Vinnerliste

Jeg tror at Gud har en plan for meg, men jeg er ikke helt sikker på at planen er at jeg skal gå på ski. Tanken var å gå fra Øksendalen på Ringebu til Hafjell. Jeg startet i 14-tiden og fulgte den vinterstengte Friisvegen til jeg fant stikkene mot Jammerdalsbu. Det var sol og vindstille og jeg la i vei videre. Det gikk ikke så fort, men det var vindstille og vakkert. Fjellet på sitt aller beste. Etter å ha gått til ut i skumringen slo jeg opp teltet på en flate. Dagen etter skinte sola praktfullt og jeg var i gang allerede rundt halv ni. Slik var utsikten fra teltet da jeg våknet. Sekken veide nå neppe mer enn ti kilo og jeg kom frem til Vetåbu i 11-tiden. Men nå blåste det stiv kuling. Riktignok ville jeg ha medvind til Djupslia, men det ville likevel bli strevsomt. Valgte å følge den oppkjørte Trolløypa i skogholtet tilbake til Øksendalen. Gikk noen få kilometer i sterk motvind. Greit å gå, men gikk fryktelig tregt. Slo opp teltet i et lite skogholt som ga litt ly. Vinden blåste gjennom natten, men teltet sto fint. Kondens ble imidlertid et problem og alt inne i teltet ble vått etter primusfyring. Black Diamond Lighthouse er på mange måter et fint temt for korte vinterturer,men denne natten ble ikke veldig komfortabel. Jeg fikk likevel sove greit og var i gang i åttetiden neste dag. Hadde omtrent femten kilometer foran meg inn til Øksendalen. Det gikk fint, men beina var tunge og kroppen litt groggy. Trolig hadde jeg fått i meg for lite å drikke. Uansett kom jeg frem etter litt under fire timer og kom meg ned i taxi til toget. En flott helgetur som anbefales på det varmeste!

    Trykket har vorte latterleggjort i denne tråden, det rette uttrykket er heller partialtrykk eller fugasitet av vanndamp. All diffusjon er avhengig av at dette trykket er ulikt, dette gjeld ikkje bare membraner, men også bomull og alle andre stoff. Men å påstå at for mykje lufting øydelegg denne eigenskapen, er eit godt døme på at nokon har missforstått kva som er målet. Dersom målet er å få fuktigheita gjennom stoffet, må ein sjølvsagt stenge alle andre rømningsvegar. Men når det gjeld å få vekk fuktigheita frå kroppen, betyr det ingen ting om denne fuktigheita går gjennom stoffet eller gjennom ein åpen glidelås. Poenget er å få vekk mest mogleg fuktigheit, og det gjer ein best der motstanden er minst, altså gjennom ein åpen glidelås.

Ble så inspirert av innlegget Markus Sjøberg hadde om sin vandring i Femundsmarka at jeg tenkte å slenge ut en fim fra en tur jeg hadde i Rivedalsfjella i sommer. Denne filmen er ikke i nærheten av samme kvalitet som den Markus har lagt ut. Er andre filmen jeg har laget så det er mye teknisk rusk, men målet var rett og slett å formiddle turglede og det gode liv i fjellet. Sunnfjord 2012 from stian aadland on Vimeo.

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Satt sammen 1300 RAW bilder og fikk til en kort liten timelapse-film fra en tur ved Gjuratinden forrige helg. Tok en hel uke å lære all programmvaren å få satt i stand dette. Resultatet ble en noe hakkette film (bygde opp scenene med 25fps i adobe premiere cs6 + adove after effects cs6). Om noen kan mye mer enn meg og vil gi råd eller tips tar jeg gjerne imot. Håper det går greit å vise videoer i denne tråden.

hei, tresleder er det mange som koser seg med ,jeg har også hatt mye glede av en slik, men tre krever jo en del vedlikehold. en slede av alminium og plastikk kann jo nesten vere vedlikeholdsfri og går du for en aminiums slede uten aktiv styring så er det ikke mye du behøver og tenke på. har du muligheten og er rimelig sikker på att hundekjøring er noe du kommer til å drive med en stund ville jeg nok lakt litt penger i sleden. den sleden jeg solgte for ett par år siden var av alminium og var en typisk tur og trenings slede, vet noen har kjørt løp med en slik også men den var ikke optimal til løps bruk, den ble solg brukt etter 2 årt for 8000 kr og dette var billig. du kann selfølgelig få billigere sleder men tror dette er ca pris skall du ha en virkelig god alminiums trenings og turslede.bare ett par gode alminius ski koster 4/5 tusen kr + gli belegg. skal du ha en komplett ny konkuranse slede til langdistanse så kann det fort bli både 25 og 30 tusen, noen er enda litt dyrere. kurante tre sleder er jo billigere og fungerer også helt fint og med velikehold varer de lenge skal du bare ha EN slede så gå for en tobogan , helst ikke med hvit bunnplate og skal du kjøre løp er det en stor fordel med ett bra styre system

Pensjonister skal man ta godt vare på! Det er uvurderlig å ha noen hunder med masse rutine i spannet. Har et par som nærmer seg ni år og har løpt noe sånt som 25000 km! Masse rutine og fortsatt godt humør og pågangsmot! Tre eller aluminium blir mye smak og behag, litt som valget mellom trebåt eller plastbåt. Det er fordeler og ulemper med begge. Regnestykket på en brukbar alu slede til under tusenlappen skulle jeg gjerne likt å se. Greit at det kanskje går an hvis du har deler liggende, ellers tror jeg ikke det er mulig. Et par nye meier i tre koster ca 2500, alu er noe dyrere avhengig av fabrikat. F.eks må du fort betale 4000 for et par med RexRunners. Sleden på bildet her: http://www.fjellforum.no/uploads/gallery/album_172/gallery_10519_172_771896.jpg bygde jeg på et par gamle Oinakka-meier og toboggan plate. Bare kostnader til aluminiumsprofil, plast, skruer og tauverk ble nok en god tusenlapp. Når det er sagt er det selvfølgelig både artig og tilfredsstillende å bygge selv. Og slett ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro. Som Gummitotten sa så er det viktig at du ikke ser deg blind på vekta på sleden. Jeg er ganske bestemt på at den beste allround sleden er en toboggan med plan på 150-170 cm. Da ender du gjerne ut på ei vekt +/-20kg noe som er helt greit også med tre hunder

Ikke så ekstremt som deg, men i tjeneste i Norge og i Bosnia forbeholdt jeg meg retten til å bruke ull under i stedet for forsvarets hvite under lang (eller hva det nå var det het). Det var på egen risiko ble jeg fortalt.... særlig.....

Overskudds, men ubrukt Britisk goretex feltjakke i ørkencamo. Valgte ørkencamo fordi den ser litt mindre militær ut rett og slett i sine lyse 2 toners camo. Går mye i fleecejakken om sommeren, så denne blir grei å ha over til sommeren, som sikkert blir like våt som den pleier å være her i nord. Også greit i bjørkeskogen om morran når alt er vått av dugg. pris: 300 kroner inkludert frakt. -greit med kompiser som kan handle for deg

Jeg har tre hunder, og da to AH. En "pensjonist", eller læremester som jeg liker å kalle hu, og en unghund. Flere skal det bli Jeg maserer mine hver gang vi har vært ute å løpt, det hjelper veldig altså Takk takk ^^

Tack för ett varmt välkomnande Det stämmer, sången är Efterklang - Dreams today som Umbros skrev. Filmen är filmad med Canon 60D och diverse olika objektiv. Har inför kommande sommarturer investerat i en Canon 5D mk3, så förvänta er stordåd

Sofienbergparken var populær camp i sommer

Det skremmer meg at dette kommer som en kommentar til militært utstyr og bruk av dette. Er det noen som ved bruk av sitt personlige utstyr må kunne ha full frihet til å utnytte det på best praktisk måte og ikke la seg binde opp av teoretiske reglement laget av skrivebordsslitere med null praktisk erfaring, så er det de militære styrkene. Hvis ikke er det noe riv ruskende feil med hele systemet. I rapporten fra UKclinbing, som @Marmot referer til, konkluderes det til slutt: Tilsvarende ser det også ut til at AGR416 under punkt 4 (feil bruk) kanskje ikke treffer helt. Hans påstand er at man blir våt på innsiden FORDI glidelåser åpnes for å slippe ut fuktighet, og at man dermed ikke bruker jakka slik skrivebordsfantasten har instruert. Det er vel neppe jakka det da er noe feil med, men mengden klær under jakka som burde vært regulert.

Har kjøpt telt og moms kommer i tillegg. Har ikke betalt toll på telt. Så det blir 25% i tillegg på prisen (telt inkl frakt) samt et gebyr på 170(mener jeg det var). Eks: pris (inkl frakt) 2000 Mva 500 Gebyr 170 Totalt 2670 Det betales som regel som oppkrav hos posten men om det brukes f,eks fedex må du antagelig betale til fedex. Du får mail/brev om det når teltet kommer til fedex norge. Usikker på om gebyret er det samme hos fedex. Noe slikt blir det.

Flott film, synes zoominga og panoreringa fungerte topp. Problemet med panorering i after-effects blir vel om du ønsker en skikkelig vid synsvinkel i sluttresultatet? @Lompa Min erfaring med timelapse er minimal, men RAW fungerte bra da jeg prøvde. Valgte RAW mest fordi bildene ble tatt i mørket, og ved nattbilder skyter kameraet mitt villt og uhemmet fra hofta når det gjelder hvitbalanse. Særlig hvis det er litt baklys fra byen med i bildet. Vanskelig å rette opp stygge feil i hvitbalanse på jpeg-bilder. Lightroom/PCen håndterte de tunge RAW-filene bra underveis (16mpx, 8GB RAM, Intel i5-ett-eller-annet). Her er resultatet fra testen uten fargejustering (knallgul himmel): http://www.youtube.com/watch?v=UAc-H82Xe98 Og her med korrigering for hvitbalanse: Det er mulig fargen i den første filmen er mer reell pga det relativt sterke bylyset og luftforurensning. Himmelen så allikevel kølsvart ut når vi stod der, og fargene i film 2 er nærmere vår egen oppfatning.

Når det kommer med posten betaler du ved henting på postkontoret enten kontant eller ved bruk av betalingskort. Kommer forsendeler med andre enn "vrang"posten så kan du i teori og praksis kunne fortolle disse selv enten via nett(Tollvesenets egne nettsider for varer under 1000kr) eller på "Tollbua"(varer over 1000kr) og da helst før objektet ankommmer Norge å får oversendt fortollingspapirer til fraktfirma (dette kan tollen gjøre i "noen" tilfeller og gjorde det for meg da jeg importerte ting med vareverdi på godt over 1000kr). Ett "fortollingsgebyr" forekommer og det kan bli unngått med unntak av når det gjelder posten som tar det uansett. Nå sitter jeg å "tvinner" tommeltotter og venter på at en forsendelse fra USA snart "dukker" opp. 1 måned sia sendt og enda ingen tegn. Er en fiskars øks så kan jo by på sine "utfordringer", men er ikke ulovlig å importere den og eneste problemet såvidt er at den koster raskt det dobbelte i Norge i enkelte butikker.

Mange skikkelig flotte bilder. (Muligens for mange - de gode bildene "druknet" blandt alle de andre meget gode bildene) Nesten hvert eneste fortjente sin egen post. Skulle ønske jeg tok slike bilder. Takk.

Helt OT, men jeg kom nettopp hjem fra en femdagers-tur med ei GoreTex-bukse som har vært i bruk i 20 (!) år. Den ble kjøpt i 1993/1994, og holder stand den dag i dag. En Norrøna Trollveggen-bukse henger i skapet, men gamle gode lever i beste velgående.

Eneste vei opp er fra Kjul i Nittedal. Der er det brøytet opp til Sørskogen og Sinober. Ellers er det korteste skiløype fra Movann.

Det står ganske klart i første post at dette er en post ifra milforum og at den omhandler Forsvarets Gore Tex uniform. Trykket kommer av at du latterliggjør både påstanden og forfatteren uten en eneste kilde. Ja membraner fungerer ved at "nettet" i membranen er så lite at vannmolekyler ikke trenger igjennom mens damp gjør det, men for at denne dampen skal bevege på seg og ikke bare bli værende under jakka må det være et overtrykk i jakka som presser dampen ut. Dette er ganske enkel fysikk, ved for mye lufting vil det ikke kunne skapes et overtrykk og den vanndampen som ikke blir tatt av vind blir dermed "liggende" i jakka. Her er en greit artikkel fra ukclimbing for forklarer konseptet: http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=4556'>http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=4556 Dette er også omtalt i forskning på membraner, bla fra The Institute of Textile Materials Engineering. Hele rapporten med forklaring finner du her: http://www.fibtex.lodz.pl/50_17_66.pdf'>http://www.fibtex.lodz.pl/50_17_66.pdf Her er en annen forskningsrapport om tema, har ikke kjøpt meg tilgang, men prosessen blir også beskrevet i introduksjonen som du finner her: http://www.emeraldinsight.com/journals.htm/journals.htm?articleid=1926084&show=html&WT.mc_id=alsoread'>http://www.emeraldinsight.com/journals.htm/journals.htm?articleid=1926084&show=html&WT.mc_id=alsoread

Man måtte være rask. Jeg handla for over 800 inkludert frakta . Jeg gikk litt "bananas" og kjøpte 22 stykker så kan være det som "påvirka" det litt Og jeg får vist det i 2 forsendelser . Så det tyder på at de fikk "tømt" lageret noe

@Grimner Kom muligens litt dårlig frem men sitatet mitt er fra en beskrivelse om hvordan patentet gore tex fungerer, eksempelet som ble brukt var en støvel med gore tex patent, membranen er så langt meg bekjent den samme uansett hvilket plagg det blir brukt i. Eneste forskjellen i dette eksempelet var laget utenpå gore texen. Eller må du gjerne kun forholde deg til dette innlegget men da bør du spare deg for å synse for mye om personen som skriver det. Det blir litt tynt å komme med kritikk av innlegget pga en skrive feil (kan være mange grunner til det, uoppmerksomhet, dysleksi, etc) og en argumentasjon som du er uenig i uten at du tar med at dette innlegget ble skrevet for en gruppe brukere som er kjent med terminologien og produktet det er snakk om og ikke for et generelt publikum. Dette innlegget er postet i et militært forum og når man snakker om "goretexen" i forsvaret så er det snakk om Forsvarets Gore Tex uniform og de fleste som har brukt den over litt tid i felt vil kjenne seg igjen i mye av det som skrives. Det er ikke snakk om en generell beskrivelse av hverken patentet eller skallbekledning men om akkurat den modellen. Når det så tas ut av konteksten sin og inn i et mer generelt tur forum så kan det virke som det snakkes om skallbekledning generelt noe som forsåvidt er forstålig.

Synest han skrev meget fornuftig jeg. Trenger man virkelig å rasere marka for å lage noen skuterløyper?? Kommunen svarer med at flere vil bruke disse nye traseen til turgåing sommerstid.. Right.. Tviler på at så mange synest det er spesielt fint å ferdes etter en oppgravd, gjørmete vei med trær og røtter pløyd til siden. Herregud, her prøver man å argumentere for at skuterbruk ikke skader terrenget, og så skal disse noldusene ut med gravemaskin i marka for å lage flatere skuterløyper. *gremm*

Med et værvarsel som ikke var for stygt sett med vestlandske øyner bestemte vi oss på tirsdag for å ta en tur på vidda med de to eldste barna. Siden barna har liten erfaring med å gå med sekk falt valget på Inste Olavsbuvatn, som ligger knappe 2 km fra Rv 7 like ved Halne. Konemor kjørte oss opp tirsdags ettermiddag, og vi stoppet på Dyranut Fjellstove for middag. Etter min mening en av de bedre stedene å kjøpe mat. Rundt klokka 19 ankom vi Halne og trasket innover mot vannet. Turen gikk helt greit med noen pauser på veien og en million spørsmål om alt fra hvorfor det var snø på sommeren til hvorfor det var vått i myrer. Vi kom inn til vatnet omtrent en time senere og gikk litt rundt for å finne en fin plass til teltet. Den beste plassen var opptatt av en stor familie med Lavvo, hunder og kano, men i fant et greit sted på en voll lengre borte. Framme ved leirplassen Mens jeg prøvde å huske gamle kunster med å sette opp telt begynte barna å utforske litt, Etter omlag 20 minutter stod det gode særdeles gamle Børgefjell t3 teltet støtt og godt og etter en hurtig utpakking av sekk kom vår nyinnkjøpte venn Optimus Nova+ i gang og varmet godt. Det var nemlig langt fra varmt ute med rundt 6 grader og en god vind rett fra Hardangerjøkulen. Men med litt tomatsuppe og litt sjokolade ble barna fonøyde og hoppet frivillig ned i soveposene for å si natta. Rundt 2 minutter senere sov de og jeg kunne bruke litt tid på nyte solnedgangen før jeg la meg. Solnedgang gav et fint skue i omlag en halvtime. Ut over natta blåste det en del og noen regnbyer kom og gikk. Det bråket godt i teltet, men ungene sov. Litt værre var det for meg som ble liggende og høre på været til kl 4 før jeg ble overmannet av søvnen. Dagen etter våknet guttungen rundt kl 9 og vi andre ble kommandert opp. Været var ikke noe særlig, fortsatt mye vind og litt regn, og ikke minst kaldt. Grått og trist vær Vi brukte derfor god tid på frukosten. Og med mindre gode minner fra teltdager i min barndom hadde jeg før turen vært på Elkjop og svidd av noen kroner på en en Samsung Tab. Noen vil vel si det er "feil" å ta med slikt på telttur, men vi fikk i hvert fall noen koselige timer i teltet med tegnefilmer før vi kledde på oss for å gå ut på dagens eventyr. Barna hadde ikke lyst å fiske, men etter litt om og men så de noen sauer oppi lia som de ville opp og se på. Så vi trasket oppover. Halvveis fant barna derimot en stor stein og sauene ble glemt. Steinen ble på en annen side et lekeapparat i to timer, før vi satte kursen mot teltet og litt mat i magen. Friluftsliv anno 2012 Naturens lekeapparat Siden det var ungenes første tur hadde de fått velge all maten på turen så til lunch ble det nudler med baconbiter. Sunt eller ikke så var mitt mål med turen att de skull ha en god opplevelse så de fikk mye valgfrihet og enkle regler. Etter lunch bestemte de seg for å se en film., mens pappa slappet av. Etter att filmen var ferdig ville de ut igjen, og jentungen ville fiske. Hun har knapt fisket før, så hun fikk en stang med dupp og agn. De første kastene gikk litt i alle rettninger, men etter 1 times tid fik hun til greie kast, uten att det ble så mye fisk. Vannet var iskaldt og de få nappene vi fikk var slappe. Kjempemoro syntes hun selv om fisken ikke ville bite på Denne bekken holdt guttungen i aktivitet i maaaaaaannnnge timer Etter en stund med fisking gikk hun litt lei og begynte å hjelpe broren med å demme opp en bekk, før de begge ble både kale og slitne. været ble bedre ut over dagen men frisk fjelluft og mye aktivitet gjør sitt. Så vi gikk inn og lagde middag. Etter middag og litt sjokolde i teltet ba begge to om å få legge seg å sove, og 2 sekunder senere sov de. Da benyttet jeg anledningen til å snike meg ut en tur for å gjemme skatter. Dagen etter våknet jeg tidlig, og lenge før jeg åpnet øynene viste jeg att været var blitt fint. Hintet kom i form av att jg badet i svette i posen, halsen var tørr og lufta svei når jeg pustet den inn slik bare et solvarmt telt kan få til. Jeg vekket ungene som umiddelbart løp ut i frisk luft de og. Siden teltet var ubrukelig i sola og vi skule møte skyssen vår kl 15 paket vi ned teltet før vi lagde frokost. Panebrød med smør og noe søtt og klissete på toppen. Frokost i det fri med leiren ltt strødd utover. Etter frokost fikk ungene Gpsen og beskjed om å dra på skattejakt. Kvelden før hadde jeg gjemt en del ting rundt om og lagret hver enkel som et punkt i en rute. Guttungen vet noenlunde hvordan det fungerer og den neste timen løp de rundt og stllheten ble kun avbrutt av enkelte gledeshyl når de fant skattene. I mellomtida fikk jeg pakket og styrt på og når de kom tilbake var alt klart for en liten fisketur fø vii gikk mot bilen. Vel framme ved bilen viste det seg att mor hadde tenkt å overraske oss der vi teltet med det resultat att vi gik forbi hverandre uten å se hverandre. Så de var ved teltplassen vår når vi var ved bilen. Dermed måtte vi vente på de en stund før vi satte kursen heimover. Regner med att turen var fin for de fo begge to vil på tur igjen snart.

Og 20m/s vind inn på skrå tåler scarp1 også fint - dog med skjerming med noen flak skaresnø (som fantes på isen - dagen før)... Når det blåste som værst var det kjekt å ha to fortelt. Et å fiske i og et å legge fisken i

Hvor: Høyt over Nærøyfjorden Når: 13/02

Sikkert fin, men selv om artikkelen sier at man ikke skal rynke på nesen av prisen, så er det akilleshælen for denne kniven. USD 154 er en prisklasse hvor konkurransen er hardere enn i en gjennomsnittlig norsk sportsbutikk.

Mennesket er nå seg selv lik, enten vi snakker om samer eller hvem som helst andre. Fryseren er vel aldri fylt med mer (kostbare) delikatesser enn i det øyeblikk den går til helvete, i transportsektoren forsvinner det alltid (også relativt sett) mest av det mest populære godset og aldri er vel en bil eller et hus i bedre stand enn når saken blir flammenes rov. Osv, osv... Jeg er overbevist om at hvis det ble vedtatt erstatningsstopp for tamdyr tatt av f.eks ørn, så ville erstatningskravene for tap til andre rovdyr stige tilsvarende. Den same problematikken ser vi i enhver sammenheng hvor en på noe som helst sett kan fiske litt opp fra den store pengebingen. Det være seg hvilket som helst behov en påberoper seg. Jeg dømmer ikke, konstaterer bare hvordan det (naturligvis) er. Meler vi ikke mer eller midre alle vår egen kake? Særlig om anledningen er der!?

Ja noe mindre bør man ikke ha med seg på tur

'jo større kniv i beltet, jo dårlige jeger' er et gammelt ordtak, og det er mye sant i det. Treffer jeg folk i fjellet med fersk jegerprøve, har de som regel en samekniv på seg. Både til sløying av dyr og fisk er samekniven ganske ubrukelig (dog en sannhet med enorme modifikasjoner for den som har sett en reindriftssame på få minutter avlive, skinne og partere en rein med kun sin strømeng. -en jobb vi søringer trenger børse, 4 ulike kniver og en båndsag for å gjøre:) ) I sommerhalvåret ligger min samkniv pent i skapet, men på vintertur syns jeg den er uvurdelig! Har adoptert reindriftssamenes 'patent' med beltet utenpå jakka. Jeg våger selvsagt ikke et samebelte, men har et svart vadebelte med leatherman og samekniv liggende i sidelomma på sekken. Dette klipser jeg bare rundt midja når jeg er i leir. Vinterstid brukes da samekniven til alt mulig! Hogge kjerr til pluggfester, banke is av isbor og bindinger, skjære, grave, you name it! Den er like mye slagverktøy, spett, øks og kniv....tviler sterkt på at jeg hadde hatt råd til å bruke en svindyr fällkniven på like grovt sett.....

Er ikke selv så veldig begeistret for disse sameknivene. De er sikkert utmerkede til sine ting, men for mitt bruk vil jeg mye heller bære på øksa, i tillegg til den vanlige tollekniven. Har litt intrykk at greia med samekniven, og forsåvidt også andre svære sabler, er at det er mer TØFFT enn praktisk. Eneste fordelen med disse er at de er greie å skjære brød med, og til hogging av "jungel". For meg har øksa langt flere bruksområder, så jeg velger den i de aller fleste sammenhenger. Å drasse på begge blir litt "smør på flesk".

Har 2 stk 9" og har tidligere hatt en 7" samt en 9" jeg lagde selv. Knivene mine er i bra kvalitet (strømmeng) og ruster lite. Men uansett er de for meg ubrukelige, skal jeg hugge noe er øksa 100 ganger bedre. Når bruker man en kniv til grovarbeide? Har forsøkt å sløye fisk både med 7" og 9" men man angrer fort på at man glemte den ordentlige kniven hjemme. Det beste med finnkniven er slirepatenten, den har jeg brukt på mange kniver jeg har laget samt kniver jeg har sydd nye slirer til. Du får kniven så langt ned at den som regel ikke kommer i vei for hoftebeltet og og det er lett å ta kniven unna når man setter seg. Med en karabinkrok på enden av løkka er kniven i tillegg lett å hekte av og på.

Dette kunne vært i 1990. Jeg og tre kamerater fant ut vi skulle dra til ett vann oppe i fjellet som vi aldri hadde vært på før, dette vannet låg litt utenfor de andre vannene, avsides til ca 3 timer å gå. Jeg var 16 på den tiden, ene kameraten 18 og den siste var 15. Han på femten fikk ikke lov å dra til det vannet. Han fikk lov å dra på nabovann og vann lengre inn på fjellet men ikke til det vannet. Så vi ble kun to som dro. Når vi kom opp var det mye liv i vannet, vak og alt var ok. Det var skyfri himmel og ikke ett vindpust. En stund etter at klokka bikket tolv, ble det helt stille og ikke ett vak, alt var dødt. Etterhvert registrerer vi en tett tåkedott som kommer sigende ned fra fjellet mot oss, den var ca. 50m i diameter. Når den kommer nærmere bynner hunden å reagere, hun gjør og gjør mot dotten, og reagerer langt fra normalt. En uhyggefølelse brer seg, og det begynner å bli merkbart ekkelt. Vi prøvde vell begge å late som ingenting, men når hunden oppførte seg så merkelig så ble det slutt på fiskinga også. Til slutt stopper dotten kansje ett par hundre meter fra oss, da står vi i ro og bare ser på den. Hunden springer bak oss og inn imellom bena på oss. Pistrer og er tydelig skremt, i starten var det tydelig at hunden skulle beskytte oss, men atferden var nå endret. Jeg har aldri kjent en så brutal uhyggesfølelse, det kjentes som om alt av hår på kroppen sto rett ut. Det var langt ifra koslig, både jeg og kameraten merket dette, og jeg husker jeg sa noe slikt som "synes ikke det er noe koslig, det hær". Vi turte ikke å snu ryggen til dotten, tro om den hadde ment seg nærmere, og når hunden oppførte seg slik i tillegg, var det ikke artig. Vi fant ut at vi går ned, her er ikke noe særlig koslig sted å være. Når vi kom ned, nevnte vi det til faren til kameraten. Da ble han tankefull, og så spurte han oss om det var to stenblokker som såg ut som en en bordplate og en krakk ute i vannet. Ja sa vi, det var det. Da var det det vannnet bestefar pratet om, sa han. Bestefaren hadde en gang vært på ett vann på denne siden av fjorden (de var opprinnelig ifra andre siden) og på det vannet hadde han sett en bordplate og en krakk ute i vannet, og mens han var der kom det en trekantlue (samelue) glidende over vannet mot bølgene imot ham. Han hadde vell gådd derifra før det begynte å bli grunt, slik at lua ikke kom på land. PS! Han som ikke fikk lov å gå, mistet onkelen sin ved det vannet på 60-70 tallet. trur det var på jakt/fiske han fant ikke frem i uvær og døde bare noen hundre meter fra teltet. Kommer nokk ikke til å dra dit flere ganger, det var rett og slett helt forferdelig, jeg har vært i flere hus som det er " noe ekstra" i, samt hørt og merket mye som liksom ikke stemmer. Men en så brutal uhygge som jeg opplevde der oppe, har jeg aldri opplevd maken til. Ikke var fisken så veldig fin heller!