Vinnerliste

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Gikk fra Teigekrysset ved Goppollen i retning av Trosviksetra og videre opp mot herratind og høgtind. Kanonvær! Skyfri himmel, utsikt til rondane og skareføre! Til helgen skal jeg inn til Lyngen og gå samme vei opp mellom høgtind og herratind, som jeg gjorde i dag. Blir ikke mye skriverier i dag, men legger ved noen bilder fra dagens tur! Høgtind, toppen bak varden Lyngkampen, høyeste hvite fjellet i bakgrunnen Rondane

Har du allerede en godt fungerende sovepose som veier under 500 g så er det vel ikke så rart at du ikke ser det store behovet for vektbesparelse. Har du derimot en som veier nesten 2 kg stiller saken seg litt annerledes.... Vekt er for øvrig den ene siden av saken, volum er den andre. For meg blir det et stort sprang for begge parametere hvis jeg går over til dun. Og når jeg tenker å legge noen tusen i en ny pose vil jeg gjerne ha det beste (til min bruk). Det med oppblåsbart liggeunderlag er sårbart, men totalkomforten med dunpose og slikt underlag er såpass mye større at jeg synes risikoen er verdt det.

Eventyret. Hvor finner man det? Må det foregå under fjerne himmelstrøk og bortgjemte ødeland? Eller ligger eventyret mer i tilstanden, i følelsen av å tråkke utenfor vanene, hverdagen og de oppgåtte sporene? Fra 11. januar til 11. februar gikk jeg i 31 dager fra Sørkedalen utenfor Oslo til Blefjell. Turen krevde mye frysing, relativt mange kilo kroppsvekt og flere tunge tak. Men var det verdt det? Vel. Døm etter bildene. Du finner bilder med bildetekster og stedsnavn her: http://manepe.no/oslo/foto/eventyret/

Hvor: Høyt over Nærøyfjorden Når: 13/02

Jeg har fått æren av å ta over administreringen av avstemningen i fotokonkurransen. Håper jeg ikke roter det helt til Fristen for innsendelse av bilder for Februar har blitt endret til 5 mars slik som fristen var forrige mnd. Innsendelse for bilder til Mars kan begynne den 1. men husk å merk bidragene godt med hvilken måned dere ønsker at det skal delta i. Lykke til.

Det typiske norske kostholdet er jo virkelig det man kan kalle høykarbo. Mye mel og korn, som gir masse karbohydrater, er veldig tungtfordøyelig, og inneholder relativt sett i forhold til frukt, bær og grønt lite nyttige næringstoffer.Lavkarboen du leser om de fleste steder på nettet er "laget" av en haug med folk som kaller seg "eksperter", men ikke er fagfolk, eller har noen virkelig gode langidsstudier å vise til. Å proppe i seg masse mettet fett er ikke bra, det vet alle. MEN, de fleste som prøver lavkarbo, går rett i fra ekstremt høykarbo, til ektremt lavkarbo. Dette gir gjerne gode resultater slankemessig, og derfor tenker de "YES, dette er veien å gå". Det neste man gjør er å lese alt som har med lavkarbo å gjøre, og sluker dette rått. Det aller meste av dette er uansett skrevet av selvutnevnte "eksperter". OM de i stedet hadde prøvd å gå over på mer mellomlavkarbo, eller en mer "naturlig" eller "normal" mengde karbo som jeg selv har valgt å kalle det for, så ville de mest sannsynlig oppnåd like gode eller bedre slankeresultater uten de negative konsekvensene lavkarbo har. En måte å gjøre dette på er enkelt å greit å spise det man kan spise fra naturen uten å ha behov for prosessere maten ved annet enn å varmebehandle den. Dette vil si at man må kutte ut korn, som man trenger en mølle for å utnytte i kroppen. Vi kan egentlig ikke gjøre noe nytte av korn fra naturen sin side, uten å male dette opp først. det går rett gjennom fordyelsen, uten å bli nedbrutt pga. skallet. Kutter du ut ris også, så har du allerede kuttet ut de størte "karbobombene" vi har. Disse er i tillegg de folk spiser mest av. Bytter man ut disse med masse frukt, bær, nøtter og grønnsaker får man i seg langt mindre karbo, men mye flere sunne næringstoffer, viaminer, mineraler og antioksydanter. Man kan spise mye frukt i forhold til korn når det gjelder karbohydratene, og de fleste av oss vet at frukt inneholder mye mer vitaminer og andre næringstoffer enn brød og pasta. Kjøtt, fisk og fugl er også en naturlig del av kostholdet vårt, og de var derfor jeg siterte inlegget over. Hvis ikke landbrukat hadde funnet ut at vi skal spise mest mulig mel her i norge, ville de fleste mest sannsynlig havnet på ett mer moderat karbohydrat nivå i kostholdet sitt. En populær diett nå er biorytmedietten. Denne gir fordelene til lavkarbo, uten å gi bakdelene. Men dette er bare en av måtene å gjøre dette på. Jeg har likt den dietten veldig godt. Lavkarbo blir jeg alt for søtsyk av, og det slipper jeg på biorytmedietten. Dessuten får jeg mer trøkk og energi på trening når jeg får ladet opp med litt karbohydrater, selv om det blir på slutten av dagen. Dessuten er det viktig å finne ett kosthold man kan leve med over tid. Hvis man går på en ketogen lavkarbodiett, og hat tenkt å gå tilbake til sitt vanlige kosthold når man er ferdig med dietten sin, hva er da vitsen? Da legger man jo på seg igjen, og det er ikke det som er meningen. Masse usunt fett over lang tid er ikke bra, det vet alle. Den første lavkarbodietten som ble laget inkluderte faktisk IKKE masse mettet fett. Der var fokuset på sundt fett fra nøtter, avocado, oljer osv. Mye av lavkarboen i dag er laget av folk som er blitt feit av å spise usunn mat, og dermed trenger de en diett hvor de kan fortsette å spise mye av den samme "drittmaten" uten å legge på seg. Umiddelbart høre lavkarbo med masse ost og smør ut som en genial løsning, nesten uten kompromisser. Men slik er det altså ikke, over tid. Skal man oprettholde ett sunt kosthold over tid, uten å bli så søtsyk at man en gang i måneden stuper over hele sjokoladedisken i butikken bør man inkludere en fornuftig mengde karbohydrater i kostholdet sitt fra andre kilder enn brød og mel. Spesielt dersom man trener og er aktiv. Man trenger ikke å gå helt i den ene enden på skalaen for å få god effekt. Det er også individuelle forskjeller blandt oss. Alt med måte, sier nå jeg.

Det er vell de færreste som ønsker fri sneskuterkjøring. I kommunen jeg bor i (Nord-Troms) er det tilrettelagt sneskuterløyper og definitivt nei til barmarksløyper for ATV. Dette fungerer og har fungert i åresvis. Synes i grunn det er sidrompa og egoistisk å tenke at naturen er kun for de som går på ski, truger eller til fots. Alle går ikke på ski, mange av oppvoksende generasjon er motorintereserte. Klarer ikke å fange opp alle med ski og appelsiner. Sneskuter og friluftsliv er en sunn hobby, sammenlignet med mye annet. Jeg ser ikke noe galt i det. Mange av de hær oppe har fått sin intro til friluftsliv gjennom sneskuterturer med mor og far. I dag om en blir tatt utafor løypa svir det hardt. Bøtenivået henger ikke på greip med forseelsen, men det er en annen sak. Jeg er for tilrettelegging og å slå hardt ned på de som kjører ulovlig. Men da innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. 10-15 tusen (som det ligger påi dag) svir for de fleste Jeg har gått mye på fjellet og også etter sneskuterløyper, du må virkelig lete hardt for å finne spor sommerstid etter sneskuter. De fleste spor jeg ser er etter samenes trekkveier, de kjører året rundt uten hensyn til natur.

"Og luften var så frisk å puste inn, helt fri for byens lukter. Den eneste fremmede lukten her er den gråblå dieselrøyken som kom fra beltevognen vår. Tidvis også den hvite uforbrente røyskyen som kom hver gang varmeapparatet startet. Den brant godt i nesen og svei litt i øynene om du stod rett ved eksosen i feil øyeblikk."

Boken fra turen begynner sånn: "Stillheten ble bare brutt av skienes svisj over sneen og 16 tonn beltevogn." 'Polarhullar' er svensk for "Ekstra koselig med peis."

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsåvidt grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme? Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå hehe

Det har vært noen tråder rundt det å gå alene i vinterfjellet. Denne helga ble det heldigvis også anledning til en tur. Jeg regnet med å bli alene på hytta. Selv om værmeldingen var god, og det var brukbart føre, så er det ikke mange som tar turen innover på fredagen. Jeg så spor av folk innover, og regnet med at det ville være en person på dagstur. Det var det ikke. Denne fredagskvelden var vi to på hytta, som begge gikk alene. Og, noe til min overraskelse – det er tross alt ikke så vanlig – den andre var en jente. En hyggelig kveld, og når jeg samtidig får litt hjelp til arbeidet på hytta, er det dobbelt hyggelig. Det er noen av oss som går alene, også jenter. http://www.fjellforum.no/gallery/image/1286-/

Har benyttet de to siste ukene nå etter Pasvikturen til å fylle på med topper i Indre Agder. Pasvik i en uke kan bli noe flatt og kjedelig. Dagens tur gikk til Sirdal. Målet var Ommundsknuten-764, 400 høydemeter opp fra Feed. Svingte også oppom Viraksskardknuten, Gleinfjell og Nonsknuten. To timer opp, to timer på toppen og en snau halvtime ned att. Totalt antall navnsatte topper i boka ble da 995. Så det nærmer seg et av friluftslivets mange mål og motivatorer. Opp fra Feed i den glisne lia i midten: Deretter slakt innover før det går bratt opp mot slutten: Rene påskestemningen ved toppvarden: I siste del av nedkjøringa. Skyggefult og kort avstand mellom portene:

Var en rolig kveldstur med kajakken ifra Skudeviga via Stokksundet og ut Skippergada (Randesund/Kristiansand) i går kveld. Sola skinte, ingen vind og sjøen lå oljeblank. Gradestokken var akkurat på +sida. Ei doven gråhegre holdt akkurat passe avstand da jeg gled gjennom Stokksundet. Litt isflak hadde samlet seg midt i Skippergada og ga fra seg klirre og knaselyder. Ellers var det ikke mange lydene utenom padleårene og tørrdrakta. Dette er god medisin for både kropp og sinn. På hjemveien fulgte jeg langs land for å kjenne solvarmen. Joda, den kjennes godt på denne tida. Etter å ha dratt kajakken opp til bilen holdt sola på å gå. Det er nesten sånn at en må klype seg i armen.................. Oi kvikksølvet faller. Masse hvite prikker på båten. På tide å få skiftet. Legger ved noen "øyeblikk":

Greit å skrape skinnet hvis man skal spise det, så slipper man alle skjellene.. Det er godt stekt.

Jeg har fått æren av å ta over administreringen av avstemningen i fotokonkurransen. Håper jeg ikke roter det helt til Fristen for innsendelse av bilder for Februar har blitt endret til 5 mars slik som fristen var forrige mnd. Innsendelse for bilder til Mars kan begynne den 1. men husk å merk bidragene godt med hvilken måned dere ønsker at det skal delta i.

sløyer som regel fisken og steiker den med skinnet på i panna med smør eller olje. Om sommeren så har jeg som regel med rapsolje som tåler langvarig lagring. Spiser selv også som regel skinnet på fisken. Blir stekt som det er på fisken uten noe ekstra rengjøring eller tilsvarende.

Det går fint! legg den døde fisken i en kjele med kaldt fjellvann med lokk på hvis du har det. Så fikser du evt tilbehør først og deretter sløyer fisken rett før den skal spises. hatt latt den ligge slik opptil litt over 3 timer en gang på sommerstid i kaldt vann i en kjele (byttet ut vannet innimellom for å holde det kaldt) og har aldri blitt dårlig. Smaker fortreffelig

Hultafors huggyxa HY-20 Biltema buesag Eggbeskytter i lær til øksa Så nå skulle vinterleirutsyret være i orden. Hvor får man leid en billig sherpa?

Skal fisken spises rå, er det viktig at den ikke kommer i kontakt med jord pga botulisme. Not nice..

Sånne små pakker med woksaus er geniale. Kutt fisken i passe stykker og legg i folie. Gjerne med gulrøtter. løk og annet om man har. En klatt med woksaus på toppen før folien lukkes. Pleier å bruke to lag med folie, for at ikke det skal gå hull. På bål i 10-15 min etter størrelse på stykkene. Serveres med ris eller mos. Ferdig saus i pakka når den åpnes. For eksempel denne: http://www.bluedragon.no/products/%C3%B8sters-v%C3%A5rl%C3%B8k-woksaus

Jeg støtter Grimners forklaring Og kan legge til at jeg har brukt quilt på en 5 dagers på finnmarksvidda "sommerstid". Temperaturer lå mellom +15 til 0, med nattefrost. Jeg brukte en Golite quilt, og sov på et tynnt thermarest. Jeg sov i stilongs og skjorte, mest for å slippe å ligge rett mot underlaget. Konklusjonen er det fungerte meget bra. Jeg sov godt om natta og hadde det ikke kaldt. Noen data om quilten: Temperature rating: 20 F (-7 C) Weight listed: 1 lb 5 oz (595 g) Actual weight: 1 lb 6.7 oz (644 g) 800 Fill 3-Season Quilt Edit: Ser at en lettvekts dunpose Mountain Equipment Xero 550 veier 950 gram og koster 5000 kroner. Jeg bestillte Golite fra utlandet for 200$.

Så for meg som liker å krype ned i posen, så er det kanskje like bra med en vanlig sovepose hvor jeg har isolasjon rundt hele meg selv om jeg roterer i løpet av natten. Da må man vel bare på mere klær da? Har du regnet på vektbesparelse på posen kontra mere klær? Eller er dette klær man kanskje har med uansett. Jeg ser for meg at man da er avhengig av et liggerunderlag som er godt å ligge på. Jeg liker å ligge med så lite ekstra klær på som mulig, men med bar hud direkte på et Bamse liggeunderlag ser jeg for meg at det kan bli en del ubehag i form av friksjon mellom ryggen og celleplasten.

Jeg pleier å si at det er bare to ting jeg ikke spiser: alt jeg ikke har forsøkt, og alt jeg ikke liker. For noen dager siden var jeg sammen med en kostholdsekspert. Vi snakket om forskjellige dietter, og jeg fortalt da hva jeg normalt spiser. Etter en liten omgang, var kommentaren: men det er jo en lavkarbodiett. Lite søtsaker og sukker, og mye mat med fett. Dette er noe som jeg har kommet til, uten å tenke på hva jeg egentlig spiser - utenom de to påstandene på toppen.... Det funker for meg. Til opplysning, så tenker jeg ikke på vekta, og spiser til jeg er mett.

Takk! for mange gode svar:) jeg skal da lage en pulk av murekasse eller akebrett:) Jeg poster bilde når dem er ferdig

"Lavkarbo". Jeg skriver gåseøyne, da lite karbohydrater ikke virker å være det viktigste, men heller en høy andel mettet fett. Vi snakker meierismør som det store flaggskipet deres. Plantemargarin er absolutt fy fy - da jeg opplever at det er Atkinsdietten som er populær i Norge, hvor 20% av energiinntaket skal være nettopp mettet fett. Den høye andelen mettet fett er selvsagt farlig med tanke på hjerte- og karsykdom. Dette er stikk i strid med helsedirektoratets anbefalinger. At vi skal unngå raske karbohydrater ved at vi f.eks ikke drikker brus, begrenser mengde tilsatt sukker eller moderate mengder juice, er ikke noe nytt lavkarbobølgen har kommet med. Ønsker man protein og sunne fettsyrer, er fete meieriprodukter og rødt kjøtt feil vei å gå. Det er langt mer gunstig å spise korn (langsomme karbohydrater og proteiner), nøtter (enumettede fettsyrer og proteiner), frø (flerumettede fettsyrer og protein), bønner og andre belgfrukter (protein, fiber, langsomme karbohydrater, mineraler), fet fisk (enumettede fettsyrer og protein), planteoljer (enumettet fett). Det er også langt mer ved et kosthold enn bare protein og fett. Ved å ha et ensidig fokus på å bytte karbohydrater ut med mettet fett, vil du absolutt få et mangelfult kosthold, da du også skal ha i deg tilstrekkelige mengder vitaminer, mineraler, fiber, etc. Når det gjelder mat på tur, så har fett dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrater. Svært plass- og vektbesparende om man kun tenker kalorier. Dessverre er ikke regnestykket fult så enkelt, og man har behov for karbohydrater (drivstoff) når man skal være i aktivitet, gå langt og bære tungt. Det er altså ikke så lurt å legge igjen risen og havregrynene hjemme.

Hei Ja, det blir pulkenes combi-camp! Kanskje ideen kan utvikles med et gapahuk fortelt og innbygd kjøkkenskuff, som i combi-camb'en. Hilsen Elgen

hehe. Bare tenker combicamp jeg nå. Tapatalk

Anbefaler også Sushi. Tar med ris, litt riseddik, soyasaus, vasabi og syltet ingefær. Yum yum! Anbefales _ikke_ å bruke anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye) til sushi da disse kan ha hval parasitter som liker varmblodige verter... Sendt fra en gammel skrammel av en mobil...

Siste skrik fra Brynje i hus: http://www.fjellsport.no/produkter/herreklaer/undertoy-1/overdeler/brynje-classic-shirt-med-hette-sort.html Ja, jeg hadde rett. Tynn trøye med: - merionull - tommelhull - lomme på magen for frosne hender eller våte sokker - glidelås til halvveis på brystet - lang hals - hette - snøres nesten helt igjen - bæres sammenrullet som del av halsen (ekstra varme i nakken) - kan være på med åpen glidelås - hette og hals kan åpnes helt Snittet er meget bra og jeg er imponert av hals/hette. Har en snikende mistanke om at Brynje her har gjennopplivet et legendarisk plagg fra BPL. Tok den størrelsen jeg er vant med og den passet bra. Den veier, i medium størrelse, 270 gram minus standard syltestrikk. På merkelappen i trøya står det 80% ull 20 % polyamid Hva "Micron" er eller hva slags uvanlige matematiske proposjoner det har, vites ikke, men det er ikke nevnt på trøya. Hettestrikken (svart, elastisk tråd ikke ulikt paracord, men tynnere), holdes på plass av to trykkknapper i et plastmateriale. Alle kantene er forsterket (doble?) og sømmen er svært tett. Der glidelåsen slutter på brystet er det en vanlig Brynje-logo. Toppen av glidelåsen går inn i akkurat passe små bretter som holder glidelåsen unna haka eller nesa, alt ettersom. Laget i Polen.

Korrekturlesinga mi er like overbevisende som en britisk ekspedisjon, ser jeg.

Kanskje ikke det du er ute etter, men: Jeg har hunde-utgaven av Nordic Cab og er i grunnen fornøyd med den. Kvaliteten virker å være bra. Jeg var litt skeptisk til om "plastiken" kom til å tåle vinterkulda ved litt hard bruk, men den er hel ennå etter to vintre. Hjulene til sommerbruk er store og gode, de tåler å kjøre steinur. Til vinterbruk byttes hjulene ut med ski som bare klipses på. Både ski og hjul sitter på uten å rammle av. Den ligger greit på snøen uten å skli for mye sidelengs. Skal mye til før den velter. Eneste er ved kjøring i krattskog, kan kvister komme til å sette seg fast over skia, siden de jo er feste på utsiden. Jeg hadde litt problemer med at deler ikke passet sammen på stagene. Hullene til å låse sammen med var ikke der de skulle (fabrikkfeil). Kom nye i poseten med en gang, etter en liten mail. Kjempeservice! Varetrekket og glidelåsene er også hele, så langt. Hundeselen som følger med i hundepakken synes jeg ikke så helt om. Så jeg bruker Troll sin sele i steden for.