Vinnerliste

iPhone med på tur ? Nei da tar jeg heller med en ekstra sjokoladeplate....

Rapport fra NTK sin åpne klatresamling i Svolvær. Kommer nok en film etter hvert på http://www.olsendriver.blogspot.com Tirsdag Lander i Svolvær på kvelden sammen med The Ols, Blixtmannen og Den Nye Rusbrusen. Byen luktet salt og fisk som av en eksklusiv sjømattallerken. Hotellet hadde trivelig betjening og tepper som på danskebåten. Onsdag På: The Ols, Blixtmannen, Norsk Amerikanern og meg selv S&D: 7 taulengder ett eller annet sted. The Ols. Første dag gikk med til mye kjøring og fotografering for å forberede samlingen. Ut på dagen la vi i vei opp noen moderate linjer litt bortenfor der man kjører av mot Henningsvær. Sorry om jeg er vag, men jeg har kun vært to dager i Lofoten sommeren 1998 før denne turen. Det er åsså mye av sjarmen. Eventyrfølelsen er størst i ukjente landskap. Vi skulle bare gå to-tre lengder og ræppe av. Men det var så fint at det ble syv lange lengder. Klubens Nestleder aka Blixtmannen. Jeg og Blixtmannen i et lag. Og The Ols og Paal i et annet. Vi fant veien ned en renne bak og kom ned med kun to rapeller. På kvelden var det en slags kick off på hotellet. Men de fleste hadde ikke kommet, og jeg sovnet i stolen på hotell danskebåt. Torsdag På: Blixtmannen, Norsk Amerikanern og meg selv S&D: Islinje ved Fløya. 2-3 lengder pluss div løpende, så ned samme vei. Blixtmannen i kamin over/i/på(?) Fløya? Olsen prøvde å få kalenderen til å gå opp, mens jeg dro med Blixtmanne og Paal på tur. Vi kjørte rundt mens Blixtern tok bilder av fjell som Fiskebollen, Kråkbollen, Rulteralten etc. Etter lunsj var vi tilbake utenfor Svolvær der vi la i vei opp en kul islinje via minimiksing, isdekte sva renner og en iskamin. Vi returnerte ned samme vei. Og jammen var det fint. Paal i og over kaminen. På Bacalao ble det lysbildeforedrag av Bacardi Breezer fra El Cap. Kule greier. Og en flink sneglespiser viste bilder fra Chamonix. Jeg gikk til hotellet og la meg mens Olsen orget. Tidskabalen gikk ikke opp, så planen om å gå Rulten med Olsen ble avblåst. Heldigvis liker ikke Andreas, Rusbrusen og Finske Fredrik oddetall på craget, så jeg fikk henge på dem. Det var veldig hyggelig syntes jeg. Jeg trengte bare ta med et tau til og med. Jeg tenkte nervøst på hvordan det ville bli å klatre med disse som går Wi7. Jeg vet ikke engang hva Wi7 er for noe. Fredag På: Andreas, Bacardi, Finsk1, Franskmann1, Franskmann2 og meg selv. S&D: Andreas og Martin bailet etter 40 hard klatring på en linje. Jeg og Finsk1 gikk 5,5 taulengder før bail på moderat linje. Ellers: 17 timers biuakk på brygge i påvente av båt. Den Nye Rusbrusen / Bacardi Breezer / Alco Poppen i ribben på vei til The Dark Side of The Rult. Den store dagen. Oppe tidlig. Olsen ville vi skulle rekke tilbake til foredraget av Polardronninga. Men alle som kan legge sammen to pluss to skjønte at det ikke kom til å funke. Ribben gled ut i den blå timen. Inn en fjord, men hvor er Rulten? Viste seg at båtmannen tok oss til feil side av fjellet! Men det gikk ikke å legge til i andre fjorden sa ha. Kom dåkker av båten! WTF? Feil side av fjellet. Joika. Og vips stod vi der perplekse uten å vite helt hva vi skulle klatre. Det ble drøftet mange mulige linjer. For det var fjell på denne siden også. Snøforholdene gjorde at vi etter litt gåing og tenking unngikk grytene og flankene. Gull. Franskmann i soloppgang. Andreas var gira på å sjekke ut en dal og det viste seg å bli Jackpot. Franskmennene ga opp håpet noen hundre meter før vi fikk se skatten. Anmarsjen var tung syntes jeg. Andreas var snill og dyttet meg oppover når jeg tråkket spor. Den terapeuten der vet åssen man skaper god stemning i laget. Linjer! Linja jeg og Fredrik prøvde. Føkk for noen linjer der oppe. Andreas og Bacardi var gira på noe som for meg så veldig hard ut. Jeg og finnen var mer gira på pilaren til venstre som så snillere ut. Sånn fordelte taulagene seg. Og vi gikk mot hver vår klippe med kun et halvtau per lag. Da jeg skulle lede opp første, kom det fra Fredrik; Ka heter du? Jeg heter Kjetil, sa jeg. Og ledet i vei. WID:RIO Lvngthdrm! En renskåret matrise av riss, dieder, pillarer og flak ga mange muligheter. Klatringen var typisk tynn is opp diedere og kaminer med moderate crux innimellom der formasjonene morfet seg til små boller med riss. På vei opp en bolle tryna jeg, men hang igjen i billiken. Stjegjernet løsnet, men for en gang skyld ble jeg ikke satt ut. Jeg gikk videre med øksene tettere og manøvrerte via flere flytt for å ikke få for mye belastning per punkt. Det funka og føltes bra resten av vegen. Utsikt opp og ned. Hahahaaaaaaaaaa. Toppen av tredje. Jag gillar det här! Vi ble bare mer og mer fornøyde. Det var helt fantastisk. Det tok litt tid å hakke frem standplasser, men ellers gikk ting smooth. Lange trange kaminer med is i. Vi lo oss oppover. Etter fem lengder skjønte vi at vi ikke ville rekke båten. Etter fem og en halv skjønte vi at det ble bail. Men for en vakker bail. Fredrik rulter seg oppover. Hele dagen hadde jeg klatret uten frykt. Men da jeg rapellerte nedover med kun et halvtau kom suget i magen. Det er føkkings dust å klatre alpint med et tau. Vi siktet oss mot høyre der en snørenne kom ned. Det var veldig tidkrevende å finne ankre under rimen. Man spleiser som vanlig på det man henger igjen, men jeg var mer beskjeden enn vanlig da vi ikke brukte mitt rack. For Fredrik tyner maks klatring ut av hver Euro, og nå kom Fredriks finnlands-svenske side frem. Han ville nok spare mer på slyngene enn meg. Og racket manglet virkelig lange slynger. Jeg startet med å rope opp spørsmål om det var ok å kutte opp et par slynger. Han ville komme ned og lete selv. Men jeg spurte bare for å være høflig. Resten av vegen ned kuttet jeg opp slyngene uten å spørre Snålsvante. Jeg var glad over å ha tatt med hexene og boltene mine. De kom til nytte. Til slutt landet vi på snø og via litteranne nedklatring var vi trygge og glade. Olsen påpekte etterpå at selv om andre tar med rack, så har man ansvar for å sjekke det selv. Godt poeng. Og neste gang blir det to tau. Trygg på bakken. Så var vi ved fjorden. Vi kunne brutt oss inn i noen hytter, men så føkka var vi ikke. Med soveposer og brenner skulle dette gå bra under åpen himmel. Nede på brygga hadde franskmennene børstet brygga for snø. Grunnet alt pudderet var det ikke lett å finne noe bedre enn brygga. Vi la oss til der. I følge avtalen ville båtmanne hente oss mellom seks og syv neste morgen. Det ble torskegryte til meg og steinbit til Fredrik. Litt tørrprat om vinkler på isøkser, skibindinger og hvor mye rosiner man får for ti euro i Norge. Fredrik fortalte åsså en vits om Finnen, Bellmann og Norsken i saunaen. Den endte med at Norsken ikke kom ut fordi ballene satt fast mellom plankene. Sånn gikk timene der søvn og våken tilstand fløt i hverandre. Lørdag På morgenkvisten tikket en melding inn: Pga tidevannet kunne vi ikke hentes før 13:15. Nå var dunposen så våt at den var blitt gjennomsiktig øverst. Men det var ikke mange minus, så det funka å slumre litt utover dagen. Jeg foreslår at Kluben kjøper denne hytten. Etter 17 timer i soveposen krøp jeg ut og rakk akkurat å pisse før ribben ankom kaia. Det var litt av et syn som møtte turistene på fjord cruise: To rufsete klatrere, han ene kun iført stil-longs (meg), og masse frossent utstyr. 17 timer føling i fjæra... På vei tilbake kræsja vi i en bøye. Men propellen var like hel og snart så vi kaia og Bacalao. Nå var et intenst eventyr i ferd med å bli til et minne. Snart satt vi tørre i sofaen på Bacalao, nippet kaffe og mimret over en kjempefin tur. Lørdagskvelden var det fedlesgryte og multimediashow av Melingen fra Patagonia. Veldig bra greier. Og som ikke det var nok spanderte dirtbagen Martin en Bacardi Breezer på meg. Søndag Både jeg og Olsen var litt bakfulle. At jeg nå var blitt immun mot stanken fra alt som hang til tørk på rommet, gjorde at jeg sov lenge og godt. Vi nøt en dag uten andre planer enn å rekke flyet. Kaffen var god og burgeren åsså. Veldig fornøy med hele turen. Tusen takk til Olsen og Blixt som arrangerte samlingen. Mens vi andre bare møter opp, bruker disse to fritid (og klatredager) på å skape kjempebra arrangement. Den dalen vi klatret i bak Rulten er en skatt. Jeg tror den plassen alene kunne oppfylt de fleste av mine klatredrømmer, sommer som vinter. Nå som jeg har sett den og følt den, vil jeg tilbake. Takk til båtmannen som lurte oss til feil sted så vi fant det vi søkte. Jeg føler med som en unge som akkurat har fått sjokolade med narkotika i. Jeg er blitt hekta. Hekta på The Dark Side of The Rult.

Etter å ha fisket fra båt med et "havfiskesett", en stang og en snelle, fra Biltema i mange år, så hadde jeg nettopp en erfaringsoppsumering. Jeg fisker for det meste i fjordene nord og øst for Stavanger og trenger ikke så veldig kraftig utstyr. Stanga er fremdeles like fin, ringene viser ingen tein til rust eller annen slitasje og håndtak og snellefeste er helt fint. Snella er en enkel duplikatorsnelle, sort og gullfarget med en slik bøyle som sørger for at snøret legger seg jevnt frem og tilbake på spolen. Snella er tydelig brukspreget, men fungerer fremdeles helt fint bortsett fra at håmdtaket på sveiven er løsnet. Akslingen som går gjennom håndtaket er klinket fast til metallet på sveiven og her er det en ring som har sprukket. Dette har ført til at håndtaket er løst, men henger på og er fullt brukbart, så lenge det varer. Usikkert å si om det vil falle av på neste fisketure eller ikke. Denne snella har selvfølgelig vert underlagt jevnlig vedlikehold med demontering, rengjøring og oppsmøring. Sist uke kjøpte jeg et nytt havfiskesett fra Biltema. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Havfiskesett-14222/ Stort sett for å ha en back up hvis håndtaket skulle ryke, men også for at min sønn skulle ha en stang som egnet seg bedre til fiske fra båt enn den vanlige haspelstanga. Sist helg ble utstyret testet og førsteinntrykket var stort sett bra. Den nye snella virket litt mindre "fast i fisken" enn den første. Den laget litt mer lyd i lager og mekanisme og de forskjellige delene virket litt løsere sammensatt. Med andre ord litt mer slarken. Snella var utstyrt med 250m 0.40 sen av relativt billig kvalitet. (Slikt snøre som kommer av spolen som en spiral). Men den gjorde jobben og resultatet ble en fin "ferdatorsk". http://www.aftenbladet.no/nyheter/Ferdatorsken-er-kommet-2645267.html Stor nok til to middager for fire personer. Nå gjenstår det bare å se om det nye utstyret holder like bra som det gamle. Mitt gamle havfiskesett fra Biltema er faktisk det eneste fiskeutstyret jeg har prøvd meg på fra Biltema. Haspelsnellene deres er det nok å sveive litt på i butikken for å oppdage at de sikkert passer best der de er. Altså på hylla i butikken. Det kunne være litt interessant å høre om det er noen andre erfaringer med dette utstyret. Det er jo veldig billig og i mange tilfeller så får det litt hard medfart når det brukes i en småbåt hele året.

Det har vært flere fine innlegg om å finne gode naturopplevelser på overnattingstur i nærområdene den siste tiden. Det liker jeg. Denne filmsnutten fra en liten overnattingstur med yngstejenta i nærskogen rett før jul blir litt snau som turrapport, men passer kanskje som en liten mini-inspirasjon her: http://villglede.no/?p=903 Turhilsen Mikkel

Her er ett sett ihvertfall http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=761011 og en til http://www.coolstuff.no/Fuglekasse-med-kamera Og en som er litt billigere http://elektroarena.net/fuglekasse01

Noe i denne retningen du så etter? http://www.amazon.co.uk/Birdhouses-Accessories-Camera-Wildlife/s?ie=UTF8&page=1&rh=n%3A471583031%2Cp_n_feature_keywords_browse-bin%3A1285263031 Koster jo litt (med mva og fortollingsavgift i alle fall), så det kan jo være en morsom utfordring å lage noe lignende selv.

Nå skal det sies at det å møte folk på ski på "viddene" her i Agder hører også til sjeldenheten. 95% av skifolket (min mening) går i løypene og de faste traseene. De beveger seg kun få km utenfor dette området. De fleste som går på ski, gjør dette som en dagstur, og da kommer de ikke så langt innover heiene. Noen få legger ut på lengere turer med telt eller hytteovernatting. Da er det oftest turistløypene som blir brukt. Men det er jaggu ikke mange som trasker avgårde i dagesvis med ski på beina. De få som går milevis på ski trur jeg aksepterer at det kommer en snøskuter kjørende forbi eller ser sporene av en. De som liker snøskuteren minst er de som har satt av lørdagen til å gå på ski og nyte stillheten. En skuter som kommer kjørende vil ødelegge denne stillheten i 5 minutt og legge igjen noen stygge spor. (Selv om de går i skutersporet etterpå siden det er lettest). Mange mener at bare det og komme til et område der man ser spor etter flere skutere, er med på å ødelegge følelsen av å være alene i fjellet. Det var jo derfor de satt av denne lørdagen. Være alene i fjellheimen. De har jo stampet 2 timer utenfor løypene for å være alene i "villmarka". Og det kan fort bli 2-3 uker til neste gang de har mulighet for å gå tur igjen. Da blir skifolket sint. Så det å forlange stillhet og urørt snø mener jeg er litt voldsomt. Når jeg kommer padlene i kanoen min ned elva eller på et vann langt inne på heia en stille sommerkveld, blir ikke jeg sint når det kommer en båt. Jeg akseptere det, og etter noen minutt er det stille igjen. Om det er flere båter som bråker og herjer rundt, padler jeg en annen vei.

Treffer jeg på folk som har tullet seg bort med iPhone uten strøm så skal de pinadø bare få stå der, dugandes GPS får man til uinder tusenlappen. https://buy.garmin.com/shop/shop.do?cID=145&pID=87768

Denne torsdagen lærte alle i familien hvor viktig det kan være å ha en nødsender. På et par tidligere turer hadde min far blitt kjent med noen engelskmenn som hadde spurt ham om han kunne bli med dem på en vintertur i Saltfjellet. Den ene engelskmannen hadde nylig hatt en lungebetennelse og da de desverre hadde endt opp med en overlastet pulk slet han seg helt ut i den dype løssnøen på dag to. I totiden var han helt tom og begynte å gjøre irrasjonelle beslutninger. De lagde midlertidig leir og begynte å lete mobil signal for å få hjelp til å få ham ned fra fjellet, men da de var utenfor dekning besluttet min for at det var på tide å sende en Help melding via Spoten. Deretter lagde de seg en snøhule og satte seg til å vente. Vi hjemme så meldinge og regnet med at siden det var en hjelp melding og ikke sos så sto det ikke om liv men at de trengte assistanse. Politiet ble kontaktet og 6 timer senere var de på vei ned igjen takket være politi, røde kors, norsk folkehjelp og statsskog. Nå snakkes det i familien om at alle skal få hver sin spot... http://mobil.an.no/nyheter/article6539299.ece

Stemmer dette? Prøvde å sku på flymodus nå - gpsen fungerte ikke.

Mye overtidsjobbing og lokkende sol ute gjorde at trengen til å komme ut på ski ble plagsomt stor på tirsdag. Hadde en flott skitur lørdag, men det var jo lenge siden... Stakk av fra jobb halv tre og klarte å være i løypa på fjellet før sola gikk ned. Valgte løypa i stedet for å gå utenom da jeg regna med å være ute så lenge at det ble mørkt. Vinden var såpass sterk og det er mange steder som det er likt. Det er fort å bli kringsnudd i mørket. La i vei i isete løyper. De var nok ikke kjørt siden helga. Valgte de smørefrie siden temp var rundt 0 (klistervegring). Flott med sol når man ikke har fått vært ute i sola på en og en halv uke. Innover mot natten ble det mer og mer føyksnø i løypa. Overgangen fra isete løype til tørr kald føyksnø gir morsomme gliutfordringer. Lurte litt på hvordan det er med smøreski? Skulle tatt bilde av løypa på brua over Storåne. Skøytefeltet i midten og et skispor på hver side som begge blir borte utenfor brua... Passerte under rantan når sole gikk ned. Der var det noen jenter som hadde lagd seg en akebakke. De kosa seg stort. Under leinun tok vinden seg opp. Fenan vart større og større. Kulekjøring i nedoverbakkene. Kunne gitt opp og tatt en snavei tilbake, men regna med at det blåste mindre lengre opp. Kvervilvinda piska opp snøen i ring. Flott å se. Godt mye snø var blåst sammen fra før så det ikke ble dårlig sikt. Træla faktisk med å stå på beina i de verste kasta. Godt jeg liker litt vind... Himmelen tok til å bli rosa og lilla og jo lenger opp jeg kom dess mindre vind. Bekken og tjernet viste tegn på at det kan bli vår i år også. Det var begynt å bli litt overvann. Harespor er det flere steder. Reven har også luska rundtom. Nesten rart det er igjen hare... Med mindre motvind og mindre fenner gikk det fint å komme på toppen av løypa. Flott utsikt over fjella både mot øst og vest. Det var blitt så mørkt at de skyggebildene er sensurert. Nå gjennsto 5 km med utfor og noe flatt. Utfor er kanskje en overdrivelse, men i skumringen ser noen nedoverbakker nesten ut som skumle utforløyper med ukjent ende. Hadde hodelykt, men var lyst nok til at jeg kom til bilen uten å tenne lykta. Følte meg fram i sporet de siste metrene...

Vi var tilsammen 4 stk som skulle gå fra Teigekrysset ved Goppollen og inn mot Lyngen og overnatte på lyngbua som DNT har. Turen ble litt annerledes enn planlagt. Når vi etter hvert fikk startet var det relativt fint vær, og lite vind. Etter å ha gått bare 10 min ca, begynte vinden å øke betraktelig. Den økte jevnt opp til ca 15-17 m/s, og vi hadde heldigvis vinden i ryggen hele veien innover så alpint/ski-briller var godt å ha! Først gikk vi samme løype som jeg gikk tidligere i uka opp mellom Høgtind og Herratind, før kursen gikk i retning mot Jogrimshøgda. Etter å ha sett topografien med egne øyne, valgte vi å gå ned på sør-siden av Jogrimshøgda, forbi Tittersætra og følge Jogrimslia ned mot Skjelbua hvor vi skulle spise før vi gikk videre inn mot Lyngen. Skjelbua er en åpen bu som eies og styres av Øyer fjellstyre og er åpen for alle som ønsker å sove i eller gå innom på tur. Det er gratis å sove eller gå innom for en rast. Det er vedovn, og primus med gass som fritt kan brukes, i tillegg består den av tre senger. Etter å ha passert Tittersætra begynte vi å bli sultne, og fortsatte mot Skjelbua. Da vi endelig kom frem til skjelbua, måtte vi grave oss inn til døra. Vi hadde også med spade! Det er også spade der som kan brukes, men den stod i skålen like ved, og vi måtte grave oss inn der også. Når vi kom inn i bua, dro vi frem termosene, for å fylle opp i Real Turmaten som vi også tok med. I tillegg ble det en kopp kakao før vi skulle ut igjen. Mens vi satt inne i bua hadde vinden økt i styrke. Himmelen var imidlertid blå, det var ingen nedbør, men vinden var så kraftig at den dro opp snøkorn slik at det ble en hvit vegg på ca 5 meter, uansett hvor man så. I en slik vind var det ikke lenger noe poeng å fortsette, og vi valgte da å fyre opp i hytta og bli der over natta. Når vi gikk inn mot skjelbua var det kun snøkorn som ble dratt opp i knehøyde, og dere kan tenke dere hvor mye sterkere vinden ble når snøkornene ikke lenger var i knehøyde, men mellom ca 5 meter opp i lufta. Så var det å starte med snøsmelting og begynne å falle på plass i hytta. Vi var riktignok fire stk i en hytte med tre senger, så det ble litt trangt den kvelden. Jeg hadde riktignok god plass. Jeg dro opp Jervenduken min, og hang den opp på veggen, og ned på senga, slik at jeg slapp å få en rå vegg inn mot soveposen. På kvelden måtte også cognacen frem, men også mozellen var med på turen Og ute foran døra var det en god del snø, men det var en såpass stor vegg med snø rundt dørpartiet, slik at vi ikke var særlig bekymret for å snø inne. Døra er forresten todelt. Jeg tok desverre ingen bilder på turen inn til skjelbua, noe som igrunn var litt dumt, da jeg skulle tatt bilde av den høye veggen med snø som gjorde at vi måtte holde oss på Skjelbua. Jeg gjorde dette imidlertid på vei tilbake til bilen. Dagen derpå for Skjelbua i perfekte værforhold! Her er bilde av lyngkampen (vi skulle nesten til foten av fjellet). På vei tilbake mot Teigekrysset og bilen, valgte vi en litt annen rute. Vi valgte å gå opp ei li som kalles Skjæla, og i motvind på 5-6 m/s var det perfekt å gå tilbake på, hvor vi passerte Jogrimshøgda på innsiden. Når vi passerte Høgtind på vei tilbake, så vi det hadde gått noen mindre skred ganske så nylig. Nå var det bare nedoverbakke til bilen igjen, og jeg avsluttet med det beste bildet på hele turen! Helt perfekt!

En ting er å lage truger, en helt annen ting er funker de? Og det gjør de faktisk. Lette å spenne på seg, og de er utrolig gode å gå med. Har dog ikke prøvd de på en langtur, men det kommer.

Nå har jeg bare erfaring med iPhone, men trengte ikke mer enn et minutt i ekte Bergens regnvær til å finne ut at dette ikke fungerer. Vått display, ikke mulig å betjene mobilen. Og batteritiden er latterlig liten. Tror ikke den tåler mye fuktighet heller. En søndagstur i fint vær, helt greit, men lengre turer blir det ikke aktuelt for meg. Liker heller ikke alt-i-ett dingser. Går de i stykker har du mistet alt. Bedre å spre risikoen. Mobil, gps, kart/kompass (sikkert litt stygt av meg, men hvor mange kule folk med smartphone tar med seg kart/kompass?)

Jeg har ingen problemer med de som kjører snøscooter i henhold til de lover vi har om motorisert ferdsel i utmark idag. Alle som har tillatelse med hjemmel i loven kan fint kjøre for min del, det jeg har problemer med er at noen vil åpne opp for at private kan kjøre når de vil fordi de bare har lyst. Da beveger vi oss i stikk motsatt rettning av det vi prøver og få til i.f.t. og minske utslipp fra forbrenningsmotorer og bevaring av natur og miljø.

Sammenligner du virkelig Canadas enorme landområder med bittelille Norge? (10 000 000 km2 mot 385 000 km2) Friområder for snøscooter? Hva med dyreliv og fauna i de områdene? sende de på ferie imens? Opplæring på snøscooter slik som det er på bil i dag? Ja, da har vi sikret oss at det ikke blir noen form for villmannskjøring i fjellheimen. Og hvorfor tror alle at forbud mot motorferdsel i utmark kun dreier seg om støyforurensning? Motorferdselloven er der for og beskytte verne om naturmiljøet og i andre rekke fremme trivsel i naturen.

Det og sleppe løs snøscooterkjøring i skog og mark må i høyeste grad være det mest vannvittige forslag som noe parti har kommet med. At en gjeng pappagutter herjer rundt på en bane er helt greit for meg, men uvettig kjøring i skog og mark på en årstid der dyrelivet er som mest sårbart kvalifiserer til steining, eller småsteining på nærmeste torg. Det partiet eller den politiker som tør og være tøff og si NEI får min stemme. Nyttekjøring er ikke pappaguttkjøring.

signerer Lindap over her! Viktig å være forberedt på eventuelle vadesteder, samt dette med staver eller kvister som staver for å avlaste knærne litt Husk litt god mat og snacks, det har faktisk mye å si Hardangervidda er flott! ( Gikk den på langs i september) Gled dere til en fin og opplevelsesrik tur

Stien fra Eidfjord som ble nevnt er veldig greit å gjøre. Jeg gikk den ned en gang en i del tåke og det gikk problemfritt. Stien fra Kinsarvik er bratt og går over stein. Hvis det regner er stien veldig glatt og kan da ikke anbefales. Jeg har forstått at stien fra Lofthus er fin med munketrappene. Det er bare å kose seg. Prøv å begrense vekten til dama di til maks. 15 kg. Det er mer enn nok. Hvis hun er relativt lite, kan den gjerne være enda lettere. Husk å ta med myggnetting og noe antimugmiddel og klær som de ikke stikker gjennom. Ofte pleier myggene å komme når du sitter foran teltet ditt og det er kjedelig å måtte sitte inne pga dem. Huks å ta med litt kosemat også (sjokolade eller chillenøtter eller ligende). Oh, ja, det finnes steder på Hardangervidda der du må vade, der det ikke er bru. Disse står på kartet merket med en V. Det er det kjekt å ha et ekstra par lette sko (crocs eller sånt) til dette. Men det er ikke sikkert om du trenger det på din rute. Det som kan hende med personer som ikke er så turvant, er at noen får vondt i knærne og det kan gjøre resten av turen veldig ubehagelig. Det er veldig kjedelig. Så lenge du er rundt trær, kan du skjære en stav. Ta med kniv til det. Vurder ellers gåstaver. Det kan også trenes opp ved å gå en del turer i nærmiljøet på forhånd. PS: på mesteparten av Hardangervidda er det ingen trær.

Turen som Bjarnehs nevner, men å gå sørover til Haukeliseter via Litlos/Hellevassbu er også en flott mulighet (Hjølmo/Øvre Eidfjord til Haukeli). Haukeliseter er en bra plass å ende opp, da Haukeliekspressen går innom der. Veldig fin plass å avslutte turen på. Der kan en unne seg litt luksus i form av mat, badestamp osv

Telt er fint, men kan være lurt å ta med nøkkel til selvbetjeningshyttene til DNT. Litt surt å slå opp teltet i øsende, blåsende regnvær hundre meter bortenfor en hytte med ovn, vegger og tak. Prøv å ikke laste sekken for tungt. 25-35 kg på utrent rygg gir fæl tur. Begynn enten å tenke på hva dere har i sekkene eller tren på å bære sekk nå med en gang.

Ta bussen til Øvre Eidfjord og en drosje eller haik opp Hjølmadalen så langt det går. Derfra følger dere T-stien oppover langs elva Veig. Har ikke gått opp den dalen selv, men hører at det skal være flott. Godt merket sti oppover forbi turisthyttene Viveli og Hedlo. Fra den selvbetjente hytta Hadlaskard er det å følge stien opp mot Hårteigen. Flott natur og terreng (der har jeg gått). Fra Hårteigen kan dere så ta vestover via Torehytten og ende opp i Lofthus eller i Kinsarvik. Ønsker dere lenger tur går dere sørover mot Litlos i stedet, etter Hårteigen. Da kan dere komme ned til Røldal hvis dere ønsker det. Flott område det også. Evt. gå nordover igjen fra Litlos og følge Veig (som starter nord for Litlos) tilbake til utgangspunktet. Det er en trygghet å ha tilgang til hyttene på vidda synes jeg. Litlos kan jeg gjerne anbefale. Svært hyggelig betjening og deilig mat og drikke. Eller hva med rundtur der dere går nordøstover fra Litlos og mot Besso. Enda en fantastisk fin betjent hytte. Deilig mat og drikke der også. Det er utallige muligheter for flotte turer på Hardangervidda. Det er bare å komme seg avgårde.

Jeg trengte truger, men hadde ikke lyst til å betale for meget. Da kom jeg på UD 6 - 120 (Bilde 1) Der er Forsvarets improviserte truger beskrevet i "Vegledning i Vintertjeneste for Infanteriet UD 6 - 120 fra 1956, Dette er den absolutt beste publikasjonen i vintertjeneste jeg vet om, fordi den er skrevet av folk med viktig krigserfaring under vansklige forhold i vinter Norge. Den omhandler alt du trenger i vinterfjellet. Trugene er beskrevet på side 215 og er laget av smidige fingertykke rajer og ståltråd. (Bilde 2) Mine trugene er 54 cm lange og 33 cm brede. Rammen er laget av eik med diameter 2 cm. Ståltråden er byttet ut med lastebånd Først laget jeg en mal, med spor til å legge raiene i. Spesielt er det viktig i bøyene. Så må du ha et kammer til å varme opp rajene i. Må og må, jeg brukte badekaret med varmt vann og utførte bøyingene i mange etapper. Et varmekammer lages enkelt av et galvanisert rør som sveises igjen i den ene enden. Røret henges opp i en grein, fylles med vann, og rajene legges oppe i . Sett primusen under og kok opp. Sjekk at det er nok vann under prosessen, og bøyligheten etter en stund. Trenger det justeringer er en varmluftpistol god å ha. Spesielt kan oppoverbøyen (Bilde 3) foran være et problem, men med tvinger og gradevis stramming går det bra. Etter at rajene har ligget sammenpresset og tørket i malen en stund sammenføyde jeg skjøtene med 2,5 cm tykke og 12 cm lange aluminiumsrør (Bilde 3). Popp, skru eller som jeg har gjort klink dem fast. Om du popper husk å bruk skive under Deretter satte jeg på plass 2 tverrpinner for å holde på formen. Feste av lastebåndene. Arbeidsredskaper er Wisegrep, kjøpt på Biltema (Bilde 4),, kraftig nål, sterk tråd og en tang til å drive nåla gjennom lastebåndet. Sy fast alle båndene på den ene langsiden. Husk å svi endene. På motsatt side legger jeg båndet rundt treet og klemmer fast Wisegrepet. Deretter vrir du. På denne måten strammer du båndet. Klem grepet hardt sammen, da låses det. Kutt, svi, sy. Så er det bare å begynne på kortsidene, Samme fremgangsmåte, men nå fletter du. Husk også å svi hull til skruene, så båndet ikke sklir i bøyen . Deretter svir jeg hull i båndene i krysningene og popper dem sammen. Om du skrur, får du glistøtte samtidig om du bruker litt lange skruer. Når fediig med det er det frem med lakken. Har du gjort en god strammejobb kan du spille skalane på båndene. Så har jeg lagert en fotstøtte (bilde 4) av aluminium og skrudd fast bindingene. Bindingene får du for kr 100 i bruktforetninger/loppemarked. Med på kjøpet må du også ta skiene. Under skrur jeg fast vinkeljern som jeg spisser (bilde 5) Dette er helt klart noe for slike som meg med plaget arbeidslyst, men morro var det, og fine å gå med er de også. Ikke for brede heller. Skal sette på flere vinkeljern under. Vekt: 2, 6 kg ***************** En adskillig lettere variant laget jeg på en øvelse. Jeg skulle kjøre snøscooter, og trengte truger. Gode råd var dyre Tok to blå melkekasser fra trenetroppen en mørk og kald vinternatt, saget løs bunnen, og skrudde på bindinger. Helt supre. Problemet er at kassene ikke finnes lenger, men finner jeg dem på et loppemarked eller bruktbutikk kjøper jeg nok et par. Bruskassene er litt for små - tror jeg. Har også laget truger av 9 mm finer. Lette og funksjonelle, uten at jeg ville dratt på langtur med dem