Vinnerliste

De fleste turrapporter går gjennom landskap. Andre skriver og fotograferer godt, så jeg lager en egen, liten nisje: vektreisen (If you can't beat'em, diversify). Min første selvstendige ukestur gikk av stabelen i 2008 fra Storlien, Sverige. Mer skal ikke sies om geografien bortsett fra at ruta krevde overnatting ute. I eget hode var turen nøye planlagt og tilrettelagt. Alt vær og alle ulykker var med i sekken: en splitter ny 75-liters fra Haglöfs. Veid ble den aldri, men stikkordet var «sprekkeferdig». Løfting var med begge hender fra knestående; operasjonen med å komme inn i seletøyet et forsiktig balansenummer. Sammen med telt, var det to områder som dro opp vekten. 1 Mat Rett nok var middagene Real Turmat for alle penga, men budsjettet for kosemat hadde mye ferskt brød til frokost og lite snacks underveis. Brødet var godt, men legg frø, nøtter og mel på vekta... Vi gikk tomme for snacks på dag tre og bar et halvt bakeri ut. En gjennomgang av bilder viser en kilo brunt sukker. En og annen hermetikkboks kan nok også ha funnet veien ned i sekken. 2 Klær Ekstra ditt og hytte datt. Vil ikke huske akkurat hvor mange sokkepar jeg hadde med, men det var mer enn fire. Tross mye klær var vi dårlig forberedt på... regnvær. Hvilket ikke burde ha kommet som en overraskelse i Trøndelag. Kronen på verket var 32 cm stål fra Swamp Rat. Storveis kniv, lett i forhold til et båtanker. Aldri i tvil om hvor i sekken den befant seg. Vennligst ikke spør hva jeg skulle med den. Turen Dagsetappene var målt opp på forhånd. Disse var ikke tatt ut av løse luften ettersom jeg er kjent i deler av området og kunne si noe halvveis vettugt om terrenget. Andre biter av løypa har DNTs stier med tidsangivelser. En fordel var at begge var omtrent like tungt pakket og i noenlunde samme form – for mye og ikke spesielt god. X kg på ryggen halverte disse etappene. Selv om vi gikk hele dagen, så kom vi ikke langt. Det gikk fremover med museskritt mens gass, mat og tid forsvant fort. Gange utenfor sti var strevsomt og tidvis skummelt. I tillegg var slitasjen på fysikken påtagelig. En eller flere hviledager var nødvendig. En hyggelig tur var på vei til å bikke over i slit, men holdt seg gående på Smørbukk og drømmen om DNT-hytta langt der borte i tåka. Heldigvis satte været stopper for turen før vi kom halvveis. Eller været gav oss en unnskyldning for å sette kursen mot Trondheim. Det var riktig å stanse der vi gjorde – rett før en lang strekning uten sti og hytter som før turen var antatt å ta tre dager. To år fremover Samme startpunkt, nå alene (snufs). Samme sekk, pakket med hva jeg trodde var mindre vekt. Litt lettere å ta av og på. Teltet var borte til fordel for en bivak av amerikansk, militært snitt: tykk Gore-Tex og en lett, syntetisk sovepose. Haken med den løsningen er null netting i lufteåpningene. Natten har vært lang når du heller døde mygg ut av soveposen. Planleggingen var noe bedre. Liste ble ført, men ingenting ble veid og «kjekt å ha»-nissen hadde fest kvelden før avreise. Så sekken var nå bare full. En liten stemme bakerst i hodet sa at jeg ville gå fortere med mindre på ryggen, men det førte ikke til noen systematisk gjennomgang. Nye støvler: Alfa Hjerkinn Grip. Flotte saker. De er de eneste membran-støvlene jeg har brukt som faktisk lever opp til reklamen om pustende vanntetthet. Høye nok til å vade tørrskodd over en liten elv, stødige som fjell og ypperlige såler - en flott kombinasjon. Brukte dem på flere dagsturer i forkant og var meget fornøyd. Etter tre dager fant jeg ankepunkt nr 1: gnagsår på hælene. De grodde resten av turen. Hadde plaster og tape nok, men det hjelper fint lite å lukke stalldøra når hesten har rømt. Faktisk startet jeg med Compeed på hælene, hvilket vel betyr at hesten sparket seg gjennom stalldøra. Tross inngåing, så viste det seg at stødigheten betyr at støvlene i liten grad formet seg etter føttene. Ankepunkt nr 2 har jeg først skjønt senere: vekt. En enkelt av disse støvlene har en egenvekt på 1130 gram. Så et par kommer opp i 2,2 kg. Gang med fem for å få tilsvarende vekt på ryggen. Dette kan muligens tenkes å være mindre gunstig sammen med en noe i overkant tung sekk. Kniven ble en Cold Steel SRK (C V). Absolutt minimum for fjelltur. Jada. Kanskje like greit om jeg lar resten av avdelingen for «nødvendig verktøy» gå i glemmeboken. Forflytningen de første dagene var i tråd med beregningene. Riktig optimistisk start – dette gikk så mye fortere enn sist. Men etter dag fire slo ryggen følge med hælene og farten sank for hver dag. Så jeg kom til nordenden av Femunden, men prisen var en uke med vond rygg og et par uker med tykke sokker og sandaler. En sak om kombinasjonen av tung last, lite søvn, blodsugere i lufta, sterk sol og lite erfaring: Du risikerer å ta feil av øst og vest, glemme kompasset, følge hva du innbiller deg at du husker av kartet i steden for å ta det frem... og overse småting som reingjerder og grensevarder. Noe som kan føre til en ekstra natt ute i mygghelvete og en grøssen morgentur gjennom samme pluss steinrøyser og blautmyr for å rette opp gårsdagens tabbe. 2012 Så det datagrunnlaget antydet at ting kunne gjøres bedre. En forklaring er at jeg fysisk er for svak til oppgaven. Det har mye for seg, men jeg har ingen problemer med å gå langt og lenge (med lett oppakning), og kommer meg raskt etter strabasiøse dagsturer. Men greit, styrketrening for rygg og skuldre kom på programmet. Samtidig skjønner jeg at jeg ikke er Lars Monsen. All respekt for de som slenger 30-40 kg på ryggen og går i en måned, men de stiller i en annen klasse. Etter flittig lesing rundt om på Internett (i hovedsak amerikanske kilder ettersom den gjengen både liker å skrive om turene sine og befinner seg i et stort marked), kom jeg til at det var mye å hente på å kutte vekt. Første skritt var å erstatte Haglöfs Oxo 75-liter (3 kg) med Maxpedition Vulture II 43-liter (1,7 kg). Begge latterlige sett med lettpakkerøyne, men med mitt utgangspunkt fører det til vektreduksjon i seg selv og en trangere ramme for hva jeg kan ta med. Neste steg var støvler. Jeg har vært innom flere par på veien og de er alle bra, men de manglet det lille ekstra. Min unnskylding for ikke å gå for løpesko er kort og godt personlig preferanse. Fjell og skog skal forseres med støvler – men ikke nødvendigvis dykkerstøvler. Bates kom i våres med Zero Mass og jeg tok sjansen. 480 gram pr støvel. Tåler regn på vei, men alt annet fører til at de blir våte. Men du kan gå dem ganske tørre på en times tid takket være tynt lær/stoff og god ventilasjon. Med begrenset plass i sekken får klesskapet kritiske spørsmål. Konseptet med klær i lag er en god del lurere enn hva jeg skjønte ved første blikk. Beklager DNT, men «hytteklær» har jeg ikke lenger med. Mellomlag gjør tjenesten. Sokker? Fem par. Et par gåsokker i merinoull. To par flortynne nylonsokker innerst mot foten, ett i reserve. Et par litt tykkere nylonsokker for varme dager. Et par lange sovesokker i tykk, sanselig ull. Legg til en Esbit-forelskelse som toppet seg i The Pocket Stove og titanium-kjele på 600 ml, så forsvinner vekt og volum fra sekken. Varme ble ikke vurdert før de tidligere turene, noe som gav utslag i 2010. Tyve plussgrader blir ubehagelig når du er klar for -20'C. Så en billig t-trøye i polyester og verdens beste hodeplagg; the boonie er nå fast inventar. De er et godt startpunkt for tur på sommeren. Bør vel også våge å nevne ordet 'paraply' – bærbar regn,- /solskygge så lenge det ikke blåser for mye. Svette ser jeg på som et varsel om at det er på tide å roe ned. Oppoverbakker en god grunn til å senke farten såpass at de ikke sliter meg ut. I ettertid er det klart at en mindre sekk var det mest fornuftige trekket. En klar grense gav disiplin som ikke finnes i en 75-liters sekk eller, som jeg en gang stod og så på, en Norrøna Recon på 125 liter... Nå når jeg ikke avslutter dagen med verkende rygg og såre hæler, er komfortnivået høynet på kvelden. Under marsj er det som dag og natt. Farten på sti er kanskje ørlite høyere, men smidigheten er en helt annen i terreng. Pauser er ikke lenger så nødvendige, men også mindre pes å få til. Sekken kommer av og på uten anstrengelse. Varmt vann er fem metallbiter, kvist eller Esbit, vindskjerm, kjele og en fyrstikk. Ingen fikling med bein, slange og gassboks som kanskje nærmer seg tom. Jeg overdriver – gassbrenner er bra – men dagens system er gjennomsiktig. Opp med solen og gå til det skumrer? Ja, takk som byr. En sving over den toppen der? Ja. Dagsetappene i 2008 var halvparten av 2010. Dagsetappene i 2012 var det dobbelte av 2010. Når jeg allerede første dagen er en dag foran skjema - selv med en topp på veien - da stemmer det. Overnatting er et kapittel for seg. Hytter er å foretrekke, men jeg liker muligheten til å gå inn i solnedgangen og slå leir etter dagsformen. Friheten kommer med en pris, her i form av vekt. I utgangspunktet er jeg ikke glad i telt. Samme som med opplegget for ild – jeg får noia av barduner, plugger, stenger, inner,- og ytterduk. Ikke be meg om sånt når dagen har vært lang og vinden uler. Så Jerven Exclusive med 80 gr/m Primaloft gjorde tjeneste som bivak i kombinasjon med Jerven Orginal og sekken i hva jeg kaller Hotell Jerven. Dette virket fint selv med mygg. Fikk ikke testet i dårlig vær, men problemet er kondens. Dukene er vanntette, noe som gjør at du må tørke duken og foret om morgen. Eller bære vann, noe som blir feil når du ellers har jobbet for å bli kvitt unødige kilo. Men det var feil anvendelse av et godt produkt. Mat var greit. Frysetørret og havregryn, samt et lass sjokolade, tørket frukt og litt nøtter. Etter den herlige smaken av Snickers eller Bounty, var en pakke tyggegummi god å ha for munnhygiene. Mange er opptatt av kos og komfort på tur. Jeg også, men det er ikke lenger mye sånt i sekken. Hvis jeg er varm og tørr døgnet gjennom, føttene har det bra og kroppen er pent brukt, så trenger jeg ikke pute, whiskey, fire par sokker, mors ullgenser og solbærtoddy på termos for å føle meg på topp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/762-/ Etterspill Overnatting er viktig og jeg har oppdatert til telt og sovepose. Et lett enmannstelt veier ikke stort og trenger ikke være spesielt komplisert i bruk. Uansett er det behagelig med luft mellom veggene. Sovepose er en annen verden jeg er på vei inn i. Så langt er jeg solgt på dun. Kanskje til og med dunteppe. Vektmessig er det forunderlig nok noe å hente med «gammeldags» telt & pose. Kanskje fordi moderne, lette telt & poser har utviklet seg kraftig de siste årene.

Det jeg føler har hjulpet mest, er at jeg har kutta ut fjellstøvlene. Nå går jeg i lette terrengjoggesko fra Merrell eller New Balance som veier mellom 200 og 250g. Nå har jeg ankler som ikke trenger mye støtte. Dette burde være mulig å trene opp mener jeg ved å innføre lave sko gradvis. Å alltid bruke høye støvler med mye støtte blir jo omtrent som å gipse anklene. Muskulaturen får ikke utvikle seg.

Et lett mindretall har båret sekker på lange dagsmarsjer, veiet dem og funnet dem for tunge i smerte og slit. Slikt fører enten til sofakroken eller en reise inn i eksotiske former for utstyr og lett eksentriske turvaner. Vi vet hvor mye håndklet vårt veier og vi vet at det henger på badet. Vi koser oss på to ukers tur med noe som ser ut som en utslitt skoleransel. Vi plages ikke av annonser i Fjell og Vidde eller Jakt og Fiske, men nikker til NPL og PCT. Her er en tråd for lettpakkere, hengere og evige vandrere. Hva har du? Virker det på tur? Hvordan var turen? Her bekymrer man seg om kilo, halvkilo og en god natts søvn etter en passe lang dags ferd. PS De mer tradisjonelt anlagte må gjerne smuglese og er velkommene til å si fra når vi er i ferd med å male oss inn i et dypt og trangt hjørne. Vennligst vær veldig konkrete på hva som er galt, greit? Generelle bekymringsmeldinger er ikke særlig matnyttig. PS2 Tipset om å kutte og borre i tannbørsten er uninteressant. For den slags vil jeg foreslå at du starter tråden 'Ultralettpakkere: Utstyr & Erfaringer'. Jeg lover å se innom. PS3 Sidesporet er her: http://www.fjellforum.no/topic/24406-hva-har-du-kjøpt-nå/page-7#entry246716 Si fra om andre tråder hvor lettpakking allerede er tatt opp, så kan jeg få det inn. Sovepose eller quilt? av ost http://www.fjellforum.no/topic/26349-lettpakking-sovepose-eller-dunteppe-quilt/#entry247183 For tungt eller dyrt utstyr i butikken? Lag det sjøl av Lutra http://www.fjellforum.no/topic/14893-diy-sytraden/ Tråden blir etterhvert delt opp i egne emner slik at det blir lettere å lese. Tag/prefix: Lettpakking. Lettpakking: Føttene Lettpakking: Ly Lettpakking: Sengetøy Lettpakking: Klær Lettpakking: Bæring Lettpakking: Kjøkken Lettpakking: Hund En tråd om paraplyens fortreffelige egenskaper ... det som ikke er skilt ut havner i denne tråden, så får vi se om det blir nye tråder.

Etter mange år med kun noe halvgode tekstbeskrivelse på steepstone.no (som nå er nedlagt), har jeg denne vinteren hatt som mål å få klatret mest mulig is lokalt og samtidig få oppdatert beskrivelsene så flere kan finne frem og kose seg med overraskende mange bra isfelt og fosser. Første versjon dekker mye mellom Lillehammer til Otta, men innspill og kommentarer ønskes, så den kan oppdateres og inkludere flere nye områder, spesielt lengst nord. Føreren ligger på www.tklm.no under "isklatring". Enjoy!

Har funnet min nisje i hakket over UL, og trives ganske godt der. I all hovedsak følger jeg den enkle regelen om å spørre meg selv: "Hva greier jeg meg uten?". På den måten er jeg mer bevisst på hvorfor ting er i sekken, i forhold til om jeg stilte spørsmålet om hva jeg (tror jeg) trenger. Etter å ha kortet lengden på utstyrslista velger jeg så ganske enkelt det letteste som gjør jobben på den type tur jeg skal på. Som tjernivar og qwer993 er jeg glad i noe lett på beina, men holder meg hakket over terrengjoggesko eller sandaler. Bruker halvhøye fjellsko på 500-600 gram, som fungerer bra på korte-, lange- eller bratte turer med steinur og tøft terreng. Når jeg prøver nye sko er kriteriet at jeg ikke kjenner en spiss stein gjennom sålen. (Og ja, det kan ende med et skjeivt blikk når en drar frem småstein fra lomma inne på butikken...) Men fotoutstyret, der får ikke vektnerden slippe til... Så med 2,5 kilo kamera og duppeditter ender vekten likevel opp i 10 kilo på en tredagers, så medlemskapet i gramjegerklubben må jeg se langt etter

Hehehe... Da skal du få bære kaffen når jeg kommer nordover for en 2-ukers tur sammen med deg!

Med enkelte unntak tror jeg de fleste problemer helsport-stenger skyldes brukerfeil. Eller skade påført stangen uforvarende. Med noen unntak; blant annet for en viss type eldre ringstind-stenger uten mellomledd, kun en holk. Disse hadde ugjevn spenningsfordeling over skjøten: Helsport har levert utrolig mye stenger oppigjennom, og ville ikke bygget opp det godt renome med dårlige stenger. Jeg har selv et Spitsbergen 4camp som i storm (tvers-vind 21m/s vindmålermålt) ble lagt helt flatt til marken, uten at stengene knakk. Syv stangledd på 4 stenger ble bøyd, og erstattet av Helsport fordi de kunne være blitt svekket. Helsport har meget god kundeservice. Stengene var ikke mer bøyd enn mine Hilleberg/DAC-stenger er blitt, uten slik belastning. Bøyde stenger betyr vel ikke nødvendigvis redusert stangstyrke.

Tatt på haukeli 15 februar 2013

Med oppriktig glede!

Siste taler tiltredes. Opplevde en heftig vårstorm i nordnorsk fjellheim i fjor. Fra 15 grader, stille og knallvær på isfisketuren på dagtid, blåste det opp ila natta til sydvestlig storm (i Tromsø by måltes 26 m/s..gudene vite hva det var på fjellet). Mitt Ringstind II Light med ÈN fattig stang, ble lagt skinnflatt. Fikk ikke sove et sekund, og var hyppig ute og etterså barduneringene og pluggene. Da vinden gikk over til kuling utpå mårran og vi pakka sammen basen, var to stangledd bøyd litt, men ikke verre enn at jeg ikke har gidda å gjøre noe med de annet enn å bøye de lett tilbake selv. Et ørlite punkt over stangkanalen var duken også slitt "halvveis gjennomsiktig" så jeg måtte hive på et par lappebiter med rep-settet jeg fikk med teltet. Det er fort å skylde på dårlig kvalitet fra produsentene, men jeg er ikke så sikker på at ikke mange av defektene som oppstår der ute, skyldes feil bruk.

Så mye bra i innlegget ditt! Helt til jeg så dette.Instant kaffe?! Fysj og fy. Kunne like gjerne vært surrogatkaffe fra krigen. Nei, det skal være ekte kokekaffe i en flott skinnpose. Sammen med sotkjele over bålet (eller til nød over gassbrenneren når forholdene tilsier det). For å freske opp kaffen med ymse smaker, kan man kjøpe en deilig litt mer classy filterkaffe som man blander i ca 1/3 med kokekaffen. De fattige grammene er det f... meg verdt!

På tur i solnedgangen. (Helt magisk å gå når det er sånt vær)

En kald ettermiddagstur forbi Herberndammen (Trondheim), tatt lørdag 2013.02.09.

Jeg vrhae k7, den er utrolig varm og god. De beste glidelåsene jeg har opplevd, og veldig komprimerbar i medfølgende pose. Lekker ikke dun (enda). Litt tyngre enn de andre, men mer dun da.. Anbefales.

Fra Todalen 16.02.13

Ja, det var godt jobba! Jeg har et lite stykke dit, men har klart å få en basisvekt for en tre dagers tur ned til 4.765 g. Med det konsumerbare, så er jeg på drøye 9.200 g. Jeg begynte med UL-pakning for drøyt ett år siden. Solgt eller byttet det meste av mitt gamle og tunge friluftsutstyr, og funnet stadig lettere alternativer. Produkter som holder i massevis med hensyn til slitestyrke og høy funksjonalitet. Faktisk så har jeg nå enda større glede av friluftslivet etter at pakningen er så lett at det etter en mil er mulig å holde hode og blikk framover, kjenne større glede over å gå, se og nyte - og faktisk vandre lengre uten å bli så sliten som før Om du orker ramse opp hva slags utstyr du bruker, så hadde det vært interessant og lærerikt å se

Vel, det var litt sammenrasket. Lettere å veie de tre store: 2,5 kg. Et telt med netting og gulv, en sekk med ramme, dunteppepose og to underlag. Tror nok jeg havner på rundt 10 kg alt i alt for en ukes tur. 3-4 kg mindre enn i fjor og komfortnivået for overnattinger og bæring er høyere. Kiler under føttene allerede. Snart mars, april, mai...

Jeg likestiller snescooter med motoriserte fritidsbåter. De durer/bråker når jeg fisker, og lager bølger. Burde ikke disse forbys å bruke overalt? Syns scooter er helt ok så lenge de brukes på sne. Har ikke noe imot fritidsbåter heller. Disse folkene som klager på en forbipasserende snescooter kan jo få lov til det, så kan vi andre nyte turen i ro og mak.

Jeg mener absolutt at regelverket må endres når det gjelder utmarkskjøring. Og da mener jeg enklere å kjøre lovlig med snøskuter (ikke for barmarkskjøring med atv pga for store ødeleggelser av naturen). Slik som regelverket er i dag fører til at "alle" her i bygda kjører ulovlig. De kjører hvor de vil, bortsett fra områder der de vet at det er skiløyper/skifolk og der grunneieren ikke liker det. Jeg vil anta at 90 % av kjøringen på heiene her i området er ulovlig pga dagens alt for strenge regelverk. Snøskuteren får vi ikke fjernet, men vi kan kontrollere bruken bedre. Dere som mener en mildere regelendring vil føre til enorm skuterkjøring, burde ta en tur på heia der det kjøres nå om dagene. Det er totalt frislipp og skuterspor overalt i mange områder (og ulovlig ja) Om det hadde blitt egne traseer/områder der folk kan kjøre snøskuter for det de har lyst, hadde andre områder fått være i fred. Da bør man ha flere kontroller inne på heia. (Noe som skjer en solskinnsdag hvert 3. år i dag). I dag kan man kjøre bil på de mange kilometerlange bilveiene som er rundt omkring i skogene her så lenge veien er bar. Så fort snøen ligger og veien ikke er brøytet, er all motorisert ferdsel på veien forbudt. Det samme gjelder vann som er islagte. Motorbåt er lov (om vannet er stort nok) men så fort isen ligger er motorferdsel forbudt. Dette burde kommunen kunne gi dispenasjon til på gitte vann og veier.

Vil starte med og si at jeg har scooter , langrenski og slalomski. Klarer helt fint og kombinere disse vinteraktivitetene. Kjører gjerne skispor med scootern dagen før en planlakt skitur. Det at scooter bråker fryktelig er noe tull mener jeg. Bor 50m fra starten av en scooterløype og hører stortsett ikke scootertrafikken. Er en og annan scooter jeg hører, men er en og annen bil, moped atv som også høres. Det at scooterkj&oslash;rere er late er jeg ikke enig i. Tilbakelegger feler km p&aring; ski enn p&aring; scooter. MEN med flere sm&aring; barn (2 og 4&aring;r)&nbsp;er jeg avhengig av scooter n&aring;r vi skal ut p&aring; helgetur til vann som ikke ligger i umiddelbar n&aelig;rhet til bilvei, eller til hytta. Jeg vet ikke hvilke barn dere super fanatiske skientusiaster har, men jeg f&aring;r ikke mine til og g&aring; 13km for og komme seg til hytta Og vil si at scooter brukt &quot;riktig&quot; verken lager nevneverdig st&oslash;y eller setter spor.&nbsp;Er du s&aring; s&aring;r at litt motordur &oslash;delegger helgeturen din, synes jeg man skal g&aring; litt i seg selv.... Scootersporet er som skisporet. Kan ikke huske sist jeg s&aring; en plass p&aring; sommeren der det var stygge spor etter en skil&oslash;ype??!</p>

Vi trenger utvilsomt å bevare villmarksområder fri for motorferdsel. Områder man bare får tilgang til hvis man gidder å gå noen mil på ski, områder man kan oppleve virkelig stillhet. Og ja, det er ingen tvil om at scooterstøy bærer laaaaaaangt innover fjellheimen. Dette er det ingen tvil om. Dersom det er flatt må man milevis avgårde for å ikke høre scooterstøyen. Evt så må man bak fjell. Dette vet jeg godt ettersom jeg går mye på skitur der folk kjører scooter. Støyen bærer langt utenfor løypene. Jeg kjører scooter selv også, så jeg tilhører heller ikke scootermotstanderne. Dersom scooterkjøring slippes helt fritt, evt hvis det blir alt for mange løyper er det ingen tvil om at veldig mange, underrtegnet inkludert, hadde fått redusert livskvalitet. Motorferdsel i utmark må også begrenses av hensyn til dyrelivet. Jeg mener at dagens ordning er et relativt bra kompromiss. Hytteeiere kjører til hyttene sine og det finnes mange lovlige isfiskeløyper og i Nord - Troms og Finnmark er det rekreasjonsløyper. Men det burde være være mulig å opprette enkelte rekreasjonsløyper, uten for store konflikter med stille villmarker. Dette kan gjøres på en relativt enkel måte. Man kan feks lage scooterløyper ved siden av bilveiene. Hvorfor skal man absolutt kjøre bil om vinteren...? I vinterlandet Norge er det like naturlig å kjøre scooter, sånn er det i Finland. Scooterløyper parallellt met bilveier hadde ikke ødelagt stillheten i fjellheimen. Videre kan man lage noen scooterløyper beregnet på morrokjøring i nærheten av bebyggelsen rundt omkring, løyper som ikke stikker inn i stillhetens rike. Hvis man hadde gjort dette regner jeg med at de aller fleste vært fornøyd...?

Mitt svar til TS hadde ikke til hensikt å forfekte noe for eller imot, jeg ville bare påpeke det typiske ved slike diskusjoner. Noen kommer med en påstand og forteller hvem sin skyld det er. Så skal en høste stemmer for sitt syn. Så langt så greit, men her mangler det for det første en kilde, for det andre trekker trådstarter muligens mer ut av de faktiske forhold en hva tilfelle er ved å karakterisere både omfang og resultat ut fra egen synsing. Tenker på dramaturgien i at han ”kjemper” mot forlaget fra høyresiden som vil føre til ”dramatisk” økning i snøscooterkjøring osv. Å peke på et mulig resultat av en endring er noe annet enn å påstå et. Jeg har ikke funnet kilden, men vet at både Høyre og Fremskrittspartiet mener de enkelte kommuner selv bør få bestemme. Hva er det som får trådstarter til å mene at lokale politikere er mindre ansvarsbevisste enn en sentrale? Høyre har inntil nylig uttrykkelig sagt at dette er snakk om noe fritt fram for snøscooterkjøring og jeg kan ikke huske at jeg så noe slikt i programmet til FRP som jeg leste igjennom for bare noen uker siden ifm tråden om naturverdier og politikk. Den tråden viste for øvrig at lysten til å tillegge politisk skyld er større en både lysten og viljen til faktisk å diskutere forslag og løsninger. Personlig har jeg ikke noen sterk mening om saken. Jeg har så langt i livet ikke hatt behov for snøscootertransport, og følger sjelden eller aldri et snøscooterspor på tur. Må si de som aldri blir forstyrret av motorsager, traktorer, aggregater, snøscootere og alt dette er heldige. Jeg vil også aller helst ha det stille og fredelig, men jeg er ikke av den sorten som setter grensen for hva som er tillatt og bra ved hvor det passer akkurat MIN bruk og MITT behag. Dobbeltmoralen rundt problematikken er vanskelig å svelge for meg. Jeg kjenner knapt noen som ”ikke er avhengig” av scootertransport for den 11-kilos propanflasken og all brusen til påske. Jeg kjenner endatil flere som har egen snøscooter av ”behovsmessige” grunner. Og bilvei til hyttedøren MÅ de jo ha og da må jo folk forstå behovet for anleggsmaskiner. Og den veien skal jo være brøytet til enhver tid slik at det er mulig å nå til med ledningen til motorvarmeren på 4-hjulstrekkeren som bare ER et must. Det hele minner meg litt om det geniale avslutningen på innlegget til ”torti” på tråden om utstyrshysteri (innlegg #160): ”[…]Men jeg TRENGER det jo...” Og bare for å ha sagt det, jeg stemmer ikke Fremskrittspartiet og har heller aldri gjort det. Det er ikke viktig for meg å si det, men vet det er mange som sliter med andre sine meninger. Spesielt om de kommer fra en av vingene…

Er du solomann kan du eventuelt utelukke punktet om trivelige kompiser! Mange foretrekker å vandre alene. Da har du ingen andre å tenke på enn deg selv, ingen andre å ta hensyn til. Du kan regulere tempoet i alt du gjør etter ditt eget forgodtbefinnende, og du kan i større grad la inntrykkene fra naturen sige inn i sjela. Jeg går på tur både med og uten selskap, og mange ganger etter en hektisk arbeidsuke, gir det meg mer å vandre alene med telt, sotkjele og fiskestang. Vil også anbefale en tarp (Red Fox, Hilleberg, Helsport tilsvarende). En kompakt lettpresenning du kan strekke over teltet vha tausnører, som gjør at du alltid har et tørt areal rundt teltet uansett om det måtte striregne.

Jeg har sansen for engasjement, særlig når det gjelder natur og miljø, men dette synes jeg var i tynneste laget. Om det da ikke er noe vesentlig som har gått meg hus forbi i det siste. Å "utvide mortorferdselsloven dramatisk" høres kanskje for mange hardtslående ut i første omgang. Å lempe på den er noe annet. Og edelt høres det jo ut å ikke ville tillate motordur i norske fjell, skiløyper og hyttefelt. Men sannheten er jo at det er masse lovlig motordur. "Nyttekjøring" er det jo temmelig mye av og de fleste hytteeiere forbeholder seg jo retten til å sage ved med motorsag, bruke vedklyver med strøm fra aggregatet osv. Og alle de tusener av hytter som bygges og/eller bygges ut forårsaker j en del motordur. Og så skal vi jo selvsagt våkne opp til nypreparerte løyper og nybrøytede veier osv, osv. Jeg har sansen for stille natur, men jeg er også litt realistisk av meg. Nå har jeg ikke lest Høyres program ennå, men ifølge det jeg husker fra FRP sitt (leste det ifm en annen tråd om politikk og naturvern, eller hva den nå het) dreier det seg om å ta beslutningene lokalt. Jeg tviler på at Høyre vil at det skal være helt fritt fram med forlystelseskjøring, man kan hende tar jeg feil. Innspillet minner meg litt om å male fanden på veggen, eller eventulet ha en annen agenda enn natur og miljø i første omgang.

Da er det endelig klart for avstemming for januarbildet. Hvert medlem har en stemme og avstemmingen er hemmelig. Avstemmingen stenges mandag 25 Februar kl 2000 ======================================== Det bildet som har flest stemmer vinner denne månedens konkurranse. 1. premie til årsvinneren er ett Patagonia ekspedisjonsklart telt utviklet av og med Børge Ousland - til en verdi av i underkant av 10000,-, eller varer fra Helsport til samme verdi.

Jeg er lat på grensen til råtten, så jeg gidder ikke slite meg til fjells. Holder meg nede i skauen jeg