også en stor lavo. Mye fisk Bilde 3. Hytte på Holmen. Låst. Fullt utstyrt. Bilde 4. Småholmen Bilde 5. Steinbua

Her er en snutt med flere bilder fra turen: