Vinnerliste

Stein P. Aasheim skriver ironisk og godt. Tillot meg å sakse denne artikkelen fra Friluftsliv.no / Aasheims egen nettside.... "Før. Da mener jeg før powder, backcountryskiing, twin tips, jibbing og allskens merkelige uttrykk funnet på av egosentriske bymennesker i tidsklemme..." ...Denne artikkelen ble trykket som et leserinnlegg i Fjell og Vidde. Det har seg slik at jeg er en gammel barndomsvenn av redaktøren. Artikkelen ble skrevet på kødd, som min datter ville ha sagt, etter en fantastisk måneskinnstur på Kirketaket. I redaksjonen lo de godt av ironien, og vi ble enige om at den tålte å stå på trykk. Det viste seg raskt at det var mange som ikke delte vår form for humor. Blant annet var det en dame som meldte seg inn i Den Norske Turistforening etter å ha lest innlegget - "For å stå sammen med DNT mot Stein P. Aasheim", som hun skrev. Vær så god: Kjære redaktør, Jeg fikk siste nummer av Fjell og Vidde i dag. Pussig forresten at det kom akkurat i dag, men det gjorde det. Og nå holder det. Nok er nok, for å si det på den måten. Nå må det snart ta slutt! Når ble det en menneskerett at alle på død og liv skal opp på disse fjelltoppene? Når ble det det spør jeg?? Tøffe toppturer meg her og tøffe toppturer meg der! En gang flyttet vi til Romsdalen fordi – nåja, det skal ikke stikkes under en stol at kjerringa kommer herfra, men bortsett fra det, så var det fjellene som trakk. Øde fjell. (Jeg understreker “øde” med vilje.) Nå om våren for eksempel, nå var det jomfruelige fjellsider ang mass, som det heter på fransk, som jeg dessverre ikke behersker så bra. Og vi hadde god tid til å lage krøllstreker ned fjellsidene og etterpå kikke opp på kunstverket med et aldri så lite snev av beundring. Men nå? Ikke nå lenger nei! Nå har dette toppturhysteriet, ja, unnskyld uttrykket, men jeg sier det som det er, dette toppturhysteriet, har blitt en sann mare. Og da overdriver jeg ikke. Før. Da mener jeg før powder, backcountryskiing, twin tips, jibbing og allskens merkelige uttrykk funnet på av egosentriske bymennesker i tidsklemme. Før, da var vinterfjellet et sted man kunne søke ro og harmoni i sjelen. Bymenneskene hadde kino og trikk og kaffe latte og Aftenposten på døra, og vi lot dem få ha det for seg selv. Og vi hadde Kirketaket og Skarven og Blånebba - og fikk ha det for oss selv. Men nå, takket være oppslag som "Tøffe toppturer", “Topptur-edoradoet”, “Vi viser vei til pudder-eventyret” og denslags massehysteriske moteoppslag over lengre tid, nå kommer de – for ikke å snakke om, unnskyld at jeg avbryter meg selv, for ikke å snakke om dette “High Camp”-vanviddet! Har du hørt på makan? “High Camp” kaller de det nå, jibbegnomene, og tror at “Fridtjof Nansen” og “Sondre Norheim” er navnet på en afterskidrink i baren. “Skitur” kalte vi det før. Og vet du hvor high campen er? Tredje etasje på Grand Hotel. For de dristigste! Og på grunn av alt dette hysteriet, det var det jeg skulle si, så kommer de pinadø rekende fra alle kanter (utlendinger har også vært observert) og tråkker ned fjellsidene våre som om Aftenposten på døra ikke var nok og fjelltoppene var deres egne. Før kunne Kirketaket ligge der kritthvit og innbydende i opptil flere uker uten et spor, og vi som bor her, fra kjøkkenvinduet mitt ser jeg rett opp på Kirketaket, vi som bor her hadde god tid til å legge sløyfer ned sørhenget. Men nå, hvis det kommer en solskinnsdag med ”powder” (løssnø kalte vi det før), kan du banne på at de kommer fra Molde og Ålesund og det som verre er og bare driter i alt og alle og går på toppen. Om det er midt i uka aldri så mye, så slipper folk cappucinoene og hva annet de matte ha i de bleike byhendene sine og strømmer til fjellene våre. Kirketaket er ikke lenger et stillhetens og fredens fjell. Det er en helvetes maurtue spør du meg! Nå sier jeg det rett ut. Jeg vet det kan være tøft å få sannheten på bordet, men noen må våge å stå fram og sette skapet på plass. To the point, som det heter på engelsk, som jeg i all beskjedenhet behersker rimelig bra. Over middels tørr jeg påstå. Det kommer nok av at jeg i yngre dager oppholdt meg en tid i Minnesota. Nok om det. Ta her om dagen for eksempel. Det hadde snødd tett og vindstille i flere dager. Nysnøen lå luftig og metertykk over Romsdalen. Så meldte de plutselig på radioen at det skulle bli kaldt og klart. Bare sånn helt uten videre. Dersom vi som bor her, og når sant skal sies bør ha førsteretten til Kirketaket i kraft av å se fjellet fra kjøkkenvinduet, hvis vi skal få være alene med dette pudderet, da er det nå blitt så ille at vi må gå om natta! Ja, du leste rett - Natta! For ellers blir vi valsa ned av hordene fra byene og hvor de nå kommer fra. Så, dagen etter sto jeg opp klokka fire. Ja, du leste rett - nullfirenullnull, og la i vei i måneskinn og lårdyp nysnø bare for å slippe hordene fra byen og alle andre som driter i jobbene sine og lar samfunnet skure og gå selv midt i uka. Og månen hang over Romsdalsfjorden og soloppgangen kom på Steinberget og fjellene var som et eventyr og jeg hadde Kirketaket for meg selv. Akkurat som i gamle dager. Senere på dagen kom de andre. Bermen. Men da lå det allerede et spor der... Med vennlig hilsen Stein P. Aasheim, Isfjorden

Keep Trucking i Rondane dette år. Fantastisk område med et fabelagtigt vejr! Som altid tak til Fjellforum for alle indspark, indlæg, gode ideer og inspirerende turrapporter. Her er nogle enkelte billeder fra vores netop overstået tur til Rondane. Keep trucking! (En lille hilsen til mine to sønner og kone )

Det er fullstendig lov å ha utstyr til titusner, om man har råd til det. Så får resten av oss hoppe av karusellen og kjøpe det vi etterhvert føler er helt nødvendig. Vi har i hvertfall klart 3 sesonger med telting/kanoturer vår/sommer/høst med billigste vindjakke og turbukser fra gaupa, regntøy, 30 år gamle soveposer osv. Ungene og jeg har rundt regnet 75 teltnetter på disse 3 sesongene, som de fleste av oss vet ikke har vært helt tørre. Det jeg virkelig ønsker å legge penger i er et godt isolerende liggeunderlag til hver pers, helst gode å tykke å ligge på. Turtøyet itt holder koken enda, byttet glidelås her og der og fikset noen sømmer, men buksa nekter å ryke etter å blitt brukt i gjennomsnitt 100dager pr sesong i 3 år. Jeg tenker bare at det kan være greit å tenke på at når det kommer nye medlemmer hit, så kan de slik jeg og flere andre jeg har snakket med; få litt noia pga dyrt turutstyr. Men mulig folk blir så skremt av å fryse ei natt at de kutter friluftslivet før de rekker å prøve?

Synes denne fra linken Kjell Iver postet er litt bra:

Flotte premier må til vet du må til. F.eks en pudderuke i High Camp...

Med erfaring er det også lettere å se hva man krever av utstyret, som gjør det lettere å finne billigere alternativer. Dovrefjell har mange greie produkter som jeg synes fungerer utmerket. Men så sover ikke jeg nevneverdig mye ute i fjellet. Alt til sitt bruk. Det viktige er å komme seg ut. Ikke bli 342. mann på Nordpolen.

Dovrefjell i helga, fjellforumtreffet. Ut på tur aldri sur Bildet er tatt på vei oppover mot Snøhetta på rundt 1700moh.

De fleste telefoner som tåler "alt" er ofte også de telefonene som er tregest, har lavest oppløsning, dårlig skjerm og færrest funksjoner. Da går man plutselig i motsatt retning av hva du nevner i åpningsinnlegget ditt igjen, hvor Noten din er i motsatt ende og ikke sammenlignbar i det hele tatt. De nye telefonene som nå blir markedsført som "vanntette" og utendørsmobiler tåler i forskjellige grader vann og fukt, ikke slag eller sammenstøt. Forskjellen er vesentlig.

Så dersom Biltema teltet får Mil-spec så er det OK ? Brukte "mil-spec" rygsekk og sovepose i Forsvaret, det var ikke mye å rope hurra for. "toppturer og ekstremturer" var ikke oppfunnet, hva med å lese noe P.W. Zapffe, Nansen eller Amundsen .

Hei Ja, du har sikkert minst like fine turer. Min erfaring tilsier at pris, nytteverdi og kvalitet ikke henger helt sammen. Jeg har min gamle grilldress - campingdress fra tidlig 90-tallet liggende på hytta til å male i mm. Forleden brukte jeg buksene på skitur i kalt, tørt vær. De er vindtette, snø avvisende (mikrofiber) har et lunt for, men tørker meget raskt. De puster veldig bra - jakken også. Den gang i forrige århundre brukte jeg buksene ganske masse på fjelltur og de oppfylte alle krav til komfort. I regn ble de selvsagt våte, men tørket rask. Poncho eller regntøy var løsningen. Kanskje i mindre grad enn mange ligger jeg da også under for den reklamens kommersielle makt og kjøper da -sjeldent- nytt utstyr i håp om at utelivet blir lettere, tørrere eller mer komfortabelt. Synmat liggeunderlaget var en komfortabel investering - men hvor holdbar gjenstår å se. Jeg er så gammel at jeg startet utelivet med Olabukser og militære støvler og fjellræven ryggsekk uten hoftebærereim, den var ekstrautstyr! Hilsen Elgen

Vi som er over den første ungdom men fortsatt har god form og helse skal vistnok unngå for mye intervalltrening. Kan vistnok provosere fram hjerteflimmer. Så lange turer med moderat tempo foretrekkes av meg.

Jeg må innrømme at jeg blir matt og oppgitt, og det virker som det er helt normalt med turklær til tusenlapper for et plagg. (Det gjelder her inne også...) Jeg skjønner at mange har muligheten til å unne seg det, jeg har det ikke. Likevel tror jeg jammen jeg har det like behagelig på tur...